Olav Hartniktsen

Abt 1410 - Abt 1444  (34 years)

• Name	Olav Hartniktsen
  Birth	Abt 1410	Gudbrandsdalen, Hedmark, Innlandet, Norge   [1, 2]
  Gender	Male
  Occupation	Between 1438 and 1440	Bergen, Hordaland, Vestland, Norge   [1, 3]
  	Biskop i Bergen og norsk riksråd.
  	Både som biskop i Bergen og som riksråd sette Olav Harniktsson kraft inn på å styrkje makta og autoriteten til kyrkja, i tråd med ideane frå Basel-konsilet (1432–38). På lokalplanet tok han oppgjer med hanseatane og var sentral i arbeidet med å sikre engelske kjøpmenn rett til handel i Bergen. Olav Harniktsson hadde ein slektsbakgrunn som i utgangspunktet sikra han ein framskoten plass i samfunnet. På farssida var han i slekt med erkebiskop Aslak Bolt og kunne som han føre lina til adelsætta Rømer. Ættesamanhengen er ikkje klårlagd, men namnelikskapen er påfallande, og det er gissa på at biskop Olavs farfar var syskenbarn til Aslaks far Harnikt Henningsson. Som våpenmerke hadde både faren og broren ein fugl, same merket som også riddaren Nils Henriksson til Austrått opphavleg førde. Morfar til biskop Olav, Sunnulv Ivarsson, høyrde til ei austnorsk stormannsætt og var ei tid syslemann på Hedmark. Sonen Arnbjørn, onkel til Olav, vart biskop i Hamar (1420–30). Olavs bror Benkt Harniktsson var riddar og syslemann i Gudbrandsdalen og vart slått i hel i ein bondeoppreist 1445. Slektsgodset som dei to brørne delte 1442, femnde om ca. 60 eigedomar, dei fleste i Gudbrandsdalen, og viser to mellomstore adelege godskompleks, som før Svartedauden kan ha hatt eit samla boltal på ca. 100 markebol. Olav vart innvia til biskop i Bergen mellom 4. januar 1438 og 14. mai 1440. Føremannen heitte også Olav (Nilsson), og det er uvisst kven av dei to som er omtala i brev 1438 og 1439. Det er ikkje kjent noko om hans geistlege karriere og korleis han vart biskop, men truleg vart han oppnemnd innanlands, på same vis som den samtidige biskop Gunnar i Stavanger (vald av domkapitlet der 1445). Det er grunn til å tru at det var erkebiskop Aslak som sikra den unge frenden sin eit ettertrakta geistleg embete; Olav kan ikkje ha vore mykje over 30 år 1439. På alle norske bispestolar, bortsett frå Oslo der dansken Jens Jakobssøn residerte, sat det i 1440-åra menn frå sosialgruppa lågadel/storbønder: Aslak Bolt i Trondheim, Olav i Bergen, Audun Eivindsson og Gunnar Eiriksson i Stavanger og Gunnar Torgardsson i Hamar; til same sosialgruppe høyrde også prosten ved Apostelkyrkja i Bergen og seinare biskop i Stavanger Alv Torgardsson. Det gav det norske riksrådet tyngd og gjorde