Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Alexander Brinchmann

Alexander Brinchmann

Male 1826 - 1895  (69 years)

Personal Information    |    Media    |    Sources    |    All    |    PDF

  • Name Alexander Brinchmann 
    Born 18 Mar 1826  Kristiania, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location  [1, 2, 3, 4
    • Hvorfor navnet Alexander?

      Første tanken til foreldrene var å oppkalle sin førstefødte sønn etter farfaren Michael, men de fikk betenkeligheter. De var redde for at andre barn kunne begynne å kalle han Mikkel.
      Løsningen ble en titt i almanakken, hvor dagens navn for fødselsdatoen var Alexander. [1]
    Christened 31 Mar 1826  Rikshospitalet, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location  [2
    • Faddere var Madame Signe Marie Hendriksen, Madame Ramm, Jomfru Bolette Marie Bordoe, Fuldmektig Fred. Berg, ... P. Møller ... Erlandsen og onkel Martin Martinus Fredriksen. [2]
    Brinchmann Alexander dåp 1826 Rikshospitalet.jpg
    Brinchmann Alexander dåp 1826 Rikshospitalet.jpg
    Kirkebok.
    Gender Male 
    Education 1833  Molde, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location  [5, 6, 7, 8
    Studerende dicipel (elev) ved Molde Middelskole. 
    • Alexander tilhørte den - studerende - gruppen. Han begynte som - studerende dicipel - i middelskolens 1.klasse i 1833.
      Han fullførte 7 års skolegang og hadde i 1841 gjennomgått pensum for artium. Da pakket han sine kofferter og reiste til Stavanger for å studere ved Stavanger lærde skole.

      Molde Middelskole begynte sin virksomhet i 1832 i små kår. Til skolehus ble kjøpt inn et eldre, 2-etasjes bolighus, et av byens beste og mest sentrale. I 2.etasje ble 3 store værelser innredet til klasseværelser, i 1.etasje fikk overlæreren sin bolig. Skolegården - lekeplassen - lå på nordsiden av skolehuset, med stabbur og størhus, slik som var vanlig for større bygårder i gamle Molde. Etter skolens tvang kan de (elevene) søke adspredelse i naturens milde skjød - het det om Lekeplassen. I hele 34 år skulle Molde høyere skole holde til her.
      De første 17 årene, så lenge som den het Molde Middelskole, hadde gjennomsnittlig bare 25 elever i alt.
      Hovedfaget var latin for de - studerende - elever, dernest gresk, aritmetikk, geometri og skrivning. Resten av timetallet ga 2 uketimer hver til religion, norsk, tysk, fransk, historie og geografi. De - studerende - var de som tok sikte på Examen Artium på 1 eller 2 år etter avsluttet middelskole. For de - ikke studerende - ble det i 1833 opprettet en handelsskoleklasse med engelsk i 10 timer og bokholderi i 2 timer, når de andre hadde latin og gresk. Ellers var de 2 gruppene sammen.

      I 1845 ble en departemental nemnd satt til å undersøke tilstanden til landets høyere skoler. Denne nemnden framhevet Molde Middelskole som et eksempel på - de mislige følger - av elendig økonomi:

      At skolen umulig kan prestere hva man selv etter de tarveligste fordringer til en offentlig undervisningsanstalt må kunne vente, er en nødvendig følge av den ufullkomne innretning, der er i den grad mangelfull at vi neppe kunne anta at i vår tid noen privat skolebestyrer vill være bekjent å organisere sin skole, på å meddele en høyere dannelse beregnet skole på en sådan måte. Og en undervisningsanstalt av en sådan beskaffenhet står under Statens bestyrelse og bærer navn av Statens skole!

      I skoleåret 1848-1849 var bunnen nådd. Da var det bare 17 elever igjen på skolen.

      Bjørnstjerne Bjørnson var elev ved Molde Middelskole fra 1844 til juli 1849 (det året da skolen gikk over til å hete Molde Middel- og Realskole). Han gikk ut med ordene:

      Nu farvel! Fordømte skole.
      Nu farvel! Mitt fengselshull.
      En min sjel for snever kjole
      var du - din by et rakkerhull.

      Sterk var jo kritikken i - Gamle Heltberg - fra 1871. Slik lød de første 4 strofene:

      Jeg gikk på en liten, meget pyntelig skole,
      på hvilket både kirke og stat kunne stole.
      Den dreiet helt stillferdig i statsmaskineriet,
      og skjønt det kunnehøres på hjule-knirkeriet
      at sjelden den smurtes av åndens talg,
      så var på hine kanter slett intet valg:
      vi måtte gå der til vi ble store.
      Jeg gikk der også, men leste Snorre.

      De samme bøker, de selvsamme tanker,
      som lærer etter lærer på kongelig forordning
      i slekt efter slekt selvforsagende banker,
      og som ene skaffer lærer og lærling befordring!

      De samme bøker, de selvsamme tanker,
      som flinkt av hele slekten gjør en eneste en,
      en fortreffelig fyr som kan stå på ett ben
      og ramse hele leksen, som der slippes et anker!

      De samme bøker, de selvsamme tanker
      ifra Hammerfest til Mandal (sådan staten oss sanker
      i en allting og oss alle konserverende forening, hvori alle pene folk får en eneste mening!)
      de samme bøker, de selvsamme tanker,
      kameratene at; men jeg tapte appetitten,
      og så lenge vraket kosten, til jeg endelig ble kvitt den
      og hoppende glad over hjemmets skranker.

      Men Bjørnson hadde faktisk godt å si om sine lærere - dvs de duelige - Horn (gresk, latin, historie og geografi) var en av dem, Rechdal i norsk var en annen.

      Helt uten ballast var nok ikke andre av 1840-årenes elever heller, blant annet Alexander Brinchmann, som ble adjunkt og deretter rektor på skolen. [5, 6]
    Brinchmann Alexander som barn maleri.jpg
    Brinchmann Alexander som barn maleri.jpg
    Maleri av Alexander Brinchmann som barn.
    Confirmation 20 Jun 1841  Bolsøy, Molde, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location  [10, 11
    • Molde i Bolsøy av provst Deinboll. [9]
    Education Aft 20 Jun 1841  Stavanger, Rogaland, Norge Find all individuals with events at this location  [6, 7, 8, 12
    Student ved Stavanger lærde skole i 1 år. 
    • Etter middelskolen reiste Alexander Brinchmann til Stavanger for å studere ved byens lærde skole.

      At han reiste akkurat til denne skolen har nok sammenheng med at en av hans tidligere lærere, overlærer og betyrer av Molde Middelskole Hans Julius Hammer, var blitt rektor i Stavanger.
      Alexander, som satte stor pris på Hammer, skrev i - Inbydelsesskrift til den offentlige Examen i Juni og Juli 1862 ved Middel- og Realskolen i Molde - blant annet:

      Den forkjærlighed, jeg allerede fra mine tidligste Skoledage havde næret for de sproglige Fag og som fornemmelig var vakt til Bevidsthed ved Rektor Hammers Undervisning.

      Etter 1 år ved Stavanger lærede skole reiste Alexander videre i 1842 til universitetet i hovedstaden, hvor han tok eksamen artium (karakter laudabilis) i august samme år. [6, 8, 12]
    Education 8 Sep 1842  Universitetet, Kristiania, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location  [12
    Student. Ex.phil. juni 1843 med karakter laudabilis. 
    • Practicum 12.januar 1847.

      Testim. publ. udf. 9.juni 1849. [12]
    Event-Misc Bef 1849  Molde, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location  [13
    Musikkliv, spilte fiolin og kontrabass. 
    • Alexander Brinchmann var elev av fiolinist og organist Peder Garmann Olsen (1783-1864) i Molde. Han var med og stiftet Det Musikalske Selskab i Milde i 1849, og var selv med i orkesteret.

      Alexander skrev i 1863 om sin musikklærer Peder Garmann Olsen:

      Ogsaa jeg havde nemlig saavel som mine eldste brødre, lært at spille violin hos den samme lærer som Fredrik Hoffmann, dæværende organist Ohlsenn.

      Alexander spilte ofte selv til dans for elevene. Han skrev teksten til blant annet Kantaten til Luther til festen 1867.

      Medlemmer av Det Musikalske Selskabs orkester, stiftet 23.september 1849:

      Fra Brinchmann-familien:
      Christopher Bernhoft Brinchmann, Alexander Brinchmann, Harald Brinchmann, Hagbart Brinchmann og Fredrik Brinchmann.

      Fra Hoffmann-familien:
      Fredrik Christian Hoffmann, Godtfred Anton Hoffmann, Hanna Hoffmann, Jacob Ludvig Hoffmann, Maren Johanne Hoffmann og Reinholdt Hoffmann.

      Dessuten:
      Corpslege Chr. Smidt, Jens Thuesen (instruktør for orkesteret), N.H. Beichmann, Peter Quam (instruktør for koret), Otto Th. Krogh, Ole Andreas Lind, H.T. Lind, August Macé, Emil Ludvig Macé, Hilda Thesen, Louise Gørvell, G. Paulsen, sakfører Clasen og Ulrikke Ursin.
      [13]
    Brinchmann Alex og Christopher orkester.jpg
    Brinchmann Alex og Christopher orkester.jpg
    Orkesterbilde:

    Bak f.v. Oluf Olsen, Lars Johansen, kirketjener Robert Korsan og Alexander Brinchmann. Deretter Ingebrikt Bjørseth, Nicolay Helfred Beichmann og Bernt A.J. Bremer Grårud.
    Foran f.v. organist Christian Bræin, Christopher Bernhoft Brinchmann.
    I midten Johan Martin Sørlye, deretter S. Høegh og Severin Korsan.
    Brinchmann Alex og Hoffmann Fredrik 1869.jpg
    Brinchmann Alex og Hoffmann Fredrik 1869.jpg
    Det musikalske Selskabs 20 års-fest i Molde den 23.september 1869. De i Molde tilbageværende af selskabets første medlemmer.

    På bildet står Alex Brinchmann til venstre i bakgrunnen.

    F.v. Dr. Fredrik Hoffmann, Sagfører Gunder Paulsen, Frk. Aug. Macè, Frk. Josefine Macè, Oberstl. A. Lind, Fru Louise Dahl, Fru Thrina Lind, Rektor Alexander Brinchmann, Adjunkt Sommerschield, Konsul Fr. Gørvell, Handelsborger Gerh. Dahl.
    Education 2 Jun 1849  Universitetet, Kristiania, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location  [3, 6, 7, 8, 12
    Filologisk studium med embetseksamen i 1849. Karakter Laudabilis. 
    • Sommeren 1842 reiste Alexander Brinchmann fra Stavanger lærde skole til universitetet i Kristiania, hvor han tok eksamen artium i august 1842.

      Sommeren 1843 tok han eksamen i philologico-philosophicum med karakteren laudabilis.
      Han bestemte seg for det philologiske studium, både fordi han var særdeles interessert i språk, og som han skrev i - Inbydelsesskrift til den offentlige Examen i Juni og Juli 1862 ved Middel- og Realskolen i Molde - for at det:

      ...aabnede mig - Udsigt til ved Intægt af Privatinformationer at lette mine Forældre, der havde en talrig Børneflok at forsørge, Byrden af mit Underhold ved Universitetet.

      Alexander tok filologisk embetseksamen med karakter laudabilis i 1849 med latin, fransk og tysk som fag, samme året (8.juni) som han ble konstituert som adjunkt ved sin gamle skole i hjembyen.

      Alexander skrev i boken om sin hustru:

      ...i de 8 Aar, hvori jeg fra 1841 til 1849 var fraværende fra Hjemmet... Candidat i juni 1849..

      Han hadde vært aktiv utenom sine studier, som skulle i sin tid komme til å prege hans virksomhet som skole- og opplysningsmann:

      - I Studentersamfunnet, hvor han var styremedlem en tid.

      - I Studentsangforeningen. Han sa ikke nei til å delta i det - glade - studenterliv.

      - I studentenes våpenøvelsesforening. [3, 5, 6, 8]
    Brinchmann Christopher Bernhoft fra Lassens samlinger.jpg
    Brinchmann Christopher Bernhoft fra Lassens samlinger.jpg
    Fra Lassens samlinger om Christopher B. Brinchmann og sønnen Alexander Brinchmann.
    Brinchmann Alexander Ex phil UiKristiania 19juni 1843 Den Norske Rigstidende Chrania Aftenblad.jpg
    Brinchmann Alexander Ex phil UiKristiania 19juni 1843 Den Norske Rigstidende Chrania Aftenblad.jpg
    Examen philosophicum ved Universitetet i Kristiania.
    Occupation 8 Jun 1849  Molde, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location  [3, 5, 6, 7, 8, 14
    Adjunkt ved Molde Middel- og Realskole. 
    • I 1849 endret Molde Middelskole navn til Molde Middel- og Realskole, og fulgte den skolepolitiske reformen som pioneren Hartvig Nissen sto i spissen for. Realdannelsen skulle likestilles med den klassiske. Det skulle undervises i den nyere tids latin og engelsk, som hadde blitt den nyere tids verdensspråk, foruten i realfag.
      Men det skulle gå enda vel 20 år før Hartvig Nissens grunntanker ble fastsatt ved lov. Derfor ble realistene fortsatt sett ned på som mindreverdige, og det ble de svakere elevene som havnet i realklassene.

      Alexander startet opp som konstituert adjunkt på skolen fra 8.juni 1849. Som adjunkt underviste han i latin, tysk, fransk og til dels norsk.

      Dikteren Bjørnstjerne Bjørnson var siste års elev ved skolen i 1849, og sluttet i Molde Middel- og Realskole ved årseksamen til jul 1849.

      Fra Skolejournalen:

      Ved 1849 Aars Udgang udtraadte 3 af anden Latinklasses ældste Elever, og ved første Kvartals Slutning i 1850 ogsaa den 4de og sidste af disse Elever.

      Udgik efter Halvaarseksamen i Decbr. 1849, or at fortsætte Studeringen i Christiania.

      Bjørnsons karakterer til juleeksamen vitner om skoletretthet. Han hadde ikke mer å gjøre ved skolen i Molde, og kan ha skrevet sitt farvel-vers nettopp da til den - Fordømte Skole - Mit Fængselshul - og - Rakkerhul.
      Etter hva en av Bjørnsons skolekamerater skal ha fortalt på sine eldre dager, skal Bjørnson ha hatt en kontrovers med en nyansatt lærer, som forlangte at den 17 år gamle gutten skulle - gå under åket.
      Datteren Dagny Bjørnson Sautreau fortalte at hennes far en gang nevnte at han med urette var beskyldt for avskrift av en tysk gjenfortelling, som vitterlig hadde lært seg utenat.
      Disse og andre uoverensstemmelser med lærerne kan ha gjort seg gjeldende i hans siste, trette skolår i Molde. Kontroverser med den nye læreren Alexander Brinchmann kan også ha forekommet, men trolig ikke avgjørende for hans misnøye.
      I Brinchmann-familien eksisterte ingen overlevering om dårlig forhold til Bjørnson. Ifølge dr. Alex Brinchmanns privatbrev 25.juni 1954 omtalte hans bestefar (rektor Alexander Brinchmann) Bjørnson som skolegutt utelukkende i positiv retning. Bjørnson gjorde også ekstra fremskritt i nettopp Brinchmanns fag.
      Da Bjørnson kom til Molde i 1877, var Alexander Brinchmann hans kontaktmann, og de var de beste venner under oppholdet.

