| Name |
Alf Osvald Møller |
| Nickname |
"Alf" |
| Birth |
24 Jul 1908 |
Malm, Verran, Nord-Trøndelag, Norge  [1] |
- Foreldrenes bopel var Malmo. [1]
|
| Christening |
19 Sep 1908 |
Malm, Verran, Nord-Trøndelag, Norge [1] |
 |
Møller Alf O dåp 1908 Malm Beitstad.jpg
Kirkebok. |
| Gender |
Male |
| Occupation |
Abt 1916 |
Malm, Verran, Nord-Trøndelag, Norge [2] |
| Gårdsdreng/gjeter på Kværåsaunet. |
- Alf ble satt bort på en gård da faren måtte avslutte sitt sykkelverksted i Steinkjer, og heller søke lykken i Ålesund/Molde.
Stedet Alf kom til het Kværåsaunet og var et lite småbruk opp mot fjellet ved Malm. Alf fungerte som gjeter og gårdsdreng der. Alf, som ikke hadde vært borte fra mor og far tidligere, savnet dem og søsknene veldig. Likevel hadde han det godt i tiden på småbruket.
Ved omkring 11-års alderen ble han plassert på en større gård.
Da foreldrene senere flyttet til Trondheim, ble Alf værende igjen på Malm for å fullføre folkeskolen der.
Han kunne ha fått utdannelse på Landbrukshøyskolen av bonden han tjenestegjorde hos, men Alf begynte i stedet sitt arbeid hos familiebedriften Åhlberg i Trondheim som salmaker. [2, 3]
|
| Confirmation |
07 Oct 1923 |
Malm, Verran, Nord-Trøndelag, Norge [1] |
 |
Møller Alf O konf 1923 Malm.jpg
Kirkebok. |
| Occupation |
Aft 1923 |
Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge [3] |
| Salmaker i familiebedriften Åhlberg. |
- Som salmaker i far og sønn-bedriften Åhlberg fikk Alf kr.10,- per uke i lønn, med egen kost, losji og klær. Dette syntes han fungerte bra, da han på den tiden bodde hjemme hos sin mor og far. De bodde i en enkel (Alfs egne ord om leiligheten var simpel) leilighet på 2 rom og kjøkken på Persaunet.
Lønnsøkning fikk Alf etter hvert, etter uker og måneders venting, på ca.50 øre per uke. [3]
|
| Milit-Beg |
Bef 1928 |
Værnes, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norge |
| I tjeneste på Øyanmoen. |
 |
Møller Alf m soldatkamerater 1928.jpg
Alf Møller (nr.3 f.v.) sammen med soldatkamerater på Øyanmoen (Værnes) i 1928. |
 |
Møller Alf Oswald soldat.jpg
Alf (t.v.) med en soldatkamerat. |
| Occupation |
1934 |
Strinda, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge [4, 5] |
| Sadel-/salmaker. |
- Den ugifte Alf bor hjemme hos foreldrene og søsteren Hildur i Strindveien 37 i 1934.
En salmaker er en håndverker som lager saler, seletøy, setetrekk og forskjellig transportutstyr.
I norsk sammenheng så nevnes salmakerfaget første gang i Magnus Lagabøtes bylov i 1276. Produksjon av hestesaler var salmakerens viktigste oppgave i middelalderen. Etter hvert som det kom til kjøreutstyr som sleder og kjerrer, så begynte salmakeren å lage seletøy, setetrekk og annet. [4]
|
| Residence |
Bef Nov 1938 |
Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge [2, 3] |
| Strindveien 37. |
- Før Alf Møller giftet seg med sin Turid Lorentzen, lånte han penger til huset i Strindveien 37. Far Johan Møller var kausjonist. Han kjøpte dette huset for ca. kr.20.000,-, og der bodde de 2 sammen med hans foreldre og søster.
Huset hadde 4 leiligheter, 2 store 3-romsleiligheter og 2 små 1-romsleiligheter med 2 felles vannklosetter i kjelleren.
