- Fra Anders Helkand's Slægtebogsoptegnelser:
Karen Hansdatter, datter til fogden Hans Lauritsen og Anne Ludvigsdatter, ble gift 3 ganger. Hennes 3. mann, Anders Jenssøn Helkand, har gjort en del Slægtebogsoptegnelser (Dette har E.A.Thomle meddelt i Personalhistorisk Tidsskrift (PHT) 2 VI s. 1 ff):
Udi denne Bog Findis Anteignit min Høstrus och Børns Fødssels Daugh och nogit om Voris Alder och Leffnidt.
Wbi duplicantur, Lateris Venit Moses,
Anndrs Jenss:
E. Haand.
Anno 1599 den 12 Maij er Jeg Anders Jenssøn Helkand Barnfød, vdj Judland i Aars, min Faders naffn var Jens Anderssøn, Helkand, min Moder Boelle Rassmus Daatter,
Gud Wnde mig Christlig Att leffue sallig att døe, och effter dete liff Himmerig och det euig Liff Amen,
Anno 1613 S. Micaæli daug drog fra min Forældre, och thil Velb: Her Vlrich Sandberigs Fougit paa Quelstrup, och var hans schriffuer Dreng thil
Anno: 1615 Micaelj Igien huilchit er - ij Aar, Bett_ Aar och thid komb thil Welb: Holger, Wlffstand, och War hans Frues Drengh thil Anno 1618 om Paaschen er 21/2 Aar, Kom saa fra hinder, bete Aar och thid och thil Velb: Iffuer Lyche och Vor hans Dreng thil Anno 1619 om Micaelj, er - ij Aar Anno 1619 Micaæælj, Komb i thienest med, Ko. Ma: Cantzeler, Christen Friis och War hans Dreng och Nogen stund Haandschriffuer, thil
Anno 1522 Micaelj, huilchit ehr - iij Aar.
Anno 1622 Martinæ thid Satte Velb: Fru Barbra Cantzelers Frue mig thil hederlig och høylerd mand Mester pr. Schilderup som da Vor forordnit att Verre Biscop Vdj thrundhiemb att Verre hans Fougit Udj Norland, huilchit Jeg haffuer och Verit thil
Anno 1642 som ehr thil hobe 20 Aar, I Medler thid Jeg haffuer thient Bisspen haffuer ieg och Verit Jens Juls Fogit offr. Herdallen, ij Aar, Ano 27 og 28: Sambt och Velb: olluf Porssberigs fogit offuer bette Herdallen, 3 Aar Anno, 29: 30: 31: ehr thil haabe ieg War Fougit i Herdallen - 5 Aar;
Karen Hansdaater, -
Anno 1590 den 14 Septemb: Er Karen Hans daatter Barnfød paa Øye i guldallen hindis Fader Hans Laurizen Moderen Anne loduigs daater, och Var hun hiemme, hos sine Forældre thil mand shreff 1609: och da komb i egteschab med, Vnge Her Christopher paa Melhus, och stod dieris Brølup, samme Aar om Høsten, och var thilhaabe, thil Anno 15 Høsten, och var det di var thil samen - 6 Aar, var enke - 2 Aar (Karens Modr døde 1601 hellig thre Kongers Dag).
Anno 1617 om Høsten Komb hun i egteschab med Her peder Harchilssen och leffde di thil samen i Norlanden, i - 21/2 Aar och døde hand Ano 20. om Paasche thide, afflet it pige barn hed, Ane leffde 2 Aar, Var saa i sin enche sede paa 5te Aar,
Anno 1625: søndagen effter Nyt Aars daug Komb hun i egteschab med mig fatig Jyde Anders Helkand, och haffuer Vi Afflit Børn samen som her effter Findis Anteignit gud Allerm: Vnde os leffue, sammen i en Christen Kierligh: och saa optugte Voris Børn di Kunde bliffue di med os och Vi med dennem gudtz børn, och hafr Vi Verit samen, i egteschab i
Her skriver Simon Ellefsen, København:
Herefter følger optegnelser om deres børns, liv og levnet (hvad han har ofret af penge på sine sønners uddannelse m.m. og hvad døtre fik i hjemgift ved deres bryllup m.m.) - Jeg har kun medtaget - dåbsafsnittene - hvor børnenes faddere måske kan vække en hvis nysgerrighed.
Anno 1625, den 13 Decemb: bleff Voris liden søn Hans Anderss: fød i mellumb it och 2 om Natten om søndagen der effter døbt i thrundhiembs Domkierche hans Fadere War, M: Peder schielderup superintendent: M: Mogens Blix pastor (sogneprest til Trondheims Domkirke), Her Christopher Vdi Hospitallit (Hr. Christopher var i årene 1625-27 prest og forstander for Hospitalet i Trondheim), och Boelle, Her Jacobs (Hr. Jacob Jørgenssøn Fionus var sogneprest til Vår Frue Kirke i Trondheim 1619-35), och Maren Eiller Christopersøns (Schøller), Hans Fadr. gaffue ehr giort en sølffkande aff 41 lod med sit naffn paa. Den fich Hr Hans med sig thil herøe p:.
Anno 1627 den 3 Ianuarij imellumb 4 och 5 om Afftenen, ehr min Daatter Anne Andersdaatter fød, her i Thrundh: och Søndagen der effter døbt i Vor Frue Kierche, hindis Fadere var, Jon Robertssøn, Cassper, Christopherssøn (Caspar Christophersen Schøller, bror til ovennevnte Eiler), Giedsche, Bisspens Høstrue (Mag. Peder Schjelderups 2. hustru Gidske Lange), Øllegrd M: Mogenssis (Blix), Aasse, Olluff schriffuers (Oluf Skriver var borgermester i Trondheim), gud giffue hinder løche och salligh: Hindis Fader (fadder!) gaffue var 18 Dr., som ieg ehr schyldig ehr kiøbt en Koschen for, og 3 schedr aff S: Mogensis Sølff.
