Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Jochum Jochumsen Schweder

Male Bef 1684 - 1745  (> 61 years)


Personal Information    |    Sources    |    All    |    PDF

  • Name Jochum Jochumsen Schweder 
    Born Bef 10 Mar 1684  Kristiania, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location  [1
    Christened 10 Mar 1684  Vår frelsers kirke, Oslo domkirke, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location  [1
    Gender Male 
    Occupation 23 Nov 1716  Akershus festning, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location  [2
    Slottsfogd på Akershus og fogd over Aker og Follo. 
    • RENTEKAMMERETS NORSKE BESTALLINGER 1660-1814:

      23.november 1716:
      Schweder, Jochum, slotsfoged paa Akershus og foged over Aker og Follo fogderi, naar Hans Bang dør, eller tjenesten ellers blir ledig. [2]
    Occupation 27 Jan 1727  Skien, Telemark, Norge Find all individuals with events at this location  [3
    Fogd over øvre og nedre Telemark, samt Bamble. 
    • RENTEKAMMERETS NORSKE BESTALLINGER 1660-1814:

      27.januar 1727:
      Schweder, Jochum, foged over Øvre og Nedre Telemarkens samt Bamle fogderier i forrige foged Melchior Høyers sted.
      Konfirmeres 12.februar 1731.

      Jochum Schweder eide både Nordre Frogner, og Søndre Brekke i Eidanger.

      Årene omkring 1760 hadde vært en rik kirkebyggingens tid i distriktet; innen en avstand av 2,5 mil var reist 4 store, vakre gudshus:

      Vestsiden 1758, Østsiden 1760, Langesund 1765 og Solum 1766.

      Visstnok hadde pietismen på denne tid allerede glidd over i reasjonalismen, men tanken om å reise kirkene var sprunget frem allerede i den førstnevnte åndsretnings tid, så det er rettest å se dem som et utslag av denne.

      I 1763 hadde ladestedet Porsgrunn fått sine egne kirker og var blitt en egen menighet som om den skulle være en skikkelig kjøpstad, og det var nå ikke meget som skilte den fra å være det. I kirkelig henseende hadde den også fått et fortrinn fremfor de andre to ladesteder, som fremdeles fortsatte å sortere under nærmeste landsogn.
      1763 er et meget viktig år i Porsgrunns selvstendighets historie, en viktig etappe på veien til kjøpstad. Losseretten i 1737, egen menighet 1763, den verdslig-administrative frigjøring fra landet i 1807 peker frem mot den fulle selvrådighet i 1840-årene.

      Skolen var nøye knyttet til kirken, og nettopp i den periode borgerne arbeidet for å få sine egne kirker, kom også et regulært skolevesen i gang.
      I Skien finner en sporadiske spor av skole allerede tidlig i 1600-årene; i 1626 nevnes en viss Christen Mortensen, forrige skolemester, og året etter Peder skolemester. Utenom elevene fra den lærde skole, latinskolen, var det bare et fåtall av bybefolkningen som kunne lese og skrive, og på landet selvsagt ennå færre. Gang på gang hendte det i Skien at folk ba seg fritatt for offentlige tillitsverv med den begrunnelse at de ikke kunne lese og skrive, slik som f. eks. Gunder Solvesen Buer hadde gjort.
      Helt uten undervisning synes almueskolebarna i Skien å ha vært etter brannen i 1671, da foruten rådhuset også skolen strøk med. Over en mannsalder senere var de ennå ikke bygd opp igjen, da magistraten i 1708 skrev til kongen om hjelp til det, og:

      Om en årlig lønn kunne gies en dyktig skrive- og regnemester, og med tiden anordnes en navigasjonsskole for den oppvoksende ungdom, hvorav en stor mengde er i Skien og dets distrikt som mestendels har lyst til pennen og sjøen og enda mer skulle bekomme lyst dersom ungdommen kunne lære noe av skrivens, regnens og navigasjonens edle og fornødne vitenskaper, og da kunne Deres Majestet la seg forvente ved Guds nåde uti fremtiden fra dette fattige sted Skien og dets distrikt nyttige og dyktige personer uti en og annen tjeneste til lands eller til vanns.

      Magistraten tenkte således ved å gi ungdommen boklig lærdom nærmest på å skaffe kongen skrive- og regnekyndige tjenere og navigasjonskyndige sjøfolk.
      Dette var kanskje sagt for lettere å oppnå det den ba om, men et visst hensyn til å skaffe kongen dyktige soldater synes også å ha vært en av hensiktene med å få i gang et ordnet skolevesen.
      Magistratens skrivelse var undertegnet også av sognepresten til Skien, magister Peder Nyborg, prost til Bamle prosti. Han synes å ha vært meget interessert i ungdommens opplæring, først og fremst for å kunne lære sin kristendomskunnskap. Til bruk for prestenes vanlige manntall laget han i 1712 et praktfullt, utfylt mønsterskjema over all mannlig ungdom i Gjerpen sogn, for:

      Av sådanne manntall der er innrettet etter denne invensjon kan en kristelig konge om sider få å vite alle sine undersåtters navn, alder og tilstand, til Guds ære og til rikenes forsvar.

