Name |
Johannes Carlsen Schøyen |
Birth |
Bef 13 Jun 1791 |
Søndre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge [1] |
- Foreldre var Karl Skøyen og hustru på Skøyen. [1]
|
Christening |
13 Jun 1791 |
Aker, Oslo, Norge [1, 2, 3] |
Gender |
Male |
Event-Misc |
4 Feb 1814 |
Aker, Oslo, Norge [4] |
Gudfar for sin søsterdatter Petronelle Maria Hansdatter. |
Residence |
11 Mar 1815 |
Søndre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge [5, 6, 7, 8] |
Overtok halvparten av farsgården ved skifte 11.mars 1815. |
- Johannes Carlssøn og broren Carl Carlssøn overtok hver sin like halvpart av farsgården ved skiftet etter faren 11.mars 1815. Husene ble funnet for små og for dårlige til 2 familier, slik at Johannes beholdt den søndre del, mens Carl fikk tømmer og penger til å bygge seg et nytt gårdstun lenger nord - altså der hvor nå Øvre Skøien eller Hovedgården ligger.
Som eksempel på grenseangivelse kan nevnes delingen av gården mellom Johannes og Carl:
Delelinien gaaer fra det nordre eller øvre Hiørne af Hovedbygningen lige i øst over til en Steenmure, Graaten kaldet, og derfra i Nord nordøst til Frognerdeelet.
I 1820 ble det foretatt en mindre rettelse, da det viste seg at uthusene på den søndre del kom til å ligge på nordre del:
Den nye linie skal tage sin begyndelse lige imod det søndre eller sydøstre loft av Ladebygningen hos Gaardmand Hans Schøyen i lige linie østefter til en paa en Høj eller Biergryg opsæt Pæl og derfra i lige linie til den søndre Grindstolpe af Landgierdegrinden og derefter langs med gierdet af Winholdts Løk(ke?)...
Sølvskatten 1816:
Johannes, mor Pernille og bror Carl står nevnt 14.september 1816 på Vestre Schøyen i Aggers sogn. Mor og enke Pernille må ut med 25 speciedaler.
Barthold Nicolai Knoph (d.1821), lensmann og svoger av Johannes Carlssøn, overtok dennes part ved makeskifte 14.april 1821. Knoph døde imidlertid senere samme år. Denne parten ble overtatt av kjemiprofessor og apoteker Hans Henrik Maschmann på auksjon 9.januar 1833. Professor Maschmann er forøvrig kjent for å ha laget grunnlaget for den gode norske Aquavit, fremstilt av poteter.
Gårdstunet til Søndre Skøyen ligger ved enden av Prinsessealléen, som er den gamle oppkjøringen til gården (og ligger på Skøyen i Oslo, Bydel Ullern). Det er en villavei fra Drammensveien til Askeveien, tilstøtende til Thorvald Erichsens vei. Alléen fikk navn i 1934 etter prinsessene Astrid og Ragnhild. Den fører opp til eiendommen Solbakken, der kronprinsfamilien bodde under gjenoppbyggingen av Skaugum 1930-1932, og hvor prinsesse Astrid er født.
-
Edvard Frantz Arentz, kjøpte Carl Carlssønns part ved skjøte 2.januar 1837. Bankier Nicolai A. Andresen d.e. kjøpte Arentz' part allerede 11.januar 1838 for 7.000 speciedaler, samt at han senere også kjøpte Maschmanns part.
I skjøtet av 11.januar 1838 nevnes at det hviler følgende panteheftelser på eiendommen:
- til Krigshospitalscassen, 500 speciedaler.
- til enken Pernille Jonsdatter, 779 speciedaler, 2 ort, 30 skilling.
- til hennes datter Anne, gift med garver Kent, 84 speciedaler, 2 ort, 21 skilling.
- til Carl Carlsen Schøyen, 1.935 speciedaler, 3 ort, 21 skilling.
