- Som konge av England etterfulgte Adalstein sin halvbror Ethelweard (904-924). Ethelweard døde i Oxford etter bare å ha vært konge i 16 dager. Det har blitt spekulert om Ethelweard ble drept etter ordre fra Adalstein. Uansett ble Adalstein konge den 17.juli 924.
Adalsteins mor het Egwina og var først kjent som ei fattig datter av en gjeter. Edvard den eldre ble forelsket i henne. Det ble derfor stilt spørsmåltegn om Adalstein rettslig kunne bli konge ettersom han ikke var blitt født innenfor ekteskap, og tillegg var morens ætt ikke god nok. Seinere ble moren skildret som - ei dame av adelsslekt.
Tok Skottland og Wales 933, slo vikingene ved Brunanborg 937 og gjorde seg til herre over Danelagen. Fosterfar til Håkon den gode.
Adalstein er ofte sett på som den første rettslige kongen av hele England. Han hadde militær framgang, og vant slag både over engelske rivaler og mot vikinger utenfra. Området han styrte ble utvidet til deler av Wales og Cornwall. Den største seieren kom i slaget mot vikingene ved Brunanburh i 937, og gjorde seg til herre over Danelagen.
Selv om Adalstein gikk inn i flere allianser knyttet til familien, giftet han seg aldri og fikk ingen barn.
Adalstein var derimot fosterfar til Håkon den gode, også kalt Håkon Adalsteinsfostre, av Norge. Kong Håkon fikk en kristen oppdragelse av sin formynder, og forsøkte forgjeves å innføre kristendommen i Norge. I de norske kongesagene, Heimskringla, ble Adalstein omtalt som kong Adalstein.
På Erik Werenskiolds tegning har kong Harald Hårfagres hirdmand Hauk Håbrog nettopp satt den unge Håkon på kong Adalsteins kne.
Egil Skallagrimson og broren Tololv var leiesoldater i Adalsteins tjeneste. Da Torolv falt i et slag ble Egil svært morsk, forteller Egils saga, og den engelske kongen måtte blidgjøre ham med flere gylne gaver, foruten 2 kister med sølv som erstatning for brorens død.
En søster av Adalstein ble i 926 giftet bort til Sigtrygg Caech, en norrøn-gælisk konge av Jorvik. [1]
|
Abt 0895 - 939 (44 years)
[1]