Alexander Brinchmann Brekke

1885 - 1960  (75 years)

• Name	Alexander Brinchmann Brekke
  Nickname	"Assi"
  Birth	26 Feb 1885	Kristiania, Oslo, Norge   [1, 2, 3, 4, 5, 6]
  Gender	Male
  Event-Misc	25 Apr 1888	Molde, Møre og Romsdal, Norge
  	Bestefar Alex's brev til barnebarn om et barneselskap holdt for Assi og Visse Hansen.
  	Forklaring: Brevet er skrevet til barnebarna Sara Sofie (Sossi) og Alexander (Assi) Brekke. Nevnes i brevet er barnebarna Alexander (Assi) og Louise (Visse) Hansen. Molde 1 mai 1888. Kjære Sossi og Assi! Denne gang har jeg noget at skrive om, som kanskje vil interessere eder, nemlig om et stort børnabal, som jeg holdt sidste onsdag. Du skal tænke, at jeg havde initeret alle børn i byen i et antl av henved 80, deriblandt alle skolens elever, som jeg mandag lod opstille i 2 rader, gutter i en og piger i en, i gymnastiklokalet, og så trådte jeg foran dem og inviterede dem alle – så vidt tidlig, for at de kunde have sit tiolette i orden. Derpå lod jeg Alexander Hansen (Assi her) på mine vegne indbyde alle sine kamerader på frk. Bjørsets skole, omtrendt 24, og så inviterede tante Ragnhild alle Visses jævnaldrende. Men af de 80 kom kun mellom 50 og 60, mest fordi gymnasiets og middelskolens ældste gutter betakkede sig (!), dels også fordi en del små var syge, blant disse beklagelig nok lille Inga. Hele tirsdagen blev her skåret 800 smørbrød på storsalen af Alexandra og 2 andre piger, belagte (smørrebrødene, ikke pigerne) med mysost, pølse, tunge, salt kjød, og, ansjos og andet diverse; alle disse smørrebrød blev, nedlagte i bedstefars sink-badekar, overdækkede med fugtede servietter, hensatte i tante Erikas værelse. Så havde jeg med tæpper dækket til for trækken i trappeopgangen, for at alle døre i 2den etage kunde stå åbne. Gutterne lagde rejsetøjet i et (No 1) og pigerne i et andet (No 4) skoleværelse. Storgangen var ved sofa og bænker og andre udstyrsmidler omdannet til et værelse, hvor der blant andet fandtes opstillet et ølanker med krane på, hvorfra der drikke tappedes i mugger, hvorfra der atter skjænkedes i glas til de dansendes læskelse. Gulvet under dansesalen (spisestuen), der var ganske udryddet for møbler, var afstivet med støtter, og dog huskede gulvet under dansen således, at ovnen nær var falden du, hvis jeg ikke i tide havde fået den tjoret med en kjætting. Precis kl. 6 kom alle gjæster og blev førte ind i storstuen, hvor to store borde stod døkkede med hvedebrød, og så begynte chokoladedrikningen, der varede til kl. 7. Til chokoladen havde jeg være så inventiøs at fosyne mit hus med 5 dusin ølglas, hvorved jeg både undgik at låne kopper og at lade disse sønderslå af de små damer og herrer. Frøken Bentzen, der havde tilbudt sin tjeneste, var den eneste indbudne voxne, og hun approberede mit ølglas-projekt, der da også viste sig overmåde praktisk. Ja, det forstår sig, tanterne (for at spille) og onkel Karl (for at være tilskuer) var her da også. Efter chokoladen ordnedes polomaisen, anført af Olaf med Karen Mønniche (til ære for hendes snarlige afrejse); men da Olaf erklærede, at han ikke vidste, hvorledes han skulde føre polonaisen, gikk bedstefar og Visse allerførst og derpå alle par om par og det høvede så godt, at der kun blev 1 gut til overs, og denne tog da frk. Bentzen. Efter tanternes musikk gikk så toget fra storsalen, over storgangen, rundt spisestuen, gjennem kontoret og dagligstuen atter ind i storsalen, og derpå med nogle fordelinger og ablegøjer den samme vej igjen, indtil polketten begyndte, da bedstefar fratrådte. Men dansen gikk ustandseligt og livlig den hele aften, og havde jeg den tilfredsstillelse ved gjæsternes aftræden – alle på 1 gang kl. 12 – at modtage og senere høre bekræftet den forsikring, at de - aldrig havde moret sig så godt. Kl. 9 1/2 serveredes smørrebrød og melk; Pål Randers gjorde sig til af, at han havde spist 20 smørrebrød og 3 glas melk; alligevel havde vi igjen flere store fade smørrebrød og 3 bøtter melk, (og meget chokolade). Hele stasen kostede mig kr. 61.61 (pudsigt nok samme antal kroner og øre). Tror i nu, at tante Erika kan have lyst til at læse dette, så lån hende brevet. Ellers er det egentlig til eder, Sossi og Assi. Bedstefar Brinchmann Mer skal jeg fortælle, når jeg kommer.