      I forskjellige rubrikker er gitt opplysninger om personenes kvalifikasjoner, bl. a. om - Profecten (fremgangen) udi Saligheds Kundskab om Jesu Christo - og om deres boklige ferdighet. Det viser seg at av bygdens 135 menn mellom 10 og 30 år er det bare 4 som kan lese og skrive og en av disse som også kan regne, men alle kunne de utenat et eller annet av katekismen.

      Slik som forholdene var i Gjerpen, må vi ha lov å tenke oss at de også har vært i de andre sogn rundt Porsgrunn, og også blant strandsitterne der.
      De velstående proprietærer holdt en privatlærer, praeceptor, for sine barn og en og annen fattig, skrivekyndig mann søkte seg et levebrød som skoleholder for almuens barn. Vi treffer på flere slike i begynnelsen av århundret.
      I 1699 var det en Peder Hansen på Osebakken, om hvem naboene sa å være en fattig mann, har lest for noen barn til sitt livsopphold og holder ingen husholdning.
      I 1712 oppga skipper Jens Jensen Kiil (på Vestsiden, gift med Gunder Solvesen Buers datter) å ha forhyrt på sitt skip - Hvide Falch - (reder Anders Nielsen, Brevik) Jens Jespersen, en jyde, leser for bønder på bygden om vinteren og har fart på reiser.
      Skipper Niels Hafsund (også en av Gunder Solvesen Buers svigersønner) må på sine eldre dager ha slått seg på landjorden som lærer, for i 1725 opplyses om ham at han har intet å leve av, men lever i husarm. tilstand og holder skole for å subsistere. Da han døde (1726?), bodde han i nabohuset østenfor Sømoegården og har der sannsynligvis undervist byens barn.

      I manntallene 1733-40 oppføres hvert år som bosatt på (Gjerpen-) Osebakken Jens Roth, skoleholder, og i 1742 finnes i Eidanger-Porsgrunn Rasmus Glud, skoleholder.
      I en besiktigelsesforretning over tollboden 1770 finnes anført i 2. etasje et lite kammers kalt skolen. Det har vel bare vært brukt av tolderens barn med deres privatlærer.

      Det var således, som man ser, tilløp til skoler flere steder i og omkring Porsgrunn, men det synes, kanskje bortsett fra Roths skole på Osebakken, å ha vært små private tiltak.

      Det var først pietismens krav om større kristendomskunnskap hos ungdommen og innføringen av konfirmasjonen i 1736, som drev frem forordningen av 1739 om almueskolevesenet på landet.
      Både av sogneprest Nyborgs nevnte skrift, av Solums kirkebok og andre kilder fremgår det at det allerede i begynnelsen av århundret var alminnelig at første gang almuebarna skulle gå til alters, ble de - publice examinerede - av presten om sine kunnskaper i katekismen og om de kunne lese.

      For Porsgrunn falt ordningen av skolevesenet noe komplisert idet byen var fordelt på tre sogn. Alle 3 steder ordnet ladestedsbefolkningen sitt eget byskolevesen uten forbindelse med bøndene i sognene. Når dette skjedde, lar seg ikke helt sikkert fastslå. Det synes å ha skjedd i Gjerpen- og Eidanger-Porsgrunn omkring 1740, i Solum atskillig senere.

      Det ville ha vært underlig om ikke den driftige amtmann Bergh også hadde tatt seg av skolevesenet. Under henvisning til en kgl. forordning av 28.mars 1721 om skolene innrettelse sendte Bergh 14.september 1729 et skriv til foged Joachim Schweder og til samtlige sorenskrivere. Det heter her bl.a.:

      Det er ei uvitterli hvor stor og beklagelig uvitenhet uti den rene og rette kristendomskunnskap hos den gemene almue daglig spørres, ...hvorav flyter ...at man under tiden må anta det unge mannskap til soldater som ei ennå har vært til Herrens bord skjønt de allerede er ved 20 år og derover, ...ja ikke vet å gjøre forskjell på godt og ondt og hva plikt de er deres Gud og konge skyldig.

      Sorenskriveren ble anmodet om på tinge å forestille for bøndene hvor høyst nødvendig et vel innrettet skolevesen var, og søke å overtale dem til - av et kristelig og vel intensjonert hjerte - å betale årlig 8 skilling av hver hud, og ellers frivillig materialer til å bygge et skolehus.
      Amtmannen selv lovet å skaffe til veie et fond til bøker for de fattiges undervisning, og innen årets utgang ved biskopens assistanse å få brakt saken i havn.
      Av tingbøkene kan sees at saken har vært forelagt almuen, som de fleste steder har gitt sin tilslutning.
      For Gjerpen og Solum sies dog intet om hvordan forslaget ble mottatt. Fra det siste sogn rapporterte Schweder om en viss motvilje, mens sogneprest Meyer i Eidanger svarte at han skulle tale med almuen om å gi 8 skilling til en skolemesters lønn:

      Å hjelpe til å få en skole oppbygd for fattigebarn, gjør jeg av mitt innerste hjerte.