      Kilde bl.a.:
      Den unge Bjørnson av Per Amdam. Oslo 1960.

      I 1852 ble Alexander Brinchmann ansatt i stillingen som adjunkt ved skolen.

      I 1854 ved datteren Ragnhilds dåp er Alex's tittel Adjunct ved Molde Middelskole.
      Samme ved datteren Louises dåp i 1856, og ved datteren Hannas dåp i 1858.

      Den 22.juni 1859 ble Alexander Brinchmann ny rektor ved skolen (overlæreren hadde fra 1851 fått tittelen rektor). [3, 5, 6, 14]
    Brinchmann Alexander voksen.jpg
    Brinchmann Alexander voksen.jpg
    Alexander Brinchmann.
    Brinchmann Alexander.jpg
    Brinchmann Alexander.jpg
    Alexander Brinchmann.
    Brinchmann Alexander tegning fra Oterhals Folket ved fjorden 1990.jpg
    Brinchmann Alexander tegning fra Oterhals Folket ved fjorden 1990.jpg
    Tegning fra Oterhals Folket ved fjorden 1990.
    Event-Misc 1851  London, England Find all individuals with events at this location  [15
    Besøkte verdensutstillingen i London. 
    • I 1851 seilte briggen Henriette fra Molde til London med trelast for Claus Jervell og h. Th. Møller. Som passasjerer til Londonutstillingen fulgte ritmester Krogh (broren til amtmannen), rektor Horn og adjunkt Alexander Brinchmann ved Molde Middelskole, og cand.jur. Ludvig Daae (senere statsråd).

      Verdensutstillingen i London i 1851, (The Great Exhibition of the works of industry of all nations - Den store utstilling av industriens arbeide fra alle nasjoner) også kjent som The Crystal Palace exhibition.
      Dette var en internasjonal utstilling som ble avholdt i Hyde Park i London fra 1.mai til 15.oktober 1851.

      Det var den første i en serie av verdensutstillinger som ble populære videre utover på 1800-tallet.
      Utstillingen ble arrangert av prins Albert (dronning Victorias gemal), Henry Cole, Francis Henry, Charles Dilke og flere medlemmer av Royal Society for the Encouragement of Arts, Manufactures and Commerce som en hyllest til den moderne industriens teknologi og design. Prins Albert var en ivrig talsmann for en selvfinansiert utstilling og regjeringen ble overtalt til å grunnlegge en kommisjon som skulle undersøke mulighetene for å kunne holde en slik utstilling.

      En spesiell bygning som ble kalt Krystallpalasset (Crystal Palace), ble tegnet av gartneren Joseph Paxton til å huse utstillingen, og var 560 meter (1851 engelske fot) lang og 33 meter høy.

      Hele 6 millioner mennesker, tilsvarende 1/3 av Storbritannias innbyggertall på denne tiden, besøkte utstillingen, før den ble stengt midt i oktober.

      De første ukene etter dronning Victoria hadde åpnet utstillingen 1.mai kostet billettene 3 pund for menn og 2 pund for kvinner. Men 24.mai ble prisene satt ned til 1 shilling per person.
      Da kom de store massene: industriarbeidere som ble sendt dit av industriledere, landsbybeboere som fikk reisen betalt av store jordeiere og store skoleklasser. Reisebyråeier Thomas Cook arrangerte billige togturer til London fra forskjellige steder i England.
      På den best besøkte dagen, 7.oktober 1851, ble utstillingen besøkt av ca.110.000 mennesker.

      Utstillingen innbrakte et overskudd på 186.000 pund som ble brukt til å grunnlegge Victoria and Albert Museum, Science Museum og Natural History Museum, som alle ble bygget syd for utstillingsområdet, som ble kalt Albertopolis.

      Utstillingene kom ikke bare fra Storbritannia, men også fra kolonier som Australia, New Zealand og India og land som Danmark, Frankrike og Sveits. Norge deltok med 14 utstillingsnumre av i alt omtrent 13-14.000 utstillere, som samlet seg for å vise frem nyvinninger fra den industrielle revolusjon.
      Både Kongsberg Sølvverk og Kongsberg Våpenfabrikk var blant de norske utstillerne.

      Etter utstillingen ble Krystallpalasset demontert sommeren 1852 og flyttet fra Hyde Park til Upper Norwood, hvor det ble utvidet og stod fra 1854 til det ble fullstendig ødelagt av brann 30.november 1936. Hele 80 år med Krystallpalasset som lokal attraksjon gjorde at Crystal Palace ble betegnelsen for denne delen av London.

      Flere utstillingsbygninger ble bygget i andre land i årene etter 1851, med Crystal Palace som forbilde og inspirasjon. New York Crystal Palace var én av dem, Der Münchner Glaspalast i München en annen. [15, 16]
    Event-Misc 1851  Molde, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location  [8
    Forfatter av Fransk Grammatik for Begyndere. 
    Residence 14 Apr 1853  Molde, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location  [3
    Bakkehuset i Kirkebakken. 
    • Alexander skrev selv:

      ...om Vinteren leiede jeg fra 14de April 1853 Beqvemmeligheder i daværende Skibscaptaine Lies nye, beqvemt indrettede og smukt udstyrede lille Gaard oppe i Kirkebakken (Matr.No. 55).
      Vi skulde have hele Bygningen til Disposition, indeholdende 5 Kakkelovnsværelser, foruden Kjøkken, Pigekammer og ydre Beqvemmeligheder for en Leie af 35 Spd. aarlig.
      Kort efter havde vi da bestemt hvorledes hvert Rum skulde benyttes og lagt Planen til den fuldstændige Møblering...

      Vi boede i Lies Gaard til 15de Octbr. 1855... [3]
    Residence 15 Oct 1855  Molde, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location  [3
    Røisen. 
    • Vi boede i Lies Gaard til 15de Octbr. 1855, da vi flyttede til Farver Olsens nye Leiegaard paa Røisen (Matr.No. 214). Vi bleve derved Naboer til mine Forældre, fik alle vore Værelser til Solsiden og en herlig Udsigt, medens vi før havde manglet baade Sol og Udsigt, og erholdt et meget større Locale; men Marenjohanne fjernedes fra sit Forældrehjem der laa i den motsatte Ende af Byens lange Gade. Dette bevirkede da ogsaa at hun saa meget sjældnere kunde besøge sine Forældre samt Pettersens, hvis Dør hun paa Besøg til hine sjælden gik forbi og hvor hun saavelsom jeg fremdeles nød den samme venlige Modtagelse og Gjæstfrihed som før og senere... [3]
    Residence 14 Apr 1857  Molde, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location  [3
    Dreyers gård. 
    • Den 14de April 1857 flyttede vi igjen midt ind i Byen, til daværende Dreyers Gaard (Matr. No. 95), hvor vort Locale atter blev meget indskrænket, da der af de 6 Værelser ikke var eet nogenlunde rummeligt. [3]
    Residence 14 Apr 1858  Molde, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location  [3
    Consul Jervels Leiegaard. 
    • Den 14de April 1858 maatte vi atter flytte og fik da Bolig i Consul Jac. Jervells nyinrettede Leiegaard (Matr. No.108).
      Beqvemmeligheden var ikke stor, men inneholdt dog rummeligere Værelser end den, vi havde forladt, og var idetheletaget ret comfortabel paa Kjøkkenet nær, hvis slemme Damp ofte generede Huusmoderen. [3]
    Occupation 22 Jun 1859  Molde, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location  [3, 5, 6, 7, 8
    Rector ved Molde offentlige Skole for høiere Almendannelse (navn fra 1875-1893). 
    • Rektor (tidligere overlærer) Johan Olivarius Horn ved Molde Middel- og Realskole flyttet fra byen i 1859, og hans etterfølger i rektorembetet ble den 33-årige Alexander Brinchmann, som til da hadde vært adjunkt ved skolen. Dermed innvarsles en - gullalder - for den høyere skolen i Molde. Brinchmann ble beskrevet som - den ikke sittende, men alltid handlende - rektor, og satt som rektor i perioden 1859 til 1893, i hele 34 år. Han satte sitt preg på den høyere skolen med sine pedagogiske evner og sine allsidige interesser.

      Alexander skriver selv:

      ...min Udnævnelse til Rector (den 22de Juni)...

      ...den 22.juni 1859 naadigst udnevnt til Rector ved Skolen...

      At Marenjohanne deelte den overvættes Glæde, hvormed jeg modtog Efterretningen om min Befordring til Rector ved den Skole, ved hvilken jeg selv i 8 Aar havde været Discipel, og derpaa i 10 Aar havde tjent som underordnet Lærer, ved Skolen paa mit og Marenjohannes Hjemsted, hvor vi begge havde vore Forældre og saa mange Søskende og saa mange Venner og Veninder om os, er vel oveflødigt at bemærke:
      mine Ønskers Maal paa Embedsbanen var naaet og hvad der glædede mig, glædede altid hende.

      Den Lykke vi følte var saa stor, at vi, især hun, længe ligesom ikke kunde blive fortrolig dermed; faa Maaneder i Forveien havde vi, Arm i Arm spadseret forbi Skolebygningen og for hinanden udmalet, hvor heldigt vi vilde ansee det for at være, om jeg om 10 Aar kunde naae den Forfremmelse, som jeg nu havde naaet.

      Dog ogsaa denne Rose havde Torne:

      jeg og Marenjohanne med mig maatte beklage, at jeg ved Befordringen var bleven foretrukken for en Medansøger, der ikke blot var min bedste Ven, men som ogsaa havde større Anciennitet og andre til Fortrin berettigede Qvalificationer at paaberaabe sig.

      Som rektor underviste Alexander Brinchmann i fagene latin og gresk. Både som lærer og rektor var han meget godt likt, og han hadde et sjeldent godt lag med sine unge - dicipler - og skolen var hans andre hjem.
      Han var meget musikalsk, en naturelsker, forsvarsvenn og religiøst interessert. Han holdt taler, forfattet sanger og berettet om begivenheter i de årvisse innbydelsesskriftene.

      Det ble kjempet for at skolen skulle bli en fullstendig lærd skole, eller gymnasium, med rett til å føre eleven helt frem til universitetet. I 1861 kom en ny nemnd, med Alexander Brinchmann som medlem, med en fornyet og lang utredning til Stortinget i 1863. Her ble det argumentert med at søkningen til skolen ville stige om den ble fullstendig lærd, og at det ikke lot seg forsvare å la sønner av Romsdals Amt dra like til Trondheim, Bergen eller Lillehammer for å kunne dimitteres til universitetet. Kampen endte med at Stortinget 11.mai 1863 lot Molde, samt Kristiansund og Aalesund, få sine lærde skoler.

      Etterretningen om skolesakens utfall i Stortinget mottoges hersteds under alminnelig jubel. Om aftenen promeneredes i gatene med hornmusikk og sang; folkemassen var overvettes stor.

      I perioden 1863-1875 tok skolen navnet Molde Lærd- og Realskole.

      Skolen kunne ta til alt i august samme år. Men, det skulle komme mer.
      Med en utvidet skole, og med behov for hensiktsmessig gymnastikklokale for skolen, var det innlysende at de trengte en annen og større skolebygning, nå som også elevtallet var forventet å stige.
      Kjøpmann og dansk konsul, Jacob Jervell, tilbød kommunen sin eiendom, og tilslaget kom i 1864. I nemnda som skulle stå for ombyggingen av Jervell-gården satt selvfølgelig rektor Alexander Brinchmann. Han var meget begeistret for utvidelsen, fordi det ga større pedagogiske muligheter og vilkår for virksomhet i tillegg til undervisningstimene. Ikke minst var han fornøyd med at skolen nå skulle få sin egen gymnastikkbygning.
      Den ble reist på den romslige tomten til Jervell, og grunnstennedleggelsen ble feiret med dikt og tale av rektor Brinchmann, sang og hurrarop.

      Oppunder jul tok de avskjed med det gamle skolehuset, og Brinchmann skrev i Innbydelseskriftet for 1866 at den skapte - et visst vemod såvel hos lærere som hos disiple.

      Rektor Brinchmann huskes for den imponerende samling med årsskrifter - innbydelsesskrifter - utgitt hvert år i forbindelse med eksamen. I de årlige Innbydelsesskrift var det han som rektor som var produktiv redaktør. Her var det årsrapporter, eksamensoversikter og oversikter over forskjellige begivenheter i skolens liv, foruten pedagogiske artikler.

      Den 10.januar 1866 ble så det nye skolehuset innviet, hvor blant annet det ble sunget flere sanger av rektor Brinchmann, diktet for anledningen.

      Kampen for skolens eksistens vedvarte, i 1869 etter at en ny skolelov kom, og departementet truet med å legge ned de øverste klassene i Molde.
      I sitt svar til departementet i 1871 reagerte rektor Brinchmann kraftig mot - en tilbakevenden til tilstande før 1863 - altså bare en middelskole. Det ville bety et - dødsslag - for en kommune som alt er økonomisk kriserammet. Skolen hadde - omtrent det samme antall disipler som stortingsbeslutningen av 1863 var grunnet på, her er med stor bekostning skaffet store skolehus - hevdet formannskapet, og så skal byen bli sittende igjen med gjeld og bare middelskole.
      Den 19.mai 1874 vedtok et enstemming Storting å gi tilskudd til Molde middelskole og latingymnas. Samme dags aften kom telegram om vedtaket, og enda det var 2 dager etter 17.mai, ble det holdt stor skolefest med taler og sang på skoleplassen. Skolebygningene ble illuminert, og det var dans i gymnastikksalen. Musikken lød ut i de sene timer.

      Tidens realismeforkjempere sørget etter hvert for gjennombrudd for naturfagene. Også den høyere skolen i Molde sto nå overfor skolepolitiske og pedagogiske utfordringer. I 1870-1871 starter omleggingen, og da skoleåret 1875-1876 tok til, var hele skolen omdannet etter loven av 1869. Likevel måtte Molde-elevene i gymnasiet finne seg i å ha bare latinlinje, mens de etter den fullstendige planen skulle hatt et alternativ i en reallinje. De 3 øverste klassene i middelskolen derimot, var delt i en latinlinje og en engelsklinje.

      Med den nye ordningen i 1875 gikk skolen over til å hete Molde offentlige Skole for høiere Almendannelse (et navn de beholdt frem til 1893, da Alexander Brinchmann gikk av som rektor).