  Education	Bef 1898	Hamar, Hedmark, Innlandet, Norge   [5]
  	Elev ved Hamar skole.
  Education	1 Oct 1898	Katedralskolen, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge   [1]
  	Udtraadt 1903.
  	Tok eksamen artium med hovedkarakter M.tf. (meget tilfredsstillende). [5, 6]
  Education	1903	Universitetet, Blindern, Oslo, Norge   [4, 5]
  	Medisinstudent.
  	Cand.med. i juni 1910 med embetseksamenskarakter laud (19.18). Dr.med. 1916 (Om tyfusvaksinasjon og serologiske metoder til bedømmelse av dens effekt). Var i studentdagene et meget ivrig medlem av studentsangforeningen. [4, 5, 6]
  		Brekke Alexander Brinchmann student1.jpg Alexander Brinchmann student.
  Occupation	Aft Jun 1910	Buksnes, Vestvågøy, Nordland, Norge   [4, 5, 6]
  	Amanuensis hos distriktslege Bugge i 1 år.
  	Etter å ha tatt embetseksamen i juni 1910 var Alexander B. Brekke amanuensis hos distriktslegen i Buksnes, Bugge, og fiskerilege under vinterfisket i 1911 (Steine). [6, 7]
  Occupation	1 Jun 1911	Bergen, Hordaland, Vestland, Norge   [5, 6]
  	Assistentlege ved Bergens kommunale sykehus i 1,5 år.
  	Fra 1.juli 1911 til 31.desember 1912 kandidat ved Bergens sykehus medisinsk kirurgisk og epid. avdeling, et halvt år ved hver. [6]
  Occupation	1 Jan 1913	Bergen, Hordaland, Vestland, Norge   [6, 7]
  	Assistentlege ved dr.med. F.G. Gades patologiske institutt i 2 år.
  	Assistent fra 1.januar 1913 til 31.desember 1914. Ved dr.med. F.G. Gades patologiske institutt gjorde Alex Brekke sitt doktorarbeide -Om tyfusvaksination og serologiske metoder til bedømmelse av dens effekt - som ble fullført året etter, da han jobbet ved instituttet uten fast stilling. Utgivelsen av arbeidet ble forsinket ved brennen i byen i 1916, så arbeidet kom først i trykken i august 1916. Disputas i april 1917. Alex Brekke drev privat praksis i Solheimsviken samtidig. [6, 7]
  Occupation	1 Jan 1913	Solheimsviken, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge   [5, 6]
  	Privat praksis, privatlege fram til 1.desember 1915.
  Occupation	1 Dec 1915	Stavanger universitetssykehus, Rogaland, Norge   [5, 6]
  	1.assistentlege ved det kommunale sykehuset.
  Education	21 Apr 1917  [6]
  	Dr.med. med avhandling.
  	Avhandling om tyfusvaksinasjon og serologiske metoder til bedømmelse av dens effekt. [6]
  Occupation	15 Oct 1917	Bergen, Hordaland, Vestland, Norge   [5, 6]
  	Reservelege ved Bergens kommunale sykehus' kirurgiske avdeling.
  	Godkjent som spesialist i kirurgi i 1918. [5, 6]
  Occupation	26 Sep 1918	Ålesund, Møre og Romsdal, Norge   [4, 5]
  	Overlege ved Ålesund kommunale sykehus.
