Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Share Print Bookmark

Håkon Magnusen, "Håkon 5"

Male 1270 - 1319  (49 years)


Personal Information    |    Sources    |    All    |    PDF

  • Name Håkon Magnusen 
    Suffix "Håkon 5" 
    Birth 1270 
    Gender Male 
    Occupation 1299  Norge Find all individuals with events at this location  [1
    Konge av Norge. 
    • Håkon var sønn av Magnus 6 Haakonsson Lagabøte og Ingeborg Eriksdatter av Danmark. Magnus Lagabøte delte kongeriket mellom sine to sønner Eirik og Håkon. Erik som var eldst, ble konge i 1280, mens den yngre broren, Håkon, fikk hertugtittel allerede i 1273, over Oppland, Oslo, Ryfylke, Færøyene og Hjaltland. Håkons hertugvelde var formynderstyrt fram til 1284 da den 14 år gamle Håkon fikk regjeringsmakt.

      Hertug Håkon utviklet Oslo betydelig. Det gamle Oslos sentrum ble utvidet på sørøstsida av Alna da fransiskanerne, etter invitasjon fra hertugen, etablerte kloster på sørøstsida av Alna, i skyggen av Ekebergskrenten. Visstnok skal det allerede ha ligget en kirke i området som Fransiskanerne overtok. Grunnsteinen til Akershus festning ble lagt noe senere på 1290-tallet.

      Da broren, kong Eirik 2 Magnusson, døde og Håkon overtok kongemakten over hele Norgesveldet 1. november 1299, overtok Oslo som kongssete etter Bergen. Håkon 5 ble den første konge som ble kronet i Oslo, som regnes som hovedstad heretter. I 1314 ble også det politiske tyngdepunktet flyttet til Oslo i og med at Håkon gav prosten i Mariakirken rikets segl til evig tid. Oslo var nå blitt Norgesveldets nye rikshovedstad.

      Han ble omtalt som Hákon Háleggr på norrønt (i Flateyjarbók), og Håkon Langben på dansk.

      Bygde Akershus (dvs. påbegynte arbeidet av anlegget på Akersneset (Akershus festning)), Båhus, og Vardøhus festninger.
      Håkon innførte faste årlige inspeksjoner av sysselmennenes embedsførsel, og førte en kraftig politikk mot stormennene. Utstedte retterbot 1308 somavskaffet jarle- og lendmannsverdighet og inndro alle sysler og gavebrev på jordegods etter innehaverens død.

      Håkon 5 Magnusson så sin kongsgjerning i et kristent perspektiv. Han gikk til daglig enkelt kledd, ga strenge påbud til sine sysselmenn om rettferdig behandling av sine undersåtter og straffet strengt overgrep som ble begått. Han ga påbud om å lage overnattingssteder for pilegrimer på vei til Nidaros, stimulerte misjonsarbeidet og glemte aldri å regulere arbeidsfolkets lønninger. Han ga store gaver til kirkene og bygde Mariakirken i Oslo. Samtidig var han europeisk orientert, og særlig gjennom dronning Eufemia hadde hoffet nær kontakt med europeisk kultur- og åndsliv.

      Det fortelles at hele Oslo sørget da han døde, og at det skal ha skjedd flere mirakler ved hans båre. I Mariakirken fantes et Håkons-alter, og det fortelles at kongen helt frem til det 16. århundre ble holdt for å være hellig. Det var krefter i gang for en helligkåring, noe som resulterte i at pave Leo 10 formelt anerkjente hans kult i 1520 og godkjente at helgenmesse ble feiret ved et alter i Mariakirken. Men dette ble stoppet av reformasjonen i 1537.

      At Håkon V Magnusson ble æret som helgen, ikke bare i Oslo og på Østlandet, men også utenlands, viser denne folkevisen:
      Der kom Bud for Oslo ind
      og ingen Mand dem kjende:
      død var hellig Haakon Konning
      Sankt Olaf Kongens Frende.
      Død var hellig Haakon Konning
      og Gud kaldte ham af dage:
      han blev ført i Oslo ind,
      i Mariekirke lagdes han i Graven
      (Dansk håndskrift fra ca. 1560).

      Håkon støttet svensk hertug Erik Magnussons strid mot broren.

      Med ham døde den siste av det gamle norske kongehus på mannssiden.