      Noen særlig fornyelse av lærerstaben var det ikke, og ofte er det lærerne mer enn leseplanene som avgjør undervisningen og skolemiljøene.
      Alexander Brinchmanns sønn, Christopher, som var elev på denne tiden, skrev om en av lærerne, adjunkt Carl Willoch Horn:

      ...med sans for hva der kunne gjøre undervisningen praktisk og interessant, og med rikt initiativ til å variere den. Han førte oss ofte ut i naturen...

      I festsalen ser vi nasjonalrealismen i en gammelnorsk innskrift:

      Af idrottum verdr madr frodr (av idrett blir mannen klok)

      Dette valget av innskrift viser rektor Brinchmanns forkjærlighet for gymnastikk. Mye tyder på at han syntes at gymnastikk var skolens viktigste fag.
      Midt på hver skoledag, som varte fra kl. 8 til 14, skulle det være en gymnastikk fra kl. 11 til 12. Rektorbrygga nedenfor skolen var hans ide, og han var mannen bak den meget omtalte Årøleiren.

      Som ung rektor hadde Alexander Brinchmann, med sin allsidige begavelse og sin offervilje, skapt et skolemiljø høyt utenom det vanlige. Fra hans tid huskes årvisse turer og utflukter (kortere og lengere) til Varden, til Haukebøen, Frenen rundt og - militære - øvelser på Årø (1866-1873). Gymnastikk og våpenøvelser sto i høy kurs ved skolen, og denne retning kulminerte i disse årlige sommerøvelsene på Ytre Årø.

      Hver høst ved skoleårets begynnelse marsjerte elever og lærere de 5 kilometrene inn til den flate Årømarka, som var en gammel eksersersplass. Her ekserserte elevene i 3-4 dager under ledelse av kaptein og gymnastikklærer Hans Emil Christophersen. Om kveldene var det all slags moro, lek, dans, sang og skuespill. Nattely fikk de i hus og løer til bøndene omkring.
      Årøleiren hadde temmelig militant preg, i tråd med tidens innstilling, da skytterlagene var tegn på Norges vilje til nasjonal selvstendighet, med kommandorop, uniformer, blankpussede lånte geværer, patronvesker og skyteøvelser.
      Den siste dagen var det vanlig at folk fra byen kom til Årø for å se på guttenes oppvisning i eksersis og våpenbruk. På en friluftsscene oppførte elevene skuespill (komedie), så fulgte konkurranser. Utpå kvelden kom dansen i gang på vollen, og det sies at rektoren var en utrettelig spillemann. Kvelden ble avsluttet med fyrverkeri.
      Leiren hadde stor sosial verdi og medførte ofte et - takk til vår herlige rektor, som hadde skaffet oss en prektig oppmuntring til med iver og lyst påny å ta fatt på skolen.
      Til en slik leir diktet Alexander Brinchmann:

      Varsko her!
      I gevær kommer hele skolens hær,
      ungdomsblod, fullt av mot,
      rask og lett på fot.

      Selv om leiren opphørte i 1873, fortsatte ekserserøvelsene eller idrettsdagene som de ble kalt, 3 dager om høsten og 3 dager om våren. I 1876, 1879 og 1883 ble det arrangert fellesoppvisning med elever fra alle de 3 høyere skolene i amtet, som rektor Brinchmann åpenbart var primus motor for.

      Det forekom også at skolen leide båter og dro på fjorden, fisket og gjorde strandhugg på Sæterøya, der fangsten ble kokt og servert.
      I 1862 leide skolen en seilbåt og seilte til Vestnes for å møte sangere som kom fra Veøy. Senere på dagen ankom amtmannen i spissen for 190 damer og herrer med dampskipet Romsdal til øya, og det ble en minnerik dag for skolens elever og lærere.

      Alexander Brinchmann var den personlige bærer av et gjennombrudd ved den høyere skolen i Molde, men moderne det vel neppe kalles. Brinchmann tilhørte absolutt - den gamle skole - forlangte pugg og stort arbeidspress på elevene. Skolen var både romslig og streng, og det ble snakket om at den overlesset elevene med arbeid. Dette ville Brinchmann ikke høre på:

      De hadde det striere i hans ungdom!

      En lærervikar, som fikk være med på et elevlagsmøte, kunne fortelle sin rektor at guttene diskuterte politikk i møtet. Følgen ble at rektor Brinchmann nektet elevlaget å holde sine møter i klasserom på skolen.
      Han var nok konservativ, men en romslig humanist, og når han i de politisk opprørte 1880-årene fant å ville holde striden borte fra skolens enemerker, skyldes det vel et ønske om å bevare toleranse og arbeidsro. Han var dessuten i overenstemmelse med gamle regler om forbud mot politisk agitasjon i skole og elevlag.

      Han karakteriseres som rank og myndig, som en det sto respekt av. Det fortelles også om et voldsomt temperament, om egenhendig avstraffelse - pedelljuling - med spanskrør, som gjorde rystende inntrykk på elevene. Dette var nok vanlig skolerett, og temperamentet var kanskje en forutsetning for all den aktivitet rektoren utfoldet.
      Han satte faktisk hele sin kraft inn for at elevene også skulle få med seg hyggelige minner fra sin skoletid, og ikke bare klokskap gjennom iherdig arbeid.
      Det ble arrangert elevplanting på skoleplassen, hvor han egenhendig tegnet kart med plantenes navn. Det ble arrangert skoleturer og idrettsuker, og spesielle anledninger ga muligheter for fester på skolen. Til disse festene skrev rektoren dikt, sanger og skuespill, og han var ofte med og spilte selv i sistnevnte.

      Rektor Brinchmann, der selv var musikalsk (og tillige en heldig og meget benyttet Leilighedsdigter) sørgede for, at Skolen altid havde et for Anledningen passende Fælles-Udtryk for sine Stemninger, baade Høitid og paa Udmarscher, og forstod i det hele paa mange Maader at knytte Eleverne til Skolen.

      Rektor Brinchmanns frisinn, selvstendighet og styrke som skoleleder ser vi vel av at han ga støtte til en elevs landsmålsframstøt ved eksamensfesten i 1866, og som ikke falt i god jord hos amtmannen.

      Bekymringer ved skolen vedvarte dog, og fra i 1875 å ha vært i alt 72 elever, var det 10 år etter bare 47 elever ved skolen.
      Pikene gjorde sitt inntog på skolen først i 1886, da det ble gjort adgang for piker i latinskolen, og da ble det ansatt 2 lærerinner. Men, siden det ble ansett som at latinskolen var for stri for - det svake kjønn - ble deres dager 1 time kortere enn for guttene, de fikk slippe enkelte fag, og de skulle gå 1 år ekstra før de tok middelskoleeksamen.
      Tallet økte riktignok til 61 elever 1.året, men allerede året etter var det nede i 51 elever.
      Da elevtallet fortsatte med å synke, ble i 1890 1.middelskoleklasse inndratt, og året etter også 2.klasse. I budsjettforslaget for 1892 førte departementet opp bevilgning for de 3 øverste klassene, men uttalte:

      Skolens nåværende ringe elevtall og den ringe utsikt til forøkelse deri gjør det imidlertid lite rimelig å opprettholde denne skole som offentlig.

      De faste lærerne ved skolen ble oppfordret til å ta stillinger andre steder med lik lønn. Rektor og en overlærer var ikke villige til dette, og rektor Brinchmann uttalte at han anså saksbehandlingen s- stridende mot denne skoles tarv. Selv var han nådd omtrentlig pensjonsalder, og han og en eldre overlærer fikk bevilget lønn av staten til de døde.
      Resultatet ble at skolen måtte nedlegges som statsskole, og fortsatte videre som kommunal middelskole med 4 klasser bygget på folkeskolen etter skoleloven av 1869, og kommunen overtok skolen allerede i 1893. Molde kommunale Middelskole ble det nye navnet.

      Alexander Brinchmann måtte til og med flytte ut av rektorboligen, og dro til Kristiania. Bare et par år etter døde han, nedstemt og bitter etter utviklingen i den høyere skoles sak i Molde. Mange følte det som en hel tidsalder var gått i grav i og med at byens stolthet - Latinskolen - ikke eksisterte mer. Gullglansen fra Brinchmann-tiden var bleknet.

      Årsakene finnes i nedgangen i folketallet i byen og i byens dårlige økonomi. Det at det var skolepenger, som få utenom embetsmenns og handelsmenns sønner (og noen døtre) kunne betale, var også en medvirkende årsak.
      At den aldrende og stadig mer konservative latineren Brinchmann tviholdte på sitt fag og latinlinjen, når naturvitenskap og teknikk var på frammarsj og dermed også realfagene, kan også ha vært en medvirkende årsak. Realistene halte innpå latinerne i Norge, og passerte dem i antall ved midten av 1890-årene.
      Men, om opprettelsen av en reallinje hadde kunnet berge statsskolen er tvilsomt. [3, 5, 6, 15]

    • I en artikkel av Ingeborg Dahl Bækkelund,
      Rektor Alexander Brinchmann i Molde:
      Ville at både barn og voksne skulle ha friluftsliv, musikk, skuespill og dans.

      Utdrag fra artikkelen:

      Fra min tidligste barndom hørte jeg hjemme om rektor Brinchmann, og av det som ble fortalt forsto jeg snart at han måtte ha vært en skolemann av de sjeldne.
      Min far og hans 4 brødre hadde hatt ham som lærer og rektor, og av dems samtaler om skoledagene gikk det tydelig frem hvor de hadde beundret og høyaktet sin rektor, streng men rettferdig, og han tålte ingen - slinger i valsen - hva skolearbeidet angikk. Men hans iver for å aktivisere elevene også utenom undervisningen var imponerende!

      Det ble fortalt om skoleturer tillands og tilvanns med sang og spill, om Årøleiren og om trærne i skolegårdene som elevene fikk plante selv, om bautastener og om innskriftene i taket i gymnastikklokalet på mange forskjellige sprog...
      De lød: Gudsfrykt er begyndelsen til visdom, ädlaste mål lyser på vår bana. Par ardua ad astra. Frisch frei froh fromm. Help yourself and God will help you...

      Ved tusenårsfesten i 1872 ble det her reist en bautasten som rektor og lærere og elever fraktet hit fra andre siden av fjorden. På stenen var hugget inn årstallene 872-1872...

      De som gjennom årene har skrevet om Moldes historie i nyere tid har alle tatt med litt fra den såkalte - Brinchmann-tida - ...

      Bastian Dahl; om Ytre Årø:

      Her samledes hver August måned i årene 1866-1873 Molde latinskoles diciple med lærere til militære øvelser og feltmanøvrer i en uges tid, under hvilke soldater og befal var indkvarterede i bøndernes huse og lader... olympiske lege... Fortjenesten av disse leirøvelseners organisasjon har Molde skoles mangeårige rektor (fra 1859) A.Brinchmann...

      3 romsdalske skoler (Kristiansund, Ålesund og Molde) mødtes til fellesopvisning i exercitie og gymnastikk.
      Overlærer J.A. Schneider (fra Molde og Romsdal. En historisk oversigt):

      ...Gymnastik og Våbenøvelser stod i høi Kurs, og at denne Retning kulminerte i de årlige Sommerøvelser i Årøleiren. Ligeledes at Sang og Musik blev ivrig dyrket...
      Rektor Brinchmann der selv var musikalsk og tillige en heldig og meget benyttet Leilighedsdikter sørgede for at Skolen altid havde et for Anledningen passende Felles-Udtryk for sine Stemninger, både til Høitid og på Udmarscher, og forstod i det hele på mange Måder at knytte Elevene til Skolen.

      Rektor Leiv Heggstad (fra jubileumsboken i 1932 Molde høgre skule i 100 år):

      ...A.Brinchmann styrte skulen frå 1859 til 1893...
      tatt med alle versene av Brinchmanns skolesang:
      Sang på Marschen, skriven til Molde høgre skule i 1860 av ein elev frå skulen 1833-1841 d.e. A.Brinchmann
      ...siste vers lyder:

      Naar som Mænd
      vi igjen
      til vor barndom skue hen,
      mangen Dyst
      i vort Bryst
      vekker Mindets Lyst.
      Derfor lad os stræbe nu
      at vi mindes glad i Hu,
      hvor vi gaaer
      Skolens Aar
      Livets fagre Vaar!

      Lektor Niels de Seve (fra Molde bys historie i 1963):

      ...fyldig avsnitt omkring rektor Brinchmanns mangfoldige ideer til sysselsetting for elevene i sin omsorg for deres trivsel...

      En septemberdag dro alle lærerne og elevene ut på fjorden. Etter vellykket fiskeri landedes på Sæterøen, hvor hvert båtlag tente bål samt kokte og spiste den fangete fisk. Til dels under kapproing iverksattes hjemturen i måneskinn...
      Moro ville han at både barn og voksne skulle ha med friluftsliv,musikk, skuespill og dans.

      Brinchmanns tid går godt inn i 1860-årenes Molde med misjonsforening, arbeiderforening, skytterlag, turnforening og ikke minst:

      Det Musikalske Selskab!

      Rektor Heggstad har i sin bok også tatt med noen minneord ved rektor Brinchmanns død i 1895, av rektor Feiberg i Kristiansand, som i årene 1863-1875 var overlærer under ham i Molde.

      I Morgenbladet 17.september 1875, Skolen blev hans andet Hjem, derfor ham ligesom smeltede sammen med hans eget Familiehjem, og hans Indflydelse på dens Diciple var meget stor. Han var en stor Barneven, og hver ny Dicipel ble - hovedsagelig gjennom ham - ligesom indlemmet i en stor Familie, hvis Fader, Styrer og Opdrager han var. Han levede Børnenes Liv med pligttro dygtig Arbeide i deres Adspredelser og Glæder.

      For dem digtede han smaa sange, fulde af skjemt og Liv fulde af Kjærlighed til det skjønne Romsdals Natur, fulde af Hentydninger til et trofast og alvorligt Arbeides Lykke.
      For dem digtede han smaa dramatiske Arbeider til de Skolefester som han saa gjerne istandbregte for dem, for at lære dem at forsoneet alvorligt Arbeide med en anstændig og behersket glæde i Livet.

      Bestandig deltog han selv med livlig Interesse i Forberedelsene i selve Festerne, og denne Deltagelse bidrog sit til at knytte Baande mellem Rektoren og hans Diciple fast. Derfor var han afholdt af dem som faa, og der var neppe nogen af dem, - spredte som de er over heel Landet, - som ikke nu ved Efterretningen om hans Bortgang med vemodig Taknemmelighed dvæler ved Mindet om den barnekjære Rektor, der gjorde dem deres skoleliv saa let og lyst paa samme Tid som alvorligt og frugtbart...