  Education	1920	København, Sjælland, Danmark   [6]
  	3 ukers studier i kirurgi og fødselshjelp.
  	I 1920 oppholdt Alexander seg 3 uker i den danske hovedstaden med stipendium av det Hjelmstjerne-Rosencron'ske legat for å studere kirurgi og fødselshjelp (professor Gammeltoft), samt røntgenologi ved Rikshospitalet. [6]
  Residence	1920	Ålesund, Møre og Romsdal, Norge   [8]
  	Fjeldgate.
  	Familien i folketellingen 1920: Læge Alexander Brinchmann Brekke, født 26.februar 1885 i Kristiania, og hustru Marie Antonie Brekke, født 29.mars 1886 i Bergen. Deres barn: Knut Brekke, født 17.april 1913 i Solheimsviken, Bergen. Ingrid Brekke, født 3.august 1914 i Bergen. Margit Brekke, født 4.august 1916 i Stavanger. Hanna Marie Brekke, født 6.mars 1919 i Aalesund. [8]
  Education	1923	Hamburg, Tyskland   [6]
  	3 ukers studier i kirurgi og gynekologi.
  	I 1923 dro Alexander i 3 uker til Hamburg med stipendium av Th. Henrichsens legat - kirurgi (professor Kümmel) og gynekologi (professor Heinemann). [6]
  Occupation	1 May 1929	Stavanger universitetssykehus, Rogaland, Norge   [4, 9]
  	Overlege ved Stavanger Sykehus.
  		Brekke Alexander Brinchmann ca1928.jpg Alexander Brinchmann Brekke ca.1928
  Occupation	1 Jan 1932	Stavanger universitetssykehus, Rogaland, Norge   [4, 9, 10]
  	Direktør for Stavanger sykehus og overlege for kirurgisk avdeling.
  	Karriere: Student 1903, cand.med. 1910, dr.med. 1916 (Om tyfusvaksinasjon og serologiske metoder til bedømmelse av dens effekt). Amanuensis Buksnes 1910—1911, assistentlege Bergens komm. sykehus 1911—1914, privat lege til 1915, assistentlege Stavanger sykehus 1915—1917, reservelege Bergens komm. sykehus 1917—1918, overlege Ålesund komm. sykehus 1918—1929, overlege Stavanger sykehus 1929, direktør for Stavanger sykehus og overlege for kirurgisk avdeling siden 1.januar 1932. Han har foretatt studiereiser til Stockholm i 1929, og til Tyskland i 1931. Flerårig medlem av styret i Norsk kirurgisk forening, og foreningens formann 1937-1940. Formann i legeforeningens kontrollnemd i Stavanger. Medlem av spesialistutvalget for kirurgi. Formann i Rogalands medisinske selskap i dets første år etter stiftelsen. Formann i en interkommunal komite (fylket og byene) i Rogaland for planleggelse av sykehusforholdene i fylket. Skrevet atskillige innlegg i med. tidsskrifter. Kilde: Hvem er hvem 1948 Utdrag fra: En forskerskole grunnlegges – Gades Institutt 1912–35, av Morten Hammerborg: I 1912 ble Gades Institutt i Bergen opprettet samtidig som byens nye sykehus på Haukeland sto klart. Målsettingen til donatoren F.G. Gade var at institusjonen skulle fungere som et forskningsinstitutt i tillegg til å være sykehusets patologiske avdeling og laboratorium. Oppdraget med å lede dette arbeidet falt på en ung kreftforsker, Magnus Haaland. Gjennom å innføre en turnusordning hvor assistentene gjennomgikk en toårig utdanning i patologisk-anatomiske så vel som bakteriologiske og serologiske temaer, lyktes det ham å opprette en effektiv forskerskole innen disse institusjonelle rammene. Instituttet produserte et stort antall vitenskapelige artikler og også flere doktorgrader. Et særlig kjennetegn ved forskningen var dens praktiske orientering – nesten alle de større arbeidene omhandlet viktige epidemiske sykdommer på Vestlandet. En omlegging av turnusordningen og en bitter konflikt mellom Haaland og ledelsen ved sykehuset ga instituttet en mindre heldig utvikling fra 1925 frem til Magnus Haalands død i 1935... Den 15.mars 1912 var det på førstesiden av Bergens Tidende et stort oppslag med bilde fra den offisielle åpningen av - Dr. F.G. Gades Pateologiske Institut. Dette var en merkedag for byens myndigheter og Bergens medisinske miljø. For første gang hadde en stor privat donasjon gitt byens medisinske institusjoner et tilskudd og en nyskapning som ikke utelukkende var rettet mot behandling av syke, den var også tiltenkt medisinsk