      Det synes ikke å ha kommet noe ut av Berghs tiltak.

      I 1734 skrev Schweder til Berghs etterfølger, Eseman, at i Telemark og Bamle fogderier ...meg ei det aller ringeste er bekjent noen sådanne publikke ting (offentlige innretninger) at være uti fogderiet, unntagen hospitalet og fattigskolen uti Skiens by...

      På Vestsiden gikk det meget senere med å få skolen i gang. Man hadde ikke der så mange formående menn at de lett kunne reise et skolehus. På forespørsel fra stiftsdireksjonen 1739 svarte sogneprest Anders Baar:

      Her finnes og i dette sogn et ladested kalt Porsgrunn vestre, ...de fleste dette steds innbyggere er arbeidsfolk; her er heller ingen innrettet skole; ti holder enn en del av de beste undertiden deres barn noen uker i skole hos en og annen de kan anta, så går dog de fattige, som er de fleste, deres tid bort uten å få den sanne kunnskap om Gud.

      Klokkeren var for gammel til å være lærer, og sognepresten kjente heller ingen studiosus som kunne påta seg det.
      4 år senere skrev han til amtmannen at når det hadde drøyet så lenge med å få skolen i gang, skyldtes det - så megen motsigelse og vranghet i dette i særdeleshet av Solums almue - (det bekrefter Schweders rapport i 1729).

      Kilde:
      Porsgrunns historie, b.1 (XII). Kommunikasjoner. Kirke og skole. Hus og folk av Joh. N. Tønnessen. [2, 3]
    Died 13 Oct 1745  Gjerpen, Skien, Telemark, Norge Find all individuals with events at this location  [4
    • Fogden Schweder 62 år. [4]
    Buried 19 Oct 1745  Gjerpen, Skien, Telemark, Norge Find all individuals with events at this location  [4
    Person ID I6638  My Genealogy
    Last Modified 11 Feb 2017 

    Father Jochum Schweder,   b. Abt 1660,   d. Bef 09 Mar 1714, Tønsberg, Vestfold, Norge Find all individuals with events at this location  (Age ~ 54 years) 
    Relationship Birth 
    Mother Kirsten Mauridsdatter Drejer, "Schweder",   b. Abt 1660,   d. Bef 12 Mar 1712, Kristiania, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location  (Age ~ 52 years) 
    Relationship Birth 
    Married Bef 1681  [5
    • 7 barn fra 1681 til 1694 [5]
    Family ID F3159  Group Sheet  |  Family Chart

    Family Christine Maria Jensdatter Gay (Gai), "Schweder",   b. Abt 1685,   d. Bef 15 Dec 1760, Gjerpen, Skien, Telemark, Norge Find all individuals with events at this location  (Age ~ 75 years) 
    Married Bef 1708 
    Children 
     1. Errentz Schweder  [Birth]
     2. Christin Schweder  [Birth]
     3. Simon Schweder  [Birth]
    +4. Jens Severin Schweder,   b. Bef 09 Oct 1708, Kristiania, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location,   d. Bef 26 Jan 1771, Kragerø, Telemark, Norge Find all individuals with events at this location  (Age < 62 years)  [Birth]
     5. Christian Jochum Schweder,   b. Bef 10 Sep 1709, Kristiania, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location  [Birth]
     6. Olle Schweder,   b. Bef 02 Dec 1710, Kristiania, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location  [Birth]
     7. Wilhelm Friderich Schweder,   b. Bef 20 Apr 1712, Kristiania, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location  [Birth]
    +8. Christine Marie Schweder, "Adtzlew",   b. Bef 17 Oct 1713, Kristiania, Oslo, Norge Find all individuals with events at this location,   d. 1737, Skien, Telemark, Norge Find all individuals with events at this location  (Age > 23 years)  [Birth]
     9. Kristence Sophie Schweder, "Monrad",   b. 1720,   d. 1806, Gjerpen, Skien, Telemark, Norge Find all individuals with events at this location  (Age 86 years)  [Birth]
    Last Modified 3 Mar 2015 
    Family ID F1667  Group Sheet  |  Family Chart

  • Sources 
    1. [S1107] Kirkebok Vår frelsers kirke, Oslo domkirke, Kristiania/Oslo (Reliability: 3).

    2. [S745] Norsk Slekstshistorisk Forening nettside, www.genealogi.no, RENTEKAMMERETS NORSKE BESTALLINGER 1660-1814 (Reliability: 2).

    3. [S818] Porsgrunn historielags årsskrift. Opptegnelser fra gamle Porsgrunn., Inga Friis, (1960-63) (Reliability: 2).

    4. [S1030] Kirkebok Gjerpen, Telemark (Reliability: 3).

    5. [S492] Vincent Marie Louis Paul Gauthier (1957-) (Reliability: 1).


This site powered by The Next Generation of Genealogy Sitebuilding ©, v. 12.0.2, written by Darrin Lythgoe 2001-2022.

Maintained by Tor Kristian Zinow.