- Halvdan Kvitbein (levde ca.710) var den første av ynglingesagaens konger som slo seg ned i Norge. Han var sønn av Olav Tretelgja og Solveig Halvdansdotter. Han var gift med Åsa Øysteinsdotter som han fikk sønnene Øystein Halvdansson og Gudrød Halvdansson med.
Halvdan og broren Ingjald Olavsson vokste opp i Solør hos deres morfar, Solve. Halvdans far ble ofret til Odin av de svenske nybyggerne i Värmland på grunn av uår, men da de senere oppdaget at uåret var grunnet i overbefolkning og ikke kongens handlinger valgte noen å krysse Eidskogen og slå seg ned i Solør. Her tok de Halvdan til konge siden han var sønn av deres gamle konge, Olav. De svenskene som ble igjen i Värmland tok hans bror Ingjald til konge.
Hva det beskrivende kallenavnet - Kvitbein - står for er ikke helt klart, men kan være en karakteristikk av utseendet.
Halvdan ble etter sigende en stor konge som erobret store deler av Hedmark, Toten, Hadeland og deler av Vestfold. Da hans bror døde arvet han Värmland også. Selv døde Halvdan Kvitbein på Toten og ble hauglagt i Skæreid i Skiringsdal.
Snorre nevner et kvad av skalden Tjodolv den kvinværske:
Så sier Tjodolv:
Hvermann vet
at Halvdan'
saknet ble
av stridsmeklere;
for Hel sjøl
til steinrøysa
tjodkongen
på Toten tok,
og Skæreid
i Skiringssal
står bøyd over
brynjekongen.[2]
Etter Halvdans død ble sønnen Øystein konge og videreførte ynglingeætten som norsk kongsslekt. [2]
- .
...De av svearne som hadde mer vett, skjønte nå at uåret kom av at det var flere mennesker der enn landet orket å bære, og at kongen ikke kunne noe for det. Så fant de på å gå med hele hæren vest over Eidskogen, de kom fram helt uventet i Solør; der drepte de kong Solve og fanget Halvdan Kvitbein, ham tok de til høvding over seg og gav ham kongsnavn. Han la under seg Solør, og siden gikk han inn på Romerike med hæren og herjet derog tok det fylket med hærferd.
Halvdan Kvitbein var en mektig konge; han var gift med Åsa, datter til opplandskongen Øystein Hardråde, som rådde på Hedmark. Halvdan og Åsa hadde 2 sønner, Øystein og Gudrød.
Halvdan tok mye av Hedmark og Toten og Hadeland, og mye av Vestfold.
Han ble en gammel mann og han døde sottedød på Toten, etterpå ble han flyttet ut i Vestfold og hauglagt der det het Skæreid i Skiringssal.
Ingjald, kong Halvdans bror, var konge i Värmland, men etter hans død la kong Halvdan Värmland under seg og fikk skatter der og satte jarler over det så lenge han levde.
Fra Ynglingesagaen:
44.
Halvdan Kvitbein var ein megtug konge; han var gift med Aasa, dotter hans Øystein den hardraade, kongen yvi upplendingane; han raadde for Heidmarki. Ho og Halvdan hadde tvo sønir, Øystein og Gudrød. Halvdan eigna til seg mykje av Heidmarki og Toten og Hadaland (126) og mykje av Vestfold (127). Han vart ein gamal mann og døyde straadaude paa Toten, og vart sidan flutt ut paa Vestfold og hauglagd ein stad som heiter Skæreid i Skiringssal (128). So segjer Tjodolv:
De hev alle høyrt gjeti,
at gjæve menn
skulde Halvdan
sakna faa,
og den løynske
Loke-dotter (129)
paa Toten hæve
hovdingen tok,
og Skæreid
i Skiringssal
i sorg yvi beini
aat den brynju-klædde luter.
45.
Ingjald, bror hans Halvdan, var konge i Vermeland; men daa han hadde slokna, lagde Halvdan Vermeland under seg og tok skattar og sette jarlar yvi de, medan han levde.
Forklaringer:
(126) Haðaland (Hadeland) lyder no oftast Haland.
(127) Vestfold var namne paa Jarlsbergs og Larviks amt med Eiker og Lier herad.
(128) Skiringssal var namne paa Tjølling sokn ved Larvik. Ved Kaupang der var i 9de hundrad-aare ei hamn og ein marknadsplass. Noko stelle med namn Skæreid er ikkje kjent. [3]
|