Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugås, Schøyen, Møller, Skrogstad, Vibe, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hoff, Hiorth, Linge, Hytten, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Holteberg, Haakenby, Coucheron, Irgens etc.

Mathias Hjorth

Male 1783 - 1850  (67 years)


Personal Information    |    Sources    |    All    |    PDF

  • Name Mathias Hjorth 
    Born 09 Jun 1783  Hurum, Buskerud, Norge Find all individuals with events at this location  [1
    • Mathias skrev selv navnet sitt Hjorth, med J.
    Christened 29 Jun 1783  Hurum, Buskerud, Norge Find all individuals with events at this location  [1
    Hjorth Mathias dåp 1783 Hurum.jpg
    Hjorth Mathias dåp 1783 Hurum.jpg
    Kirkebok.
    Gender Male 
    Confirmation 08 Oct 1797  Drøbak, Frogn, Akershus, Norge Find all individuals with events at this location  [2
    Mathias Hjort i Drøbach er 14 år ved konfirmasjonen. 
    Hjorth Mathias konf 1797 Drøbak.jpg
    Hjorth Mathias konf 1797 Drøbak.jpg
    Kirkebok.
    Occupation 1801  Drøbak, Frogn, Akershus, Norge Find all individuals with events at this location  [3
    Sjømann (1801: Wollentur til skibs). 
    • Han var først skipper, og da kystvernet ble satt på krigsfot ble han ansatt som månedsløytnant.

      Mot slutten av 1807 ble han sammen med de øvrige månedsløytnanter avskjediget, men atter igjen engasjert våren 1808.

      Fra 4.januar 1809 var han ved Slevik batteri på Onsøy.
    Milit-Beg1 1807  [4
    Maanedslieutenant da kystvernet settes på krigsfot i forbindelse med Napoleonskrigene. 
    Milit-Beg1 04 Jan 1809  Slevik batteri, Onsøy, Fredrikstad, Østfold, Norge Find all individuals with events at this location  [5, 6
    Capitaine, maanedslieutenant og nestkommanderende på Slævig batterie. 
    • Mathias ble på Slevig batteri ut dets levetid.

      Onsøy-kysten har flere historiske merkesteder, og blant disse er kystbatteriet i Slevik-kilen fra 1808 blant de mer synlige. I dag gjør batteriet likevel lite av seg. Du må nesten vite hvor det ligger for helt å bli oppmerksom på festningsverket.

      Slevig Batterie i Slevig Bugt - som det ble kalt i sin samtid - var tiltenkt en meget viktig rolle i det norske sjøforsvaret mot Sverige, i den såkalte Syvårskrigen fra 1807 til 1814. Batteriet skulle gi skjærgårdsflåten et trygt oppholdssted, etter at man i desember 1807 sprengte Akerø fort på Hvaler i lufta. Man var kommet til at Akerø fort lett kunne tas av fienden, og dermed bli en befestet base for fiendestyrker inne på norsk område.

      I januar 1808 kunne den øverstkommanderende for sjøvernet i Norge, Lorens Henrich Fisker, begeistret slå fast at bukta ved Slevik ville kunne spille den samme rollen for roflotiljen som Larkollen under tidligere kriger hadde gjort. Havnen på Slevik kunne også gi dekning - for et pålideligt forsvar af batterier.
      Etter et besøk på Slevik av øverstkommanderende general sønnafjells, prins Christian August av Augustenborg, den siste dagen i februar, kom det ordre om bygging av Slevik batterier.
      I løpet av bare en måned fra april til mai i 1808 ble festningsvollene bygd opp og 13 kanoner kom på plass. Her ble det etter hvert stasjonert 84 soldater.

      Bak batteriet stiger fjellveggen rett opp til Hamneberget. Her var det laget en trapp slik at batterisoldater og offiserer raskt kunne komme opp på fjellet og holde utkikk, eller lese signalene på den militære optiske kysttelegrafen.
      Den hadde stasjoner på fire fjelltopper i Onsøy: Møklegårdsveten, Onsøyknipen, Stokke Varde og ved Engelsviken.

