| Name |
Gunder Kiøstelsen Roverstad |
| Suffix |
"Østbye" / "Mørch/Mørk" |
| Birth |
Bef 10 Nov 1765 |
Vestby, Akershus, Norge  [1] |
|
|
| Christening |
10 Nov 1765 |
Vestby, Akershus, Norge [1] |
- Døpt 23 søndag etter Trinitatis. [1]
|
 |
Mørch Gunder Ksen Rovplads dåp 1765 Vestby.jpg
Kirkebok. |
| Gender |
Male |
| Milit-Beg1 |
Bef Sep 1784 [1] |
| Reserve Dragon. |
| Residence |
Bef 1785 |
Østby, Vestby, Akershus, Norge [1, 2] |
- Gunder ble eier av Østby ved ekteskap i 1784 med enken Maren Jørgensdatter, som har utløst den ved skifte etter mann Poul Rødder.
I 1786 ble gården overtatt av Christian Erichsen for 1.432 riksdaler.
For å si noe om gården, så hadde Østby både i 1723 og i 1801 2 hester, 10 kuer og ungfe, samt noen sauer på gården.
Avlinger var korn, høy og poteter.
Hele det gamle gårdsarealet er temmelig flatt areal. Høyden over havet varierer mellom 70 og 95 meter. Arealet strakte seg vesentlig østover fra den gamle Kongevei. Innmarken konsentrert og samlet omkring tunet til Follo Folkehøyskole. Østby grenset i nord til Nordby, i øst til Grøstadskogen, i sør til Sundby og til vest til Dehli. [2]
|
| Residence |
Bef 1788 |
Nordre Mørk, Vestby, Akershus, Norge [1, 3] |
- Gunder står som eier på Nordre Mørk fra 1788, da han kjøpte eiendommen for 1.499 riksdaler.
Gården var i hans eie fram til 1801, da han selger gården til Lars Evensen Ambjørnsrud for 3.499 riksdaler. På grunn av eierskiftet lå gården ubebodd ved folketellingen i 1801. Gunder Mørk og hans familie er da registrert boende på Nordsæter i Aker. [3]
|
| Residence |
29 Sep 1800 |
Nordseter, Østre Aker, Oslo, Norge [4, 7, 8] |
| Kjøper hele Nordsæter-gården av enken etter tidligere eier. |
- Om Nordsæter:
Gårdsnavnet skriver seg først fra 1700-tallet. Gården er imidlertid meget eldre. Den het tidligere Mølskerud (Mylskurud), sammensatt av Mylska (elvenavn) og rud, og nevnes allerede i middelalderen. Ifølge Røde bok eide Hjalmunga præbende halve Mylskerud av skyld 1 markebol, og Skule præbende 8 spann smør i samme gård.
Gården nevnes i lensregnskapene først i 1617, og sies da å tilhøre og brukes av Skolemesteren i Oslo, dvs. rektoratet, og gården er nu først satt for leding. I 1640-årene sies den å ha en skyld av 8 lispund tunge. I 1690-årene benevnes gården Mølskerud eller Sæter. Navnet Nordsæter forekommer første gang i 1717.
-
Nordsæter eierskifte i 1800:
Gunder Mørch kjøper hele gården av enken etter Peter Hammersteen, Anne Marie Hammersteen ved skjøte 29.september 1800.
Fra året etter har vi den første fullstendige folketellingen i Norge. Vi vet derfor navnet på alle som bodde på Nordseter gårds grunn på dette tidspunkt, både gårdeieren og hans familie, tjenestefolk og husmenn. Vi ser at Nordseter livnærte i alt 10 familier med til sammen 53 personer, flere enn noen annen gård på Nordstrand.
På de 7 gårdene Nordseter, Hellerud, Munkerud, Vestre Sæter, Tungebråten, Ljabru og Nedre Ljan bodde det i alt 157 personer fordelt på 28 husholdninger.
Fra folketellingen 1801. Amt Aggershuus, Prestegjeld Agger, Sokn Agger, Gard Nordsæter:
Gunder Kiordstølsen Huusbond 37 år Givt 2 gang Gaard-eier og jordbruger, Maria Klemetsdtr Hans kone 26 år Givt 1te gang.
Casper Gundersen Deres børn 4 år.
Maren Gundersdtr Deres børn 2 år.
Poulind Gundersdtr Mandens datter efter 1ste ægteskab 16 år Ugivt.
I denne folketellingen fra 1801 finner vi på Nordseter en husholdning med enken Ane Marie Hammersteen, f. Schiønne. Hun er losjerende og lever av sin formue.
