- Arvid Møller beskriver seg selv som forfatter på følgende måte i et intervju med Olav Egil Aune i Vårt Land 20.desember 1991:
Jeg går ikke med drømmen om å gjøre en stor roman. Jeg skriver mine bøker så lenge forlag og lesere vil. Heller ikke har jeg illusjoner, aller minst om at jeg er en stor skribent eller forfatter. At talentet har sine begrensninger, det vet jeg da så inderlig godt. På den andre siden - når jeg er ferdig med en bok, føler jeg meg rimelig trygg på at jeg har laget en reportasje som holder. Jeg tar vare på det talentet jeg har, prøver å forvalte det så forstandig og vettugt jeg kan. Det er alt. Og det gir meg glede.
Han fortsetter videre:
Mennesket er drivkraften. Og nysgjerrigheten.. Jeg er nysgjerrig på mennesker. Interessert.. Et enkelt individ har så mange fasetter, en sjelrommer et univers.. Er det et fellestrekk ved bøkene mine, kan det kanskje være dette: At jeg oppsøker folk som har røynd litt.
I et intervju med Terje Eklund i avisa Valdres den 27.februar 1998 står det også om hans forfatterskap:
Det er i første rekke dokumentarlitteratur, biografier og kunstbøker Møller har skrevet, men han har også forfattet barnebøker.
På spørsmål om hva som driver han til å skrive bøker sier Arvid Møller til Eklund:
For det første er jeg et skrivende menneske - og for det andre synes jeg det er vanvittig moro å skrive.
Arvid Møllers forfatterskap:
1966:
1, 2, 3 Gå, Aschehoug F., Biografi om skiløperen Håkon Brusveen.
1967:
Svarting, Norsk Barneblads F., Barnebok, vant 3.premie i forlagets konkurranse. Om en farget gutt som blir adoptert i norsk bygd, hvor han møter fordommer og store problemer.
1972:
Store veonder, Jotunheimen F., Skrøner fra Gudbrandsdalen.
1973:
Store veonder 2, Jotunheimen F., Skrøner fra Gudbrandsdalen.
Anders fra Underdalen, Lutherstiftelsen F., Biografi om dikteren, eneboeren og omreisende taler i ungdomslagene, Anders Underdal.
Je er her læll, Jotunheimen F., Skrøner fra Toten.
1974:
Herifrå, Jotunheimen F., Skrøner fra Toten.
Store veonder 3, Jotunheimen F., Skrøner fra Gudbrandsdalen.
Taterdronningen, Lutherstiftelsen F., Om Marie Lovinie Oliversen, Stor-Johans datter.
Jens fra Ekornes, Lutherstiftelsen F., Om møbelgrunderen Jens Ekornes, som ga bort aksjene i bedriften til misjonen.
1975:
Grove kutt, Jotunheimen F., Skrøner fra Toten.
Valdres, Jotunheimen F., Om Valdres og valdriser.
Solveigs hender, Cappelen F., Om Solveig Fiskerud og hennes helbredende varme hender.
Takk for hver dag, Lutherstiftelsen F., Om to multippel sklerose rammede brødre Bråten.
1976:
Gjendine, Cappelen F., Om Gjendine Slålien, som sang for Edvard Grieg omkring århundreskiftet, og som ble æresgjest ved Festspillene i Bergen. Hun,som ble over 100 år, fikk møte kong Olav.
Jokes, Jotunheimen F., Skrøner fra Toten i engelsk versjon.
Barna i villmarka, Luther F., Barnebok om familie som flytter fra hovedstaden til en fjellgård i Gudbrandsdalen.
Hemsmør og jomfrusuppe, Det Norske Samlaget, Muntre historier fra Hedmark og Oppland.
Vebjørn Tandberg, Lu-Mi F., Om grunderen av Tandberg Radiofabrikk.
1977:
Annie Skau, Luther F., Om Kina-misjonæren, som bygget sykehuset Håpets Havni Hong Kong.
Hans med fela, Cappelen F., Om folkemusikeren Hans W. Brimi fra Vårdalen i Lom.
Julie fra Govika, Cappelen F., Om Julie Karlstad fra Kjøllefjord i Finnmark. En av 40.000 tvangsevakuerte under 2.verdenskrig. Mann og datter ble tatt av snøskred 1959 og døde, mens Julie måtte amputere ene foten.
Gull og grønne laurbær, Cappelen F., Om Jan Egil Storholt, gullmedaljevinner i OL 1976 på 1500 meter skøyter.
1978:
Aril Edvardsen i Sarons Dal, Cappelen F., Om forkynneren A.E. og om hans engasjement.
Agnar Espegren, Lutherstiftelsen F., Om Kina-misjonæren som ble kastet ut derfra etter 2.verdenskrig og som senere satset på hjelp til narkomane i Hong Kong.