forskning. Særlig fikk instituttet 3 hovedarbeidsområder i sitt første kvarte hundreår. For det første skulle det fungere som Bergen sykehus’ patologiske og bakteriologiske laboratorium. For det annet skulle man der bedrive forskning innen patologi og beslektede fag. Endelig kom instituttet til å bli en sentral aktør i det offentlige helsearbeidet på Vestlandet, da særlig i en kampanje mot tyfoidfeberen i landsdelen som det selv innledet i mellomkrigstiden... Da Gades Institutt og Haukeland sykehus åpnet sine dører i 1912, tok den nye prosektoren bare opp tråden der den gamle hadde sluppet den. Obduksjonene og prøvene ble stadig mer tallrike, og noen nye prøveteknologier ble tilgjengelig i 1910- og 1920-årene. I all hovedsak representerte imidlertid Gades Institutt som sykehuslaboratorium bare en videreføring av det som allerede hadde vart i rundt 2 tiår. Prosektor ved instituttet overtok testingen for helsemyndighetene, privatpraktiserende leger og distriktsleger ved mistanke om epidemiske sykdommer. I tillegg utførte han rettsmedisinske undersøkelser, slik også prosektor ved Bergen sykehus hadde gjort. Derimot var Gades Institutt starten på noe kvalitativt nytt når det gjaldt institusjonens 2 andre innsatsområder, nemlig forskning og en aggressiv epidemibekjempelse med utgangspunkt i laboratoriet.. Instituttets donator var Fredrik Georg Gade (1855–1933), en bergensfødt patolog ved Det Kgl. Frederiks Universitet. Etter embetseksamen i 1880 og tjeneste ved sykehus både i Kristiania og Bergen tilbrakte han store deler av de følgende 10 årene ved ledende medisinske laboratorier i Europa, særlig i Tyskland og Frankrike. Det nasjonalt feirede året 1905 kom for Gades del til å bli preget av tragedie: I tillegg til at han mistet sin yngste sønn i tuberkulose, og på samme tid sin far, ble han selv alvorlig syk og endte på det han antok var sitt dødsleie. Den velhavende kjøpmannsfarens dødsfall tilførte F.G. Gade en stor pengesum, og det var i denne situasjon han skal ha fått ideen om å donere sin arv og sin formue – slik kunne han skape et monument over sitt liv og sin virksomhet som ville overleve ham selv. Formålet han valgte for sin gave var hans eget fag, den patologiske anatomi. Patologisk anatomi må imidlertid i denne sammenheng forstås i svært vid betydning. Det han ønsket å fremme var laboratoriebasert forskning, enten denne var rettet mot histologien eller studier av bakteriologisk, serologisk eller endatil fysiologisk art. Den geografiske plasseringen skulle være hans fødeby Bergen (sjelden finner man så entusiastiske bergensere som dem som lever i diasporaen). Gade så for seg at hans forskningsinstitusjon kunne bygges i tilknytning til det nye sykehusanlegget på Haukeland. Han satte følgelig hele sin kapital, 150.000 kroner, inn i et legat med dette formålet. Ironisk nok reiste F.G. Gade seg fra sitt antatte dødsleie. Han var således i live, men blakk. I mellomtiden hadde han lagt ned en stor innsats i å utforme retningslinjer for til hva og hvordan pengene skulle brukes. Det aller viktigste for ham var at institusjonen han hadde muliggjort med sin store pengegave skulle gi anledning til langsiktig laboratoriebasert medisinsk forskning i hjembyen... Institusjonen trengte en prosektor med tilstrekkelig vitenskapelig tyngde til å lede arbeidet. Valget falt på Magnus Haaland (1876–1935)... Haaland var en raskt stigende stjerne og fikk i 1907 tilbud om en forskerstilling ved Imperial Cancer Research Fund i London. Men så i 1911 forlot den da 34 år gamle Haaland England til fordel for hjemlandet og sjefsstillingen ved Gades Institutt, en stilling han kom til å stå i til sin død... Gades Institutt startet regulær virksomhet 1. januar 1912, samtidig som hele sykehusdriften ble flyttet fra de gamle og utdaterte lokalene i sentrum til de nye bygningene på Haukeland. Da besto staben av prosektor Magnus Haaland, assistent Sverre Sandberg (1880–1963) og