      På denne tiden var grensekrigen mellom norske og svenske styrker i full gang langs grensen i Østfold, men noe mer ble det heller ikke. Og Slevig Batterie ble ikke satt på noen prøve, hverken i 1808 eller senere - før Kattekrigen, eller uavhengighetskrigen i juli-august 1814.

      Midt i desember 1808 ble Slevik batteri nedbemannet til et minimum. Normalbesetningen på batteriet var 30-40 mann i sommertiden, og en god del færre på vintertid - da man ikke regnet med krigshandlinger her i det kalde nord. Bare offiserene var bofaste i Onsøy, mens soldatene enten var utskrevne eller gevorbne (betalte) soldater.
      I tillegg til den faste styrken skulle også Kystvernet mobiliseres når det var nødvendig. Kystvernet var bygdefolk og Fredrikstadfolk som ikke var oppsatt i hær eller sjøforsvar. Vi kan vel si at det var datidens hjemmevern.

      Til Slevik batteri ble Mathias Hjorth stasjonert tidlig i januar 1809. Gjennom deler av denne vinteren talte besetningen 2 underoffiserer, 10 matroser og 15 kystvernmannskaper.
      Den 15.mars samme året var det igjen full bemanning på batteriet. Slevik batteri ble på nytt satt - på vinterfot - den 25.november med enda færre mannskaper enn forrige senhøst. Nå huset batteriet bare 12 soldater.
      Den 10.desember 1809 ble en fredsavtale signert mellom Danmark-Norge og Sverige.

      Rolig var det på Slevik batteri fram til de virkelig store hendelsene fant sted i de urolige og avgjørende dagene for Norge sensommeren 1814.

      I februar 1814 fikk Slevik batteri igjen full bemanning, og den 20.februar befant det seg der 2 offiserer, en underoffiser, 1 spillemann og 33 soldater fra Søndenfjeldske infanteriregiments landvern.
      Faren for et svensk angrep så ut til å gå over, og kampene raste isteden på kontinentet, så i mars 1814 ble store styrker hjemsendt og beredskapen betydelig senket.

      I juni økte presset utenfra igjen og nå ble samtlige mannskaper av Søndenfjeldske infanteriregimet utkalt. Forberedelsene på norsk side var preget av forvirring.

      Da svenskene angrep Norge i slutten av juli 1814 gikk det ikke lang tid før de erobret hele Østfold øst for Glomma - bortsett fra Fredriksten.
      I juli var svenskekongen beredt til å tvinge nordmennene, som hadde laget seg en grunnlov og innsatt danskeprinsen Christian Fredrik som regent, i kne. I slutten av juli nådde svenskekongen Strømstad med sine kampklare soldater, og starter angrep med sine orlogsskip mot Hvaler.
      Svenskeangrepet mot Kråkerøy braket løs natt til 3.august. Svenske skonnerter, kanonsjalupper og kanonbåter hadde satt seg i bevegelse, og Kråkerøy ble utsatt for et sterkt bombardement.
      Nordmennene tok ikke opp kampen, og rømte Kråkerøy.
      I l?pet av ettermiddagen den 3.august hadde svenskene erobret hele Kråkerøy, begge munningene av Glomma, og kunne avfyre skudd mot Fredrikstad - ikke minst fra åsene nord på Kråkerøy. Allerede på morgenen den 4.august ga kommandanten i Fredrikstad opp forsvaret av festningen og byen.

      De svensketroppene skulle gå mot Kristiania, og Onsøy (Kjølberg bro) var ett av de stedene de pekte ut for overgang over Glomma. Rundt Kjølberg bro samlet og forskanset de norske styrkene seg i disse tidlige augustdager 1814, under generalmajor Arenfeldt. Broen var strategisk viktig. Skulle svenskene trenge videre fram nordover mot Kristiania, kom de ikke utenom dette punktet. Den 8.august kom så svenskehæren mot Kjølberg bro. Dagen etter skulle den første store kampen om dette viktige strategiske knutepunktet bli utkjempet.

      Under forberedelsene til angrep var en svensk flåtestyrke på 200 mann på rekognosering langs Onsøykysten torsdag 11. august. På grunn av uvær måtte de søke nødhavn i Slevik-kilen, og til sin forbauselse fant de der et batteri - forlatt av alle nordmenn.