Det lå da et panelt hovedhus på eiendommen. Sønnen, bankier og russisk konsul Nicolai August Andresen jr. overtok gården i 1861, og fikk oppført en sommerbolig i senklassisistisk stil, tegnet av G.A. Bull. Bankieren kjøpte etter hvert de tilstøtende gårdene Mellom- og Nedre Skøyen, og gården blir deretter kalt Skøyen Hovedgaard.
Gamlekonsulen døde i 1894, og sønnen Nils August Andresen Butenschøn, som året før tok sin mors etternavn, overtok. Villaen ble nå tatt i bruk som helårsbolig. Victor Nordan tegnet i tillegg til veranda med hagetrapp og tårn en vestfløy, der spisesalen hadde overlys, og en buet vinterhave mot øst, som senere er revet. Da bygningen sto ferdig, hadde den 40 værelser og en grunnflate på 860 m2, inkludert veranda.
I 1884 strakk eiendommen seg fra Hoffsbekken til Madserud og fra Vestre Gravlund til Drammensveien. Gården hadde eget badehus ved Bestumkilen til midten av 1920-årene. Malurtskogen var en del av gårdens eiendom.
Hageanlegget Skøyenparken (Den engelske park). Parkanlegget foran hovedbygningen er anlagt som en romantisk park inspirert av engelsk stil. Hovedbygningen fra 1856 er bevart.
Skøyen hovedgård, med den tilhørende parken Skøyenparken, ligger på en høyde like nordvest for Frognerparken. Den bygningsmessige kjernen i dagens anlegg ble tegnet av Homansbyens arkitekt Georg Andreas Bull i senklassisistisk stil og stod ferdig oppført i 1871. Søylebåret veranda/vinterhage med dobbel hagetrapp i marmor og tårn i 3 etasjer i italienskinspirert nyrenessanse ble tilføyd i 1895 for generalkonsul August Andresen Butenschøn, og er tegnet av arkitekt Victor Nordan. Vinterhagen ble revet i 1946.
Gården gården ble omkring 1980 omkransa av bybebyggelsen på Skøyen Vest. Skøyen er idag et bolig- og industristrøk i bydel Ullern i Oslo. Det har navn etter Skøyengårdene, og ligger innafor eidet mellom Frognerkilen og Bestumkilen.
Andre kilder:
Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget, Oslo 2010. [5, 6, 7, 8]
|
Event-Misc |
14 Mar 1817 |
Aker, Oslo, Norge [1] |
Gudfar for sin søsterdatter Inger Marie Hansdatter. |
Residence |
1820 |
Tyslevseter, Østre Aker, Oslo, Norge |
- En liten tur innom Lensmannseter og Tyslevseter.
Fra Vestre Sæter går vi opp til Kongeveien på den veien som nå heter Nordstrandsveien (fra 1904), men som tidligere har hett både Sæterveien og Kirkeveien. Vi går sørover og krysser Pilebekken, som selvfølgelig forlengst er lagt i rør, videre forbi Talbergveien på venstre hånd, som tidligere var gårdsveien til Munkerud, forbi kirken og finner Lensmannseter på høyre side av veien når vi har passert kirkegården.
Det er bare hovedbygningen som står igjen, sterkt ombygget, men likevel i sin opprinnelige skikkelse fra år 1800, samme år som lensmann Barthold Knoph kjøpte eiendommen.
Dette var søndre del av den gamle gården Tungebråten, som i 1768 ble kjøpt av en dansk prokurator (advokat) ved navn Christen Tødsleuf.
Christen Tødsleuf bygget et staselig våningshus på denne delen av Tungebråten, og som senere har fått hans navn:
Tyslevseter.
Dette kan beskrives i stor detalj på grunnlag av et takstdokument (Johannessen, s.22-23). Og kjelleren er fremdeles i bruk.
Han solgte den søndre delen i 1776 og beholdt den nordre delen selv og bygget noen staselige hus der. Det er denne gården som senere ble hetende Tyslevseter, med en folkelig fordreining av navnet Tødsleuf.