en laborant som skulle ta seg av dyrene og ellers fungere som vaktmester... Det første året var assistentens arbeidsoppgaver obduksjonene og de histologiske undersøkelsene, det neste de bakteriologiske og serologiske undersøkelsene. Slik fikk assistentene i løpet av sin tjenestetid en spesialisert og grundig innføring i alle patologiens og laboratoriefagenes viktigste kunnskaper og teknikker. Denne bemanningen skulle, med nye assistenter i rotasjonsordning, under Magnus Haalands ledelse produsere en stor mengde vitenskapelige artikler og en rekke doktorgrader de neste 10–12 år. Dette til tross for at det fremdeles var trange rammer og det måtte utvises kreativitet hvis større arbeider skulle kunne produseres. Assistenten som etterfulgte Sverre Sandberg, Alexander Brinchmann Brekke (1885–1960), startet i stillingen ved nyttår 1913, og fikk 1.januar 1914 selskap av enda en assistent, Bjarne Wilmann (1883–1964). Magnus Haaland var på denne tiden særlig opptatt av spørsmålet om vaksinasjon mot tyfoidfeber. Som Haalands assistent var det naturlig at Brekke deltok i Haalands forsøk og forfulgte temaet i sin egen forskning. Til slutt kunne han disputere over avhandlingen Om tyfusvakcination og serologiske metoder til bedømmelse av dens effekt. Dette var typisk for hvordan Haaland ledet og initierte forskningen ved Gades Institutt. Det var som oftest han som tok de første steg ut i nye felter, men han overlot til sine assistenter å forfølge de problemstillinger han fant. På denne måten fikk assistentene hjelp til å velge temaer som Haaland kunne veilede dem i, og Haaland fikk anledning til å styre forskningsprosjekter som gapte over langt mer enn en enkelt mann kunne ha håpet å gjøre unna. Det krevde imidlertid en sterk dose besluttsomhet og vilje til personlige ofre å kombinere stillingen som assistent ved Gades Institutt og det å skrive en doktorgrad. Fremdeles var det slik at det rutinepregede obduksjons- og prøvetakingsarbeidet ved sykehuset la beslag på det aller meste av tiden. Alexander Brekke måtte derfor bruke av sine egne midler til å leie inn en «voluntørassistent» for å frigjøre tid til å arbeide med doktorgraden sin. Pengene tok han sannsynligvis fra sin egen praksis. Assistentens arbeidstid var nemlig bare fra kl.9 til kl.14, lønnen kun 1.500 kroner i året – derfor ble det forventet at assistentene om ettermiddagen drev egen praksis og skaffet seg inntekter fra denne. Selv om Brekke leide inn hjelp, var han ikke ferdig da hans to år ved instituttet var omme. Haaland lyktes da å få en ekstrabevilgning fra Direktionen slik at Brekke kunne skrive ferdig sin avhandling mens han fremdeles var i instituttets brød. Det var viktig for Haaland - at dette første større sammenhengende arbeide fra institutet skal skyldes legatet helt og holdent, hvad der nu lar sig gjøre. Slik ville hele æren for arbeidet tilfalle Brekke og instituttet. For en ung institusjon var det selvsagt viktig å fremstå som et genuint forskningsinstitutt som var i stand til å løfte frem en ung lege til doktorgraden utelukkende med egne vitenskapelige og økonomiske muskler, og Haaland ble da også gitt tillatelse til å gi Brekke pengene. Publiseringen av Alexander Brekkes doktorgrad med påtrykt - Fra Dr.med. F.G. Gades pat. inst. - i 1916 var en stor fjær i hatten for både Haaland, Gades Institutt og donator F.G. Gade selv. Men det var slett ikke alle de etter hvert tallrike assistentene til Haaland, «Gadeguttene» som de ble kalt, som fullførte eller la grunnlaget for doktorgraden i løpet av sine to år der. Det var vanligere at assistentene publiserte et par-tre artikler, basert på arbeidet i laboratoriet, for deretter å gå til en ordinær legepraksis hvor de slett ikke publiserte. Kilde: http://tidsskriftet.no/2009/12/medisinsk-historie/en-forskerskole-grunnlegges-gades-institutt-1912-35 [5, 9, 10, 11]
  		Brekke Alexander Brinchmann1.jpg Alexander Brinchmann Brekke.