      Slevig Batterie kom dermed aldri til å løsne et skudd i krig. Da svenskene angrep Kråkerøy og Fredrikstad fikk en del av de norske styrkene i Onsøy panikk, og både hæravdelinger og batterimannskapene forlot denne del av bygda en hel uke før svenskene kom!
      I Gøteborgsposten ble det framstilt som en erobring. Nå kunne svenskekongen gi ordre om at det der skulle plasseres fire 18-punds kanoner, og skytset kunne nå rettes mot Onsøy.

      Nestkommanderende på batteriet, månedsløytnant Mathias Hjorth, skal ha vært øyenvitne til at svenskene inntok batteriet. Han bodde i Buvik på den andre siden av kilen, og kunne dermed dra oppover bygda til kirken og Kjølberg, og varsle den norske hærledelsen der om at svenske tropper gikk i land i Slevikkilen.
      Denne dagen, den 11.august 1814, går historien som følger:

      Mathias Hjorth forlater kilen omkring 11.15-tiden for å slå alarm. Han kunne se to kanonsjalupper legge til ved brygga til batteriet. Meldingen til generalmajor Arenfeldt om dette kom fra Hjorth omkring 12.30-tiden, fra gården Kjenne der batterikommandant Lemvig da bodde.

      Batterikommandør i disse ulykkelige dagene var løytnant Hans Johan Julius Lemvig, som da bodde på Kjenne østre. Sammen med flere andre offiserer ble Lemvig utpekt som syndebukk etter den miserable norske innsatsen i Kattekrigen. Disse skulle stilles for krigsrett. Løytnant Lemvig slapp det. Han tok imot Kong Karls tilbud om amnesti.

      Striden ved Kjølberg bro ble fra norsk side utkjempet uten artilleri, og forsvarerne hadde en svært underlegen stilling. Fienden lot seg ikke stoppe. Fra morgenen 14.august stilnet kampene, mens nordmennene ble jaget nordover mot Råde.
      I Moss var det forhandlinger på gang, som senere ledet til unionen mellom Norge og Sverige med svenskekongen Carl 13. Johan som felles konge.

      Slevig Batterie ble okkupert av svenskene fram til 4. november 1814, da Norge hadde fått en revidert grunnlov og en svensk konge.

      I 1815 ble fortet nedlagt som befestning.

      Batteriet ble likevel eid og delvis bruktav forsvaret utover 1800-tallet, inntil det ble bortleid til lokale bønder fra 1840-årene.

      I 1905 ble batterieiendommen solgt, og har siden vært brukt som landsted.

      Månedsløytnant Mathias Hjorth fikk, som alle andre månedsløytnanter, avskjed vinteren 1814-1815. Disse løytnantene hadde en slags fortrinnsrett til offentlige stillinger, særlig i losvesen og tollvesen, og Hjorth ble undertollbetjent, og senere tollbetjent, etter en periode som coffardiecapitain.

      Kilder bl.a.:
      Slevik Batteri er omtalt i to lokale bøker:
      Onsøy Leksikon (av Nils E. Øy), utgitt av Munin Forlag i 1990, og Mot Onsøy 1814 (av Nils E. Øy), utgitt av Munin Forlag i 1991. [5, 6]
    Hiorth norske soldatuniformer fra ca 1814.jpg
    Hiorth norske soldatuniformer fra ca 1814.jpg
    Norske soldatuniformer fra omkring 1814.
    Residence Bef 1812  Slevik, Onsøy, Fredrikstad, Østfold, Norge Find all individuals with events at this location  [6
    Buvik i Slevik bukt, en plass under Slevig vestre. 
    • Det er ukjent når Mathias Hjorth bosatte seg på Slevig.

      Han giftet seg med sin Erika Wilhelmine Bay i Onsøy kirke våren 1809, og må ha bodd her da.

      I 1812 bodde han på Slevig vestre, sannsynligvis i Buvik ifølge kompanirullen for Onsøeske Compagnie for sesjonen denne høsten.