      Fhv. sorenskriver Arnet Olafsen forteller om sin barndom i Molde:

      Fremst blant dem er å nevne skolens bestyrer, rektor Alexander Brinchmann, vår lærer i gresk og romerske antikviteter i mitt siste skoleår, en flink filolog med åpent øre for sprogets skjønnhet, en myndig mann som det stod respekt av, når han rank og alvorlig trådte inn i klassen iført sort bonjour og hvidt slips.
      Jeg ser ham gående frem og tilbake på gulvet, deciterende Illiadens velklingende vers, selv revet med av de greske sprogs vellyd som han stadig gjorde oss barbarer oppmerksom på. Eller han førte oss inn i antikkens skjønnhetsverden og skildret oss livet i Hellas og Rom i oldtiden. Da var det ånd over den gamle klassikers fremstilling.
      Da jeg vel 40 år senere vandret om i det gamle Rom blant Pompeis ruiner, mindtes jeg med takknemmelighet min gamle rektor og hans undervisning.

      Brinckmann interesserte seg varmt for sine elever, både i og utenfor skolen, arrangerte skoleturer og utmarsjer med leirslagning og idrettsøvelser under ledelse av skolens gymnastikklærer, en officer.
      Om sommeren var det svømning ved rektorbryggen og eksersis i skolegården. Hertil ble anvendt en hel uke i tiden mellom det skriftlige og mundtlige. Eleverne formerte et kompani, inndelt i 3 peletoner. Peletonsjefene var vebnet med virkelige sabler, de menige med tregeværer. Øvelsene var de samme som i rekrutskolen på moen. Undertiden ble skolens fane tatt frem til parade. Det var et høytidelig øyeblikik. Trommen hvirvlet og de stramme små soldater presenterte gevær og officerene saluterte med sabelen.

      Skolekompaniet hadde en praktfull uniform, garebaldistenes røde bluser og hvite bukser, samt blå skjermlue, forsynt med en liten sølvplate med inskripsjonen: Giv Akt.
      Kompaniet hadde sin egen sang forfattet av rektor:
      Varsko her, i gevær, kommer hele skolens hær.

      Når det lille kompani marsjerte gjennom byen med fane, fanevakt og trommeslager i spissen, vakte det berettiget oppsikt.
      I 1883 mødte kompaniet til kappestrid med amtets 2 andre høyere skoler i Tresfjorden, hvor vi lå i leir et par dager, holdt gymnastikkoppvisninger og kappedes i idrett. Etter tilskyndelse av elevene skrevet sanger til turen, likesom elevene hadde dannet et lite janitsjarorkester, en sextett som gjorde stor lykke, tross det mindre rikholdige program.
      På tilbakeveien gjorde Kristansunderne en kortvarig stands i Molde, hvor det improvisertes en liten festlighet for dem i skolegpreden med tale av klasselærer Skioldborg fra Kristiansund for Molde som hjertebyen – med utgangspunkt i Hjertøya.
      Til slutt toget begge skoler med musikken i spissen opp på Rekneshaugen. For å få lyd i hornene – embrosjyr – hadde musikerne inntatt forskjellige drikkevarer med den følge at korpset måtte innstille sine prestasjoner på nedturen.

      Rektor B. hadde en lettflytende poetisk åre, hvormed han gledet både sine elever og byens borgere.
      Foruten skolesanger skrev han små vaudeviller, som elevene oppførte i gymnastikklokalet til stor glede for dem selv og andre. Men også andre forfatteres verker kom til oppførelse, således i min tid Hostrups - Intrigerne - og H. Ø. Bloms syngestykke - Tordenskjold.

      Eli Backe (f.Reitan), Gjettum 18.februar 2002:

      Det var med bange anelser og en smule ulyst jeg gikk løs på denne brevbunken for om mulig å finne ut om den fortsatt var verdt å bevare. Men ettersom jeg leste ble jeg mer og mer fascinert av disse bildene fra en svunnen tid.
      De aller fleste av brevene er fra den trofaste fader, men imellom kommer også andre inn og utfyller historien. På denne tiden bodde han fortsatt i Molde (til 1893), som også hans døtre Ragnhild og Louise, ofte omtalt bare som R og L.
      Brevene ble skrevet som sirkelbrev til de andre barna som bodde på Østlandet, Hanna og Ludvig i Kristiania og Christopher i Fredrikstad, og de fikk dem i denne rekkefølgen.
      Siden han skrev nokså regelmessig hver uke unntatt i sommerferien, begynner han svært ofte med å si at han ikke har så mye å skrive om, men som han selv kommer til:

      ...og indser nu, at der sålangt fra vil blive mangel på brevfyld til et ark, hvilket jeg ved min tilpultensætten befrygtede, at jeg forudser, at jeg får brug formere papir...

      Han har stadig kommentarer til svarbrevene, så en får også innblikk i hva som hendte rundt i filialene, og ellers forteller han med engasjement om de små hendelser, gleder og fortredeligheter i hverdagen både hos han selv og døtrene.
      Nettopp dette gjør brevene så levende når en først har vennet seg til tidens, eller kanskje heller den korrekte språkmanns snirklete skriftspråk. Han tillater seg allikevel å putte inn enkelte folkelige uttrykk som morrakvisten og Hoffmannsvogna, for ikke å snakke om etter en lite smigrende omtale av en kollega og plageånd:
      Fy f. f. !.

      Ellers kan en merke seg at han konsekvent bruker å og ikke aa, og ikke skriver substantivene med stor bokstav. Andre tanker om ortografiske reformer dukker også opp, men grammatikken skulle det nok ikke røres mye ved.
      Det kan vel tenkes at den gode rektor ikke uttrykte seg særlig diplomatisk, se Karl Bjørsets reaksjoner, også i annen sammenheng !

      Ved avgang fra Kristiania til Fredrikstad har brevene ofte fått med tilføyelser eller lapper fra den tydelig travle Ludvig. Man tager hva man haver: avrevne papirer, deler av brukte konvolutter, eller han skriver med tykk blå blyant tvers over faderens brev !

      Av andre brev kan nevnes Therese Hiorths fra Fredrikstad til Erika og Christopher under deres besøk i Molde sommeren 1888 etter bryllupet, og Erikas brev til Christopher på Paristur sammen med Ludvig sommeren etter. Deres opplevelser hører vi dessverre ingenting om.

      Andre brevskrivere er for eksempel Ragnhild og de 2 Karl’er Hiorth og Bjørset.

      Til slutt litt om faderens håndskrift:
      liten k skrives , og liten s på hele 3 forskjellige måter: , og i slutten av ord , litt forvirrende!

      Jeg håper andre også overvinner en eventuell ulyst og får glede av å være med på noen få år av våre forgjengeres tid! [6]
    Brinchmann Alexander personbilde.jpg
    Brinchmann Alexander personbilde.jpg
    Rector ved Molde Lærd- og realskole Alex Brinchmann.
    Brinchmann Alexander skolelærer 1868.jpg
    Brinchmann Alexander skolelærer 1868.jpg
    Skolelærerne 1868. Alexander Brinchmann i midten foran.
    Brinchmann Alexander 1860 Sang paa Marschen.jpg
    Brinchmann Alexander 1860 Sang paa Marschen.jpg
    Sang paa Marschen 1860.
    Brinchmann Alexander innbydelsesskrift 1866.jpg
    Brinchmann Alexander innbydelsesskrift 1866.jpg
    Alexanders innbydelsesskrift 1866.
    Brinchmann Alexander Ex befordring rektor i Molde 29juni 1859 Den Norske Rigstidende.jpg
    Brinchmann Alexander Ex befordring rektor i Molde 29juni 1859 Den Norske Rigstidende.jpg
    Alexanders befordring til rektor i Molde.
    Brinchmann Alexander samling av flere rektorer ved Molde skole.jpg
    Brinchmann Alexander samling av flere rektorer ved Molde skole.jpg
    Samling av flere rektorer ved Molde skole.
    Brinchmann Alex rektor nevnt Christiania Intelligentssedler 1865 0717.jpg
    Brinchmann Alex rektor nevnt Christiania Intelligentssedler 1865 0717.jpg
    I juli 1865 var det hovedeksamenstid ved Moldes Lærde- og Realskole. Dette nevnes i en artikkel i Christiania Intelligentssedler 17.juli 1865.
    Brinchmann Alex rektor nevnt Romsdals Budstikke 1887 0607.jpg
    Brinchmann Alex rektor nevnt Romsdals Budstikke 1887 0607.jpg
    Den muntlige del av eksamen artium ved de romsdalske skoler pågikk fra 27.juni til 15.juli i året 1887. Dette ble annonsert i Romsdals Budstikke 7.juni. Rektor Alexander Brinchmann var sensor i gresk og fransk.
    Residence 05 Aug 1859  Molde, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location  [3
    Rectorboligen. 
    • Den 5te August 1859 flyttede vi ind i Rectorboligen, der vel i visse Henseender var rummelig, men hvad Indredning og Værelsernes Udstyr angik lod Meget tilbage at ønske Mangler, som dog for største Delen lidt efter lidt bleve udbedrede. [3]
    Event-Misc 1860  Molde, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location  [13
    Dirigent for Molde Middelskoles Sangforening. 
    • Sanforeningen under ledelse av dirigent (og rektor) Alexander Brinchmann opptrådte med stort hell under Sangerfesten på Vestnes i 1862. [13]
    Anecdote 30 Dec 1860  Molde, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location  [17
    Rektors skattelikning (Morgenbladet). 
    • Antatt inntekt: 1.280 speciedaler.

      Byskatt: 71 speciedaler. [17]
    Brinchmann Alex skattelikning Molde 30des 1860 Morgenbladet.jpg
    Brinchmann Alex skattelikning Molde 30des 1860 Morgenbladet.jpg
    Rektor Alexander Brinchmanns skattelikning 1860.
    Event-Misc 29 Apr 1861  Kristiania, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location  [18
    Anmeldt som reisende til hovedstaden, boende på hotel Scandinavie. 
    Brinchmann Alex rektor nevnt Aftenposten 1861 0429.jpg
    Brinchmann Alex rektor nevnt Aftenposten 1861 0429.jpg
    Rektor Alexander Brinchmann nevnt som reisende til hovedstaden i Aftenposten 29.april 1861.
    Anecdote 30 Jan 1862  Molde, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location  [17
    Rektors skattelikning (Morgenbladet). 
    • Antatt inntekt: 900 speciedaler.

      Byskatt: 19 speciedaler 76 skilling.
      Fattigskatt: 5 speciedaler 38 skilling.

      Speciedaler, eller spesidaler, også kalt species (riksdaler in specie, i lødig mynt av metall med egenverdi), er en myntenhet som ble brukt i Norge fra 1560 til 1875. Forkortelsen var Spd.
      En speciedaler var opprinnelig en stor sølvmynt med en vekt i underkant av 30 gram og et sølvinnhold på 87,5 prosent. Senere ble det også trykt sedler pålydende 1 eller flere speciedaler. Verdien var opprinnelig 6 mark = 96 skilling, men på grunn av lavere sølvinnhold enn det offisielle i mynter av lavere valør ble den gjerne regnet for å være verd 120 skilling. Under kong Carl 3. Johan ble det ryddet opp i myntrekken, og speciedalerens verdi ble offisielt fastsatt til 120 skilling eller 5 ort (1 ort = 24 skilling). [16, 17]
    Brinchmann Alex skattelikning Molde 30jan 1862 Morgenbladet.jpg
    Brinchmann Alex skattelikning Molde 30jan 1862 Morgenbladet.jpg
    Rektor Alexander Brinchmanns skattelikning 1863.
    Event-Misc 19 Aug 1863  Grefsen, Kjelsås, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location  [17
    Alexander nevnt blant anmeldte Badegjæster ved Grefsen Vandkuranstalt efter 18de Juni. 
    Brinchmann Alex rektor nevnt Morgenbladet 1863 0819.jpg
    Brinchmann Alex rektor nevnt Morgenbladet 1863 0819.jpg
    Rektor Brinchmann er nevnt i Morgenbladet 19.august 1863 blant anmeldte Badegjæster ved Grefsen Vandkuranstalt efter 18de Juni.
    Residence 1865  Molde, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location  [19
    Hovedgaden 27, 28. 
    • Under folketellingen i 1865 var enkemann Rector Alexander Brinchmann, Husfader i Hovedgaden 27, 28.

      Her var også de unge barna Ragnhild, Louise, Hanna, Christopher og Jacob Ludvig, alder fra 12 år ned til 4 år.

      Charlotte Bommen, 26 år fra Kongsberg, sto oppført som Husbestyrerinde, den 21 år gamle Augusta Inger Anna Qvam fra Molde var Barnepige, og Josephine Johnsdatter Krinstad, 24 år fra Bolsø, var Kokkepige. [19]
    Brinchmann Alexander og barna.jpg
    Brinchmann Alexander og barna.jpg
    Bilde fra rett etter 1863:

    Enkemann og alenefar Alexander med barna,
    Hanna, Ragnhild, Christopher, Ludvig og Louise.
    Anecdote 10 Feb 1867  Molde, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location  [20
    Rektors skattelikning (Romsdals Budstikke). 
    • Antatt inntekt: 1.050 speciedaler.

      Byskatt: 45 speciedaler 33 skilling.
      Fattigskatt: 16 speciedaler 57 skilling. [20]
    Brinchmann Alex skattelikning Molde 10febr 1867 Romsdals Budstikke.jpg
    Brinchmann Alex skattelikning Molde 10febr 1867 Romsdals Budstikke.jpg
    Rektor Alexander Brinchmanns skattelikning 1867.
    Event-Misc 23 Sep 1869  Molde, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location  [21
    Feiring av Det Musikalske Selskabs 20-års jubileum. 
    Brinchmann Alex rektor Det musikalske selskab Den Norske Rigstidende 1869 1005 (1).jpg
    Brinchmann Alex rektor Det musikalske selskab Den Norske Rigstidende 1869 1005 (1).jpg
    Omtale av 20-års jubileumsfesten til Det Musikalske Selskab i Den Norske Rigstidende 5.oktober 1869 (1).
    Brinchmann Alex rektor Det musikalske selskab Den Norske Rigstidende 1869 1005 (2).jpg
    Brinchmann Alex rektor Det musikalske selskab Den Norske Rigstidende 1869 1005 (2).jpg
    Omtale av 20-års jubileumsfesten til Det Musikalske Selskab i Den Norske Rigstidende 5.oktober 1869 (2).
    Brinchmann Alex rektor Det musikalske selskab Den Norske Rigstidende 1869 1005 (3).jpg
    Brinchmann Alex rektor Det musikalske selskab Den Norske Rigstidende 1869 1005 (3).jpg
    Omtale av 20-års jubileumsfesten til Det Musikalske Selskab i Den Norske Rigstidende 5.oktober 1869 (3).
    Brinchmann Alex rektor Det musikalske selskab Den Norske Rigstidende 1869 1005 (4).jpg
    Brinchmann Alex rektor Det musikalske selskab Den Norske Rigstidende 1869 1005 (4).jpg
    Omtale av 20-års jubileumsfesten til Det Musikalske Selskab i Den Norske Rigstidende 5.oktober 1869 (4).
    Event-Misc2 Abt 1872  Molde, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location 
    Bilde fra Årø leir. 
    Brinchmann Alexander på Årø leir ca 1872.jpg
    Brinchmann Alexander på Årø leir ca 1872.jpg
    Bilde fra Molde lærd og Realskole utflukt til Aarø 1872.