Lensmann Knoph kjøpte også denne gården i 1810, men solgte den igjen i 1820 til Johannes Carlssøn Skøien, som i 1838 byttet den bort mot Nordseter.
Kilde:
http://xn--nordsetergrd-2cb.no/historie/
|
Residence |
24 Jun 1820 |
Tungebråten, Aker, Oslo, Norge [9, 10] |
Kjøpte Tungebraaten (gr.nr.183) (br.nr.1, Lensmannsæter). |
- Tidligere strakte gården Tungebråten seg fra Nordseter til Ljabru.
Gårdsnavnet, gammelnorsk Tungubroti, er sammensatt av tunga (landtunge) og broti (rydning). Gården nevnes i middelalderen. I brev 6.november 1341 makeskifter Sikeland præbende bl.a. 1 øresbol i Tungebraaten til Oslo Domkapitel. Ifølge Røde Bok eide Ulven præbende 6 øresbol i gården.
I lensregnskapene nevnes gården først i begynnelsen av 1600-tallet. I 1617 sies den å være kannikgods, og nu først sat for leding. Skylden opplyses først i 1640-årene, og var da 1 riksdaler.
Lensmann Barthold Knoph ervervet seg en halvpart i gården ved auksjonsskjøte 17.april 1800 av arvingene etter Hans Toressøn. Ved skjøte 2.oktober 1810 kjøpte lensmannen også den andre halvparten i gården av Jens Munch Cappelen.
Lensmann Knoph solgte hele gården ved skjøte 24.juni 1820 til svogeren Johannes Carlssøn Schøyen.
Gården ble så delt i 2 av den nye eieren, Tyslevseter (den største) ble den nordre delen og Lensmannseter ble den søndre.
Ifølge manntallet i Aker 1834 bodde Johannes Schøien 43 år gammel med kone og 2 barn på Tungebraaten.
På Tyslevseter i denne tellingen er 26-årige Carl Mørch registrert med 2 barn.
Videre er en Carl Schøien 30 år gammel med kone og 2 barn registrert under Lambergsæther.
Nordsetergården kom i Johannes Schøyens eie i 1838, og gården står i enke Maren Schøyens eie fram til 1851.
Nordseter gård som strakte seg fra dagens Nordseter Skole i syd til Brannfjell i nord har opp gjennom tidene hatt ulike navn: Mylskurudh, Mølscherud, Setter og så Nordseter fra 1717.
Tilbake til Nordseter gård som har gårdsnummer 157.
Gunder Mørk var 37 år da han kjøpte Nordseter i 1800. Han var nå gift med Mathea i sitt andre ekteskap.
Gunders sønn, Johan Mørk, overtok gården i 1823. Han byttet gården i 1838 med Tyslevseter som var mye mindre. Tyslevseter var eid av Johannes Carlsen Schøyen som var sønn av eieren på Vestre Skøyen.
Salg av Lensmannsseter:
Johannes Carlsen Schøyen la inn annonse i Morgenbladet, lørdag 27.juni 1840:
Tilsalgs.
Gaarden Lensmandssæter ved den frederikshaldske Kongevei i Ager er underhaanden tilkjøbs paa gode konditioner. Det Fornødne herom kan afhandles med Eieren.
Nordsæter, den 24de Juni 1840. Joh. Schøyen.
Ved skjøte 1.juli 1844 solgte Johannes Carlssøn Schøyen gården til blikkenslagermester Lars Olsen. [9, 10, 11]
|
Event-Misc |
17 Dec 1831 |
Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge [12] |
Forlover for sin bror Carl. |
Event-Misc |
8 May 1836 |
Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge [12] |
Gudfar for sin nevø Georg Gutti Gløsgaard på Nordseter. |
Residence |
7 Nov 1838 |
Nordseter, Østre Aker, Oslo, Norge [10] |
Byttet Tyslevsæter mot Nordsæter med sin svoger Johan Mørch. |
- Nordseter gård som strakte seg fra dagens Nordseter Skole i syd til Brannfjell i nord.