at det kunne hevde seg godt i innanlandske saker. Biskop Olav var til stades i riksrådssamlingane 1440–42 då Erik av Pommern vart oppsagd og Christoffer av Bayern vald til ny konge, like eins seinare i 1440-åra. Men vi finn ikkje namnet hans i dei viktige rådssamlingane 1449 i interregnet etter at kong Christoffer døydde, kanskje fordi han då var sjuk. Det var mange som fekk merke den myndige biskopen. 1447 bannsette han tyske valdsmenn som med våpen hadde trengt seg inn i Munkeliv kloster og myrda ein av lensherrens tenarar. Same år greip han inn mot to personar som hadde brote seg inn i domkyrkja, og kravde at dei gjorde bot før dei på ny kunne få tilgang til kyrkja og sakramenta. Moralsk forfall ved Munkeliv kloster gjorde at han, truleg 1449, vende seg til Vadstena kloster i Sverige for å få hjelp til å normalisere tilhøva ved klosteret. Det var ofte gnissingar mellom hanseatane og bymennene i Bergen, og motsetningane toppa seg i 1440-åra. Målet til lensherren Olav Nilsson var å avgrense privilegia og tvinge dei tyske – både kjøpmenn og handverkarar – inn under norsk lov, og han hadde biskopen og kapellmagistraten som gode hjelparar. Dei tre – biskop Olav, Alv Torgardsson og Olav Nilsson – gav 1442 engelske kjøpmenn fripass til å drive handel på Bergen. Biskop Olav var også med i den kommisjonen som 1444 vart sett ned for å granske stridane, og som gav grunnlag for ein oppfølgjande kongeleg skipan om rettane til hanseatane. 26. februar 1450 godkjende paven, etter søknad frå biskop Olav, at erkediakonatet i Bergen vart slått saman med augustinarklosteret i byen. Slik brevet er forma, er det grunn til å tru at biskopen var i live då. Men han må ha døydd like etter, ikkje mykje over 40 år. Kilder: DN, bd. 1 nr. 713 og 783, bd. 2 nr. 848, bd. 3 nr. 721, bd. 5 nr. 566 og 646, bd. 7 nr. 737, bd. 8 nr. 276 og 284, bd. 10 nr. 175, bd. 17 nr. 590. NgL, rk. 2, bd. 1, 1912. O. Kolsrud: Den Norske Kirkes Erkebiskoper og Biskoper indtil reformationen, i DN, bd. 17B, 1913, s. 177–360. L. Daae: Om Bergens Bispedømme i Middelalderen, i HT, rk. 4, bd. 2, 1904, s. 66–70. NHfNF, bd. 3, del 2, 1917. H. Sollied: Nogen oplysninger om bondearistokratiet i Gudbrandsdalen og Hedemarken, i NST, bd. 6, 1938, s. 145–148. d.s.: Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter. 1. Rømer-Gyldenløve, sst., s. 245–279. O. Kolsrud: biografi i NBL1, bd. 10, 1949. K. Helle: Kongesete og Kjøpstad. Fra opphavet til 1536, bd. 1 i Bergen bys historie, 1982. [1]
  Death	Abt 1444  [2]
  Person ID	I5993	My Genealogy
  Last Modified	7 Aug 2016