    Avbildede personer:

    De voksne personene fra venstre er Kaptein Hans Emil Christophersen, Rektor Alexander Brinchmann, Cand. Real Adjunkt Carl Willoch Ludvig Horn, (barhodet) cand. Teel Henrik Lorentz Sommerchild, (i stråhatt) cand. filel Tebias Annæus Owren (i bløthatt).
    Brinchmann brudefølge m Christopher og Hanna 1872 Molde (1).jpg
    Brinchmann brudefølge m Christopher og Hanna 1872 Molde (1).jpg
    Brudefølge - Brudetoget - foran Molde Latingymnasiums gymnastikkbygning 2.februar 1872. Personene på fotografiet var barn fra Molde, og de aller fleste av dem ble spredt rundt i Sør-Norge i framtredende stillinger. Skolegården inne ved elva. En brudefærd - satt i scene av A. Brinchmann. Opptog fra gymnastikksalen.

    F.h. Først 2 spillemennene Nils Graarud, kaptein i NFDS, og Christoffer Bernhoft Brinchmann, lektor, Oslo. Deretter Peter Krohn, skolebestyrer, Egersund. Brudgom Anton Jervell, kemner i Oslo. Brud Johanne Spolert, lærerinne, Molde-Trondheim. Magda Dundass, gift Owren, Molde. Gustav Mohr, sorenskriver?, Jacob Jervell, prest i Telemark. Margarethe Lie, gift Hirsch, Bergen. Kristian Kaurin, lektor, Oslo. Laura Dundass, gift Schiøtz. Harald Arveschoug, jurist, Oslo. Ole Larsen, skolens pedell, i døråpningen. Gunnar Graarud, lege, Holmestrand. Hanna Brinchmann, gift Brekke, Bergen. Beate Eide, gift Heide, Oslo. Petra Jervell.
    Event-Misc 4 Nov 1872  Molde, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location  [21
    Den nye unionskongen for Sverige og Norge, Oscar 2., blir hyllet i Molde. 
    Brinchmann Alex rektor nevnt Den Norske Rigstidende 1872 1111.jpg
    Brinchmann Alex rektor nevnt Den Norske Rigstidende 1872 1111.jpg
    Den 18.september 1872 døde den svenske og norske unionskongen Karl 4. Han ble etterfulgt av sin sønn Oscar 2. som konge av Sverige og Norge (kroningen i begge land skjedde dog først året etter).
    Den nye kongen ble hyllet, også i Molde, og rektor Alexander Brinchmann var aktiv i hyllesten. Dette nevnes i en artikkel i Den Norske Rigstidende 11.november 1872.
    Event-Misc Bef 20 Nov 1872  Kathedralskolen, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location 
    Alexander Brinchmann er blant søkerne til ledig rektorstilling i hovedstaden. 
    • Rektoratet på Kathedralskolen i Kristiania ble lyst ledig høsten 1872. Den store sensasjonen var at ekspedisjonssjef Hartvig Nissen meldte seg som ansøker til embedet. Med sine 57 år var han henholdsvis 11 og 14 år eldre enn sine 2 medansøkere, rektor Alexander Brinchmann i Molde og overlærer Jakob Løkke.
      Ingen kunne være i tvil om hvem som hadde utført mest av de 3 ansøkerne, da både landets almueskoler og høyere skoler var omformet etter Hartvig Nissens ideer, og på mange andre områder hadde han også vært en foregangsskikkelse.
      Den gamle latinskolens menn hadde med stigende forbitrelse sett hvorledes Nissens privatskole først utkonkurrerte Kathedralskolen som hovedstadens ledende høyere skole, siden fikk han igjennom en lov som opphevet hele latinskolen som sådan, og nå meldte han seg til og med som ansøker til rektoratet.

      Det var uro i lærerkollegiet, og det hersket uvisshet i forstanderskapet. I sistnevntes henstilling ville man helst ha valget mellom - Landets mest anseede Skolemænd - og innstilte i et møte 20.november 1872 som nummer 1 rektor Brinchmann, nummer 2 overlærer Løkke og Nissen som nummer 3.

      I professor Monrads mangesidige argumentasjon for innstillingen ser man at det eneste han har å si om forstanderskapets kandidat, rektor Brinchmann er at han er en vel ansett skolemann med gode papirer, eller ikke et ord mer om han. Mer utførligere er han i sitt angrep mot Hartvig Nissens ansøknad, da han ikke ser på Nissen som en skolemann. En rektor skal, etter hans mening, når det gjelder - videnskabelig Sands og Lærerdygtighed - stå - for Medlærere og Disciple som et lysende Forbillede og netop ved sin personlige Medvirkning indgyde den hele Underviisning en ædel, mod det høiere rette Aand.


      Den 23.november ble, til tross for forstanderskapets innstilling, Hartvig Nissen utnevnt til ny rektor ved Kathedralskolen. Departementet nøyde seg med å henvise - saa vel til Hr. Nissens Anciennitet som til den Anerkjendelse han vandt som Bestyrer af den af ham i 1843 anlagte Latin- og Realskole, og den fremragende Dygtighed han under en lang og betroet Virksomhed i det offentlige Skolevæsens Tjeneste har udviist. En saa moden og erfaren Mand maa derhos tiltroes Evne til at kunne overvinde hvad Hindring for hans Virksomhed i dette Embede der kan lægges deri at han i længere Tid ikke har øvet den praktiske Skolegjerning.

      Kilde:
      Oslo Katedralskoles historie, av Einar Høigård 1942.
    Brinchmann Alex rektor nevnt Dagbladet 1872 1122.jpg
    Brinchmann Alex rektor nevnt Dagbladet 1872 1122.jpg
    Rektor Alexander Brinchmann innstilt som kandidat nummer 1 til rektorstillingen ved Kristiania Kathedralskole.
    Dagbladet, 22.november 1872.
    Event-Misc 26 Oct 1873  Molde, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location  [20
    Rektor Alexander Brinchmann nevnes blant Moldes Ligningsmænd. 
    Brinchmann Alex rektor nevnt Romsdals Budstikke 1873 1026.jpg
    Brinchmann Alex rektor nevnt Romsdals Budstikke 1873 1026.jpg
    Onsdag 29.oktober 1873 var det Repræsentantmøde i Retslokalet i Molde. En av sakene som skulle behandles var valg av nye Ligningsmænd for 1874, da noen skulle aftræde. Rektor Alexander Brinchmann er nevnt blant de som ikke er aftrædende, og derfor fortsetter som Ligningsmand.
    Fra en Bekjentgjørelse fra Molde Formandskab, ved ordfører K.Feilberg, i Romsdals Budstikke 26.oktober.
    Anecdote 12 Feb 1874  Molde, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location  [20
    Rektors skattelikning (Romsdals Budstikke). 
    • Antatt inntekt: 1.200 speciedaler.

      Samlet skatt: 60 speciedaler 115 skilling. [20]
    Brinchmann Alex skattelikning Molde 12febr 1874 Romsdals Budstikke.jpg
    Brinchmann Alex skattelikning Molde 12febr 1874 Romsdals Budstikke.jpg
    Rektor Alexander Brinchmanns skattelikning 1874.
    Anecdote 3 Feb 1875  Molde, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location  [20
    Rektors skattelikning (Romsdals Budstikke). 
    • Antatt inntekt: 1.270 speciedaler.

      Samlet skatt: 72 speciedaler 60 skilling. [22]
    Brinchmann Alex skattelikning Molde 3febr 1875 Romsdals Budstikke.jpg
    Brinchmann Alex skattelikning Molde 3febr 1875 Romsdals Budstikke.jpg
    Rektor Alexander Brinchmanns skattelikning 1875.
    Anecdote 25 Feb 1876  Molde, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location  [23
    Rektors skattelikning (Bergens Tidende). 
    • Antatt inntekt: 1.280 speciedaler.

      Byskatt: 71 speciedaler. [23]
    Brinchmann Alex skattelikning Molde 25febr 1876 Bergens Tidende.jpg
    Brinchmann Alex skattelikning Molde 25febr 1876 Bergens Tidende.jpg
    Rektor Alexander Brinchmanns skattelikning 1876.
    Event-Misc 12 Apr 1876  Molde, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location  [24
    I en reiseskildring i Fredriksstad Tilskuer er Alexander nevnt. 
    Brinchmann Alex rektor nevnt Fredriksstad Tilskuer 1876 0420.jpg
    Brinchmann Alex rektor nevnt Fredriksstad Tilskuer 1876 0420.jpg
    En reiseskildring datert 12.april 1876, hvor den reisende er innom rektor Brinchmann i Molde. Artikkel i Fredriksstad Tilskuer 20.april 1876.
    Event-Misc 2 Oct 1876  Molde, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location 
    Alexander sender bilde og brev til sønnen Christopher. 
    Brinchmann Alexander 1876.jpg
    Brinchmann Alexander 1876.jpg
    Alex Brinchmanns hilsen til sin sønn Christopher i 1876.
    Anecdote 28 Feb 1877  Molde, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location  [23
    Rektors skattelikning (Bergens Tidende). 
    • Antatt inntekt: 5.200 kroner.

      Samlet skatt: 277 kroner.

      I 1873 kom den skandinaviske myntreformen som gjorde at både Sverige og Danmark gikk over til å bruke kroner og øre. Norge fulgte etter og sluttet seg til myntunionen i 1875. Ved overgangen ble 1 speciedaler gjort likeverdig med 4 kroner. [16, 23]
    Brinchmann Alex skattelikning Molde 28febr 1877 Bergens Tidende.jpg
    Brinchmann Alex skattelikning Molde 28febr 1877 Bergens Tidende.jpg
    Rektor Alexander Brinchmanns skattelikning 1877.
    Anecdote 4 Apr 1878  Molde, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location  [20
    Rektors skattelikning (Romsdals Budstikke). 
    • Antatt næring: 5.600 kroner.

      Samlet skatt: 276 kroner. [20]
    Brinchmann Alex skattelikning Molde 4apr 1878 Romsdals Budstikke.jpg
    Brinchmann Alex skattelikning Molde 4apr 1878 Romsdals Budstikke.jpg
    Rektor Alexander Brinchmanns skattelikning 1878.
    Anecdote 7 Mar 1880  Molde, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location  [20
    Rektors skattelikning (Romsdals Budstikke). 
    • Antatt næring: 5.600 kroner.

      Samlet skatt: 361,20 kroner. [20]
    Brinchmann Alex skattelikning Molde 7mars 1880 Romsdals Budstikke.jpg
    Brinchmann Alex skattelikning Molde 7mars 1880 Romsdals Budstikke.jpg
    Rektor Alexander Brinchmanns skattelikning 1880.
    Event-Misc 27 Feb 1881  Molde, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location 
    Det første skirenn Molde ble holdt for Molde Lærd- og Realskoles gutter. 
    • Skolen holdt renn for sine skolegutter 27.februar 1881, og denne begivenheten inspirerte skolens rektor, Alexander Brinchmann, til å lovprise skiløpingen:

      Hei på susende ski gjennem glitrende li,
      i et rok over skavl, over skrænt!
      Var du klen før og vek, går du frisk fra den lek
      slig en helsebot har du ei kjendt.

      Slik lød 1.vers av Brinchmanns hyllest. Dette skirennet var det første i Molde, og vel også det første skirenn som var holdt på de kanter av landet.

      Kilde:
      Norske skiløpere. Skihistorisk oppslagsverk i 5 bind. Møre og Romsdal, Trøndelag. 1958.
    Anecdote 18 Apr 1882  Molde, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location  [20
    Rektors skattelikning (Romsdals Budstikke). 
    • Inntekt: 5.680 kroner. [20]
    Brinchmann Alex skattelikning Molde 18apr 1882 Romsdals Budstikke.jpg
    Brinchmann Alex skattelikning Molde 18apr 1882 Romsdals Budstikke.jpg
    Rektor Alexander Brinchmanns skattelikning 1882.
    Anecdote 6 Mar 1883  Molde, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location  [20
    Rektors skattelikning (Romsdals Budstikke). 
    • Inntekt: 5.680 kroner.

      Samlet skatt: 412,11 kroner. [20]
    Brinchmann Alex skattelikning Molde 6mars 1883 Romsdals Budstikke.jpg
    Brinchmann Alex skattelikning Molde 6mars 1883 Romsdals Budstikke.jpg
    Rektor Alexander Brinchmanns skattelikning 1883.
    Event-Misc 22 Jun 1884  Molde, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location  [6
    Alex feiret sitt 25-årsjubileum som rektor. 
    • Rektor Alexander Brinchmann skrev i desember 1884:

      Til fordums og nuværende kjære disciple!

      Den fest, i beredte mig den 22de juni sidstl. ved mit - 25-års-jubilæum - som Molde skoles rektor, bragte mig på den tanke, at det ikke vilde være eder ukjært at mindes om fælles oplevelser i denne skole gjennem nogle af de lejlighedsvers, hvormed jeg ledsagede dem.
      Idet jeg herved iverksætter denne tanke, beder jeg eder modtage med velvilje denne lille samling som vidnesbyrd om den kjærlighed, hvormed jeg altid har omfattet eder.

      Molde december 1884.

      A. Brinchmann. [6]
    Brinchmann Alex rektor nevnt Romsdals Budstikke 1884 0625.jpg
    Brinchmann Alex rektor nevnt Romsdals Budstikke 1884 0625.jpg
    Alexander Brinchmanns jubileum som rektor i Molde nevnes i Romsdals Budstikke 25.juni 1884.
    Brinchmann Alex rektor nevnt Stavanger Amtstidende og adresseavis 1884 0625.jpg
    Brinchmann Alex rektor nevnt Stavanger Amtstidende og adresseavis 1884 0625.jpg
    Alexander Brinchmanns jubileum som rektor i Molde nevnes i Stavanger Amtstidende og adresseavis 25.juni 1884.
    Brinchmann Alex rektor nevnt Dagbladet 1884 0702.jpg
    Brinchmann Alex rektor nevnt Dagbladet 1884 0702.jpg
    Rektor Alexander Brinchmann takker for den hedersgave han fikk til sitt 25-års jubileum som rektor ved Molde offentlige Almenskole, med en annonse i Dagbladet 2.juli 1884.
    Han hadde fått et smukt forarbejdet massivt Sølvkrus med passende Inskriptioner av forhenværende elever, og et Gulduhr av nuværende elever.
    Residence 1885  Molde, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location  [25
    Latinskolen. 
    • Under Latinskolen i Molde er disse registrert ved folketellingen i 1885:

      Rektor ved Molde gymnasium Alexander Brinchmann, f.1826 i Kristiania.