Foruten henne og hennes 2 barn på 10 og 13 år befinner det seg 4 tjenere i samme husholdning. Hun må åpenbart ha levd på betydelig større fot enn gårdeieren selv, Gunder Mørk.
Hennes mann, Peter Hammersteen, kjøpte i 1789 halvparten av gården og 1 år etter den andre halvparten. Vi vet foreløpig ikke om ekteparet Hammersteen var bosatt på gården, men det var altså enken i 1801, så det er ikke usannsynlig.
Hvorfor bo på Nordseter gård?
Ser vi nærmere på eierrekken, finner vi at det er eiere som har sittet med gården lenge.
Ennå på 1700-tallet er den klassifisert som - ødegård - som på dette tidspunkt ikke skal forstås bokstavelig.
Fra rundt 1600 ble - ødegård - etter hvert brukt som betegnelse på laveste klasse i et fast gårdsklassesystem, der - fullgårder - utgjorde øverste klasse.
En - ødegård - tilsvarte en - kvartgård (NHL) - og det er et bruk av meget beskjeden størrelse. Det vesentligste av inntekten må derfor ha kommet andre steder fra.
Likevel kan det allerede på denne tiden ha vært attraktivt å kunne bo på Nordstrandsplatået, i alle fall deler av året. Avstanden til byen var ikke avskrekkende for mennesker som var vel vant til å ferdes på hesteryggen og med forholdsvis primitive framkomstmidler, og over Nordseter gårds grunn gikk den viktigste innfartsveien fra syd, Den Fredrikhaldske Kongevei. Den var nok skrøpelig, men etter tidens målestokk kunne den likevel gjøre eiendommene mer verdifulle enn de isolert sett kunne synes å være. Kanskje var det heller ikke helt uten betydning at det var her de kom og dro igjen de kongelige og andre fornemme personer. Det er nok å minne om de scener som vi vet har utspilt seg ved noen – riktignok sjeldne – anledninger på og ved veien fra midten av 1700-tallet av ved fornemme personers ankomst til og avreise fra Kristiania.
Med de driftsformer man hadde den gang og det nokså skrinne jordsmonnet vi har her på Nordstrandsplatået, er det grunn til å tro at det ikke var livsgrunnlag for flere mennesker.
Ved folketellingen i 1865 er befolkningen mer enn fordoblet, men økningen på Nordseter er likevel relativt beskjeden. Selv om Kastellet ble utskilt som eget bruk allerede i 1784, er det i denne tellingen tatt med under Nordseter. Vi vet ikke grunnen til dette. Kastellet må opprinnelig ha vært en husmannsplass som etterhvert fikk utvidet sin dyrkingsjord så mye at den kunne greie seg som selvstendig bruk. Sannsynligvis med fiske i Bunnefjorden som en viktig attåtnæring.
Det eneste vi foreløpig kjenner til av tegn på bebyggelse som kan knyttes til øvre sosiale sjikt, har paradoksalt nok befunnet seg ikke på eller nær de nåværende tuftene, men på en husmannsplass under Nordseter, nemlig Kastellet.
Presten Jacob Nicolay Wilse publiserte i 1790-årene en rekke - Reise-Iagttagelser - og en av dem er en beretning om en reise fra Kristiania til Halden i 1764. Da han kom til Kastellet, hadde han en av sine store opplevelser.
Her lå det en liten lystgård ved veien:
...en Pavillon paa en klippe, derved en Have anlagt paa samme Klippe,... og bag ved laae den tilligende Mark skiult. Herfra Veien har man en Smuk Udsigt mod Vesten over Christiania Fiord og dens Øer, og fra Bygningen, der er som et Luft-Castel, har man den endnu skiønnere.
Vi ser at det ikke bare er utsikten som gjør Wilse så begeistret, men også hagen, en paviljong og en bygning, vakker som et Luft-Castel (dvs. luftslott). Dette kan ikke ha vært en helt alminnelig husmannsplass.
Vi må anta at det også ligger et vesentlig nyryddingsarbeid bak når plassene Kullebunnen, Bernshus og Holtet blir frasolgt i det første tiåret av 1800-tallet (de 2 første i 1806, Holtet i 1809).
Holtet blir senere igjen delt i 2 bruk. Ellers var det en rekke husmannsplasser under Nordseter som aldri oppnådde en slik status,
Jarnøy nevner 9, hvorav flere går igjen i som veinavn, stasjonsnavn eller på andre måter:
Utsikten, Stenhammer (jf. Stenhammerveien), Sørli og Seterhøy (Seterhøybakken, Sæterhøyveien).