1979:
Lina på prærien, Aschehoug F., Om norsk utvandrer, Lina Olson, fra Svåi i Marifjøra i Luster.
Eli og Emil Aarsheim, Luther F., Om misjonærparets innsats i Kina og Thailand.
Jo Gjende, Cappelen F., Om fjellkaren Jo Tjøstolvsson, som bodde i Jo Gjende-bua ved Gjendeosen i Jotunheimen.
Misjonær i krigens Kina, Luther F., Om Georg Rinvold (Arvid Møller var ghostwriter).
1980:
Vis-Knut, Cappelen F., Om den klarsynte mannen fra Vestre Gauldal.
Høvding Herman, Aschehoug F., Om Herman Smith-Johansen, død i 1986 111 år gammel. Legende i USA og i Norge.
Vi må ikke glemme, Cappelen F., Om jøden Ernst Aberle, som overlevde tysk konsentrasjonsleir.
Vinterskog, J.M.Stenersens F., Tekst Arvid M. Akvareller av Kåre Tveter.
Rondane, Gyldendal, Flere forfattere. A.M. skriver om folk i Rondane.
1982:
Fjellfører i Jotunheimen, Cappelen F., Om Eiliv Sulheim, fjellfører til Galdhøpiggen.
Barn på flukt, Luther F., Om de 25 barna som flyktet da tyskerne sprengte barnehjemmet Vårsol i Vadsø i 1944.
Novikfolket, Aschehoug F., Om familien Nøvik fra Averøya som flyktet i en motorkutter 1940, og som kom fram til Vancouver i Canada et år etter.
Frans Widerberg. 100 bilder, J.M.Stenersens F., Om billedkunstneren Widerberg.
1983:
Sigurd fra Klevfos, Tiden. Om Sigurd Tomter.
Harald Kihles hester, J.M.Stenersens F. Om hestemotivet i Harald Kihles kunst.
Losen på Tranøy, Luther F. Om los Giæver Jensen på Hamarøy i Nordland.
1984:
814 reddet, Luther F. Om redningsdåden til Løvstad av Farsund i en konvoi under krigen.
Kjell Pahr-Iversen, J.M.Stenersens F. Om billedkunstneren Pahr-Iversen.
Veidemann på Vidda, Cappelen. Om veidemann og forfatter Lars Vivelid på Hardangervidda.
Utvandreren Turi - og kirkebyggerne på prærien, Ansgar F.
Med livet i hendene, Luther F. Om beboerne på gamlehjemmet Kveldsol på Ingøy i Finnmark, som tyskerne bombet 1944.
Haldor fra Hegge, Grøndahl F. Om bonde og kulturpersonlighet Haldor Hegg.
1985:
Senorita Sigrid, Luther F. Om misjonæren Sigrid Løvdokken i Andesfjellene i Ecuador.
Ingen barndom, Cappelen. Om Ola Ødegaard, som ble misbrukt av sine lærere, og som startet Landsforeningen Rettferd for Tapere.
1986:
Ellen Anna, Luther F. Om den første kvinnelige bureiseren i Finnmark.
Australia-farere, Cappelen. Om norsk utvandring til Australia.
Den farlige naturen, Det Norske Samlaget. Om mennesker som har vært utsatt for naturens vrede.
1987:
Gull i rennesteinen, Atheneum F. Om Frelsesarmeoffiser Asta Abrahamsens arbeid for prostituerte.
Den ukjente krigen, Atheneum F. Om nordmenn i Stillehavskrigen under 2.verdenskrig.
Liv Haug, Cappelen. Om den norske misjonær, ordfører og anleggsbas i Amazonas, Peru.
Underet på Kongsberg, Luther F. Om Sigrid Aasand, som så Jesus og ble helbredet.
1988:
Misjon i tålmodighet, Luther F. Om misjonærene Møyfrid og Anders Eraker i Japan.
Jørgine Boomer, Cappelen. Om Jørgine Slettede fra Bøverdalen som ble vertinne på hotellet Waldorf-Astoria i New York.
En handelsreisendes liv, Grøndahl F. Om Fritz Enge.
Til seters med Marit, Ansgar F. Om Marit Hovde, småbrukerkjerring og seterbudeie.
Svalbard, Labyrinth Press. Akvareller fra Svalbard av Håkon Tveter.
1989:
Alt for fjellfolket, Luther F. Om misjonærene Alfhild og Bjarne Gislefoss på Taiwan.
Sikkilsdalen, Grøndahl F. Bl.a. en samtale med kong Olav og om Prinsehytta.
Se Norges OL-dal. Om Gudbrandsdalen.