  Death	26 Jul 1960	Stavanger, Rogaland, Norge   [12]
  Person ID	I458	My Genealogy
  Last Modified	2 Aug 2022

  
  

  Father	Knut Olai (Knud Olai) Brekke,   b. 26 Oct 1855, Herøy, Møre og Romsdal, Norge d. 13 Jun 1938, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge (Age 82 years)
  Relationship	Birth
  Mother	Hanna Brinchmann, "Brekke",   b. 19 Nov 1857, Molde, Møre og Romsdal, Norge d. 21 Jan 1932 (Age 74 years)
  Relationship	Birth
  Engaged	Abt 2 Jun 1879
  Marriage	18 Jul 1882	Molde, Møre og Romsdal, Norge   [3, 13, 14]
  Event-Misc	8 Apr 1894	Kristiania, Oslo, Norge
  	Alex' brev til sønnen Christopher i Fredrikstad.
  	Stensbergg. 27 III 8 apr. 94. Kjære Christopher! Fredag middag kom ganske uventet Knud & Hanna herind, hin som medlem af undervisnings-inspektionen til valg af censorer m.m. Efter en visit hos Ludvig blev de indkvarterede hos Ragnhild, der ved et pudsigt tilfelde netop dagen i forvejen på en auktion havde kjøbt en dobbelt sovesofa (8.00) og indrettet den til brug for sig og MJ., hvilke tvendes tidligere senge således blev ledige for K. & H. Lørdag og søndag dinerede de samtlige hos mig, om aftenerne (fredag og lørdag) var de på theater og i konsert, mens jeg igåraftes var i bostonlag hos L.S. Øwre sammen bl.a. med Paul S. og Bassøe, hvilken sidste dog ikke spiller kort. Idag hjemrejste (kl.2.40) Knud, mens Hanna bliver her til tirsdag morgen (7.25) for at assistere på den første del af vejen Ludvig, som efter Jervells ordre da skal tiltræde sin Molderejse via Thjem. Hvorledes dette vil spænde af, forstår nu ikke jeg; er han først kommen ind i kupéen, må han jo blive der; men især den midnatlige flytning i Thjem fra vogn til skib må volde ubegribeligt besvær, da han jo ikke uden andres hjælp kan gå et skridt eller sætte sig eller lægge sig. Idag har han meget mod sin vilje, men på Jervells strenge kommando med Jervell, frue og Henny i 2spændt landauer gjort en kjøretur til Bygdø; hvorledes dette løb af, ved jeg ikke, men forleden, da jeg lejede landauer til ham, var det umuligt for R. og mig at bevæge ham til at kjøre mere end 3-400 meter, og i skridtgang. Det ser bedrøveligt ud, men måske kan rejsen og efter Js mening forandring af opholdssted og omgivelser gjøre godt. Nu kommer R. for at soupere her og beretter, at kjøreturen til Skarpsno og gjennem vestre Aker gik godt. Ved henvendelse til Frstad Tilskuer har jeg fået samtlige de stadens blade, hvori - Il trovatore - står omtalt; deraf har jeg nu gjort udklip og sammenheftet disse som bilag til Pro- og Epilogen, hvilke begge, her hyppig forelæste for diverse tilhørergrupper, har vakt udelt bifald bl.a. hos Knud og Ludvig samt R. & Hanna og ikke mindst hos mig, der har repeteret dem ofte. Iaften er Hanna hos Jervell, R. med barna, som sagt, her. Har du læst, at Nils Rosing Parelius’s, senere Albert Heyerdahls og nu dennes søns forretning er stanset; ligeså et andet større firma i Xrsund. Jeg har ikke mere at skrive; jeg vilde kun have dig underrettet om Ludvigs hjemrejse, der vil blive iverksat som ovenfor fortalt, hvis du ikke får atterbud. Ragnhild og barna samt jeg hilser dig, Erika, Therese & Louise. Hils også Hiorths. Din trofaste fader A.Brinchmann.
