- Foreldre: Håkon Grjotgardsson (død ca. 910); morens navn er ikke kjent.
Gift med Bergljot Toresdatter, datter av mørejarlen Tore Teiande og Ålov Haraldsdatter Årbot (ifølge sagaen datter av kong Harald 1 Hårfagre, ca.860–ca.932). Far til Håkon Sigurdsson ladejarl (ca.935–ca.995).
Sigurd Håkonsson var jarl på Lade ved Trondheim og hadde stor makt. Han var nært knyttet til kongene Harald Hårfagre og Håkon den gode, men stod i et motsetningsforhold til Eirik Blodøks og hans sønner.
Sigurd tilhørte den såkalte Håløygætten, som ifølge tradisjonen hadde arbeidet seg sørover fra området ved Bjarkøy-Trondenes i nåværende Troms fylke. Hans far regnes som den første historisk sikre person i ætten, og han var også den første som slo seg ned på Lade i nåværende Trondheim. Jarlene ble kalt ladejarler etter denne gården. Herfra behersket de handelsveien nordover og også østover til Jemtland. De viktigste varene de handlet med, var antakelig pelsverk, hvalrosstann, reip av hvalrosshud, dun og andre luksusprodukter. Kanskje betydde også handel med jern noe for jarlenes økonomi.
Ladejarlene var utvilsomt herskere i Trøndelag og Hålogaland, og de var nært forbundet med andre aristokratiske ætter i landsdelene. På mange måter dannet ladejarlene en motvekt mot konger sørfra, som hadde som mål å samle Norge, eller i hvert fall å få kontroll med den lukrative handelen på Nord-Norge. Imidlertid kunne det være viktig for jarlene å alliere seg med andre herskere langs leia, slik at de kunne få brakt varene sine til markedene i Europa uten altfor stor risiko og for store kostnader.
Sigurd jarl skal ha vært gift med en datter av sin allierte, mørejarlen Tore; hun skal ha vært kong Harald Hårfagres datterdatter. Mørejarlen var kongens allierte og skal ifølge Snorre ha fostret 2 av Haralds sønner, hvorav den ene, Halvdan, kan godtas som en historisk person; han ble drept av kong Eirik Blodøks.
Sigurd hadde under kong Håkon 1. den Godes regjeringstid en innflytelsesrik stilling som kongens venn og rådgiver. Han søkte spesielt å megle mellomkonge og folk under kongens fruktesløse forsøk på å innføre kristendommen.
Sigurd jarl sluttet allianse med kong Håkon den gode da denne kom til Norge. Jarlen gav Håkon en god mottakelse, og han spilte en sentral rolle da trønderne hyllet Håkon som konge. Sigurd jarl støttet kongen militært og deltok i slaget mot Eirikssønnene ved Frei. Dette styrket forholdet til kongen ytterligere, men jarlen støttet ikke kongen i forsøket på å innføre kristendommen i landet. Det virker som om Trøndelag fremdeles var ramhedensk, og Sigurd jarl var den fremste stormannen i dette samfunnet og tok konsekvensen av hvilken tro som rådet. Snorre gjengir en tradisjon om at han skulle være en stor blotmann, som selv bar kostnadene ved storstilte blotfester på Lade, som enten allerede var et viktig kultsted, eller ble det i Sigurd jarls tid. Skalden Kormak diktet et delvis bevart dikt (en dråpa) til ham, og i diktet er det tallrike henspillinger på jarlens hedenske tro. Sigurd spilte likevel en viktig rolle som den som skapte kompromisser mellom Håkon den gode og de hedenske trønderhøvdingene, da disse ville tvinge kongen til å ta del i kulthandlinger.
Etter kong Håkons fall 960 beholdt jarlen makten i Trøndelag et par års tid, men den nye kongen, Harald Gråfell, ønsket å eliminere ham. Kongen skal, sammen med sin bror Erling, ha alliert seg med jarlens yngre bror, som bar slektsnavnet Grjotgard, og de skal sammen ha overfalt jarlen mens han var i veitsle på gården Aglo i Stjørdal. Her ble han brent inne, ifølge de islandske annalene 962 eller 963.
Fra Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga:
...De var på lag jevnaldrende, Sigurd og Haraldssønnene. Sigurd jarl ble gift med Bergljot, datter av Tore jarl Teiande, hennes mor var Ålov Årbot, datter til Harald Hårfagre. Sigurd jarl var en usedvanlig klok mann...
Kilder:
Politiken's Danmarks Historie, Bind 2 (1963), side 244, 246, 329.
Snorre Sturlasson: Harald Hårfagres saga, avsnitt 38.
C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 340.
Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 526.
Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 50.
G. Authén Blom: Trondheim bys historie, bd. 1, Trondheim 1956
H. Koht: biografi i NBL1, bd. 13, 1958.
E. Gunnes: Rikssamling og kristning 800–1177, bd. 2 i CNH, 1976. [1, 2]
|
Abt 0890 - Abt 0962 (72 years)
[1, 2]