- Hans Hansen Schmidt/ Lilienskiold den yngre ble født i Bergen rundt 1650 som sønn av daværende lagmann i Gulating Hans Hansen Schmidt og dennes første kone Margrethe Jonasdatter. Gjennom sine etterlatte manuskripter og illustrasjoner står han fram som en eksepsjonalt begavet mann og en spennende personlighet.
Hans Hansen d.e. kom fra Tønder i Sønderjylland. Han må ha lagt grunnlaget for sin fremgangsrike karriere ved hoffet i København før han kom til Bergen og ble slottsskriver på Bergenhus i 1641. På rekordtid klatret han gjennom embetshierarkiet, og bekledde i løpet av få år stillingene som rådmann i Bergen, så borgermester samme sted, lagmann i Gulating, befalingsmann for Trondhjems len og Overhoffretsassessor, før han endte som Stiftsamtsforvalter for Bergenhus. Ved siden av sine betydelige embetsbedrifter gjorde Hans Hansen d. e. det eksepsjonelt godt som forretningsmann, og hadde på kort tid bygd opp en formidabel formue, som han først og fremst plasserte i jordegods på Vestlandet.
Margrethe Jonasdatter var datter av sokneprest Jonas Pedersen i Korskirken.
Hans Hansen d.y. giftet seg ca. 1674 med Maria Lem (ca.1655 - 1744), datter av soknepresten Peder Lem og bispedatteren Abel Munthe. Maria Lem var morsøster til Ludvig Holberg.
Hans Hansen d.y. ble student ved universitetet i København 10.mars 1668 sammen med sin yngre bror Jonas, etter at de hadde fått sin grunnleggende utdannelse privat og hjemme i Bergen fram til utgangen av 1667. Sin studietid tilbrakte han over hele Europa.
I årene 1668-1670 vandret Hans Hansen og hans bror Jonas rundt i Europa, fra universitet til universitet, i Tyskland, Sveits, Frankrike, Italia, Belgia, Holland og England, der de fulgte forelesninger i en rekke fag, lærte språk og fremmede lands skikker, men der mye tid også ble brukt i kunst- og raritetssamlinger.
Tidlig på 1670- tallet var Hans Hansen oppasser på Bergenhus festning hos kommandanten (og svogeren) Bendix von Hatten. Under krigen mot svenskene 1676-1678 gjorde han tjeneste som løytnant i Bergenhusiske regiment.
Kort etter å ha avsluttet sin studier ble Hans Hansen d.y. gjort til dansk-norsk utsending til det svenske hoffet. Han fikk tittelen viselagmann i Gulating fra 1673, og overtok embetet da det ble ledig rundt 1680. Etter relativt kort tid fikk han forfremmelse, og ble utnevnt til amtmann for Finnmarken i 1684. Han forble amtmann i Finnmarken til han ble avskjediget i 1701, men fikk oppreisning da han i 1702 ble utnevnt til amtmann over Romsdal og Nordmøre.
Hans Hansen d.e. ble adlet 26.mai 1676, og samtidig ble hans barn, svigerdatteren Maria Lem, og barnebarna ble alle opphøyet i den danske adelsstand. Bakgrunnen for adelstittelen er nok dels de mange tjenestene han hadde ytt Kongen. Allerede på 1660-tallet var han plassert i rang jevnt med de adelige stiftamtmennene. Men adelstittelen kostet ham nok ganske sikkert også en betydelig sum penger.
Fra Hans Hansen Lilienskiold d.y.'s hånd er det bevart en rekke manuskripter. Fra studiereisene i Europa 1668-1670 er det bevart 2 reisejournaler, men hovedverket hans er Speculum boreale fra rundt 1698. Dette manuskriptet er bevart i 2 foliobind i Det kongelige Bibliotek i København, og ble overlevert kong Fredrik i 1701. Dette verket er en beskrivelse av liv og levekår i Finnmark, og det finnes også bevart flere forarbeider, blant annet som Finmarckens Beskrivelse. Forfatterskapet hans omfatter også Nordens Ære- Støtte fra 1699, og den ufullendte De italienske kongers historie.
Det har vært reist spørsmål ved om Hans Hansen Lilienskiold d.y. selv har tegnet og fargelagt alle de illustrasjonene som pryder manuskriptene hans, men Kristian Nissen har godtgjort at det er forfatteren selv som har vært illustratør, men i Speculum Boreale har han hatt assistanse av en annen som fargelegger. Sin store interesse for kunst og litteratur demonstrerte han allerede i reisejournalen sin.
RENTEKAMMERETS NORSKE BESTALLINGER 1660-1814:
7.januar 1702:
Lillienskiold, Hans, kancelliraad og forrige amtmand i Finmarken, amtmand over Romsdalens og Nordmørs fogderi.
Hans Hansen Lilienskiold utmerket seg som amtmann i Finnmarkens amt, der han etter kort tid gjorde seg til talsmann for en undertrykt og nødlidende allmue, og gikk til felts mot et handelsmonopol bygd opp av kjøpmenn fra hans egen fødeby. Innsatsen hans førte til mange og krasse klager fra kjøpmennene, men han ble likevel sittende i embetet som amtmann i Finnmark i 17 år, til motstanderne våren 1701 fikk ham avskjediget. Men når han samme år tiltrådte kommisjonen som skulle vurdere handelen i Finnmark, og mindre enn ett år senere på ny utnevnt som amtmann, denne gangen i Romsdal og Nordmøre, må han ha hatt stor støtte ved hoffet i København. Han døde imidlertid før han tiltrådte sitt nye embete.