      Det er mulig det var Mathias som bygget - Fiskerhytten - i Buvik, en liten stue. [6]
    Occupation Bef 13 May 1821  Onsøy, Fredrikstad, Østfold, Norge Find all individuals with events at this location  [7
    Skipper. 
    Residence 28 Feb 1823  Solbrekke, Onsøy, Fredrikstad, Østfold, Norge Find all individuals with events at this location  [4, 6, 8
    Mathias drev Solbrekke gård på Onsøy. 
    • Mathias Hjorth kjøpte gården Solbrekke på Onsøy, gårdsnummer 99 av skyld 1 daler, 7 skilling (matrikkel 1838), av kirken i Fredrikstad 28.februar 1823.
      Skjøtet er tinglyst 21.juli 1823. Kjøpesummen for Solbrekke ved Batteriveien i Onsøy (matrikkelnr.26, nå (1951) grunnr.73, bruksnr.1) var på 750 speciedaler.

      Gården ligger ca.3 kilometer vest for Gressvik.

      Under - Kreaturhold paa Onsøs enkelte gaarder - er - Solbrække - nevnt.
      I 1835 er det 2 hester, 4 storfe, 2 får og 1 gris på gården. Samme året er det registrerte folketallet på gården 4.

      Fra årene 1838 til 1845 er i familiens eie en brevsamling:

      Brev skrevet til yngste sønn Niels, i hans utdannelsesår i Drammen og Fredrikshald. De fleste fra faren Mathias, et par fra moren Erika Wilhelmine og noen fra Niels' søsken.

      Mathias Hjorth skriver bl.a. til sønnen Niels:

      Jeg er forvisset om at du vedbliver at væe en snild Gut. Vær nøyaktig i enhver av dine Forretninger og passe din Principals Interesser med Troskab og redelig Handlemaade imod enhver. Da skal de see at Gud vil hjælpe dig frem og du vil blive en retskaffen Mand, og dette er jo nærværende Livs første Maal, hvorpaa enhver bør beflitte sig. Og da kan man roelig see Regnskabets Dag imøde. Du er fattig, men om en Fliid, Orden og Ædruelighed er mange kommen godt frem i Verden. Naar man har det gode alvidende Forsyn for Øynene ved sine Handlinger, daer en god Samvittighed den bedste Trøster om Modgangen indtræffer. Jeg beder Gud give dig Helbred og Lykke til din fremtidige Vandring gjennem Livet.

      Man får et levende inntrykk av de tarvelige vilkår som landet den gang bød sine underordnede statsfunksjonærer.

      I tiden etter 1814 var det trykkende økonomiske tilstander over alt, og det var først ut i 40-årene at det tok til å rette på seg.

      Sønnen Lorentz, som først i 40-årene var undertollbetjent i Trondheim, hadde i årene 1840-43 en inntekt som lå mellom 421 og 456 speciedaler.
      Faren, Mathias Hjorth, som var i tilsvarende stilling i Fredrikstad, har neppe tjent mer, særlig var det tarvelig med innkomsten om vinteren:

      Isen ligger til Søes. Ingen Skibe kommer ind. Ingen Rørelse i Handelen og dermed er det Smalhans hos os, heter det i brev fra mars 1839.

      Det var slitsomt å holde skuta flytende med lange arbeidsdager:

      Jeg har ingen Tiid. Fuldt arbeide fra kl.5-6 om Morgenen til kl.8 om Aftenen.

      Kom noe ekstra på, som f.eks. hustruens, Erika Wilhelmines, sykdom, strakk gasjen ikke til.

      I brevene fra Mathias etter hustruens død nevnes ofte den økonomiske situasjonen:

      Jeg er godt i Knibe, naar tillegges de Bekostninger med den langvarige Sygdom... Du kan tænke, at Apoteker-Regningen som forrige Aar (1839) var alt betalt, er henimod 40 Speciedaler. Doctoren har intet faaet og mange andre større Udgifter ere ubetalte. Det gjør mig virkelig sørgmodig.

      Det ble til å låne av slekt og venner, ofte små beløp, at man forstår at skillingen telte.
      I 1843 betalte han således tilbake til broren Frederik 10 riksdaler, av en gjeld på 20 riksdaler:

      Frederik behøvede sine Penge. Han har biet længe nok derefter.

      Alle utgifter som kunne inngås, ble sløyfet.

      Mathias hadde da sønnen Niels ble konfirmert i Drammen ikke råd til å reise fra Fredrikstad til Drammen.