Het fram til omkr. 1700 Mølskerud. Nevnt i middelalderen. Gården har opp gjennom tidene hatt ulike navn: Mylskurudh, Mølscherud. Krongods til 1679. Drevet til 1978.
Jordveien så omregulert til boligområde. Tunet regulert til bevaring, og forvaltes av bydel Nordstrand. Våningshuset fungerer som grendehus.
Gunder Mørk var 37 år da han kjøpte Nordseter i 1800. Han var nå gift med Marie i sitt andre ekteskap. Gunders sønn, Johan Mørk, overtok gården i 1823. Han byttet gården 7.november 1838 med Tyslevseter som var mye mindre. Tyslevseter var eid av svogeren Johannes Carlsen Skøyen som var sønn av eieren på Vestre Skøyen.
Opptakten til overtakelsen av Nordseter-gården:
Gunder Mørks sønn Johan overtok farsgården i 1823 - ved kontrakt mellom enken etter Gunder og arvingene 11.august 1823 - og bor her fortsatt under manntallet i 1834. Da bor også hans mor, den 62-årige Marie Mørch her.
Fra Christiania Intelligentssedler, tirsdag 27.juni 1837:
Landeiendom.
Gaarden Nordsæter med Andeel i Tungebraatens Udmark, beliggende i Aggers Sogn, omrent 3/8 Miil fra Christiania ved Postveien til Moss, med Hovedbygning, der er indrettet for en conditioneret Familie, og hvorfrs haves en skjøn Udsigt over Christianiafjorden og Omegn, samt fornødne og gode Udhuse for Gaardens Avling og Besætning, er underhaanden, paa Grund af Fraflyttelse, tilkjøbs med Avl og Afgrøde, saaledes som Alt nu maatte forefindes. Paa Gaarden fødes 4 Heste og 16 a 18 Melkekøer, foruden Faar og andre smaae Kreature; til Besætningen haves god Sommer- og Høsthavn, ligesom Skov haves til fornødent Brænde og Gjærdefang for Gaarden. Eiendommen kan strax efter Handelens Afslutning tiltrædes, og dersom Kjøberen ønsker det, kan Kjøbesummen mod Sikkerhed og Renter betales i 22 Aar med 1/44 Deel Afdrag hvert Aars 11te Juni og 11te December. I Mangel af Salg er Gaarden strax til Forpagtning med Avl og Afgrøde for dette Aar, og kan ligeledes strax tiltrædes. Eiendommen kan af Lysthavende daglig tages i Øiesyn, og med Eieren, som boer paa Stedet, kan det Fornødne afhandles. For de, som maatte ønske nærmere Underretning herom, vil Avis-Exped. meddele Lysthavende det videre Fornødne.
Den 13.juli 1837 står gården avertert på auksjon i Morgenbladet:
Idag.
Auction paa og over Johan Mørks Gaard Nordsæter, med Andeel af Tungebraatens Udmark, i Agers-Sogn, kl.4 Eftermiddag.
Gården blir tydeligvis ikke solgt på denne auksjonen, for nye salgsannonser lik den ovenfor fortsetter å dukke opp i avisene fremover i 1837.
Fra Christiania Intelligentssedler, onsdag 15.november 1837:
Ifølge Forlangende af Proprietair Johan Mørch bliver ved offentlig Auction paa Gaarden Nordsæter i Agers Sogn Mandagen den 27de November førstkommende, kl.11 Formiddag, bortsolgt endeel Byg, Rug, Havre, Timothei- og Boldhøe, Byghalm, Havrehalm og Rughalm. Conditionerne erfares paa Auctionsstedet.
Aggers Sorenskriver-Contoir, Christiania den 20de Octbr. 1837.
P.F. Helssen.
