- Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1933 Vol.4 Nr.2:
Islendingene var et meget seilende folkeferd, og seilte helst over til vestkysten av Norge. En mann de gjerne søkte i 1300-årene var Erlend Phillippusson i Losna. De ga han et godt ettermæle da han døde i 1407:
Døde Erlend bonde Philippusson av Losna som har været den merkeligste mand i hele Norge blandt bønder. Trodde han islændingerne bedre end andre norrøne mænd og hadde dem jevnlig i sin tjeneste.
Hans islandsvennlighet ser det ut til at hans svigersønn, Håkon Sigurdsen i Giske delte:
Haakon bonde Sigurdsson ur Giska får også en fin nekrolog av islendingene, at han var - den mest velbaarne mand som har været i Norge av alle slegter, og den mildeste og bedste mand i alle deler. Velbaaren var han også: Sønn av hr. Sigurd Hafhorsson og fru Ingebjørg Erlingsdatter, sønnesønn av kongedatteren Agnes Haakonsdatter, og dattersønn av hr. Erling Vidkunsson av Giske, drotsætten.
Og Haakon Sigurdsson førte løven i sitt våpen, hans morfars sverdbærende løve, også ført av morbroren hr. Bjarne Elingsøn d.y.
Merkverdig må det synes at han førte en slik tilbaketrukket tilværelse som han gjorde. Han overlot farsgården Sudrheim (Sørum) i den rike jordbruksbygden av samme navn på Nedre Romerike til søsteren, og flyttet til Møre ute ved havet (ca.1390). Det var riktignok det berømte Giske han overtok, der det var rikdomskilder ved siden av jordegodsinntektene som fiske, skipsfart og handel. [1]
|
[1]