      Datterens, Carolines, danseskole ble betalt av hennes svoger Werner Nicolai Petersen.

      Derimot betalte Mathias 24 riksdaler i 1844 for Caroline til et 6 måneders kurs i religion, søm, tegning, regning og skriving:

      Jeg skal forsøke å gi henne denne Arv, da de ingen anden kan vente efter mig... Men bare disse 24 daler vil savnes af mine Indtrader.

      Det var ikke greit med en barneflokk på 8. Kan hende økonomien var en av grunnene til at han kjøpte Solbrekke. Som det går frem av skyldsettingen, da den nye matrikkelen ble satt opp i 1838, var Solbrekke en liten gård, etter Østfoldforhold å regne.

      I 1845 hadde gården - 5 voksne Creaturer, 2 aarsgamle Qvier, 2 Heste og 6 Lam efter Faar, - men dette året måtte Mathias kjøpe en del tilskuddsfor for å greie vårknipa. Det var ofte uår, for gården ligger på sidlent mark, og var i våte år utsatt for frost.

      Familien holdt trofast fram med strevet på gården. Et par års tid, til 1841, var Herman - Lottebruger - der ute. Senere drev Mathias selv gården. Søstrene, Karen og Thilda, sto for husstellet. Mathias var bundet av tollerforetningene i Fredrikstad, men sin weekend hadde han på Solbrekke.

      På sine mange turer fra Solbrekke over Gressvik til Fredrikstad, brukte Mathias å hvile ved en stor stein som kaltes - Hjorthe-steinen, - mellom Solbrekke og Gressvik, hvorfra man har en herlig rundskue over Gressvikfloa.
      Steinen ligger på det første platået, når man går vestover fra Gressvik vannbasseng i retning Ålevarden.

      Familien Hjorth bodde i Gamlebyen i Fredrikstad til høsten 1838, da de flyttet ut til Solbrekke. Yngstebarnet Caroline vokste opp på gården. Mathias Hjorth gjorde mye for å forbedre gården: stelte på husene, bygget delvis nytt, tok opp nyland og forbedret jordveien.

      Fra Solbrekkeårene kan fortelles at ulven (vargen) så sent som i 1841 var en plage for de ytre Østfoldbygder:

      Ulvene er rent rabalske her i Egnen idenne Vinter. I Onsøe sogn er nesten alle de Hunde som Bøndene har, strøget med.

      Sommeren etter viste ulven seg fremdeles.

      I 1849 kjøpte Hjorth en part av Dahle store som ble tillagt Solbrekke.

      I 1851 ble Solbrekke og denne Dahle-parten solgt på auksjon av Mathias Hjorths dødsbo.

      Etter eiendommens deling i to i 1871 er den kalt Østre Solbrekke. [4, 6, 8]
    Hjorth Mathias Solbrekke matrikkel 1838.jpg
    Hjorth Mathias Solbrekke matrikkel 1838.jpg
    Solbrekke matrikkel 1838.
    Occupation 1826  Slevik, Onsøy, Fredrikstad, Østfold, Norge Find all individuals with events at this location  [6, 7
    Undertollbetjent, senere tollbetjent. 
    • Etter kattekrigen ble han ansatt som undertollbetjent i Fredrikstad (Fredrikshalds toldsted), med stasjon på Slevik.

      Som tollbetjent arbeidet han til sin død sent i 1850.
      I kirkeboka ved begravelsen tituleres han som Toldbetjent. [6, 7]
    Illness Aug 1834  Solbrekke, Onsøy, Fredrikstad, Østfold, Norge Find all individuals with events at this location  [6
    Rammet av koleraepidemi. 
    • I 1834 kom koleraepidemien til Onsøy, og man trodde at Hjorth var angrepet av denne sykdommen, ifølge en protokoll fra 18.august 1834.