      Gift med Eufemia av Arnstein. Datter: Ingeborg, gift med hertug Erik Magnusson. Deres sønn Magnus ble senere både svensk og norsk konge.
      Hans eldste datter, Agnes Håkonsdatter, (1290–1319) var hans uekte barn som giftet seg i 1302 med lendmannen Havtore Jonsson til Sudrheim og Borregård (1275–1320), og deres to sønner Jon og Sigurd ble senere sentrale i norsk politikk.

      Håkon regjerte landet til sin død på Tunsberghus 8. mai 1319. Han ble begravet i Mariakirken i Oslo. Graven er markert med en steinplate.
      Med Håkon døde Sverre-ætten ut på mannssiden, og Eriks og Ingebjørgs sønn Magnus ble i 1319 konge både i Norge og Sverige.

      Kong Håkon 5 Magnussons og hans dronning Eufemias levninger ble funnet ved arkeologiske undersøkelser i Mariakirken på slutten av 1960-tallet. De ble senere identifisert av dr.med. Per Holck, og ble endelig overført til Det kongelige mausoleum på Akershus slott i 1982. [1]
    Death 08 May 1319  Tønsberg, Vestfold, Norge Find all individuals with events at this location 
    Person ID I3363  My Genealogy
    Last Modified 19 Aug 2016 

    Father Magnus Håkonsen av Norge, "Magnus 6",   b. 01 May 1238, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge Find all individuals with events at this locationd. 09 May 1280, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge Find all individuals with events at this location (Age 42 years) 
    Relationship Birth 
    Mother Ingeborg Eriksdatter av Danmark,   b. 1244, Danmark Find all individuals with events at this locationd. 25 Mar 1287 (Age 43 years) 
    Relationship Birth 
    Marriage 1261 
    • Muligens 1280.
    Family ID F1850  Group Sheet  |  Family Chart

    Family 1 Catharina Ivarsdatter 
    Children 
    +1. Agnes Håkonsdatter,   b. 1292   d. 1319, Sørum, Lillestrøm, Akershus, Norge Find all individuals with events at this location (Age 27 years)  [Birth]
    Family ID F1848  Group Sheet  |  Family Chart
    Last Modified 26 Mar 2015 

    Family 2 Eufemia av Rügen,   b. Abt 1280   d. 1312 (Age 32 years) 
    Marriage May 1299  Mariakirken, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location  [1
    • I Vitzlav 2s testamente som han undertegnet i Oslo 27. desember 1302 er to store sølvboller testamentert til fru dronning av Norge, min kjære datter.

      Eufemias giftermål med daværende hertug Håkon Magnusson ble avtalt på et møte i Stralsund høsten 1298. Sendebud for kong Erik Magnusson og hertug Håkon hentet Eufemia i Straslsund og førte henne sjøveien til Oslo våren 1299. Hun brakte med seg biblioteket sitt, som skal ha vært et av Europas mest rikholdige. For øvrig fulgte det med Eufemia en medgift på 3000 mark brent sølv etter kølnsk vekt, som Håkon senere brukte til å gjøre strategiske landinvesteringer.

      Eufemia ble ektet til hertug Håkon Magnusson i Mariakirken i Oslo i 1299, i følge islandske annaler i mai 1299. I morgengave fikk hun jordegodset og øya Bygdøy og en fast inntekt på 1200 mark.

      I november 1299 ble Håkon og Eufemia kronet til konge og dronning over Norgesveldet. De ble etter alt å dømme kronet i Oslo, en handling som gjorde byen viktigere i rikssammenheng.

      Hun er særlig kjent som mesén for Eufemiavisene — tre ridderromaner hun tok initiativ til å få oversatt til svenske parrimede vers i heholdsvis 1303, 1308 og 1312.

      Eufemia og Håkon fikk datteren Ingebjørg i 1301, parets eneste ektefødte barn. [1]
    Children 
     1. Ingeborg (Ingebjørg) Håkonsdatter   d. 1361  [Birth]
    Family ID F1849  Group Sheet  |  Family Chart
    Last Modified 26 Mar 2015 

  • Sources 
    1. [S754] Wikipedia (Reliability: 1).


This site powered by The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0, written by Darrin Lythgoe © 2001-2024.

Maintained by Tor Kristian Zinow.