Fra Christiania Intelligentssedler, onsdag 13.mars 1838:
Fredagen den 6te April førstkommende, om Eftermiddagen kl.2, bliver, efter Forlangende af Proprietair Johan Mørch, en offentlig Auction afholdt paa Gaarden Nordsæter i Agers Sogn til Bortsolgt af et Qvantum godt Hestehøe og Rughalm. Conditionerne erfares paa Auctionsstedet, hvorhen Liebhabere indbydes.
Agers Sorenskriver-Contoir den 8de MArts 1838.
P.F. Helssen.
Nye salgsannonseringer av gården dukker opp utover våren 1838 også. Ny auksjon annonseres også for gården til den 27.april.
Johan Mørch overtar 7.november 1838 Tyslevseter etter svogeren Johannes Carlsen Schøyen, som i bytte får Nordseter. Hva som ligger bak denne transaksjonen, vet vi ingenting om. Det er en av Nordseter-forskningens ennå uløste oppgaver.
I 1847 (hjemmel av 11.november 1847):
Enken Maren Schøyen til 1851, da hun solgte gården til Niels Holmsen Haraldstad. Hjemmel av 29.april 1851. [10]
|
Event-Misc |
5 Mar 1840 |
Aker, Oslo, Norge |
Ansvarlig for Mandtalsliste for Egebergfjerdingen... |
Event-Misc |
3 Feb 1841 |
Aker, Oslo, Norge |
Ansvarlig for Mandtalsliste for Egebergfjerdingen... |
Event-Misc |
17 Apr 1841 |
Nordseter, Østre Aker, Oslo, Norge [13] |
Annonsering etter bortkommet brev i avisen. |
- Fra Christiania Intelligentssedler, lørdag 17.april 1841:
Fra Kastellet til Lensmandssæter blev igaar af min Huusmand tabt et Brev, med flere, som han skulde bringe til Knudsen paa Printsdal. I dette Brev var indlagt 2de Politieforhøre over en Person ved Navn Christian Johannesen, hvoraf, saavidt jeg kan erindre, det ene var afholdt den 16de April 1839 og det andet den 15de Marts 1841, tilligemed en Regning fra Rigshospitalet til Agers Sogns Formandsskab for Kuur og Pleie til bemeldte Christian Johannesen. Hvis dette Brev med indsluttede Papirer er fundet af redelige Folk, bedes det afleveret enten til Lensmand Poulsen i Opsloe, Knudsen paa Printsdal eller Undertegnede, som gjerne vil betale en Douceur, om samme forlanges.
Nordsæter den 15de April 1841. Joh. Schøyen. [13]
|
Event-Misc |
18 Jan 1842 |
Aker, Oslo, Norge |
Ansvarlig for Mandtalsliste for Egebergfjerdingen... |
- Ansvarlig for Mandtalsliste for Egebergfjerdingen i Akers Sogn for Aaret 1843.
Optagen i Dec. Maaned 1842, 16de til 31de, Johs. Schøyen.
|
Death |
22 Apr 1847 |
Aker, Oslo, Norge [12, 14] |
- Dødsårsaken er gitt som tæring.
Fra Morgenbladet 2.mai 1847 (s.4):
Dødsfald
Herved bringes til Beslægtede og Venners kundskab, at min elskede Mand, Johannes Schøyen, ved en blid og rolig Død henslumrede Nat til 22de denne Maaned i en Alder af 55 Aar og 11 Maaneder, efterlatende 3 Sønner, der med mig begræde Tabet af en kjærlig Fader og ægtefelle.
Nordsæter i Aker, den 26de April 1847.
Maren Schøyen, født Mørch. [12, 14, 15]
|
Burial |
03 May 1847 |
Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge [12] |
Probate |
11 Jun 1847 |
Aker, Oslo, Norge [16] |
- Fra skifteprotokollen:
Afdøde Johannes Skøien, Sterboenken Maren Skøien på Nordsæter i Aker.
Registrerings og Vurderingsforretning. [16]
|
Person ID |
I6110 |
My Genealogy |
Last Modified |
21 Feb 2024 |