- Fjölner (eller Fjolner) var i følge Ynglingesagaen en sveadrott av Ynglingeætten, sønn av Yngve-Frej og Gerd, som ifølge Snorre Sturlasson var identiske med vanen og kjempekvinnen med samme navn.
Fjölner er den første drotten i Ynglingesagaen som ikke er en euhemerisert gud. Han må ha vært mektig og gitt fred og god vekst. Ifølge sagnet skal han ha hatt et godt forhold til danskekongen Frode på Sjælland, og en gang da han var der i gjestebud, skal han ha blitt så full at han druknet i et mjødkar i søvne. Om dette sa skalden Tjodolf av Hvin i Ynglingetal at Fjölner hadde druknet i en vindstille bølge. Han ble deretter etterfulgt som konge av sønnen Svegder.
I følge Snorres Edda skal han ha solgt trelinnene Fenja og Menja til kong Frode, og fikk dem til å male gull i møllekvernen Grotte. Dette må ha vært under eller kort etter Augustus levetid, og Fjölner må i så fall ha levd en gang i løpet av det første århundre f.Kr. og på begynnelsen av det første århundre e.Kr.
Fjölner ble fortsatt på begynnelsen av 1800-tallet betraktet som en virkelig historisk person, men har i dag lenge vært sett på av historieforskere som et oppspinn av Snorre eller av noen som sto hans samtid nær på det kristne Island. [1]
- .
Under et besøk hos vennen Frode i Lejre på Sjælland falt han opp i et stort mjødkar nattestid og druknet.
Fra Ynglingesagaen:
11.
Fjølne, son hans Yngve-Frøy, raadde daa for sviane og Uppsala-rikdomen; han var mektug og aarsæl og fredsæl.
Daa var Fred-Frode i Leire. Med deim var de venskap, og dei baud kvarandre heim til seg.
Daa Fjølne fór til Frode paa Selund, var de stelt til eit stort lag, og dei hadde bedi mange rundt umkring i lande. Frode hadde store husebygningar. De var gjort eit stort kjer der, mange alnir høgt, og oka med store timberstokkar; de stod i stogo under, men yvi der var der de eit loft, og golve var opi, so dei tømde drikken nedi der, og kjere var blanda fullt med mjød, og de var fælt sterk drikke der.
Um kvelden fylgde dei Fjølne til hus i de næmaste lofte, og fylgje hans med. Um natti gjekk han ut i svali og skulde ganga for seg sjølv, og var svevn-ørin og daud-drukkin. Men daa han vende att til huse, gjekk han fram etter svali og til ei onnor loftsdør og inn der, og steig i mist og datt i mjød-kjere og gjekk til. So segjer Tjodolv fraa Kvine:
Feig var de sagt
at Fjølne var,
i garden hans Frode
han fekk de kjenna.
Der var han lagi,
at log (44) aat mjødhorn
hans bane vart
i vindlaus sjø
Forklaringer:
(44) Log (lögr), væte, avkok. [2]
|
