- Under den tyske okkupasjonen ble Ramm arrestert flere ganger. Fra juni til juli 1940 ble han holdt fanget i Møllergata 19.
Han ble igjen arrestert i september 1941 etter melkestreiken, sammen med kollega Olaf Gjerløw.
I 1941 ble han dømt, for en artikkel han skrev i Morgenbladet, til livsvarig tukthus av tyskerne (senere omgjort til 10 år). Først på Grini og på Akershus, før han ble sendt til Hamburg. I oktober kom han til Hamburg-Fuhlsbüttel.
Han ble syk i fangeskapet i Hamburg, og fikk tillatelse (permisjon) til å reise hjem, men døde i Danmark på veien hjem. [1]
|
- Fredrik Ramm (født 1892 i Oslo, død 1943) var en norsk journalist.
Student 1910.
Journalist i Verdens Gang 1915,
i Morgenbladet 1917, i Tidens Tegn 1921,
redaktør i Morgenbladet fra 1927. Opphold i
Paris 1919—1921 som korrespodent for Verdens
Gang, Politiken og Stockholms-Tidningen.
Etter å ha deltatt i Amundsens nordpolekspedisjon var han nyhetsredaktør i - Morgenbladet - fra 1928.
Skrevet:
En forsvarsbrochure 1915, bro-sivren Ruhr-aksjonen 1925. Et avsnitt Mens vi venter, i Roald Amundsens bok ’88° nord.
Viceform. i Oslo Journalistklub 1923.
Det Italienske Geogr. Selskaps med.
Han sto Ronald Fangen nær og deltok som ham i Oxfordbevegelsen.
Oxfordbevegelsen (eng. The Oxford Group) var en kristen organisasjon grunnlagt av den amerikanske kristne misjonæren dr. Frank Buchman omkring 1920, da han besøkte universitetene i Oxford og Cambridge flere ganger. Gruppens opprinnelige medlemmer hadde ingen forbindelse til Oxford University – de tok navnet etter at en portør på et tog som noen av medlemmene reiste med ved et uhell satte et skilt på deres sovevogn, som indikerte at de var fra Oxford. Gruppen arbeidet for en tro på guddommelig veiledning: man burde vente på at Gud ville gi instruksjoner i alle livets aspekter, og følge de råd (guidance) man fikk. Buchman la vekt på de fire absolutter: absolutt ærlighet, renhet, uselviskhet og kjærlighet slik de fremkommer i Bergprekenen og medlemmene i gruppen bekjente sine synder for hverandre.
Før andre verdenskrig skiftet Oxfordbevegelsen navn til Moralsk opprustning og mente at guddommelig veiledning ville forhindre krigens begynnelse. Moralsk opprustning, som har hovedkontor i Caux i Sveits, skiftet senere igjen navn til Initiatives of Change. I 1965 ble Up with people grunnlagt av medlemmer av og med støtte fra Moralsk opprustning.
Den engelske avisredaktør Arthur J. Russell gikk med i Oxfordbevegelsen etter at ha vært på et av deres møter i 1931. Han skrev For Sinners Only i 1932. Den som inspirerte forfatterne av God Calling.
Grunnleggerne av Anonyme Alkoholikere, Bill W. og dr. Bob Smith, var også inspirert av Oxfordbevegelsens prinsipper.
Bevegelsen blir nevnt i tv-serien Matador, hvor mange av byens fine damer følger dens råd.
Kombinasjonen av personlige vitnesbyrd og ofte høy, sosial status gjorde at vekkelsen også ble beskrevet som en frelsesarmé i smoking.
Bevegelsen kom til Norge i 1934 og fikk flere kjente personer som sluttet seg til bevegelsen, blant andre Ronald Fangen, Fredrik Ramm, Erling Wikborg og Eiliv Skard. Den samlet folk til møter på Høsbjør hotell, og i tiden før 2. verdenskrig spilte den en stor rolle ved sine møter og konferanser, men uten å danne noen organisasjon i Norge. Indremisjonen vurderte bevegelsen som teologisk liberal og advarte sine medlemmer mot å engasjere seg i den. Indremisjonshøvdingen Ole Hallesby betegnet deres forkynnelse som et korsløst og et læreløst evangelium.
Ramm er særlig kjent for artikkelen - En skitten strøm flyter utover landet - (Morgenbladet, 28. oktober 1931), som innledet en opphetet verdi- og kulturdebatt. Artikkelen var et angrep på kulturradikalismen, eksemplifisert ved 4 bøker:
Sigurd Hoel: En dag i oktober.
Hans Backer Fürst: Duskregn.
Rolf Stenersen: Godnat da du.
Karo Espeseth: Sår som ennu blør.
Ramm nevner også en forestående bok av Paul Gjesdahl som en bok han mener - er hentet fra samme kloakk som de fire nevnte.
Ramm skriver blant annet:
Den skade en fordrukken voldtektsmann gjør et barn er liten, sammenlignet med den som en Sigurd Hoel, en Hans Backer Fürst, en Rolf Stenersen, en Karo Espeseth kan gjør ved sin litterære virksomhet. Ti hos unge piker og gutter kan deres bøker fremkalle en overbevisning om, at kjønnslige utskeielser bør være det normale. Og før de er nådd utover de farlige utviklingsår, kan de bli fristet til å smake på den frukt som omtales i disse pornografiske bøker. At en ny moral er under utforming, eller rettere at moralen er i en raskere utvikling enn kanskje nogensinne før, og blir vi'ere for hvert år som går, er vi klar over. At denne utvikling ikke kan, og heller ikke må stanses, er gitt. Men å spekulere i diskusjonen om den med slike bøker som de der nu ser dagens lys, er å tømme kloakk i en fjellbekk.
Etter hans død ble essaysamlingen - Av kristen rot - (1945) gitt ut, og senere - Gjennom muren – tanker nedtegnet under bibellesning i fengslet - (1946). Disse bøkene representerer mye mer hva Fredrik Ramm sto for, enn det ofte siterte avsnittet fra - Skitten strøm -artikkelen, som bærer preg av å være skrevet i affekt og indignasjon.
Kilder:
Sævik, Tore Hjalmar (18. juni 2013). De ville vekke overklassen. Dagen. s. 18–19.
Ottosen, Kristian, red. (1995). Nordmenn i fangenskap 1940–1945 (1. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. s. 527. ISBN 82-15-00288-9.
Om boka Det moralske absolutt hos MRA-bevegelsen Norge.
Oxfordbevegelsens hemmelighet. [1, 2, 3]
|
1892 - 1943 (51 years)
[1, 2]