  
  

  Father	Hartnikt Henriksen,   b. Bef 1400   d. Bef 10 Jul 1442 (Age < 42 years)
  Relationship	Birth
  Mother	Jorunn Sunnulvsdatter   d. Bef 10 Jul 1442
  Relationship	Birth
  Marriage	Bef 1410
  	I litteraturen er det hevdet at Jorunn har vært gift 2 ganger som følger: At hun var gift 1. gang med Hallvard Berdorsen på Hovin, væpner og sysselmann, og 2. gang med væpner og riksråd Harnikt Henriksson, nevnt fra 1400-10. Videre at Harnikt og Jorunn hadde følgende barn: Ca.1410: Olav, biskop i Bergen omkring 1439, døde ca. 1444. Ca.1410: Benkt, til Skaaden, ridder, riksråd og sysselmann, gift med Magnhild Oddsdatter, døde ca. 1445. Til grunn for dette ligger et diplom datert 10.juli 1442 om skifte mellom biskop Olav og Benkt Hartviksen som da skifter foreldrenes store eiendommer i Gudbrandsdalen og på Hedmark (DN I 783). Sammendrag i diplomatariet: Biskop Olaf af Bergen og Benkt Hartvikssön Ridder skifte Jordegodset efter sine Forældre Hartvik Henrikssön og Hustru Jorund Sunolfsdatter, hvorved Olaf beholdt forskjelligt Gods i Gudbrandsdalen, Hedemarken og Romerike, Hartvik ligesaa i Gudbrandsdal, Hedemarken og Thoten, og desuden beholdt Olaf en Gaard i Korskirke Sogn i Bergen, mod at Hartvik fik Olafs Lod i Ivar Flæmings Pantegods. Som Vidner medforsegle Bisperne Gotskalk af Holar og Gunnar af Hammer samt Kannikerne i Hammer Erling Erikssön og Finboge Nikulassön. Som Tore H. Vigerus beskriver nedenfor, hadde Harnikt og Jorunn neppe noen felles barn. Biskop Olav må ha vært Jorunns sønn i et tidligere ekteskap, og Benkt hennes stesønn. Hennes første ektefelle og far til sønnen Olav må ha vært Niklas Andresen, bror til Stephan Andresen som nevnes i følgende diplom med ukjent dag i 1457 (DN VIII 364): Sammendrag i diplomatariet: Björn Jonssön kundgjör, at han var paa Hofvin i Fagabergs Sogn, da Biskop Olaf (af Bergen) gjorde Arveöl efter sin Moder Hustru Joron (Sunolfsdatter), og at han da gav sin Farbroder Stephan Andressön alt sit Jordegods paa Thrötten nemlig Langegaard, Holen, Blikar, hvad han eiede i nedre Tande, og halve Lagatun i Musedal sammesteds. Årsaken til forvirringen med hensyn til Andres Sigurdssons hustruers navn, er tidligere slektsforskeres bestrebelser etter å finne forklaringen på det kompliserte slektskapet mellom Olav, biskop i Bergen, og ridderen Bengt Harniktsson. En fullstendig litteraturliste over den tidligere debatten er gitt i NST xxx, s. 211. Man trodde at biskop Olav og herr Bengt var brødre, siden de i et skiftebrev i 1442 skifter etter deres "far og mor", som ble tolket som begges far og begges mor (Harnikt Henriksson på Glømmen og Jorunn Sunnulvsdotter, senere på Hove i Fåberg). Og siden Bengt Harniktsson var nærmeste arving til erkebiskop Aslak Bolt, har en anntatt at Bengt var etterkommer til slekten Bolt. Dernest ble det kjent at Aslak Bolt stammet fra slekten Bolt på morsiden og fra slekten Rømer på farsiden, hvoretter slektsforskerne antok at Bengt Harniktsson også måtte være etterkommer til slekten Rømer. Aslak Bolt hadde en kjent søster, Elsebe Harniktsdotter (Rømer), kjent 1419, og gift med ridderen Johan Molteke. Men denne Elsebe kan ikke være stammor til Bengt Harniktsson, av grunner som er publisert tidligere men som det vil være for vidløftig å gå nærmere inn på her. Blant annet var det jo henne eller hennes barn som skulle være Aslak Bolts nærmeste arving, og ikke Bengt Harniktsson, og Bengts far er Elsebes samtidige og ikke hennes barn. Løsningen idag er at biskop Olav var sønn av Jorunn Sunnulvsdotter og stesønn av Harnikt Henriksson, og Bengt Harniktsson hennes stesønn, og at Olav tilhørte den samme Glømmen-ætten som Grim Andresson. Biskop Olav kaller Stefan Andresson sin farbror, noe som må være rett, og Olav må derfor være Niklas Andressons sønn, fra dennes ekteskap med Jorunn. Forhold og personer knyttet til slektene Bolt og Rømer skal fullstendig utgå av drøftingene og problemene vedrørende Glømmen-ætten, men hører fortsatt hjemme i drøftingene av forfedrene til Bengt Harniktsson og hans far, Harnikt Henriksson. Disse to sistnevnte kan tilhøre slekten Rømer på sin farside, eller Harnikt Henriksson stammer fra Rømer på annen måte. At Andres Sigurdsson skulle være gift med en Elsebe, var altså kun en gjetning som bygde på noen