  Event-Misc	14 Jun 1894	Kristiania, Oslo, Norge
  	Alex' brev til sønnen Christopher i Fredrikstad.
  	Stensberggade 27 III 14/6 94. Min kjære Christopher! Da jeg sendte dig mit brevkort igår, var jeg så fortumlet af glæde over Olafs gode examen, at jeg ikke ingang sansede at bringe dig min tak for brevkort af 2den og brev af 3die. Når jeg da herved først gjør dette, vil jeg med det samme udtale mit inderlige håb om, at bara nu må være ganske friske igjen; jeg er så uvant til at høre, at der fejler dem noget, at jeg ret længes efter at erfare, at ondet er over. Ja, Gud holde sin hånd over dem, de velsigede små! Lille Louise går vel på sine egne ben nu? Det glædede mig at se, at du har havt dig en fjordtur ind i Sverige og det sogar ad en anden indmarschlinje end den, vi to og Ludvig sammen fulgte. Ligeså er det hyggeligt, at du og dine også iår kommer ud på Hvaler og at du der kan gjenoptage din badekur, der jo ifjor var så velgjørende for dig. Navnlig for Erika vil det vel blive en stor hygge, at også frk. Reimann iår besøger eder, uagtet jeg kan finde det urimeligt, at Knud med sine vilde betragte det som et bånd altid at føre konversationen på tysk. Kan ikke Reimann lære seg norsk? Det havde hun bare gut von – især ligeoverfor eders børn. Du er vel nu midt oppe i det strenge examenskav, - ja jeg er glad over at være kommen væk fra det, ude at stand som jeg engang var til at tænke mig muligheden af, at skolelivet skulde falde mig til besvær. Men bortset fra min tiltagende alder og dens skrøbeligheder, skulde jeg endnu med den største lyst være skolemand, når man kunde blive kvit alle de indsnævrende bånd og alle de pedanterier, som den nymodens pædagogik er bleven befængt med. Jeg har, som jeg vel før har skrevet, endel privattimer med unge damer i tysk og fransk, og jeg glæder mig virkelig til de dage, da de kommer, ikke blot for selskabets skyld, men også af lyst til at vedligeholde min docerende gjerning, naturligvis også fordi jeg ser, at den modtages med lyst. Nu er da også Olaf snart fri - almenskolen - (ja det er et dejligt navn, de har fundet på!) og han har gjennemgået den med ære. Af Knud, som et par dage var herinde til generelcensuren, hørte jeg, at Olafs samtlige karakterer heldte over in meloirem partem, altså var forsynede med et +, ja at hans engelsk stil efter specialcensensorernes (ligeså Knuds) mening heldede sterkt til 1; hvad der blev det afgjørende for 2, var at han havde givet ordet - advice - flertalsform; der står - råd - i flertal; sligt er nu næsten vel meget af det gode, især når stilen gjennemgående forøvrigt er udmerket. Også hans fysik må altså have været bedre end han selv troede, da han fik 2 istdf. supponeret 3. Ja, du kan tro, at Raghild blev glad, og jeg med, ja også Knud, der omfatter Olaf med næsten faderlig kjærlighed og - vil komme til at savne ham. Ja, Hanna er også en altera mater. Her fejredes dagen med festmåltid både hos R. og mig, ligesom der på Hamar var foranstaltet en middag, hvortil Olaf selv havde fået vælge traktement med vin til. Fra mig medbragte Knud (der rejste igår middag 1.55 til Tjhjem, Krsund, Bergen, Stavanger og Krsand, strygende forbi Hamar) en flaske sherry til kandidaten. Og igåraftes havde jeg Ragnhild og barna med til konditori, hvor de fik forsyne sig ad libitum. Knud var også stolt af at kunne telegrafere til Horn udfaldet for hele Hamars skole. R. har nu fået MarenJohanne - anbragt - hos sorenskriver Lund pr Skien i bytte med dennes datter, den 19-årige Valborg, der skal bo hos R. for her at gå i skole. MJ. skal behandles som datter derborte, men tillige lære husholdnig. Arrangementet synes mig på forhånd nokså tiltalende. Assi tilbragte sidste søndag i regn (under eget telt) oppe i Nordmarken sammen med 2 kamerader og morede sig fælt. Ludvig rejste i søndags til Stueflåten, hvor de for 5 mennesker skal have alt i huset for 8 kroner pr dag; han bedres fremdeles, men sårene gror ikke, hvorfor han må bruge bandage. Din trofaste fader A.Brinchmann.