      Tjenestepigene Severine Arø, f.1863 i Molde, og Beret Lervold, f.1866 i Nesset.

      Datter af grosserere H. i Fredrikstad, Erika Hiorth, f.1869 i Fredrikstad, og Cand. mag., lærer i Fredrikstad, Christopher Brinchmann, f.1860 i Molde. Begge bosatt i Fredrikstad.

      Cand. mag., lærer i Kristiania, Ludvig Brinchmann, f.1862 i Molde.

      Pedelenke og pedel Elen Larsen, f.1840 i Gryten, og hennes datter Alexandra Larsen, f.1868 i Molde.

      Tjenestepige Kristine Bolsø, f.1867 i Bolsø. [25]
    Anecdote 11 Feb 1885  Molde, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location  [20
    Rektors skattelikning (Romsdals Budstikke). 
    • Antatt inntekt: 5.680 kroner.

      Formue og næringsskatt: 333 kroner. [20]
    Brinchmann Alex skattelikning Molde 11febr 1885 Romsdals Budstikke.jpg
    Brinchmann Alex skattelikning Molde 11febr 1885 Romsdals Budstikke.jpg
    Rektor Alexander Brinchmanns skattelikning 1885.
    Event-Misc 15 Jul 1893  Molde, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location 
    Alexander nevnes som avgått som rektor ved Molde offentlige skole. 
    Brinchmann Alex rektor nevnt Aalesund handels og sjøfartstidende 1893 0715 (1).jpg
    Brinchmann Alex rektor nevnt Aalesund handels og sjøfartstidende 1893 0715 (1).jpg
    Rektor Alexander Brinchmann nevnt Aalesund handels og sjøfartstidende 15.juli 1893 (1).
    Brinchmann Alex rektor nevnt Aalesund handels og sjøfartstidende 1893 0715 (2).jpg
    Brinchmann Alex rektor nevnt Aalesund handels og sjøfartstidende 1893 0715 (2).jpg
    Rektor Alexander Brinchmann nevnt Aalesund handels og sjøfartstidende 15.juli 1893 (2).
    Died 09 Sep 1895  Kristiania, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location  [27, 28
    • Adresse ved død var Stubsgt. 27 i Kristiania.

      Fra dødsannonsen i Aftenposten 11.september 1895:

      Vor kjære, trofaste far, rektor Alexander Brinchmann, døde pludselig igaaraftes, 69 aar gammel.
      Christiania, 10de sept. 1895.

      Paa fraværende søskendes og egne vegne Ragnhild Brinchmann-Hansen.

      Slægt og venner bedes modtage budskabet kun paa denne maade.

      Begravelsen foregaar Lørdag Middag Kl. 2 fra Kapellet paa Vor Frelsers Gravlund. [26, 27]
    Brinchmann Alexander bok av Sverre Berg.jpg
    Brinchmann Alexander bok av Sverre Berg.jpg
    Rektor Alexander Brinchmann, Sverre Berg, (1982).
    Brinchmann Alexander dødsannonse 1895 0911 Aftenposten.jpg
    Brinchmann Alexander dødsannonse 1895 0911 Aftenposten.jpg
    Dødsannonsen i Aftenposten 11.september 1895.
    Brinchmann Alexander dødsfallmelding 1895 0911 Romsdals Amtstidende.jpg
    Brinchmann Alexander dødsfallmelding 1895 0911 Romsdals Amtstidende.jpg
    Alexander dødsfallmelding 11.september 1895 i Romsdals Amtstidende.
    Brinchmann Alexander nekrolog Norsk skoletidende 1895 (1).jpg
    Brinchmann Alexander nekrolog Norsk skoletidende 1895 (1).jpg
    Alexanders i nekrolog Norsk skoletidende (1).
    Brinchmann Alexander nekrolog Norsk skoletidende 1895 (2).jpg
    Brinchmann Alexander nekrolog Norsk skoletidende 1895 (2).jpg
    Alexanders i nekrolog Norsk skoletidende (2).
    Brinchmann Alex nekrolog Morgenbladet 1895 0910.jpg
    Brinchmann Alex nekrolog Morgenbladet 1895 0910.jpg
    Nekrolog i Morgenbladet 10.september 1895.
    Buried 14 Sep 1895  Vår frelsers gravlund, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location  [27, 28
    • Begravet enkem. fhv. Rector Alexander Brinchmann.

      Utdrag fra en nekrolog som rektor Feilberg i Kristiansand skrev i Morgenbladet 17.september 1895:

      ...Skolen blev hans andet Hjem, der for ham ligesom smeltede sammen med hans eget Familiehjem, og hans Indflydelse på dens Disciple var meget stor. Han var en stor barneven, og hver ny Dicipel blev - hovedsagelig gjennom ham - ligesom indlemmet i en stor Familie, hvis Fader, Styrer og Opdrager han var. Han levde Børnenes Liv med i pligttro dygtigt Arbeide og i deres Adspredelser og Glæder. For dem diktede han smaa Sange, fulde at Skjemt og Liv, fulde af Kjærlighed til den skjønne Romsdals Natur, fulde af Hentydninger til et trofast og alvorligt Arbeides Lykke, for dem digtede han smaa dramatiske Arbeider til de Skolefester som han saa gjerne istandbragte for dem for at lære dem at forsone et alvorligt Arbeide med en anstendig og behersket Glæde i Livet.
      Bestandig deltog han selv med livlig Interesse baade i Forberedelserne og i selve Festerne, og denne deltagelse bidrog sit til at knytte Baandet mellom Rektoren og hans Diciple fast. Derfor var han afholdt af dem som Faa, og der er neppe nogen af dem spredte som de er over hele Landet, som ikke nu ved Efterretningen om hans Bortgang med vemodig Taknemmelighed dvæler ved Mindet om den barnekjære Rektor, der gjorde deres Skoleliv saa let og lyst paa samme Tid som alvorligt og frugtbart. [6, 7, 26]
    Brinchmann Alexander begr 1895 Gamle Aker.jpg
    Brinchmann Alexander begr 1895 Gamle Aker.jpg
    Kirkebok.
    Brinchmann Alexander begr takk 1895 0916 Aftenposten.jpg
    Brinchmann Alexander begr takk 1895 0916 Aftenposten.jpg
    Takk for deltakelse ved begravelsen av Alex Brinchmann. Fra Aftenposten 16.september 1895.
    Brinchmann Alex rektor nevnt Trondhjems Adresseavis 1895 1203 minnestøtte.jpg
    Brinchmann Alex rektor nevnt Trondhjems Adresseavis 1895 1203 minnestøtte.jpg
    Annonse vedrørende minnestøtte for rektor Alexander Brinchmann i Trondhjems Adresseavis 3.desember 1895.
    Anecdote 18 Mar 1916  Kristiania, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location 
    Dikt av sønnen Christopher til sin avdøde far på hans 90-årsdag. 
    • 18 mars 1916 (skrevet til sin avdøde fars 90-årsdag).

      Mel: Aften er stille.

      Mindernes klokker
      manende lokker,
      slegten er samlet ikveld om sin far.
      For hvad han var os
      alt fra han bar os
      takken sin vei til ham tar.

      Barnetid lyse
      kan ikke fryse
      gjemmer en glød under hverdagens graa,
      om vi blir gamle
      vil vi os samle
      om ham som da vi var smaa.

      Minde fra Molde
      kjær vi vil holde,
      holme og fjelde bak sommerblankt speil.
      Mens vi det samler,
      ser vi en hamler
      sagte bak blaabaatens seil.

      Hvis I vil hædre
      mødre og fædre,
      lyder et ord som har seklernes sagt,
      da skal I sande,
      vokser i landet
      lykke og kraft i jer slegt.

      Derfor vi ville
      trofast og stille
      takke for minder og love os selv
      at holde sammen,
      grener paa stammen,
      ham som vi hædrer ikveld.
    Brinchmann Christopher B dikt 18mars 1916 (1).JPG
    Brinchmann Christopher B dikt 18mars 1916 (1).JPG
    Dikt av Christopher Bernhoft Brinchmann, skrevet 18.mars 1916 (1).
    Brinchmann Christopher B dikt 18mars 1916 (2).JPG
    Brinchmann Christopher B dikt 18mars 1916 (2).JPG
    Dikt av Christopher Bernhoft Brinchmann, skrevet 18.mars 1916 (2).
    Anecdote 1976  Molde, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location  [6
    Rektor Brinchmanns gate går mellom Confectionsfabriken og Bolsøy Meieri. 
    • Det er ingen tilfeldighet at rektor Alexander Brinchmann har fått sitt navn knyttet til en gate i Molde. At den korte gaten mellom - Confectionsfabriken - og Bolsøy Meieri har fått hans navn, har sammenheng med at der - Confectionsfabriken - idag (1976) ligger, der sto Molde Middel- og Realskoles gymnastikk- og festsal. Der holdt Brinchmann mang en stor tale, hans sanger ble sunget og skuespill ble oppført. [6]
    Person ID I32  My Genealogy
    Last Modified 19 Feb 2020 

    Father Christopher Bernhoft Brinchmann,   b. 30 Jun 1795, Røros, Sør-Trøndelag, Norge Find all individuals with events at this location,   d. 04 Jul 1865, Molde, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location  (Age 70 years) 
    Relationship Birth 
    Mother Louise Fredrikke Fredriksen, "Brinchmann",   b. 22 Mar 1804, Kristiania, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location,   d. 23 Jun 1867, Molde, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location  (Age 63 years) 
    Relationship Birth 
    Married 22 Oct 1824  Vår frelsers kirke, Oslo domkirke, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location  [8, 29
    Brinchmann Christopher og Louise Fredrikke Fredriksen viet 1824 Vår Frelser Kriania.jpg
    Brinchmann Christopher og Louise Fredrikke Fredriksen viet 1824 Vår Frelser Kriania.jpg
    Kirkebok.
    Brinchmann Christopher og Louise Fredrikke Fredriksen viet 1824 Vår Frelser Kriania klokkerbok.jpg
    Brinchmann Christopher og Louise Fredrikke Fredriksen viet 1824 Vår Frelser Kriania klokkerbok.jpg
    Klokkerbok.
    Brinchmann Christopher B og Fredrikke Louise Fredriksen vielsesannonse Den Norske Rigstidende 1824 1122 (1).jpg
    Brinchmann Christopher B og Fredrikke Louise Fredriksen vielsesannonse Den Norske Rigstidende 1824 1122 (1).jpg
    Vielsesannonse i Den Norske Rigstidende 22.november 1824 (forsiden).
    Brinchmann Christopher B og Fredrikke Louise Fredriksen vielsesannonse Den Norske Rigstidende 1824 1122 (2).jpg
    Brinchmann Christopher B og Fredrikke Louise Fredriksen vielsesannonse Den Norske Rigstidende 1824 1122 (2).jpg
    Vielsesannonse i Den Norske Rigstidende 22.november 1824.
    Event-Misc2 Abt 1858  Molde, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location 
    Photos
    Brinchmann Christopher B og Louise.jpg
    Brinchmann Christopher B og Louise.jpg
    Christopher og Louise Brinchmann ca.1858.
    Brinchmann Christopher B og Louise med to av Alexs døtre.jpg
    Brinchmann Christopher B og Louise med to av Alexs døtre.jpg
    Christopher og Louise Brinchmann med barnebarna Louise og Ragnhild ca.1858.
    Brinchmann brødre og en søster inkl Alex.jpg
    Brinchmann brødre og en søster inkl Alex.jpg
    Barn av Christopher og Louise Brinchmann samlet hos fotografen.

    Bak f.v. Christopher, Alexander og Hagbart.
    Foran f.v. Harald, Frederik, Louise og Ludvig.
    Family ID F40  Group Sheet  |  Family Chart

    Family Maren Johanne Hoffmann, "Brinchmann",   b. 02 Feb 1830, Norderhov, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge Find all individuals with events at this location,   d. 13 Aug 1863, Molde, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location  (Age 33 years) 
    Anecdote Bef 6 Feb 1850  Molde, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location  [3
    Historien til hvordan de ble et par, Alexander og Maren Johanne. 
    • Alexander forteller om sin første forelskelse i nabojenta Maren Johanne:

      Den ved Naboskabet og indbyrdes Venskab foraarsagede hyppige Omgang mellem Forældrene medvirkede naturligviis til den daglige Samfærsel mellem begge Familiers Børn.

      Det hører ikke med til disse Optegnelsers Plan nærmere at omtale, hvor nøie vi, Hoffmanns og Brinchmanns Børn i al vor Færd vare forenede; kun et enkelt af de Momenter, der bidrog til saa ofte at føre os sammen, skal jeg berøre.

      I den Hoffmannske Familie vare Alle, Forældre saavelsom Børn, i høi Grad musikalske; allerede ved Ankomsten til Molde kunde de 4 ældste Børn udføre fleerstemmige Sange sammen, og efterhaanden som de voxede til, lærte de at spille et eller andet, stundom flere Instrumenter.

      Den næstældste, Frederik, drev det især snart til en temmelig stor Færdighed paa Violin;
      jeg kan endnu til Nød spille en Engelskdands, som han i 11-12 Aarsalderen componerede en Eftermiddag, da vi skulde sidde sammen og repetere Geographie til en Hovedexamen;
      han spillede Tonerne paa Violin, og jeg nedskrev Noderne.

      Ogsaa jeg havde nemlig, saavelsom mine ældste Brødre, lært at spille Violin hos den samme Lærer som Frederik Hoffmann, daværende Organist Ohlsenn. Hoffmanns og Brinchmanns Sønner afløste hverandre i Musiktimerne Lørdags Eftermiddag, og, naar vi saa kom hjem samt ellers ofte i Ugen, spillede vi sammen, deels Primo- og Secondostemmer, som vi havde lært hos vor Informator, dels etter Gehør Dandse, hvori da til den enes Primo den anden spillede en Understemme eller, som vi den Gang kaldte det, basserede.