-
Det var 3 plasser under Nordseter gård i dette området:
Kullebund, Holtet og Bernhus.
Plassen Kullebunden, 1/3 lispund, ble frasolgt Nordsæter ved skjøte 7.juni 1806.
Holtet, som da opprinnelig var en plass under Nordsæter, ble utskilt som egen gård i 1809. Skylden den gang var 1/2 lispund tunge. Den første eier var båtskriver John Erichsen, som ervervet gården fra Gunder Mørch (eieren av Nordsæter) ved skjøte 22.mars 1809.
Fra Christiania Intelligentssedler, tirsdag 7.november 1815 vedr auksjon som skulle holdes 15.november ved Waterlands Broe etter afgagne Bygmester Ringels og Huustroes Boe tilhørende Eiendomme bl.a.:
Pladsen Holtet, der er frasolgt Gaarden Nordsæter. Paa Pladsen findes følgende Bygninger: a) En Sexlaftet Stuebygning, tættet med Teglsteen, hvorudi findes Stue, Kammer og Kjøkken med Storsteen. I Kammeret er en Jernkakkelovn. b) En sexlaftet Ladebygning, hvorudi er 2 Lader og en Laave. Ved Siden deraf er 2 Systuer og et Redskabskammer. c) En Sexlaftet Bygning, indrettet til Stald og Fæhuus, tættet med Bord. Paa Pladsens Jordvei kan fødes 1 Hest og 2 Køer.
Bernshus/Bergenhus. Gunder Mørch på Nordsæter står som eier her før 1806. Gården var opprinnelig et småbruk eller en husmannsplass, og ble skilt ut fra Nordsæter gård den 24.mai 1806. Gunder Mørch solgte gården, 1/3 lispund, til Arne Grue ved skjøte 7.juni 1806.
Plassen Kastellet ble skilt ut fra Nordsæter ved skyldsetningsforretning 19.oktober 1784. Plassen nevnes første gang i 1740, 1/2 lispund.
-
Gunder Mørks sønn Johan overtok farsgården i 1823 - ved kontrakt mellom enken etter Gunder og arvingene 11.august 1823 - og bor her fortsatt under manntallet i 1834. Da bor også hans mor, den 62-årige Marie Mørch her.
Fra Christiania Intelligentssedler, tirsdag 27.juni 1837:
Landeiendom.
Gaarden Nordsæter med Andeel i Tungebraatens Udmark, beliggende i Aggers Sogn, omrent 3/8 Miil fra Christiania ved Postveien til Moss, med Hovedbygning, der er indrettet for en conditioneret Familie, og hvorfrs haves en skjøn Udsigt over Christianiafjorden og Omegn, samt fornødne og gode Udhuse for Gaardens Avling og Besætning, er underhaanden, paa Grund af Fraflyttelse, tilkjøbs med Avl og Afgrøde, saaledes som Alt nu maatte forefindes. Paa Gaarden fødes 4 Heste og 16 a 18 Melkekøer, foruden Faar og andre smaae Kreature; til Besætningen haves god Sommer- og Høsthavn, ligesom Skov haves til fornødent Brænde og Gjærdefang for Gaarden. Eiendommen kan strax efter Handelens Afslutning tiltrædes, og dersom Kjøberen ønsker det, kan Kjøbesummen mod Sikkerhed og Renter betales i 22 Aar med 1/44 Deel Afdrag hvert Aars 11te Juni og 11te December. I Mangel af Salg er Gaarden strax til Forpagtning med Avl og Afgrøde for dette Aar, og kan ligeledes strax tiltrædes. Eiendommen kan af Lysthavende daglig tages i Øiesyn, og med Eieren, som boer paa Stedet, kan det Fornødne afhandles. For de, som maatte ønske nærmere Underretning herom, vil Avis-Exped. meddele Lysthavende det videre Fornødne.
Den 13.juli 1837 står gården avertert på auksjon i Morgenbladet:
Idag.
Auction paa og over Johan Mørks Gaard Nordsæter, med Andeel af Tungebraatens Udmark, i Agers-Sogn, kl.4 Eftermiddag.
Gården blir tydeligvis ikke solgt på denne auksjonen, for nye salgsannonser lik den ovenfor fortsetter å dukke opp i avisene fremover i 1837.
Fra Christiania Intelligentssedler, onsdag 15.november 1837:
Ifølge Forlangende af Proprietair Johan Mørch bliver ved offentlig Auction paa Gaarden Nordsæter i Agers Sogn Mandagen den 27de November førstkommende, kl.11 Formiddag, bortsolgt endeel Byg, Rug, Havre, Timothei- og Boldhøe, Byghalm, Havrehalm og Rughalm. Conditionerne erfares paa Auctionsstedet.
