- Stifter og leder av hjemmet var stiftsprost ved Vor Frelsers menighet i Kristiania Gustav Margerth Jensen (1845-1922).
Ved innvielsen av hjemmets nye hus, Sporveisgaten 35, 1.desember 1892, talte stifteren og gir en del opplysninger om hjemmets begynnelse og formål:
Før hjemmets stiftelse hadde Gustav Jensen - ofte hatt leilighet til å se at der levde mange eldre damer i Kristiania, dels i vanskelige, dels endog i meget bekymringsfulle kår, og at det vilde være et gode om det kunde åpnes dem adgang til et billig hjem, hvor de f.eks. mot halvparten av den alminnelige pensonspris eller helst mindre, kunde nye et hjems, og mest et kristent hjems hygge og trygghet på sine gamle dager.
Høsten 1887 startet de opp i en leiet bekvemmelighet i Theresegate 24, hvor 5 gamle damer fikk sitt bosted.
Etter noen flyttinger endte de opp med et eget hus i Sporveisgaten 35 høsten 1892, hvor det per 1.desember 1892 hadde 21 gamle damer boende der.
Det beskrives som at damene har egne værelser, med store fellesrom til felles bruk.
Utdrag fra grunnregler for hjemmet:
1. Hjemmet er bestemt for eldre dannede kvinner i små kår. Det skal ledes i et privat kristelig hjems ånd uten preg av en offentlig stiftelse.
2. Vilkår for opptakelse var:
a. Å være over 50 år.
b. Ikke å eie mer enn høyst 15 kr/måneden over den til enhver tid fastsatte månedspris.
c. Å ha legeerklæring for ikke å lide av noen sykdom eller svakhet som krevde sykepleie.
d. Å ha et noenlunde vennlig sinn som ikke forstyrrer hjemmet.
e. Med få unntak å høre hjemme i Kristiania.
3. Hjemmet er økonomisk selvstendig og eier seg selv. Eiendommen er et 3-etasjes hus i Sporveisgaten 35, med innbo og hage, samt et mindre sykekassebeløp hvis renter bør anvendes til å hjelpe de mest trengende av hjemmets damer i sykdomstilfelle.
4. For værelse og alt i huset som i et fordringsløst dannet hjem betales omkring halvdelen, eller om mulig mindre enn halvdelen, av den til enhver tid i Kristiania alminnelige pensjonspris. Den er for tiden 30 kr/måneden. Tillegg for vask og lengere sykeleie.
Gustav Jensen tillegger - at Gud vilde velsigne hjemmet og at det måtte bli til hans ære hvem all ære tilkommer. Det største at det også må bli et hjem, hvor de som ferdes herinne, bor sammen i Gudsfrykt og fred og forenes i en felles trakten etter et evig hjem. Det gi Gud vår far i Jesu navn.
Hjemmet fikk navnet - Hjem for eldre damer - men kaltes daglig for Gustav Jensens gamlehjem. Hjemmet fikk raskt stor søkning fordi mangelen hersket på slike hjem. Damene fikk et godt hjem her.
I 1908 ble prisen forhøyet til 35 kr/måneden for nye medlemmer.
I 1902 ble sentraloppvarmingsanlegg installert, og i 1913 ble det innlagt elektrisk lys over alt.
I 1903 ble det innkjøpt et eldre Brødrene Hals-flygel til fellesrommet.
I 1904 sto huset nymalt, og i årene 1904-1908 ble det lagt linoleum i gangene, i salen og i kabinettet.
Hjemmet hadde sin hage med gressplen, blomsterbed, pæretre og terrasse, til stor glede for damene som satt der med sine håndarbeider, solte seg og drakk sin kaffe i det lille lysthuset i skråningen i bakgrunnen.
I løpet av siste halvdel av 1920-årene ble det innlagt elektrisk komfyr, elektrisk varmtvannsinnretning til kjøkken og bad.
I 1930 ble hjemmet underkastet en større oppussing, og det ble innlagt toalett (w.c.) i 3 etasjer, fra 2.etasje til 4.etasje, ny kloakk og hovedvannledning.
Hanna Marie Reitan og datterdatteren Astrid Blomberg ble samtidig opptatt ved hjemmet 4.januar 1919.
1.desember 1932 feiret hjemmet sitt 40 års jubileum, og dagen ble feiret med en større fest for hjemmets damer.
Som det er ventet og ønsket arter dagliglivet på hjemmet seg rolig. Den ene dagen følger den annen, sjelden avbrutt av begivenheter. Kjærkomment er sommerturene som bringer nye inntrykk fra land og sjø. De går også til forskjellige restauranter i omegnen. Det kan være møter i hedningemisjonen, som er holdt siden hjemmets oppstart, sjømannsmisjonen, andakt av presten, høytlesning, foredrag, musikk, sang i radio i spisesalen. Også vedmodige middager holdes ved dødsfall, oftest med avdødes pårørende som gjester, en tradisjonsrik sammenkomst som gis av den avdødes etterlatte midler, om de er tilstrekkelige til det. Da blir det holdt en minnetale om den avdøde av en eller flere, og alle reiser seg og tømmer et minnebeger. Ved alle høytider heises flagget, anskaffet i mai 1914, utenfor bestyrerinnens lille stue.
Alle tror at når de kommer på - hjem - skal en få så god tid, men her lappes og stoppes det, brev leses og besvares, aviser leses og visitter skal gjøres og tas imot.
Kilde:
Hjemmet Gustav Jensens Minne gjennem 55 år. Utgitt av hjemmets styre i Oslo 1942 ved Gustav Jensen.
|
1888 - 1956 (68 years)
[1, 2] 