      Vor herved opnaaede Dygtighed i at prestere Dandsemusik foranledigede snart de saakaldte Fridandse.
      Søndags Eftermiddagene og forøvrigt ofte, især naar vaare Forældre vare ude i Selskab, fik vi Børn Tilladelse til at komme sammen en 2-3 Timers Tid vexelviis hos hverandre, dog hyppigst hos Hoffmanns, hvis store Stue var saa beqvem til Dandselocale, og da Marenjohanne var det eneste Pigebarn i begge Familier, hentede vi endeel Smaapiger ude fra Byen, hvilke som oftest tillige ledsagedes av flere Cavalierer.
      Til disse Dandse var der ikke Tale om Balpynt; enhver kom i den Dragt, han ved det improviserede Selskabs Istandbringelse var iført; den nu herskende Luxus i Børns Paakledning var heller ikke endnu naaet til dette Sted og ligesom Damerne ofte gjorde stormende Lykke paa Ballet i sine Verkenskjoler, saaledes dansede Herrerne som oftest i Vadmelsbuxer og hæljernbeslagne Fidtlæderstøvler. Handsker kjendte man ikke og selv ved de offentlige Børneballer i Klubselskabets Locale var det i min Tid kun faa Damer som drev det saa vidt, at de stadsede i hvide Bomuldsvanter. Den simple Paakledning bidrog dog ingenlunde til at forringe disse Fridandses uskyldige Glæder; de fleste af Deeltagerne morede sig vistnok der ypperligere end de paa mangt et senere med Pragt udstyret Bal have gjort.
      At Maren Johanne ved disse Sammenkomster var meget avgjort, var ikke blot en Følge af, at hun som oftest tillige var Datter i Huset - jeg tør ei kalde det Vertinde, da man derved kunde falde paa den Tro, at der ved Fridandsene i Almindelighed vankede Bevertning af Mad og Drikke -; men hun var ogsaa, ligesom Brødrene meget musikalsk (sang og spillede Pianoforte) , samt, hvad der her var Hovedsagen, dansede fortrinlig og det med Liv og Lyst.

      Det var imidlertid ikke blot ved disse Fridandse, at der blev hende en synlig Udmærkelse til Deel; hendes blide Venlighed og uskyldige Munterhed, men vistnok fremfor Alt den ukunstlede Naturlighed, som gjennem hele hendes Liv udgjorde Hovedtrækket i hendes Charakteer, vandt hende alles Venskab og Kjærlighed.
      Af hendes Barndomsvenner var der faa eller ingen, som ikke i kortere eller længere Tid var hendes erklærede Tilbeder; selv havde jeg allerede, førend jeg 15 aar gammel forlod Hjemmet, begyndt at faae hende kjær, uden dog at røbe mine Følelser for Nogen, end ikke for hende selv, som først, efter at vi vare blevne forlovede, fik Kundskab derom. Aarsagen til denne Hemmeligholdelse fra min Side laa deels i en Frygt for aabent at træde i Skrankerne mod dem af mine Kamerader, i hvem jeg tydelig saa Medbeilere, deels i en vis overdreven Tilbageholdenhed ligeoverfor det andet Kjøn, hvilken allerede i Børneaarene havde gjort sig gjældende hos mig, deels vel ogsaa i en gammelklog Tvivl om, at denne min første Kjærlighed var Andet end en af de almindelige Barndomsforlibelser.

      Ved de ovenfor omtalte Fridandse havde jeg saa meget lettere Anledning til at dølge min Tilbøielighed, som jeg fordetmeste havde min Plads i Orchesteret, og da, saavelsom ellers, naar jeg var sammen med hende, søgte jeg i min Feighed snarere at undgaae hende end at vise hende nogen Opmærksomhed; ja, hun har selv senere fortalt mig, at en Venlighed fra min Side mod hende i Børneaarene var saa sjælden, at den, naar den en enkelt Gang kom tilsyne, var hende paafaldende.

      Mangt et Træk af min Opførsel mod hende i den Tid var ofte senere Gjenstand for Omtale mellem os og vil altid staae levende i min Sjel, men var af for ubetydelig Beskaffenhed til at kunne paaregne Andres Interesse. Netop dette Baand, som jeg paalagde mig ligeoverfor hende, bidrog vistnok i høi Grad til at bevare hende i min Erindring i de 8 Aar, hvori jeg fra 1841 til 1849 var fraværende fra Hjemmet.

      Saa ofte Tankerne hvilede paa mine Kjære i Molde, var Billedet af hende - saadan som hun stod for mig ved Afskeden - altid et af de første og meest fremtrædende, og hver Nat, naar jeg lagde mig til Hvile, indesluttede jeg ogsaa specielt hende i min Aftenbøn.
      I disse 8 Aar, erfarede jeg imidlertid Lidet om hende, naturligvis af den Grund, at jeg i mine Breve til Hjemmet ikke vilde spørge efter hende, og mine Breve fra Hjemmet ialfald ikke ofte særskilt omtalte hende.

      Selv i de to Besøg, jeg som Student aflagde paa Molde, i 1843 og 1846, var jeg kun lidet sammen med hende, deels fordi mit Forældrehjem i Mellemtiden var flyttet til den aldeles motsatte Udkant af Byen (Matr.No. 10), og deels fordi hun under mit sidste Besøg for en Tid var fraværende fra Byen; i alle Fald lod jeg hende heller ikke da ane, hvor kjær hun var mig...

      ...Da Marenjohanne kom til Christiania, var jeg indtraadt i mit sidste Studenteraar, og den nærforestaaende Embedsexamen gav mig nok at bestille. Imidlertid vilde jeg naturligvis kunne have havt saa megen Tid at afse, at jeg idetmindste kunde have aflagt hende en Visit;
      men ligesom Visiter i Almindelighed stedse have været mig generende, især til Fremmede og Familien Hoffmann i Christiania var mig dengang fremmed saaledes bidrog den Tilbageholdenhed ligeoverfor det andet Kjøn, som, fortsat fra Børneaarene, ved en forkjert Reflexion var bleven endmere befæstet hos mig som Yngling, ogsaa til at afholde mig fra at vise Marenjohanne endog en saa ringe Opmerksomhed, og det uagtet jeg selv ikke blot følte en saa sterk Trang til at see hende, men ogsaa gjennem hendes Broder Frederik, som daglig omgikkes mig, og min Broder Ludvig, med hvem jeg boede sammen og som havde besøgt hende og talt med hende flere Gange, hørte udtalt hendes Forundring over, at jeg skulde være den eneste af hendes moldensiske Bekjendte i Christiania, der ikke havde besøgt hende. Jeg følte det Grundede i denne Bebreidelse, i min Qvindeskyhed kunde jeg ikke bringe det over mig at forsøge paa en Retfærdiggjørelse.

      Under hendes et heelt Aars Ophold i Christiania saa jeg hende kun enkelte Gange paa Frastand; een Gang mødte jeg hende paa Gaden se da talte jeg nogle Ord med hende, og da jeg som Candidat i juni 1849 skulde forlade Byen, drev jeg det saavidt, at jeg i Forening med min Broder og en anden Reisefælle sagde hende Farvel i hendes Bolig. Ei vidste jeg dengang, hvor haardt denne Forseelse senere skulde straffe sig selv. Efterat hun var bleven min Forlovede og senere min Hustru, bebreidet jeg mig ofte, at jeg saa slet havde benyttet den Anledning, jeg i Christiania havde havt til at være sammen med hende, og nu, da hun er borte, falder denne Selvbebreidelse dobbelt tungt paa meg.

      Alexander forsetter videre å fortelle om at Maren Johanne fikk en beiler under et besøk på Ringerike:

      Fra Christiania gjorde hun i Følge med Hanna og sin broder Frederik Juleaften 1848 en Tour til Ringerike, hvor hun efter Indbydelse besøgte daværende Procurator, nu Sorenskriver Zeiers familie, med hvem hendes Forældre under sit Ophold dersteds havde pleiet daglig Omgang, og i hvilken hun paa Grund af den aabne Venlighed hvormed hun blev modtagen, og den udmærkede Gjæstfrihed, hun nød, snart lærte at betragte sig næsten som hjemme, saamegetmere som hun i Husets unge elskværdige Datter fik en hjærtenskjær Veninde.
      Julebesøget blev derfor temmelig langvarigt (indtil de første Dage af Februar), og desuden ud paa Sommeren (i Juli Maaned ) efterfulgt af et fornyet Besøg.

      Hendes Ophold i denne Familie, saa rigt paa kjære Barndomsminder og forskjønnet ved alle de Glæder, som daglig Omgang med elskværdige og dannede, fordetmeste unge Mennesker af begge Kjøn og en rig Afvexling af selskabelige Fornøielser kan skaffe en ung Pige, skulde dog tilføie hendes Hjærte et Saar, som hun silde, om nogensinde forvandt. Uden at være sig selv den afgjørende Grund fuldkommen bevidst, afslog hun her en Kjærlighedserklæring fra en ung Mand, der i Besiddelse af en ualmindelig Aandsdannelse og Dygtighed nød ikke blot hendes, men Alles høieste Agtelse, og som ovenikjøbet kunde støtte sit Ægteskabstilbud til glimrende Fremtidsudsigter. Som et mærkeligt Vink fra den usynlige Magt, der førte Marenjohanne og mig sammen, anfører jeg efter hendes egne Ord, at netop mit Billede fremtraadte for hendes Sjel i det Øieblik, hun paa Ringerike meddeelte den anden sit Afslag, og det uagtet hun da selv ligesaalidt nærede nogen Kjærlighed til mig, som jeg paa nogen Maade havde røbet mine Følelser for hende.

      Maren Johanne vender hjem etter utdannelse i Kristiania i september 1849. Her møtes de to i et musikalsk fellesskap:

      Vel mindes jeg den første Anledning, ved hvilken jeg her igjensaa Marenjohanne og hvilket fordeelagtigt Indtryk hun da atter gjorde paa mig. Fælles Deltagelse i Selskabslivet førte os jævnlig sammen, især i det nylig stiftede musikalske Selskab, der i den første Tid afholdt sine ugentlige Prøver og sine Soireer i den samme Stue , som havde været Scenen for vor Barndoms Fridandse og som af Marenjohannes Forældre velvillig var bleven Selskabet overladt til Afbenyttelse. Her spillede hun Pianoforte og sang saavel i Chor som fornemmelig Duetter; hendes Stemme, skjønt egentlig ikke stærk, gjorde sig dog altid behageligt gjældende paa Grund af sin Reenhed, og dens Omfangsrighed tillod hende, alt efter Behovet, at overtage saavel Sopran- som Altpartier.
      I Duetter maatte hun som oftest synge Sopran, navnlig i dem, hun udførte med Laura Dahl (senere Fru Dass) der var en decideret Altstemme, og disse Duetter vare i hiin Tid Selskabets Glandsnummere."

      Samværet mellom Alexander og Maren Johanne gjør til slutt at Alexander tilkjennegir sin kjærlighet til henne. [3]
    Engaged 6 Feb 1850  Molde, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location  [3
    • Alexander skrev:

      ...Ligesaalidt kjendte Marenjohanne den virkelige Grund til min stadige Nærværelse ved deres private Duetprøver, hvortil jeg i min Stilling som det musikalske Selskabs Directeur kunde paaskyde Berettigelse.
      Paa disse Sammenkomster fulgte som oftest en fælles Spadseretour, og lidt efter lidt modnedes nu den Kjærlighet, som jeg trods mine Bestræbelser ikke havde kunnet holde ganske skjult for hende og som jeg endelig aabent erklærede hende den 6te Februar 1850, hvorpaa jeg øieblikkelig fik hendes Ja.
      Forlovelsesdagenes Glæder, selv om de kunde skildres, ere for hellige til at afsløres... [3]
    Married 24 Apr 1853  Molde, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location  [1, 8, 14
    • Den 27 år gamle adjunkt Alexander Brinchmann ble gift med 23 år gamle jomfru Maren Johanne Hoffmann.

      Fedre og forlovere var toldkasserer Kristofer Brinchmann og distriktslege Jakob Hoffmann.

      Tillysningsdagene var 27.mars, 3. og 10.april.

      Artig å merke seg:

      Eneste datter på Brinchmann-siden (Louise Fredrikke, Alexanders søster) ble gift Hoffmann (Johan Christian, Maren Johannes bror).
      Eneste datter på Hoffmann-siden (Maren Johanne) ble gift Brinchmann (Alexander).

      Alexander selv skriver i 1863 om deres bryllup slik:

      Under saadanne Sysler løb Vinteren hurtigt, og Brylluppet blev fastsat oprindelig til 13de April, mine Svigerforældres Bryllupsdag, men da Marenjohannes broder Gottfred til den Tid ikke kunde naae hjem fra en Udenlandsreise, hvorpaa han befandt sig, omberammedes Dagen til den 24de April, en Søndag. Klar og sommervarm fremskinnede endelig den længselsfuldt forventede Dag, Gottfred kom om Formiddagen og Alt var færdigt. Mathilde Pettersen i Forening med de to Brudepiger, Maren Johannes Barndomsveninder, daværende Trina Rechdal (nu Fru Lind), og Sara Gørvell (nu Fru Greger) havde pyntet Bruden. Hendes Dragt var simpel, men fiin - hvit klar Bobinetskjole med hvidt Slør over Myrtekrandsen:

      ikke engang som Brud vilde hun svigte det Princip, hun hyldede og i sit hele Liv gjennemførte Tarvelighed i Klædedragt; (af Guldstads bar hun sjælden andet end sin Forlovelsesring; hun havde ikke engang, som de fleste af hendes Veninder, Huller i Ørene til Ringe).

      Kl. 2 om Eftermiddagen rullede det store Vogntog afsted fra Brudehuset foruden Brudeparret og Brudepiger, Forældre og de talrige Søskende paa begge Sider samt Andre af de nærmeste Slægtninge; de fjærnere staaende Bryllupsgjæster, paa nogen faa Familier nær saagodtsom alle Byens conditionerede Indvaanere, vare tilsagte til Møde i Kirken.

      Denne var af Brudens Veninder festligt udsmykket, Sangen udførtes af et indstuderet Mandschor af Brudeparrets Venner, og efter en gribende Tale forrettedes Vielsen af den alderstegne Præst, Provst Deinboll, der i sin Tid havde confirmeret os begge.
      Hjemkomne til Brudehuset modtoge vi den hele Bryllupsskares Lykønskninger, hvorpaa man begav sig til Middagsbordet. Her havde Venskab beredt os en ny Overraskelse i nedenstaaende to af Adjunct P. G. O. Dørum og Corpslæge Chr. Smith forfattede Sange, der i elegant utstyrede Exemplarer fandtes omlagte ved hvert Couvert, og som ved Bordet bleve afsungne af samtlige Gjæster, saa mange, baade Damer og Herrer, som kunde synge.

      Sange ved Adjunct Alexander Brinchmanns og Jomfru Maren Johanne Hoffmanns Bryllup den 24de April 1853.

      Mel. For Norge Kjæmpers Fødeland.
      1.
      Da I for Altret knælede
      En Lysets Alf var inde
      I Eders Bo og levnede
      Hva vist I der vil finde.
      Gid selv den Skat fra Himmelen
      I silde bære hjem igjen !
      Thi holde I kun fast ved den,
      Som Leg vil Livet svinde.

      2.
      Det er en kostbar Ædelsteen :
      O, Hvor dens Straaler tindre !
      Et Kors med Farve sølverreen
      Fremskinner fra dens Indre.
      Den Steen, som hedder : M u n t e r t S i n d
      I N ø i s o m h e d bør fattes ind :
      Og havde I end Jasons Skind,
      Da var dets Værd vel mindre.

      3.
      En Plante fiin staaer tæt derved,
      En Blomst af Edens Have,
      Og Blomsten kaldes : H u u s l ig F r e d,
      Er Himlens bedste Gave.
      Med varsom Haand den kjærlig plei,
      Den da for Eder visner ei,
      Og saares I paa tornet Vei,
      Af den I Balsom have.