      Mathias Hjorth overlevde, men trolig hans søster, 45 år gamle - Jomfru Hjort paa Solbrekke - var den første av ialt 16 personer som døde av kolera denne høsten. [6]
    Occupation Bef 1838  Fredrikstad, Østfold, Norge Find all individuals with events at this location  [6
    Kommunerevisor. 
    Residence Bef 1838  Gamlebyen, Fredrikstad, Østfold, Norge Find all individuals with events at this location 
    Occupation 1838  Fredrikstad, Østfold, Norge Find all individuals with events at this location  [6
    Sekretær for formannskapet. 
    Occupation 1845  Onsøy, Fredrikstad, Østfold, Norge Find all individuals with events at this location  [6
    Revisor i Onsø Sparebank. 
    • Han ble valgt i 1845 som en av Onsø Sparebanks første to revisorer, noe han ble gjenvalgt til også i 1846. [6]
    Died 08 Dec 1850  Solbrekke, Onsøy, Fredrikstad, Østfold, Norge Find all individuals with events at this location  [7, 9
    • Dødsårsak nevnt som tyfus. Denne sykdommen ble også kalt flekk-feber, ofte smittet gjennom lus, og ga seg til kjenne i form av utslett. [7, 9]
    Buried 17 Dec 1850  Onsøy kirke, Fredrikstad, Østfold, Norge Find all individuals with events at this location  [7
    Hjorth Mathias begr 1850 Onsøy.jpg
    Hjorth Mathias begr 1850 Onsøy.jpg
    Kirkebok.
    Person ID I496  My Genealogy
    Last Modified 5 Sep 2016 

    Father Hans Hansen Hjorth,   b. 1734, Alsted, Sorø, Sjælland, Danmark Find all individuals with events at this location,   d. 25 Nov 1804, Drøbak, Frogn, Akershus, Norge Find all individuals with events at this location  (Age 70 years) 
    Relationship Birth 
    Mother Karen Mathiasdatter Berner, "Bærner" / "Hjorth",   b. Bef 29 Jan 1745, Ildjernet, Nesodden, Akershus, Norge Find all individuals with events at this location,   d. 04 Oct 1808, Svelvik, Vestfold, Norge Find all individuals with events at this location  (Age > 63 years) 
    Relationship Birth 
    Married 27 Sep 1772  Ås, Akershus, Norge Find all individuals with events at this location  [2, 10
    • Viet Mons. Hans Hjorth i Drøbak og Jomfru Karen Berner copuleret Froen. [2]
    Hjorth Hans og Karen Berner viet 1772 Drøbak.jpg
    Hjorth Hans og Karen Berner viet 1772 Drøbak.jpg
    Kirkebok.
    Family ID F299  Group Sheet  |  Family Chart

    Family Erika Wilhelmine Bay, "Hjorth",   b. Bef 10 Jun 1786, Drøbak, Frogn, Akershus, Norge Find all individuals with events at this location,   d. 25 Sep 1840, Solbrekke, Onsøy, Fredrikstad, Østfold, Norge Find all individuals with events at this location  (Age > 54 years) 
    Married 14 Jun 1809  Onsøy kirke, Fredrikstad, Østfold, Norge Find all individuals with events at this location  [6, 7
    • Caution: Major Stilau og Lieutenant Lemvig. [7]
    Hjorth Mathias og Erika W Bay vielse 1809 Onsøy.jpg
    Hjorth Mathias og Erika W Bay vielse 1809 Onsøy.jpg
    Kirkebok.
    Anecdote Onsøy, Fredrikstad, Østfold, Norge Find all individuals with events at this location 
    Jul i Onsøybygda..... 
    • I en brosjyre - Jul i Onsøybygda - utgitt 2015, står det en liten historie fra historielaget Vardens berettelser. Den er fra Kristin Torp som i 1950 var 92 år gammel, og hun fortalte om sin barndoms jul på Onsøy:

      Julaften måtte vi arbeide alt vi orket, så vi kunne ha alt ferdig både ute og inne til skytterne kom. Skytterne var unge gutter som gikk fra gård til gård og skjøt julen inn. De ble budt inn for å få en skjenk.
      En gang skjøt de så kraftig at blekktøyet falt ned fra veggen.

      Julaften og første juledag måtte det ligge 7-8 brød på bordet. Da skulle det ikke bli matmangel på gården det kommende året.

      Maten om julekvelden var grøt, fisk, kjøtt og poteter. Julekake og småkaker ble ikke brukt den gang.