Aggers Sorenskriver-Contoir, Christiania den 20de Octbr. 1837.
P.F. Helssen.
Fra Christiania Intelligentssedler, onsdag 13.mars 1838:
Fredagen den 6te April førstkommende, om Eftermiddagen kl.2, bliver, efter Forlangende af Proprietair Johan Mørch, en offentlig Auction afholdt paa Gaarden Nordsæter i Agers Sogn til Bortsolgt af et Qvantum godt Hestehøe og Rughalm. Conditionerne erfares paa Auctionsstedet, hvorhen Liebhabere indbydes.
Agers Sorenskriver-Contoir den 8de MArts 1838.
P.F. Helssen.
Nye salgsannonseringer av gården dukker opp utover våren 1838 også. Ny auksjon annonseres også for gården til den 27.april.
Johan Mørch overtar 7.november 1838 Tyslevseter etter svogeren Johannes Carlsen Schøyen, som i bytte får Nordseter. Hva som ligger bak denne transaksjonen, vet vi ingenting om. Det er en av Nordseter-forskningens ennå uløste oppgaver. [4, 5, 6]
|
| Event-Misc |
21 May 1805 |
Nordseter, Østre Aker, Oslo, Norge [9] |
| Annonsering vedr. jakt på eiendommen hans. |
- Fra Norske Intelligenssedler, tirsdag 21.mai 1805:
Af Ugebladet No.16 erfarer jeg at nogle af mine Opsiddere paa Nordsæter Eiendom har givet Tilladelse at jage paa mine Eiendomme, som er mig uvitende, hvorfor jeg herved tilkiendegiver: at Lars Lian ikke kan fredlyse mine Eiendomme, da jeg har selv fredlyst samme i Aaret 1802.
Nordsæter den 3die Maii 1805. Gunder Mørk. [9]
|
| Event-Misc |
7 Jun 1806 |
Kullebunden, Aker, Oslo, Norge [8] |
| Atskilt ved skjøte fra Nordseter. Skyld 1/3 lpd. tunge. |
| Event-Misc |
7 Jun 1806 |
Bernhus, Aker, Oslo, Norge [8] |
| Skjøte til Arne Grue. |
- Gården var opprinnelig en plass under Nordseter, og ble skilt ut fra denne 24.mai 1806, med skyld 1/3 lpd. tunge.
Nordseters eier, Gunder Mørch, solgte gården til Arne Grue ved skjøte 7.juni 1806.
Senere eiere var bl.a. Gunders sønn Hans Peter Mørch (auksjonsskjøte 29.januar 1851), H.P.s enke Emilie Petronelle Mørch (sener gift med Christian Fredrik Gulbrandsen (skifteskjøte 7.november 1873).
Navnet har vært Berenthuus/Bernhus etter mannsnavnet Bernt.
Bernhus ble solgt i 1806 for 1.000 spesidaler av Gunder Mørk på Nordseter gård til Arne Grue som var borger av Kristiania.
Deler av den lille hovedbygningen på Bernhus var fra før 1806, og således en av de eldste bygningene på Bekkelagshøgda. Dette våningshuset lå på det som er dagens parkeringsplass hos den kjente kjøpmann Jacobsen som holder til ved krysset Ekebergveien/Raschs vei. Låven på Bernhus lå i bakken ned mot Kongsveien nedenfor, der Raschs vei går i dag.
Bernhus strakte seg sydover til Sørli, og nordover til Holtet Øvre. Store deler av det man i dag kaller Holtet inklusiv tomten med trikkehaller og Bekkelaget Skole tilhørte Bernhus. Trikkeholdeplassen på Holtet ligger således på Bernhus grunn. [8]
|
| Event-Misc |
30 Jun 1807 |
Nordseter, Østre Aker, Oslo, Norge [10] |
| Salgsannonse for hoppe med føll fra Gunder Mørk. |
- Fra Christiania Intelligentssedler, tirsdag 30.juni 1807:
Creature.
En sort Hoppe med et Hesteføl er tilkjøbs hos Gunder Mørk paa Nordsæter i Aggers Sogn.
Samme annonse står også fredag 10.juli. [10]
|
| Event-Misc |
1 Dec 1807 |
Nordseter, Østre Aker, Oslo, Norge [10] |
| Annonsering om bortkommen hund. |
- Fra Christiania Intelligentssedler, tirsdag 1.desember 1807:
Fra Gaarden Nordsæter i Aggers Sogn, har, for 14 Dage siden, en sort lurvet Tispehund revet sig løs fra den Kjede hvori den var bundet; den har en hvid Ring om Halsen, en hvid Tip paa Rumpen, og er temmelig stor. Den der maatte træffe bemeldte Hund, vil behage at aflevere den til Gunder Mørk paa Gaarden, eller og til Arne Grue i Christiania.