Gjennom sine manuskripter viser Hans H. Lilienskiold d.y. en stor interesse for, men også betydelig evne til å iaktta og beskrive allmuens liv og levekår.
Hans Hansen Lilienskiold d.y. døde i København 12. januar 1703, og ble bisatt i Holmens kirke. Familiens store formue var da i all hovedsak borte, og familien ble sittende i moderate kår etter hans død.
Kilder:
Nordnorsk magagsin 1980 Kjølnesvisa.
Nordnorsk magasin 1987 Nordnorske bilder.
Danmarks Adels Aarbog 1902, Kjøbenhavn 1902 - Eriksen, Hans Kristian. Kommentarer på egenproduserte postkort.
Thomle, E.A: Nedstammer den nulevende danske Slægt Lillienskiold paa Mandssiden fra den i 1676 adlede Hans Hanssøn Smidt?, PersonalhistoriskTidsskrift VI, Kjøbenhavn 1885.
Originalmanuskriptet Speculum Boreale er bevart hos Det Kongelige Bibliotek i København.
Om Speculum Boreale:
Forsiden er illustrert med Lillienskiolds eget våpenskjold. Den latinske teksten er speilvendt og lyder:
Qvamlibet è medijs consurgunt Lilia spiuis Sie Virtus ipsis crefelt, Onddij Malie.
Efter Sigende blev han adlet, fordi han ved en Grændsekommission med en Hob Fiskere afslog en planlagt svensk Overrumpling.
Spectum boreale, dvs. en beskrivelse af Finmarken i Nordnorge, dateret 1701. Lillienskiold var amtmand for Finmarken, og foruden atbygge beskrivelsen på selvsyn har han benyttet sig af sin adgang til amtsarkivet. Håndskriftet er flot udstyret med kolorerede billeder, hvoraf visesillustrationen til afsnittet Om Hvalfangst og Laxelver. Det er dediceret Frederik d. 4., men var som flere andre håndskrifter kommet i Thotts besiddelse fra det daværende geheimearkiv eller kongens håndbibliotek.
Kongen har Datter ene, fager var hun som Sol, det var Røsten Bendixsen, han har lovet henne tro - Enn om Dyrene uti Lunden, Ridderne pleier seg atutride.
Det var Hans Hansen Lillienskiold som skrev ned visa. Han virket som amtmann i Finnmark fra 1684 til 1701 og var onkel til Ludvig Holberg; kona til Lillienskiold var søster til Holbergs mor.
Kjølnes-visa er en av de først nedskrevne folkevisene i Norge. Lillienskiold gjenga visa i det store handskrevne manuskriptet sitt Speculum Boreale (Nordens speil), der han i et enormt materiale forteller om forholdene i Finnmark på 1600-tallet og før den tid. Selv kalte han verket sitt Speculum Boreale eller den Finnmarchiske Beskchrifwelse. Dette verket gjorde han ferdig i 1698, men det ble ikke trykket før på 1940-tallet.
Kjølnes-visa er stedfestet til Kjølnes ved Berlevåg. Det er ei nord-norsk folkevise.
Lillienskiold mente visa handlet om en konge på Kjølnes mellom Berlevåg og Kongsfjord. Han gav seg derfor til å greie ut om den gamle styringsmåten i Finnmark - og om Finne-kongernis gamble Residenze oc tilhold. Han mente Kjølnes hadde vært bosted for disse gamle Finne-kongene.
I et avsnitt i Speculum Boreale skriver han om Finnmachens urgamble Regierings-stand. Noen ruiner han hadde sett på Kjølnes, gav ham tanken om at nettopp her måtte en av de store finne-kongene ha bodd. Navn som Kongsfjorden og Kongsøyan gav næring til fantasien, og viken Kongshamn ligger like ved Kjølnes.
De gamle ruinene var det ingen som fant igjen i vår tid. Det skulle være rester etter en brønn og mur etter hus. Mange trodde kanskje Lillienskiold hadde brukt fantasien også når det gjaldt ruinene.
Vitenskapsmenn på slutten av 1800-tallet dømte fantasiene om Finne-konger fullstendig til døden. Og da den kjente nordnorske arkeologen O.M. Nicolaissen var på Kjølnes i 1891 og saumfór neset grundig uten å finne noe, gav han både visa og historien om ruinene den attest at de var fantasi-foster.
Så hendte det at arkeologen Povl Simonsen var der i 1971. Og om lag en kilometer vest for Kjølnes - i det som heter Kongshamn - fant han ruinene. Kjølnes-kongen sto opp av graven igjen, skriver Povl Simonsen i sin beretning om funnet.
En Hans Smed var i 1684 beskikket til å behandle en rettstvist mellom Hans Christophersen Hjort og borgermesteren i Bergen, Laurits Sørensen, om noen eiendommer. [1]
|
Abt 1650 - 1703 (53 years)