Huset hadde opprinnelig vært en 2-manns bolig, men banken som Alf kjøpte huset av hadde hatt vanskeligheter med å få solgt det, derfor ble det delt opp i flere boenheter. Huset var også nedslitt og måtte restaureres. [2]
|
| Milit-Beg |
Abt 10 Jan 1940 |
Narvik, Nordland, Norge [3] |
| Elvegårdsmoen ved Bjerkvik. |
- Den 30.november 1939 angrep Sovjetunionen Finland. For å forsterke 6.divisjon i Nord-Norge ble det bestemt at til nøytralitetsvakten skulle beordres linjefeltbataljon fra IR 12 og IR 13. Ordren var datert 19.desember 1939, og innkalling av mannskaper var satt til 5.januar 1940. Bataljonssjef var major Sverre Spjeldnæs.
Fra Trøndelag ble 2 bataljoner innkalt like før julen 1939, og sendt til Nord-Norge 10.-11.januar 1940 og lagt under 6.divisjon i nøytralitetsvernet. Hensikten var å skjerme nordnorske fiskerier.
Om ettermiddagen 10.januar gikk D/S Lyra fra Bogakaien i Steinkjer med 21 befal, 297 korporaler og menige, samt 88 hester. Den 11.januar gikk D/S Leda fra samme sted med 39 befal og 382 korporaler og menige, samt 38 sleder og kjelker. På turen ut Trondheimsfjorden gikk D/S Leda innom Trondheim for å ta med personell og hester fra IR 12's bataljon. I Trondheim gikk 50 befal og menige fra IR 13 om bord i hurtigruteskipet Kong Harald for transport videre nordover.
D/S Lyra ankom Narvik 12.januar, mens D/S Leda ankom samme sted 13.januar. Bataljonen var forlagt i Narvik. Trønderbataljonen, 1.bataljon infanteriregimet (IR) 12 (mannskap fra sørlige Trøndelag og deler av Møre og Romsdal) ble sendt til Gratangen i Øst-Finnmark, mens 1.bataljon IR 13 (mannskap fra den nordlige delen av Trøndelag) ble sendt til Elvegårdsmoen ved Narvik 3.februar.
Fint lite visste 1.bataljon av infanteriregiment nr.13 (1/IR 13) på nøytralitetsvakt på Elvegårdsmoen, og ved Ofotbanen og i Narvik, om det som skulle komme til å skje på deres vakt.
I aprildagene 1940 var sersjant Alf Møller stasjonert på Elvegårdsmoen nord for Narvik. Her virket han som sadelmaker i Hålogaland ingeniørbataljon. Bataljonen hadde antatt at de skulle avløses og dermed bli dimittert rundt 15.april, men den tyske invasjonen forpurret dette. Om ettermiddagen 8.april kom det ordre om at dimisjonen var utsatt på ubestemt tid. Bataljonen skulle være stridsklar og overføres til Narvik for å forsterke forsvaret av byen.
Kilder:
Nord-Trøndelag infanteriregiment nr.13: 1928-1995, av Willy Minsås. Utgitt 1996. [2, 3]
- .