forutsetninger som ikke lenger er til stede, for å forklare en vanskelig problem, som nå er forklart uten denne gjetningen. Både som biskop i Bergen og som riksråd satt Olav, kraft inn på å styrke makten og autoriteten til kirken i tråd med idéene frå Basel-konsilet (1432-38). På lokalplanet tok han oppgjør med hanseatane og var sentral i arbeidet med å sikre engelske kjøpmenn rett til handel i Bergen. Herr Benkt forekommer første gang i et brev fra 18.02.1437 (DN II 727) og var da vepner og riksråd. Som riksråd nevnes han også i de følgende år. I et brev fra 13.08.1438 erklærer han på vegne av sin festmø, Jomfru Magnhild Oddsdatter, å ha mottatt hennes arv etter hennes far, Odd Botolfsen på Finnen, av hennes farbrors enke, Hustru Gertrud Jakobsdatter (DN I 764). Han ble sannsynligvis ridder ved kong Christophers kroning i 1442 og nevnes i et brev fra 09.04.1444 som høvedmann i Gudbrandsdalen (DN VIII 322). Kort tid senere - visstnok i 1445 og i hvert fall en tid før 23.02.1446 (DN III 789) - ble han drept av storbøndene i dalen, blandt disse Sigurd Torsteinsen [List] (DN I 927). Fra Henning Sollied: Nogen oplysninger om bondearistokratiet i Gudbrandsdalen og Hedemarken - 2. Slektskretsen omkring gården Hovin i Fåberg, NST VI (1937-38), side 146-147, hvor det antas at Olav og Benkt var brødre og sønner til Herr Harnikt og Hustru Jorunn til tross for at brevet fra 1457 siteres! Hovin omtales i flere brev i Diplomatarium Norvegicum. Således makeskifter presten i Fåberg, Gunnar Brynjulfsen (som tilhørte Kusse-slekten) i et brev datert 04.04.1388 (DN II 510) 10 øresbol i Nordre Hovin og 0,5 markebol i Klundrevold til en Berdor Ivarsen mot 14 øresbol i Faxeberg i Fåberg. Berdor nevnes for øvrig også i flere brev mellom 1381 og 1398. Sannsynligvis er han identisk med den Berdor på Hovin som omtales - som forlengst død - i et brev datert 25.07.1463 (DN II 848) hvori to menn vidner om at deres fedre i sin tid hadde hørt Guttorm Alfsen på Hunder erklære at han hadde lånt sin frende Berdor på Hovin sin odelsgård Eidesby på livstid, og at Guttorm, da Berdor og dennes sønn Halvard var døde, hadde talt til Hustru Jorunn på Hovin og søkt å få godset tilbake, noe Jorunn imidlertid hadde avslått med den begrunnelse at hun da ikke ville få bygslet nordre Hovin. Men man kjenner mer til hustru Jorunn. I et brev fra 1457 (DN VIII 364, uten dato) kunngjør en Bjørn Jonsen at han var på Hovin da Biskop Olav av Bergen gjorde arveskifte etter sin mor, Hustru Jorunn, ved hvilken anledning Olav hadde skjenket sin farbror Stephan Andersen forskjellig gods på Tretten. Denne gave ble også bekreftet i et annet brev samme år (DN X 330) av en Nikles Olavsen på Hovin. Hustru Jorunn på Hovin er således identisk med Hustru Jorunn Sunnulfsdatter som var gift med Harnikt Henriksen [Gyldenløve] til Glømen med hvem hun hadde barna Olav Harniktsen, biskop i Bergen, og Herr Benkt Harniktsen, lensherre i Gudbrandsdalen, død i 1446. Disse brødre skifter 10.07.1442 jordegodset etter foreldrene (DN I 783). Da Hovin overhodet ikke nevnes på skiftet, må sammenhengen sannsynligvis være den at Hustru Jorunn før ekteskapet med Harnikt har vært gift med Hallvard Berdorsen på Hovin, og har fått beholde bruken av denne gård for sin livstid. Hustru Jorunn var datter til Sunnulf Ivarsen som nevnes mellom 1383 og 1415, og som en tid var sysselmann på Hedemarken og søster til Arnbjørn Sunnelvsen som var prost i Bergen i 1398 og fortsatt i 1410. Henning Sollied: Nogen oplysninger om bondearistokratiet i Gudbrandsdalen og Hedemarken. Slektskretsen omkring gården Hovin i Fåberg, NST VI (1937-38), side 146-147. Henning Sollied: Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter - I Rømer-Gyldenløve, N.S.T. VI (1937-38), side 268. Henning Sollied: Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter - III Sudrheim-ætten, N.S.T. VIII (1941-42), side 395, 400. Store Norske Leksikon om Olav Harniktsson. Tore H. Vigerust: Glommen-ætten fra Øyer, på internet 5.10.2003. [2]
  Family ID	F2984	Group Sheet  |  Family Chart

  
  

• Sources

  [S753] Store norske leksikon, http://www.snl.no (Reliability: 2). [S702] Tore Nygaards slektssider, www.tore-nygaard.com (Reliability: 1). [S14] Norsk Biografisk leksikon (https://nbl.snl.no) (Reliability: 2).