Barn av en fjerde verden, Atheneum F. Om Marit og Geir Austestads hjelpearbeid blant vietnamesiske båtfolket i Hong Kong.
1990:
Kronprinsesse Märtha, Cappelen. Om kong Olavs hustru, i samtaler med kongen og prinsesse Astrid.
August, Labyrinth Press. Akvareller om måneden August av Kåre Tveter.
Livstegn, Grøndahl F. Om maler Arne Paus.
Terje Ythjall, Dreyer/ARS F. Om billedkunstneren Ythjall - Norges fremste surrealist.
Harald Kihle, Labyrinth Press. Om Kihles oljebilder.
1991:
Kronprins Haakon - kongsemne, Atheneum F.
Konge og dronning av folket, Cappelen. Om kong Harald og dronning Sonjas signingsferd sommeren 1991.
Per Ung, Labyrinth Press. Om billedhuggeren Ung og hans kunst.
Jotunkongen, Cappelen. Om Åmund Elvesæter fra Leirvassbu og Elvesæter hotel.
Lell da gut, Thorsrud F. Fortellertradisjonen i Oppland.
Kong Olav V, Grøndahl F. En minnebok om folkekongen.
Inger Helene, Valdres F. Om skijenta I.H.Nybråten fra Skrautvål.
1992:
Dronning Maud, Cappelen. Om kong Haakon VII's engelskfødte hustru.
Olav Mosebekk - og bakom synger Eros, Labyrinth Press. Om billedkunstneren Mosebekk.
Krigserindringer, Capppelen. Om general Johan K. Christie, bl.a. bombeflyver ved RAF.
Lell da gut 2, Thorsrud F. Fortellertradisjonen i Oppland.
Golå-skisser, Thorsrud F. Om Golå høyfjellshotel ved dets 100-års jubileum.
1993:
Hjemme i himlen, Lunde F. En minnebok om misjonæren Annie Skau.
Dronning Sonja, Cappelen. 25 år siden hun ble kronprinsesse.
Lefse-Bertha. Med kjevle som våpen, Cappelen. Om Bertha Jørgensveen, industri-reiser og grunder av Lefsebakeriet.
1994:
Drømmenes land, Lunde F. Norske utvandrerskjebner i Amerika.
Nisselue og fem par bukser, Atheneum F. Muntre glimt fra Lillehammer-OL.
Lyslugg og mørkemann, Luther F. Om Gunnar Prestegård, generalsekretær i Indremisjonen.
Vinterlys Lillehammer, Labyrinth Press. Offisiell OL-bok med akvareller av Håkon Tveter.
1995:
Kjell Pahr-Iversen, Labyrinth Press. Om kunstneren og hans kunst.
Terje Grøstad - tresnitt, Grøndehl Dreyer.
Jiffy-pots og gamle hus, Valdres F. Om industrigrunderen Leif Fr. Koxvold i Valdres.
Dødsdømt og fri, Thorsrud F. Om Arnulf Lund, fengslet og torturert under krigen.
Åge Hovengen. Urokråke - eller den lille manns advokat? Landbruksforlaget. Om småbrukeren og stortingsrepresentanten fra Valdres.
Gatebarnas engel, Sambåndets F. Om Eliete Rocha Gjervans hjelpearbeid blant slumbarn i Brasil.
1996:
Hele verden gikk han med, Lunde F. Norske misjonærer forteller om hvordan de fikk kallet.
Roar Wold - Bilder, Grøndahl Dreyer. Om billedkunstneren i Trondheim.
1997:
Den vare tonen, Snøhetta F. Om folkemusikeren Hans W. Brimi, død i 1998.
Søyle i skyggeland, Grøndahl Dreyer. Om billedhuggeren Wilhelm Rasmussen.
Fra vedskjulet til Europatoppen, Tangen Grafiske Senter. Om grunnleggeren av landets største trykkeri Kjell Våraker.
Skrøner fra Oppland, Thorsrud F.
Erling i Stegadn, Valdres F. Om Erling Fuglesteg fra Luster.
1998:
Jeg vet et sted. Modum Bads Nervesanatorium. Badets historie.
Sviktende forskning ødelegger dyr og mennesker, Thorsrud F. A.M. var ghost-writer for Harald Bolstad, forsker på dyresykdommer.
Jordmor-Matja, Lunde F. Biografi om Helga Johansen, som var jordmor ved Alf Prøysens fødsel, kjent fra Julekveldsvisa.
Erlend Grøstad og Nutheim, Labyrinth Press. Om maleren og hans kunstnerhotell.
1999:
Levende liv, Genesis F. Om salmedikteren Liv Nordhaug.
Oskar Sørreime, Thorsrud F. Om jærmaleren på Randaberg.