Slaget om Narvik fant sted i byen og omegn etter den tyske invasjonen av Norge under andre verdenskrig. Kamphandlingene varte fra 9.april 1940 og fram til de norske styrkene startet demobilisering 8.juni og kapitulerte 10.juni. På land deltok mellom 8.000 og 10.000 norske soldater, ca.25.800 allierte og opp mot 6.000 tyske soldater. Ikke alle disse styrkene var involvert i kampene samtidig. Tyske styrker tok kontrollen over Narvik og flere områder rundt 9.april. De norske styrkene klarte 4 dager senere å stanse den tyske fremrykningen ved Lapphaugen, i luftlinje ca.33 kilometer nordøst for Narvik. Samme dag nedkjempet den britiske marinen de siste tyske jagerne og en ubåt i Ofotfjorden ved Narvik og opprettet alliert sjøherredømme. Dette førte til at den tyske styrken på land var isolert og måtte belage seg på etterforsyninger fra fly og noe med tog gjennom Sverige. Norske og allierte styrker gjennomførte offensive operasjoner over tid, og hadde sjøherredømme og tallmessig overlegenhet på land og innledningsvis også i luften. Narvik var strategisk viktig for Tyskland og de allierte på grunn av utskiping av jernmalm fra de nord-svenske gruvene, siden Bottenviken fryser til om vinteren. For Tyskland var særlig jernmalmen viktig for krigsindustrien, dermed ble det viktig for de allierte å hindre denne transporten til Tyskland, samtidig var også jernmalmen viktig for den britiske krigsindustrien.
Tidlig om morgenen 9.april overfalt tyskerne Norge, også Narvik hvor Alf Møller var stasjonert. De norske panserskipene Norge og Eidsvoll ble senket i havneområdet utenfor Narvik. Med disse nedkjempet var det intet som hindret den tyske krigsmarine å legge til havn i Narvik. Den tyske langgangsstyrken strømmet i land ved dampskipskaien, og gikk uten å nøle direkte på sine mål i byen og omegn, som på forhånd var tatt ut og nøye forklart og beskrevet. Norge var i krig!
Den tyske kampgruppen på i alt ca.2.000 mann, under kommando av general Eduard Dietl hadde Narvik og Elvegårdsmoen som sine første mål. Denne kampgruppen besto av 3.bergdivisjon, 139.bergjegerregimentet, hvor de fleste var østerriske bergjegere med kamperfaring. Det var en tredelt landgangsoperasjon i gruppene West, Narvik og Elvegårdsmoen. Hovedstyrken i gruppe Elvegårdsmoen var 139.bergjegerregiment med 2 bataljoner under kommando av sjefen for 139.bergjegerregiment, oberst Windisch.
Det var oberst Sundlo, sjefen for Nord-Hålogaland infanteriregiment nr.15 med kvarter i Narvik som var lokalforsvarssjef, og dermed hadde ansvaret for landforsvaret av Ofotenavsnittet med bl.a. Narvik by og havn, Ofotbanen samt Bjervik og Elvegårdsmoen. Feltbataljon 1/IR 13 hadde blitt sjøtransportert nordover i begynnelsen av januar, og det var denne som sto nå til oberts Sundlos disposisjon og under hans kommando. Hovedstyrken var forlagt på Elvegårdsmoen, med 1 geværkompani og 1 mitraljøsetropp fremskutt til Narvik. Sjefen for bataljon 1/IR 13, major Spjeldnæs, hadde selv kommandoen over bataljon 1/IR 13 på Elvegårdsmoen. Det fremskutte kompaniet i Narvik, kompani 2/IR 13, under kommando av kaptein Langlo, fungerte som et vaktkompani med hovedsaklig vaktoppdrag i havneområdet og viktige punkter på Ofotbanen.
På bakgrunn av situasjonen og meldinger mottatt natten mellom 8. og 9.april, ble det gitt ordre om troppeforflytninger fra Elvegårdsmoen inn til Narvik. Været var preget av sterkt snøfall og snøstorm. Major Spjeldnæs startet overføringen av bataljonen fra leiren til Narvik ved midnatt, og den foregikk som fredforflytning fordi man ikke oppfattet situasjonen slik at man sto foran en umiddelbar stridssituasjon. Rekkefølgen var kompani 4, komani 3, kompani 1 og stabskompaniet. Været forsinket overføringen vesentlig.
Komani 2/1IR 13 og mitraljøsetropp nr.1 ble satt som vaktstyrke i Narvik. Det ble også satt vakt på Ofotbanen, 2 befal og 10 mann. Fenrik og 20 mann ble sendt med ferge til Øyjord, og kompanireserven var forlagt i Folkets Hus, ca.30-40 mann.