      Før vi gikk til bords julekvelden brukte vi å skrømte. Det var å hvile før vi spiste.....
    Children 
     1. Hans Friderich Hjorth,   b. 08 May 1811, Onsøy, Fredrikstad, Østfold, Norge Find all individuals with events at this location,   d. 14 Dec 1851, Kristiania, Norge Find all individuals with events at this location  (Age 40 years)  [Birth]
    +2. Lorentz Lassen Hjorth,   b. 08 Aug 1812, Onsøy, Fredrikstad, Østfold, Norge Find all individuals with events at this location,   d. 24 May 1893, Kristiania, Norge Find all individuals with events at this location  (Age 80 years)  [Birth]
     3. Carl Herman Hjorth,   b. 03 May 1814, Onsøy, Fredrikstad, Østfold, Norge Find all individuals with events at this location,   d. 04 Aug 1865, Michigan, USA Find all individuals with events at this location  (Age 51 years)  [Birth]
     4. Karen Mathea Hjorth, "Petersen",   b. 09 Sep 1816, Onsøy, Fredrikstad, Østfold, Norge Find all individuals with events at this location,   d. 18 May 1865, Fredrikstad, Østfold, Norge Find all individuals with events at this location  (Age 48 years)  [Birth]
     5. Mathilde Wilhelmine Hjorth,   b. 13 May 1821, Onsøy, Fredrikstad, Østfold, Norge Find all individuals with events at this location,   d. 19 Jun 1901, Kristiania, Norge Find all individuals with events at this location  (Age 80 years)  [Birth]
     6. Peter Christian Hjorth,   b. 05 Sep 1823, Onsøy, Fredrikstad, Østfold, Norge Find all individuals with events at this location,   d. 01 Mar 1824, Onsøy, Fredrikstad, Østfold, Norge Find all individuals with events at this location  (Age 0 years)  [Birth]
    +7. Niels Severin Hiorth,   b. 15 Apr 1825, Solbrekke, Onsøy, Fredrikstad, Østfold, Norge Find all individuals with events at this location,   d. 10 Dec 1911, Fredrikstad, Østfold, Norge Find all individuals with events at this location  (Age 86 years)  [Birth]
    +8. Ottomine Caroline Hjorth, "Walløe",   b. 16 Dec 1829, Solbrekke, Onsøy, Fredrikstad, Østfold, Norge Find all individuals with events at this location,   d. 16 Oct 1909, Kristiania, Norge Find all individuals with events at this location  (Age 79 years)  [Birth]
    Last Modified 5 Sep 2016 
    Family ID F32  Group Sheet  |  Family Chart

  • Sources 
    1. [S1010] Kirkebok Hurum, Buskerud (Reliability: 3).

    2. [S1124] Kirkebok Ås, Akershus (Reliability: 3).

    3. [S60] Norge: 1801 Folketelling, (Digitalarkivet, www.digitalarkivet.no, 28.11.1880 - 01.02.1801) (Reliability: 2).

    4. [S900] Bok: J.N.Jacobsen. Lastehandleren, samfundsborgeren og hans tid, A.J.Jacobsen, Forlag: Cammermeyers boghandel, (1951) (Reliability: 1).

    5. [S807] Onsøys historie. Bind V. Tiden fra 1801 til 1905, Knut Dørum, (Forlag: Fredrikstad kommune 2013), s.29-31, 39-48 (Reliability: 2).

    6. [S805] Bok: Mot Onsøy 1814, Nils E. Øy, (Forlag: Munin forlag 1991) (Reliability: 2).

    7. [S1130] Kirkebok Onsøy, Østfold (Reliability: 3).

    8. [S806] Bok: Onsø herred 1814-1914, Joh. K. Bergwitz, ( Forlag: Centraltrykkeriet Fredrikstad, 1914), s.58 (Reliability: 2).

    9. [S807] Onsøys historie. Bind V. Tiden fra 1801 til 1905, Knut Dørum, (Forlag: Fredrikstad kommune 2013), s.174 (Reliability: 2).

    10. [S1425] Dødsfall i Norge 1763-1825, J.Gløersen (Reliability: 2).


This site powered by The Next Generation of Genealogy Sitebuilding ©, v. 11.0.2, written by Darrin Lythgoe 2001-2018.