  Family ID	F238	Group Sheet  |  Family Chart

  
  

  Family	Marie Antonie Olsen, "Brekke",   b. 29 Mar 1886, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge d. 1977 (Age 90 years)
  Marriage	2 Jul 1912	Bergen, Hordaland, Vestland, Norge   [5, 6]
  Children	1. Knut Brekke,   b. 17 Apr 1913, Solheimsviken, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge d. 6 Jun 1991, Stavanger, Rogaland, Norge (Age 78 years)  [Birth] + 2. Ingrid Brekke, "Gudmundson",   b. 3 Aug 1914, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge d. 25 Oct 2008, Stavanger, Rogaland, Norge (Age 94 years)  [Birth]   3. Margit Brekke, "Lærdal",   b. 4 Aug 1916, Stavanger, Rogaland, Norge d. 19 Aug 2002, Stavanger, Rogaland, Norge (Age 86 years)  [Birth]   4. Hanna Marie Brekke, "Eskeland",   b. 6 Mar 1920, Ålesund, Møre og Romsdal, Norge d. 20 Jun 2011, Tysvær, Rogaland, Norge (Age 91 years)  [Birth]   5. Just Brekke,   b. 1923, Ålesund, Møre og Romsdal, Norge d. Bef 1938 (Age < 14 years)  [Birth]   6. Eva Sophie Brekke, "Ramm Ellefsen",   b. 15 May 1925, Ålesund, Møre og Romsdal, Norge d. 27 Oct 1973, Ålesund, Møre og Romsdal, Norge (Age 48 years)  [Birth]
  Family ID	F6408	Group Sheet  |  Family Chart
  Last Modified	9 Jun 2018

  
  

• Photos

  Brekke Alexander Brinchmann2.jpg Overlege ved Stavanger sykehus Alexander Brinchmann Brekke (1885-1960).

  
  

• Sources

  [S742] Digitalarkivet, http://arkivverket.no/Digitalarkivet, Elever ved Bergen katedralskole 1860-1929 (Reliability: 2). [S30] Hvem er hvem, 1948. [S276] Bok: Studenterne fra 1872. Biografiske meddelelser, (W.C. Fabritius & sønner. 1897) (Reliability: 2). [S281] I. Kobro, Bok: Norges leger 1926-1936, (1938) (Reliability: 2). [S283] Bok: Studentene fra 1903. Opplysninger... 25 års jubileet, (Fabritius & Sønner 1928) (Reliability: 2). [S285] I. Kobro, Bok: Norges læger 1909-1925, (H. Aschehoug & Co. Oslo 1927) (Reliability: 2). [S282] Rådmann Thv. Klaveness, Bok: Sandarslekten Klaveness, (Cammermeyers Boghandel) (Reliability: 2). [S440] Norge: 1920 Folketelling (Reliability: 2). [S277] Jørgen H. Berner og Trygve Aalheim, Bok: Studentene fra 1903. Biografiske beretninger, (Merkur Boktrykkeri 1953) (Reliability: 2). [S30] Hvem er hvem, 1948 (Reliability: 2). [S281] I. Kobro, Bok: Norges leger 1926-1936, (1938) (Reliability: 1). [S398] Digitalarkivet. Døde 1951-2014 (Reliability: 2). [S1331] Kirkebok Molde, Møre og Romsdal (Reliability: 3). [S284] Emilie Bernhoft, Bok: Stamtavle over slægten Bernhoft, (J.Chr. Gundersens Bogtrykkeri 1885) (Reliability: 2).