Ved 4-tiden om morgenen 9.april var kompaniene enten underveis til byen eller lå i alarmkvarter for natten, og vaktkompaniet hadde fått ordre om å besette blokkhusene i byen, uten nærmere orientering om hva som var i gjære, eller bestemmelser om ildåpning. Så hørtes kanonild i retning av havnen. Den tyske landgangen var i gang, og tyskerne rykket frem mot de på forhånd bestemte mål i byen og omegn. I 5-tiden var det dialog mellom den tyske ledelsen og oberst Sundlo og major Spjeldnæs, hvor tyskerne prøvde å overtale de norske styrkene til å legge ned våpnene. Begge de norske panserskipene var senket, og Elvegårdsmoen var besatt uten motstand. Etter en del diskusjoner internt i den norske ledelsen, ville oberst Sundlo overgi byen, mens major Spjeldnæs, med en tropp som befant seg i skolegården omringet av tyske styrker, ble stilt opp kun med gevær i rem over skulderen (sekken med mat og forsyninger måtte de la være igjen i skolegården). Marsjen var med bestemt kurs mot utgangen av skolegården. Ved porten hadde det kommet opp tysk vakthold. De norske troppene gikk rett på. Så fikk de beskjed om å stanse: Halt! Major Spjeldnæs gikk fremst og bestemte seg for å ignorere den tyske vakten, og svarte: Doch wir marschieren, auf wiedersehen, guten Morgen! Den tyske vakten ble i villrede. Mennene marsjerte ut porten, svingte til venstre og ned bygatene i retning jernbanelinjen.
Det var 209 soldater fra IR13 som marsjerte ut av Narvik rett under nesen på tyske vakter og fortsatte langs jernbanelinja og opp i Bjørnfjell. Disse rester av 1/IR 13, meget sparsomt utstyrt og uten organisert forsyningstjeneste, kjempet under kommando av major Omdal en form for oppholdende strid tilbake til Bjørnefjell stasjon på Ofotbanen, der man innrettet seg til forsvar. Kampen om Ofotbanen er i gang!
Den norske stillingen ble angrepet den 16.april om morgenen, og ble etter hvert revet opp. Soldatene som sloss mot trønderne var topptrente bergjegere fra Østerrike som kom rett fra krigen. De hadde akkurat vært med på å okkupere Polen, og var godt inn i modusen som soldat. Trønderne fikk ikke så mange dager på seg til å komme inn i den. De mistet 6 mann i disse kampene. Mellom 16–20 norske soldater ble skadet og havnet etter hvert på sykehus i Kiruna. De soldatene som kom seg unna tyskerne, dro over til Sverige og ble internert der. De kom tilbake etter 3 måneder. De andre som var igjen i byen reiste hjem på vidt forskjellige måter. Oppfinnsomheten for hjemtransporten hadde ingen grenser.
Rester av 1/IR 13 bl.a. kom også i kamp mot tyskerne, eller Østerrikske alpejegere, som tidlig 12.april kom langs RV 50 nordover fra Bjerkvik og Elvegårdsmoen mot hotellet, der Skolekompaniet hadde etablert stillinger på begge sider av veien. Ca.150 meter foran hovedtroppen gikk 2 speidere. De ble sluppet nesten helt fram til de norske stillingene før de ble skutt. Samtidig ble det brukt bombekastere mot hovedstyrken som besvarte ilden, men etter treff med BK trakk de seg tilbake mot Storfossen. Det ble satt inn angrep 2 ganger til mot Skolekompaniet. På nytt ble de slått tilbake, men OP på høyde 509, Snolke, observerte tyske styrker som foretok omgående bevegelser både mot øst og vest. Skolekompaniet satte da fyr på hotellet og trakk seg tilbake til Lapphaugen på ettermiddagen 12.april. En falsk melding om store tyske avdelinger i Gressdalen og Stormyra, førte til at de norske styrkene forlot gode stillinger og Veistasjonen og trakk seg tilbake til Fossbakken. Den 13.april var tyskerne på plass i stillingene, og en økende norsk styrke forberedte hovedangrep mot tyskerne den 24.april.
