- Olav Geirstadalv Gudrødsson skal ha vært Halvdan Svartes betydelig eldre halvbror, og ha levd på 800-tallet. Kildene til Olavs liv er hovedsakelig kvadet Ynglingatal, som skal være diktet til Olavs sønn Ragnvald Heidumhære, og Ynglingesagaen som Snorre skrev basert på kvadet. Olav er også nevnt i Den legendariske saga om Olav den hellige, og i Tåtten om Olav Geirstadalv, sistnevnte bevart i Flatøybok. De to sistnevnte er mytiske sagn som er laget for å bygge oppunder kulten rundt helgenkongen Olav den hellige. Strofen om Olav Geirstadalv fra Ynglingatal gjengis i Tåtten om Olav Geirstadalv. Olav Geirstadalv Gudrødson kan være identisk med Gandalf (den yngre) som Halvdan Svarte lå i stridigheter med. Før Harald Hårfagre rikssamling dannet Vingulmork de omstridte grensetraktene mellom Halvdan Svarte og Gandalv, her halvbrødre, sønner av Gudrød Veidekonge som fikk Vingulmork som medgift i ekteskapet med kongsdatteren Alfhild, ifølge sagnet datter til kong Alvarin av Alvheim.
Olav Geirstadalv skal, om ikke han er identisk med Gandalv (den yngre), også ha vært sønn av Gudrød Veidekonge som regjerte Vestfold og Vingulmark. Olav skal ifølge Heimskringla ha arvet kongemakten i Vestfold etter sin far, Halvdan Øysteinsson den gavmilde. Landskapsnavnene Vestmar og Grenland nevnes også. Det er usikkert hvor Olavs område kan ha vært, og om han i det hele tatt var en historisk person. Vestfold og Viken synes ha vært særlig omstridte områder i striden om overherredømme i Norden, arven etter Ivar Vidfamne på slutten av 800-tallet. Særlig Harald Hildetann av Gardarike utfordret makten knyttet til Lejrekrøniken.
Ifølge Snorre Sturlason hadde Olav gjort store bragder - i vest - noe som har skapt grunnlaget for hypotesen om at han er identisk med kong Olav Kvite Gudrødsson, som i 861 grunnla Dublin sammen med Ivar Beinlaus Lodbroksson.
Da Gokstadskipet ble utgravd århundrer senere, fant arkeologene en høyreist mann sittende på en stol i skipet. Det ble da spekulert i om dette var Olav Geirstadalv. Senere dateringer av skipet har imidlertid vist at skipet er bygd på slutten av 800-tallet og haugsatt mellom 900 og 905, noe som gjør at det sannsynligvis ikke er Olav Geirstadalv som er gravlagt i Gokstadskipet. Språkforskere avviser at «Gokstad» kan være en avledning av Geirstad. Det helles mer til at Geirstad er Gjerstad i tidligere Tjølling kommune, selv om det ikke er funnet noen stor gravhaug på dette stedet. Gjerstad i Vestmar, nabokommunen til Kragerø i Telemark, kan også betraktes som et mulig sted for Geirstadalvens sete. I tillegg døde han i sotteseng etter «fotverk», mens nyere undersøkelser av skjelettrestene i haugen på Gokstad viser at denne mannen var usedvanlig kraftig med store hoggskader fra kamp.
Ifølge sagnet ble Olav Geirstadalv og andre lokale samfunnstopper begravd levende for å stanse en pest på 800-tallet som angivelig skyldtes åndepust fra et farlig dyr. [1]
- .
Fra Ynglingesagaen:
49.
Olav tok kongedøme etter far sin; han var ein megtug mann og ein stor hermann og utifraa væn og ein storvaksin kar. Han hadde berre Vestfold, av di kong Alvgeirr lagde under seg heile Vingulmark og sette kong Gandalv, son sin, yvi de. Dermed tok Alvgeir og Gandalv paa Raumarike og eigna til seg mesteparten av dette rike og fylke. Hogne heitte son hans Øystein den megtuge, som var kongen til upplendingane. Han lagde under seg heile Heidmarki og Toten og Hadaland. Daa snudde Vermeland seg og fraa Gudrødssønine og gav seg til aa leggja skatt til sviakongen. Olav var i tjugeaars-alderen, daa Gudrød døydde; men daa Halvdan, bror hans, vart med i styringi, so skifte dei rike millom seg; Olav fekk den øystre luten, og Halvdan synste luten. Kong Olav budde paa Geirstad (143). Han fekk verk i foten og døydde av de, og er hauglagd paa Geirstad.
So segjer Tjodolv:
Ei grein voks ut
paa gude-tree (144),
i Norigs rike
de retteleg treivst.
Sterkt kong Olav
styrde lande,
vidt og breidt
han i Vestmar raadde,
til dess fotverken
paa Foldar-strandi (145)
røva live
fraa rauste kongen.
No ligg paa Geirstad
gjæve stridsmann,
her-kongen
under haugen gøymd.
50.
Rognvald heitte son til kong Olav, som var konge paa Vestfold etter far sin. Han vart kalla Heidum-hære (146). Um honom dikta Tjodolv fraa Kvine Ynglinga-tal; der segjer han soleis:
Aldri eg høyrde
under himilen blaa,
at konge bar
betre namn,
enn daa Rognvald,
ror-styraren,
Heidum-hære
heita fekk.
Forklaringer:
(143) Geirstaðir, no Gjerstad i Tjølling sokn.
(144) De same som kongsætti.
(145) Folden er Kristianiafjorden.
(146) Snorre gjev i teksti heiðumhæri, som skulde tyda: "høgre enn heidane", men i verse heiðum-hárr, som S. Bugge tyder med "høithædret, ærerig". på Vestfold, Norge. [2]
|
[2]