Samme annonsering 4.desember. [10]
|
| Event-Misc |
22 Mar 1809 |
Holtet, Aker, Oslo, Norge [8] |
| Skjøte til John Erichsen på Holtet. |
- Holtet var opprinnelig en plass under Nordseter, og ble utskilt som egen gård i 1809. Skylden den gang var 1/2 lpd. tunge.
Den første eier ble båtskriver John Erichsen som erhvervet gården fra eieren av Nordseter, Gunder Mørch, ved skjøte av 22.mars 1809.
Holtet ble delt opp i 3 småbruk, Holtet Nedre (Holtet hovedgård), Holtet Øvre og Holtet Vestre. [8]
|
| Event-Misc |
13 Jan 1815 |
Aker, Oslo, Norge [11] |
| Dødsfall avertert av Gunder Mørch. |
- Fra Christiania Intelligenssedler fredag 13.januar 1815:
At Frøken Henriette Bechsted døde paa Gaarden Nord-Sæter i Aggers Sogn, den 21de Novbr. 1814 i sit Alders 7 Aar, efter 3 Maaneders Sygeleie, bkjendtgjøres herved for hendes fraværende Slægt og Venner.
Gunder Mørch.
Hentet fra Gløersens Dødsfall i Norge:
bechsted, henriette, frk., t gd. nord-seter i aker 21/11 1814, 74 år, avertert av gunder mørch. — i 2/1815. [11]
|
| Event-Misc |
3 Feb 1815 |
Nordseter, Østre Aker, Oslo, Norge [10] |
| Gunder Mørk har blitt bestjålet av en dessertør, og annonserer i avisen. |
- Fra Christiania Intelligentssedler, fredag 3.februar 1815:
Natten til den 26de Januar sidstleden deserterede fra mig en Krl, som foregav, at han havde staaet ved Garnisonen i Frederiksstad i 7 Aar, og han skulde faae sit Pas til Sesionen; hans Fornavn er Ole, med Fadersnavn vides ikke; han er høi af Vext. Ved hans Undvigelse var han iklæd en graae Vadmels Trøie med lyse Opslag paa Ærmene, Strie-Langbuxer, og næsten ny Hat paa Hovedet. Samme person bortstjal fra mig følgende Klædningsstykker: en brun Klædes Overkjole, en graae Vadmels rund Trøie, et Par graae Vadmels Langbuxer, et Par blaae Klædes Varbuxer med sort kant ved knapningen, en brun Væst med Staalknapper udi, et Par nye Fedtlæders Støvler, en rød Gaffians Tegnebog, hvorudi laae alle Papirer, som tilhøre en Rodemester; et blaarudet Lommetørklæde. Den eller de, som maatte opdage samme Person, tilligemed benevnte Klædningsstykker, bedes at anholde samme, da jeg betaler en passende Douceur, tilligemed alle medgaaende Omkostninger.
Gaarden Nordsæter i Aggers Sogn den 26 Januar 1815.
Gunder Mørk. [10]
|
| Death |
28 Jun 1816 |
Nordseter, Østre Aker, Oslo, Norge [12, 13] |
- Fra dødsannonsen i Christiania Intelligentssedler, fredag 5.juli 1816:
Fredagen den 28de Juni, klokken 12 om Natten, behagede det urandsagelige Forsyn, efter 2 Maaneders smertelige Sygeleie, at bortkalde min uforglemmelige Mand Gunder Mørk, i sit Alders 51 Aar og vort Ægteskabs 21de Aar. Otte uforsørgede Børn blande deres Taarer med mine, og det niende, der endnu ikke har seet Verden, er en Grund mere for den nedbøiede Moder til at frygte for den mørke Fremtid.
Nordsæter den 3die Juli 1816.
Maria sal. Mørk. [12]
|
| Burial |
05 Jul 1816 |
Aker, Oslo, Norge [13] |
- Begravet Gunner Mørch. [13]
|
 |
Mørch Gunder K begr 1816.jpg
Kirkebok. |
 |
Mørch Gunder K begr 1816 klokkerbok.jpg
Klokkerbok. |
| Person ID |
I6122 |
My Genealogy |
| Last Modified |
22 Feb 2024 |
Bef 1765 - 1816 (> 50 years)