Samtidig var 2 bataljoner var blitt sendt over fjellet fra Salangen til Gratangsbotn for å avskjære tyskernes retrett fra Lapphaugen, men dette var totalt mislykket. Årsaken var at den tyske avdelingen trakk seg tilbake i tett snøvær kl.22.00 den 24.april uten at det ble oppdaget. Plutselig opptrådte en sterk, tysk avdeling i Gratangen, som etter kraftig beskytning ved Lapphaugen skulle vært satt ut av spill. I stedet gikk tyskerne til overraskende angrep, og en hel norsk bataljon ble satt ut av spill. Hele 34 av nordmennene døde og dobbelt så mange ble såret, mens ca.150 ble tatt til fange av tyskerne, resten klarte å rømme. Dette var et alvorlig nederlag for divisjonen og en dårlig start på krigen. Trønderne mistet til sammen 41 mann, nesten 1/3 av divisjonens tap i kampene om Narvik. Dessuten fikk de lengst sammenhengende tjeneste.
Allierte stridkrefter ankom Sjøvegan og Harstad fra 14.-15.april og avanserte derfra mot Narvik. Norske styrker startet en offensiv mot områdene som var under tysk kontroll 24.april, og fra 30.april var også allierte soldater med i denne offensiven. Narvik ble gjenerobret 28.mai i en kombinert operasjon mellom de allierte og nordmenn. Byen ble ikke holdt lenge. De allierte styrkene hadde på dette tidspunktet fått ordre om å trekke seg ut for å delta i kamper på kontinentet, og 8.juni forlot de siste styrkene Nord-Norge. Samme dag startet de norske styrkene å trekke seg tilbake for å demobiliseres. Ved midnatt mellom 9. og 10.juni inntrådte våpenstillstand og 10.juni kapitulerte de norske styrkene i Nord-Norge.
I kaoset etter kapitulasjonen for de tyske styrkene ville Alf Møller hjem til familien sin. Dette var ulovlig, for tyskerne hadde gitt ordre om at de norske styrkene måtte bli i leiren inntil videre. Likevel trosset Alf dette forbudet. Veien hjem ledet han blant annet til Sulitjelma og Fauske, og han fikk være der hos Leif Hugaas, som han senere fikk vite var av kona Turids slekt.
Kilder:
Nord-Trøndelag infanteriregiment nr.13: 1928-1995, av Willy Minsås. Utgitt 1996.
https://snl.no/slaget_om_Narvik.
https://www.tronderdebatt.no/kampen-om-narvik-en-side-som-er-lite-kjent/.
I Trønderbataljonens fotspor - 50 år etter: Gratangen 1940, av Johan Helge Berg og Olav Vollan 1991.
- .
Elvegårdsmoen ligger ved Bjerkvik, innerst i Ofotfjorden. Leiren består av 3 områder.
Infanterileiren ligger på en flat sandmo med veier og bygninger lagt i forhold til et rettvinklet veinett. Bebyggelsen her består av ca. 20 bygninger fra 3 perioder: spisesal, depotbygning, offisersmesser m.m. fra den første utbyggingsperioden 1910–1920, flere brakker oppført i perioden 1940–1945 og nyere kjøkken- og sanitærhus for repetisjonsøvelser.
Ingeniørleiren ligger noe lavere nordvest i området og bebyggelsen følger her mer det kuperte terrenget. Den eldste bebyggelsen i leiren ble ødelagt under alliert bombing i april 1940. Dagens bebyggelse består av enkelte ekstyske bygninger samt en del nyere bygg til bruk ved repetisjonsøvelser.