      4.
      Saa deiligt lyser Brudekrands,
      De fagre Lokkers Smykke :
      Vi see i Haabets Straalekrands
      Vor Brinchmanns Fremtidslykke :
      Thi K j æ r l i g h e d er Glædens Lyst
      Og Kjærlighed er Sorgens Trøst.
      Gid mange Aar du til dit Bryst
      Din elskte Viv maa trykke ! ! !

      Mel. Vær du kun rolig, du skal gaa fri.
      1.
      Nu har I ventet i trende Aar
      - de var jo vistnok lange -
      men naar i dag I hinanden faaer,
      kan I ei meer forlange.

      2.
      Jeg selv har gaaet i hele ni
      - tro mig, det var for mange -
      og ventet paa, at jeg skulde i
      Ægteskabshavn anlange.

      3.
      Jeg lærte dengang den Kunst at spaae,
      for at fordrive Tiden.
      Nu skal I deraf Profiten faae,
      Takken faaer jeg nok siden.

      4.
      Jeg seer i Aanden nu Parrets Hjem
      - Kjærligheds lille Eden -
      der kommer Lykken og kroner dem
      med alle Goder herneden.

      5.
      Ja rigtig er det et yndigt Hjem
      - inderlig peent og propert -
      det passer netop saa vel for dem,
      smagfuldt og smukt og sobert.

      6.
      Men skjønt det ret er et deiligt Huus
      - Vægge med Glandstapeter -
      er der ei Rum dog for Suus og Duus,
      og ei for store Fêter.

      7.
      Nei smaae morsomme Vennelag
      vil der i stedet vanke,
      Munterhed og Musik og Smag
      og lidt fornuftig Tanke .

      8.
      Om ei jeg feiler - et Aar i dag,
      - lyver vel Almanakken ?-
      da staaer det netop et saadant Lag
      midt op`i Kirkebakken.

      9.
      Men Bakkehuset blir snart for smaat,
      - Stakler I maa udvandre -
      dog faae I altid det saare godt,
      hvor I følge hverandre.

      Disse Sange bidrog ikke lidet til at forhøie den glade Stemning ved Bordet, og denne udstrømmede i en rig Afvexling af Skaaltaler.

      Efter Middagen, der indtoges i 2den Etage, fordeelte Gjæsterne sig i de nedre Værelser og udenfor Huset, hvor den deilige Sommerdag tillod selv de Ældre at færdes uden Overtøj. Ud paa Aftenen dandsedes atter i de gamle Fridandses minderige Stue, og, som rimeligt kunde være, var Bruden Ballets lykkelige Dronning.

      Denne Dags glade Begivenheder, o hvor klart staae de for min Erindring, og dog hvor tungt falder det mig at fæste dem paa Papiret nu, efterat jeg har fulgt min unge Hustru til Graven. Fortid og Nutid med sine skjærende Modsætninger storme for voldsomt ind paa mig til at min Skildring kan formaae at give et endog nogenlunde anskueligt Billede af den Lykke, hvorom jeg nu alene kan sige: den har været.
      Derfor - hvor gjerne jeg end ønskede at dvæle noget længere ved dette det betydningsfuldeste Afsnit i min Marenjohannes Liv, den Dag, der førte hende ud fra Forældrehjemmet for at skabe hende et nyt Hjem, jeg tør ikke engang forsøge paa i sammenhængende Fremstilling at gjengive de Betragtninger, som Tilbageblikket paa hiin Tid fremkaller.

      Ledsagede af Forældre og Søskende paa begge Sider begave vi os efter endt Bryllupsgilde til det lille Huus i Kirkebakken, som vor Bryllupssanger med altfor smigrende Hentydning har kaldet Bakkehuset.
      Her stod Alt saa blankt og nyt lige fra Kjælderen til Mørkeloftet og Bordet i vort Stadsværelse overlæsset med rige Gaver, Kjærlighedsgaver fra Slægt og Venner.
      Alle disse Gjenstande maatte naturligviis beskues og beundres endelig bleve vi ladt ene for sammen med Tjenestepigen at udgjøre den hele Befolkning i Huset, vi to, som hver i vort Hjem havde været vante til at omgives af saa mange Kjære.
      Og dog følte vi os ei forladte:

      vore Forældre og de allerfleste af vore Søskende vare os jo saa nær, og i Tillid til den Almægtiges Bistand og i den gjensidige Kjærlighed til hinanden følte vi Kraft til at gaae det nye Liv imøde, som nu skulde udfolde sig for os.

      Det var en deilig Sommer paa Molde hiint Aar, og i den herlige Natur, der lokkede os ud fra vort koselige Hjem, henrandt mange af vore Fristunder, naar de ikke optoges af de selskabelige Glæder, som Slægtninge og Venner kappedes om at berede de Nygifte. [1, 14]
    Brinchmann Alexander og Maren Johanne Hoffmanns vielse 1853 Molde.jpg
    Brinchmann Alexander og Maren Johanne Hoffmanns vielse 1853 Molde.jpg
    Kirkebok.
    Anecdote21 Aft Oct 1854  Molde, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location  [3
    Hunden Vægter. 
    • Hunden - Vægter - som Alexander skriver om slik:

      Ud paa Efteraaret fik Ragnhild fra min ovenomtalte ven, der havde foreslaaet hende kaldt - Gro - o.s.v. tilsendt som Foræring en sort halvblods Newfoundlænder, der angaves at være født omtrent paa samme Tid som Ragnhild og hvis Fødselsdag derfor senere blev høitideligholdt sammen med Ragnhilds.
      Hunden, der lød, og endnu lyder navnet - Vægter - fortjener at nævnes i Marenjohannes Mindeblade, ikke blot som et Vidne om den Kjærlighed hvormed hun behandlede den saavelsom ethvert andet Huusdyr - hun glemte den ikke noget Maaltid med Mad; hun pleiede den, naar den var syg, hun lukkede den ind i et varmt Rum, naar det var for koldt om Vinteren -. men ogsaa for den Troskab, hvormed denne lønnede denne Kjærlighed, saavel ved at værne om Huset og Børnene, hvem den stedse har ledsaget paa deres Spadsertoure, som ved troligt at følge sin Herskerinde, naar og hvorhen hun vandrede, ogsaa paa den sidste Vandring til Graven.

      Jeg kan ikke nægte mig den Fornøielse at gjengive et Træk, der tydelig synes at røbe en høi Grad af Forstand hos dette Dyr og for hvis Sandhed jeg tør indestaae. Den var endnu ikke ganske fuldvoxen, da den en Dag havde omspredt paa Kjøkkengulvet en Mængde Fjær af en Støvevinge, som den havde iturevet. Da Kokkepiken kom til og saa hvad den havde gjort, skjændte hun paa den, hvorpaa den strax gav Tegn til at ville ud; hun lukkede op for den, men kun faa Minuter efter kom den tilbage, og kradsede udenfra paa Døren; neppe var denne bleven aabnet, førend Vægter stak Hovedet ind; bærende mellem Tænderne en anden Støvevinge, som den formodentlig havde hentet i Nabolaget og som den ligesom til Erstatning for den iturevne kastede ind paa Kjøkkengulvet.

      Da vi fikk - Vægter - havde vi allerede et Aars Tid havt en anden mindre Hund, som Marenjohanne havde stelt med næsten som med et Barn; men da vi ikke vilde føde to Hunde og Vægter blev foretrukken af Hensyn til Giveren og paa Grund af sin Størrelse, gave vi den mindre bort; Marenjohanne græd, da den førtes ud af Huset, men havde dog den Glæde at vide den i en kjærlig Pleierskes Eie. [3]
    Event-Misc2 Aft 14 Apr 1858  Molde, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location  [3
    Familiebilde. 
    • Om bildet skriver Alexander:

      Dette Aar har jeg at takke for at jeg endnu har et synligt Billede af Marenjohanne: vistnok havde hun i Christiania som ung Pige ladet seg daguerrotypere; men, hvad enten det nu var hendes eller Daguerrotypistens Skyld, Billedet var og er temmelig mislykket. I 1858 blev hun igjen daguerrotyperet paa een Plade med mig og Smaapigerne, og dette Billede af hende er det bedste, som nu haves... [3]
    Brinchmann Alex og Maren med barna.jpg
    Brinchmann Alex og Maren med barna.jpg
    Alex og Maren Brinchmann med barna Louise, Ragnhild og Hanna 1858.
    Event-Misc 1886  Molde, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location 
    Storfamilien samlet hos fotograf sommeren 1886. 
    Brinchmann gruppebilde 1886.jpg
    Brinchmann gruppebilde 1886.jpg
    Storfamilien Brinchmann sommeren 1886:

    Bak f.v. Louise og Carl Bjørset, Ragnhild Brinchmann Hansen, Knut og Hanna Brekke.
    Midten f.v. Ludvig og Henny Brinchmann, Olaf Brinchmann Hansen, Alexander Brinchmann, Maren Johanne Brinchmann Hansen, Erika Wilhelmine Hiorth og Christopher Brinchmann.
    Nedre midtre rekke f.v. Helga Bjørset, Alexander Brekke, Alexander Brinchmann Hansen.
    Foran f.v. Sophie Brekke, Louise (Visse) Brinchmann Hansen og Inga Bjørset.
    Children 
    +1. Ragnhild Brinchmann, "Brinchmann-Hansen",   b. 06 Jul 1854, Molde, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location,   d. 24 Nov 1936, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location  (Age 82 years)  [Birth]
    +2. Louise Brinchmann, "Bjørset",   b. 27 Mar 1856, Molde, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location,   d. 14 Jan 1893, Drammen, Buskerud, Viken, Norge Find all individuals with events at this location  (Age 36 years)  [Birth]
    +3. Hanna Brinchmann, "Brekke",   b. 19 Nov 1857, Molde, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location,   d. 21 Jan 1932  (Age 74 years)  [Birth]
    +4. Christopher Bernhoft Brinchmann,   b. 02 May 1860, Molde, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location,   d. 22 Dec 1943, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location  (Age 83 years)  [Birth]
    +5. Jacob Ludvig Hoffmann Brinchmann,   b. 06 Apr 1862, Molde, Møre og Romsdal, Norge Find all individuals with events at this location,   d. 25 Jul 1931, Narvik, Nordland, Norge Find all individuals with events at this location  (Age 69 years)  [Birth]
    Photos
    Brinchmann Alexander Christopher og Ludvig.jpg
    Brinchmann Alexander Christopher og Ludvig.jpg
    Brinchmanns:

    Christopher, far Alex og Ludvig.
    Brinchmann Ragnhild Hanna og Louise som barn.jpg
    Brinchmann Ragnhild Hanna og Louise som barn.jpg
    Ragnhild Hanna og Louise Brinchmann som barn.
    Brinchmann og Hoffmann familiene.jpg
    Brinchmann og Hoffmann familiene.jpg
    Familiene Brinchmann og Hoffmann samlet før 1863.
    Last Modified 28 Jun 2018 
    Family ID F38  Group Sheet  |  Family Chart

  • Photos
    Brinchmann Alexander skolelærer.jpg
    Brinchmann Alexander skolelærer.jpg
    Skolelærer og rektor Alexander Brinchmann (1826-1895).

  • Sources 
    1. [S896] Bok: Rektor Alexander Brinchmann, Sverre Berg, (1982) (Reliability: 2).

    2. [S1108] Kirkebok Rikshospitalet, Kristiania/Oslo (Reliability: 3).

    3. [S899] Bok: Fru Maren Johanne Brinchmann født Hoffmann. Træk af hendes Liv..., Alexander Brinchmann,, (Forlag: Trykt af L.G.Hauw, 1963) (Reliability: 2).

    4. [S731] Lassens samlinger (Reliability: 2).

    5. [S273] Bok: Molde høgre skole 150 år, Per Amdam, (E.K. Hansen Eftf. Aasgård & sønn, Molde 1982) (Reliability: 2).

    6. [S274] Bok: Personen bak gatenavnet, P. Fiskergård, (Molde kulturvern 1976) (Reliability: 2).

    7. [S275] Bok: Molde høgre skule i 100 år, Rektor Liv Heggstad, (Molde Boktrykkeri - Jakob Bolstad 1932) (Reliability: 2).

    8. [S284] Bok: Stamtavle over slægten Bernhoft, Emilie Bernhoft, (J.Chr. Gundersens Bogtrykkeri 1885) (Reliability: 2).

    9. [S1331] Kirkebok Molde, Møre og Romsdal, Bolsøy (Reliability: 3).

    10. [S1331] Kirkebok Molde, Møre og Romsdal, Bolsøy kirkebok (Reliability: 3).

    11. [S899] Bok: Fru Maren Johanne Brinchmann født Hoffmann. Træk af hendes Liv..., Alexander Brinchmann,, (Forlag: Trykt af L.G.Hauw, 1963).

    12. [S392] Studentmatrikkelen. UiO Museum for universitets- og vitenskapshistorie (Reliability: 2).

    13. [S272] Bok: Musikanter i Romsdal, Anders Gjendem, (Romsdal sogelag, Molde 1979) (Reliability: 2).

    14. [S1331] Kirkebok Molde, Møre og Romsdal (Reliability: 3).

    15. [S280] Bok: Molde og Romsdalen. En historisk oversigt, Overlærer J.a. Schneider, (Oscar Andersens Bogtrykkeri 1905) (Reliability: 2).

    16. [S754] Wikipedia (Reliability: 1).

    17. [S20] Morgenbladet, Kristiania/Oslo (Reliability: 2).

    18. [S23] Aftenposten http://www.aftenposten.no/ (Reliability: 2).

    19. [S66] Norge: 1865 Folketelling, (Digitalarkivet, www.digitalarkivet.no, 10.1865 - 01.01.1866) (Reliability: 2).

    20. [S339] Romsdals Budstikke (Reliability: 2).

    21. [S338] Den Norske Rigstidende (Reliability: 2).

    22. [S339] Romsdals Budstikke (Reliability: 1).

    23. [S263] Bergens Tidende, Bergen, Hordaland, Norge (Reliability: 2).

    24. [S600] Fredrikstad Tilskuer, Fredrikstad, Østfold (Reliability: 2).

    25. [S70] Norge: 1885 Folketelling (Reliability: 2).

    26. [S1120] Kirkebok Aker, Kristiania/Oslo (Reliability: 3).

    27. [S115] Dødsannonse i media, Aftenposten (Reliability: 2).

    28. [S1120] Kirkebok Aker, Kristiania/Oslo, Gamle Aker (Reliability: 3).

    29. [S1107] Kirkebok Vår frelsers kirke, Oslo domkirke, Kristiania/Oslo (Reliability: 3).


This site powered by The Next Generation of Genealogy Sitebuilding ©, v. 12.0.2, written by Darrin Lythgoe 2001-2020.

Maintained by Tor Kristian Zinow.