Anna og William Singer. Herskap og tjenere i Tydal og Olden. Om mangemillionærparet, som oppholdt seg i Norge hver sommer og flere vintre. Bygget flere luksuriøse jakthytter, Dalheim i Olden, sykehuset på Nordfjordeid etc.
2000:
Kunstbok om ekteparet Irma Bruun Hodne og Erling Hodne i Stavanger.
Kunstbok om maleren Reidar Kolbrek i Rauland i Telemark.
Alene mot mamma, Genesis F. Om fars seksuelle overgrep på Anne Catrine Jacobsen, og mors mishandling.
Juvasshytta, Thorsrud F. Om turisthytta oppunder Galdhøpiggen.
2001:
Julie Prøysen - fra legdunge til mor hass Alf, Genesis F. Om mora til Alf Prøysen.
Frank Frantzen. Kunstbok om maleren fra Stavanger.
Jotunheimens døtre, Schibsted F. Om kvinner og deres skjebne i fjellriket.
2005:
Alvheim, Schibsted F. Biografien til FrP-politikeren John Alvheim.
Omtale av Julie Prøysen fra legdunge til mor hass Alf (Genesis). Omtalt av: Liv Simensen:
Møllers bok var blitt tynn uten Prøysens egne tekster. Svakt om Julie Prøysen.
Den som har lest Alf Prøysens egne minner, småstubber og noveller, eller bøker om Prøysen, finner svært lite nytt og ingenting bedre i Arvid Møllers bok Julie Prøysen fra legdunge til mor hass Alf.
Arvid Møller fører en lett journalistpenn, som han i stor grad bruker til å omskrive Prøysens egne minner fra i hovedsak Det var da det, og itte nå, og andres nedskrevne minner, foruten de mange direkte sitatene fra Prøysens forfatterskap.
Møllers bok var blitt tynn uten Prøysens egne tekster. Det er ikke godt å vite om det skyldes uvitenhet eller frekkhet når noen lager bok på en slik måte.
Forfatteren takker for øvrig Prøysens arvinger for vennlig tillatelse til å bruke korte utdrag fra Prøysens tekster.
Møllers ærend er å vise at Prøysen ikke kunne blitt den forfatteren han var uten påvirkningen fra moren. I første kapittel, som fungerer som et slags forord, skriver han at forholdet mellom Julie og sønnen grenser opp mot en form for morsbinding. Hva dette utsagnet skal bety, forklares ikke, og det skal vi kanskje være glade for.
Overfladisk virker Møllers bok også, når beretningen om Julie dokumenteres med lettvintheter som ofte var det, ellers hendte det at, mange mener. Det er også grunn til undring svakt uttrykt når Møller et sted skriver at bondekultur og arbeiderkultur var to sider av samme sak.
Møller har villet fortelle om legdsystemet og husmannsvesenet i beretningen om Julie, har han sagt. Det har han gjort ved å sette sammen leksikalske opplysninger om de to temaene i to rammesaker på i alt seks sider.
Forfatteren problematiserer ikke og drøfter ikke Julies liv, verken hennes liv som enkeltmenneske eller hennes liv i forhold til det samfunnet hun levde i.
Det har derimot flere av dem som har skrevet om Prøysen gjort, først og fremst Ove Røsbak i sin Prøysen-biografi. Røsbak har prøvd å tenke tanker om Julies styrke og hvor den kom fra.
I skjønnlitteraturen har legdungen, husmannskjerringa og moren Julie Prøysen sjøl tatt den plassen hun skal ha; som første støtte, inspirator og mye bruktmodell for sin egen sønns forfatterskap.
Verken Prøysen eller hans nærmeste eller hans forfatterskap blir noe mindre eller større, for den saks skyld av alle som går løs på det med ulike virkemidler og ut fra ulike hensikter. I dette bevises alene gang på gang Prøysens storhet.
Omtale av Alene mot mamma, (Genesis). Omtalt av: Geir Vestad:
Fanget av mamma.
Om morgenen fikk hun juling fordi hun ikke klarte å finne to like sokker i alt rotet. Derfor kom hun for sent på skolen og derfor fikk hun med melding hjem, og derfor fikk hun mer juling når hun kom hjem.
Slik er en hverdagsdetalj fra fortellingen til Anne Catrine Jacobsen, fortalt til Arvid Møller i boka Alene mot mamma. Jacobsen er den første her til lands som er tilkjent voldsoffererstatning av det offentlige for lidelsene hun ble påført av mora, med den begrunnelse at det offentlige ikke grep inn. I boka gir hun glimt av hva hun ble utsatt for. Hun understreker også hvordan den daglige mishandlingen gjennom de tolv første årene av livet hennes var kjent av mange - men at ingen gjorde noe for å stoppe den.
|
1939 - 2020 (80 years)