Lengst nede ved Elvegårdselva i nord ligger Stordalen. Bygningsmassen her består hovedsaklig av eldre verksteds- og lagerbygg oppført 1909–1921. Noen hundre meter lenger øst ligger et område med fem ekstyske lagerbrakker.
Mye av den opprinnelige leirbebyggelsen ble ødelagt under krigen under bombing, og også i årene etter krigen er en del eldre bygninger revet. Elvegårdsmoen fremstår likevel med en betydelig andel av den eldste bygningsmassen intakt. Bygningene er for en stor del velholdt og med relativt stor grad av opprinnelighet. Flere av bygningene er modernisert og bygget om som følge av endret funksjon, men mht. eksteriøret er opprinnelig utforming og detaljer som dører, panel, gerikter og vinduer for en stor del bevart. Oppe i infanterilerien ligger bygningene med god avstand innenfor et ganske stort område, men den opprinnelige strukturen i leiren er fortsatt lesbar.
Når det gjelder de ekstyske brakkene er disse gjennomgående endret gjennom modernisering og rehabilitering. Et unntak er lagerbrakkene i Stordalen.
Kilde:
https://www.forsvarsbygg.no/no/verneplaner/landsverneplan-for-forsvaret/nord-norge/elvegardsmoen/
|
| Residence |
Bef 1945 |
Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge [2, 3] |
| Hytte ved Jonsvatnet. |
- Alf og Turid bygde også en hytte av et skur de overtok ved Jonsvatnet.
Under frigjøringsdagene i mai 1945 fikk de stadig besøk av krigsfanger der, serbere og russere m.m. som ba om mat.
En liten episode som Alf og Turid fortalte om fra tiden på denne hytta. Det var mens Torger var liten gutt.
Det var et støp for vann, med et rør ut i fra med propp. Denne var til å henge bøtte i når de hadde hentet vann. Alf hadde fylt opp en balje med iskaldt kildevann, og Torger, som da var liten, kom og tok tak i kanten på baljen. Dermed fikk den lille gutten alt det isklade vannet over seg, og mistet nesten pusten av dette. Alf syntes så synd på Torger, men følte seg nok så hjelpesløs når han etterpå forsøkte og trøste gutten.
Hver gang de skulle dra fra hytta, stilte familien seg opp i stram giv akt, og sendteen hilsen: Takk for denne helgen!
Turids søster Asbjørg og hennes mann Trygve Trulsen kjøpte senere hytta av Alf og Turid. [2, 3]
|
| Occupation |
Abt 1947 |
Tvildemoen, Voss, Hordaland, Vestland, Norge [3, 6] |
| Sadel-/salmaker ved Bergbataljonen. |
- Våren 1947 ble Alf Møller overflyttet til Bergbataljonen på Tvildemoen, og familien flytter til Voss. [3, 6]
|
| Residence |
1947 |
Tvildemoen, Voss, Hordaland, Vestland, Norge [3, 7] |
- Sønnen Torger fortalte at faren stadig lengtet hjem til Trondheim, og ble svært pratsom, og likte seg godt, hvis noen ville snakke om byen.
|
| Occupation |
15 May 1960 |
Smestadmoen, Lillehammer, Oppland, Innlandet, Norge [8] |
| Fenrik (stabssersjant), håndverksbefal, sadel-/salmaker ved Feltartelleriregiment nr.2. |
- Overflyttet til feltartelleriet på Smestadmoen fra 15.mai 1960. Avskjed 1.august 1968. [8]
|
| Residence |
1 Jul 1960 |
Lillehammer, Oppland, Innlandet, Norge [3, 7] |
| Rasmus Lyngsvei 5. |
 |
Møller Alf personbilde2.jpg
Alf Møller. |
 |
Møller Alf Osvaldx.jpg
Alf Møller. |
| Event-Misc |
24 Jul 1968 |
Lillehammer, Oppland, Innlandet, Norge [6] |
| Hilsen i Dagningen på 60-årsdagen. |
- Fenrik Alf Osvald Møller, Randgårds jordet fyller 60 år i dag. Møller arbeider nå ved Feltartilleriregiment nr.2 på Smestadmoen, men han begynte sin militære løpebane lenger nord i landet, forteller en av hans arbeidskamerater. Han er født i Malm herred i Trøndelag i 1908, og begynte på rekruttskolen allerede som 20-åring. Siden 1940 var han sersjant, og under krigen virket han i Hålogaland Ingeniørbatal-jon som salmaker. Møller deltok under hele krigen i Nord-Norge, og har siden fortsatt i militærtjenesten til dags dato. I 1947 ble han flyttet til Bergbataljonen på Voss, som var hans siste arbeidsplass før han begynte på Smestadmoen. Som eksempel på hans militære ferdigheter kan nevnes at Møller tok skarpskyttermerket i sølv for 2 år siden. [6]
|
| Illness |
Abt 1990 |
Lillehammer, Oppland, Innlandet, Norge |
| Lungeemfysem. |
- Alf Møller er beskrevet som et arbeidsjern. Det var tungt for han å bli syk med lungeemfysem, og dermed ikke være i stand til å få gjort noe arbeid. Han ble tungoustet, og mye av dagene gikk de siste årene til å sitte med inhaleringsapparat for å få pustehjelp og for å få tatt sine medisiner. Stor byrde ble det etter hvert på hans kone Turid også, som ble utslitt av situasjonen de var i.
|
| Residence |
Bef 10 May 1991 |
Lillehammer, Oppland, Innlandet, Norge [6] |
| Rugdevegen 19. |
| Death |
27 Feb 1995 |
Lillehammer, Oppland, Innlandet, Norge [2, 9] |
- Fra dødsannonsen i Dagningen, onsdag 1.mars 1995:
Vår alles kjære Alf Osvald Møller døde i dag 86 år gammel.
Lillehammer 27.februar 1995.
Turid.
Arvid, Åse.
Torgeir, Thordis.
Inge, Anne.
Barnebarn og oldebarn.
Øvrige familie.
Bisettelse fra Lillehammer kirke tirsdag 7.mars kl.13.00.
-
Fra nekrolog i Gudbrandsdølen Lillehammer Tilskuer, onsdag 1.mars 1995:
Dødsfall.
Alf Osvald Møller. Lillehammer, er død, 86 år gammel. Han var født i Malm i Nord-Trøndelag og begynte tidlig i Forsvaret. Møller deltok under krigshandlingene i Nord-Norge i 1940. Etter frigjøringen kom han til Bergbataljonen på Voss før han begynte ved Feltartilleriregiment nr.2 på Smestadmoen der han var ansatt til pensjonsalderen. [6, 9]
|
| Burial |
7 Mar 1995 |
Lillehammer kirke, Oppland, Innlandet, Norge [9] |
| Person ID |
I34 |
My Genealogy |
| Last Modified |
23 Apr 2025 |
| Family |
Turid Lorentzen, "Møller", b. 29 Nov 1914, Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norge d. 29 Apr 2010, Lillehammer, Oppland, Innlandet, Norge (Age 95 years) |
| Marriage |
26 Nov 1938 |
Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge [11] |
- Bryllupsfesten ble holdt i Skyåsveien 1. [11]
|
 |
Møller Alf og Turid Lorentzen ektepakt 1938.jpg
Alf og Turids ektepakt fra 1938. |
 |
Møller Alf O og Turid brudepar.jpg
Brudeparet Alf og Turid Møller 26.november 1938. |
 |
Møller Alf og Turid Lorentzen brudepar 1938.jpg
Brudeparet Alf og Turid Møller 26.november 1938.
Brudepikene var blant annet Turids søster Tordun (i midten) og hennes kusine Anny-Marie Johnsen (t.v.). |
| Event-Misc |
Abt Jul 1941 |
Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge |
| Alf og Turid med sønnene Arvid og Torger. |
 |
At least one living or private individual is linked to this item - Details withheld.
|
|
At least one living or private individual is linked to this item - Details withheld.
|
| Event-Misc |
1946 |
Narvik, Nordland, Norge |
| Turid, Alf, Arvid og Torger Møller med Aagot Lorentzen. |
|
At least one living or private individual is linked to this item - Details withheld.
|
| Event-Misc |
Aft 1950 |
Voss, Hordaland, Vestland, Norge |
| Turid og Alf på Voss en gang på 1950-tallet. |
 |
Møller Alf og Turid på Voss på 50tallet.jpg
Alf og Turid på Voss en gang på 1950-tallet. |
| Event-Misc |
Abt Jul 1960 |
Voss, Hordaland, Vestland, Norge |
| Sommerbesøk hos Møllers på Voss. |
 |
Møller Alf Turid Inge besøk av Skøiens Aasta og Halvard 1960.jpg
På besøk hos Møller i Voss sommeren 1960.
F.v. Turid og Inge Møller, Aasta Aune, Alf Møller, Ruth Eva og Einar Skøien, og Halvard Aune. |
 |
Møller-familien på Lillehammer 1960.jpg
Møller-familien i 1960.
F.v. Turid, Arvid, Inge, Torger og Alf. |
| Event-Misc |
Mar 1964 |
Lillehammer, Oppland, Innlandet, Norge |
| Påskeskitur. |
|
At least one living or private individual is linked to this item - Details withheld.
|
| Event-Misc |
Abt Feb 1965 |
| Feiring av Aagots 70-årsdag. |
|
At least one living or private individual is linked to this item - Details withheld.
|
| Event-Misc |
Abt 14 May 1978 |
Lillehammer, Oppland, Innlandet, Norge |
| Torger på pinsebesøk hos mor og far. |
|
At least one living or private individual is linked to this item - Details withheld.
|
| Event-Misc |
24 Jul 1988 |
Lillehammer, Oppland, Innlandet, Norge |
| Feiring av Alfs 80-årsdag. |
 |
Møller Alf og Turid 24juli 1988.jpg
Turid og Alf 24.juli 1988, på Alfs 80-årsdag. |
|
At least one living or private individual is linked to this item - Details withheld.
|
| Event-Misc |
Bef 1989 |
Foss, Geilo, Hol, Buskerud, Viken, Norge |
| På besøk hos Møllers på Geilo. |
|
At least one living or private individual is linked to this item - Details withheld.
|
| Event-Misc |
1990 |
Lillehammer, Oppland, Innlandet, Norge |
| Feiring av Alf og Turid i 1990. |
|
At least one living or private individual is linked to this item - Details withheld.
|
| Event-Misc |
Jul 1990 |
Lillehammer, Oppland, Innlandet, Norge [12] |
| Første møte med barnebarn og oldebarn Zinow. |
|
At least one living or private individual is linked to this item - Details withheld.
|
|
At least one living or private individual is linked to this item - Details withheld.
|
| Event-Misc |
25 Mar 1991 |
Lillehammer, Oppland, Innlandet, Norge [12] |
| Besøk av barnebarn og oldebarn. |
|
At least one living or private individual is linked to this item - Details withheld.
|
| Event-Misc |
Jul 1993 |
Lillehammer, Oppland, Innlandet, Norge |
| Besøk av barnebarn Tor Kristian og oldebarn Finn Harald. |
|
At least one living or private individual is linked to this item - Details withheld.
|
|
At least one living or private individual is linked to this item - Details withheld.
|
| Children |
| + | 1. Arvid Møller, b. 14 Oct 1939, Strinda, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge d. 26 Sep 2020, Lillehammer, Oppland, Innlandet, Norge (Age 80 years) [Father: Birth] [Mother: Birth] |
| + | 2. Living |
| + | 3. Living |
|
| Family ID |
F7 |
Group Sheet | Family Chart |
| Last Modified |
19 Mar 2019 |
1908 - 1995 (86 years)