Anno 1631 den 18 Januarij Klochen var femb, er min Daatter Boelle Andersdatter fød her i Thrundhiemb Søndagen der effter døbt i Domkierchen, hindis Fadere: Her Mens Christophersøn, Pastor, och Alexander Samson Borgemester, sambtt Welb: Fru Karen Krusse, velb: Olluff porsberigs, Karen Knudsdaatter paa Øie och Thorre, Dionus Pedersøns, Gud giffue hinder Løche och Velsignelsse, Hindis Fadr gaffue vor 201/2 Dr., som ieg ehr hindr schyldig.
Anno 1632 den 30 Maij Bleff min Liden søn, Peder Anderssøn fød, Klochen 8 om Formidagen och Søndagen der effter døbt i Dombkierchen hans Fadere War, Welb: olluff parsberig, M: pedr schielderup, Hendrich engelstmand (Henrik Sommerschield, borger i Trondheim), och Maren Hr. Mensis (Maren Pedersdatter Schjelderup - M. Ments Christophersen Darre's hustru), och Karen Eillersdaater (Schøller - var gift med borgermester Lars Bastiansen Stabel) och var dete Barn det første Maren pedersdaater Bar thil Daaben: och Kaldet det effter sin Fader Bisspen. Gud giffue same barn løche och sallighed. Hans Fadr gaffue var = 38 Dr. i guld som ieg ehr hannem schyldig. Der aff ehr giort beslag paa thoe Kander, aff Thre, ehr dr vdj 68 Lod Sølff,
Saa haffuer Jeg en Daatter lille Karen hun maa Jche glemes, huor omb Jeg Widere schal melde en anden thid, huemb Vid Jeg kand endnu leffue att følge hinder Brud, (nu Gud Raade for alting).
Anno 1634 den 17 Nouemb: Bleff min Daatter Riborig Andersdaatter fød Klochen war 10 om Formidag:(mor Karen var nå 44 år) och siden Fredagen effter døbt, hindis Fadere, M: Hans Sørensen (Lector theol. og Rector ved Throndhjems Skole), Her Steen Hanssen (Hr. Sten Hansen var kapellan og senere sogneprest til Ørkedalen samt prost i Dalernes prosti. Han hadde i 1661 en sak med rådmann i Trondheim Morten Lauritssøn (Lerche), fordi han ikke ville begrave en tjenestepike som rådmannen og hans hustru Maren Eilersdatter (Schøller) var mistenkte for å ha drept), Anne Her. Michels, Ellse Lauritz Jensens, og Maren Hans Buschis, Gud lade hinder opuoxe vdj Guds sande Frygtt Amen, Hindes Fader Gaffue war = 26 Dlr. Rix.
Anno 1641 den 27 Januarij: Klochen it qt: til otte døde denne min s: Daatter der jeg var paa min Reijse thil Dan: och er begraffuid den 30 dito i Throndhiembs Domb Kierche Gud giffue hinder en gledelig opstandelsse.
Mor til Anders Helkand, Boel Rasmussdatter, ble begravet i St. Nicolai kirke i København, 10. oktober 1649 - Middel kirke gang - dvs inne i kirka (som sønnen Rasmus, død i sit 45. år 10. okt. 1648).
Anders Helkand var 9 år yngre enn sin hustru Karen Hansdatter.
Søster til Karen, Øllegaard Hansdatter (skifte 9.mai 1637), var gift med sogneprest til Trondheims Domkirke, Mogens Lauritssøn Blix (ca 1567- 26/12 1629 - se NST III, side 75).
Anders Helkand ble i 1631 toller i Trondheim, 1633 byfoged, 1639 rådmann og 1637 overformynder samme sted. I 1637 fikk han bevilgning på et sagbruk som hans hustrus søster hadde hatt, og 1637 (sammen med Otte Lorck) bevilgning på en reperbane og 1639 på kobberverk (kobbergruvene i Singsås, Gauldal og Stjørna).
I 1640 fikk han (sammen med Lorck) tillatelse til å forsyne kirkene i byen og lenet med vin og brød og ble 1643 kirkeverge ved Domkirken.
I 1647 eide han 1/2 spann i Kvål (Melhus), 2 øre i Stokkan (Melhus), 1/2 sp i Myrin i Børsa. S.å. betalte han 25 rdl i skatt av Hermanstad flomsag i Melhus, 25 rdl av Losen flomsag i Melhus, 10 rdl av Grøtan bekkesag i Hølonda, 10 rdl av Rogsta bekkesag i Støren, 25 rdl av Vigdals flomsag i Buvika og 10 rdl av Skjelbrei bekkesag på Byneset (mye av dette er kanskje arv etter svigerfaren, som bodde midt i dette området).
Under Logstein gn 93, Frosna (?) for 1669 Herunder findes en kirsebærhauge taxert til 18 mekl. Til Laugtuns kirche i offuenschr. Landskyld inberegnet, som følger Borgermester Anders Hellekands arffgr. etter fremlagte beuise.
I 1652 ble han borgermester i Trondheim (53 år).
I 1650-årene var han å finne blant dem som drev med sildehandel. Det ble fisket med not, og ofte gikk 2 til 6 sammen om en enkelt not.
I Trondheims Historie, side 122, står:
Når disse er folk som borgermester Helkand og rådmann Mads Christensen - de betaler sammen i mange år - da er det knapt nok fordi de ikke har råd til å skaffe seg hver sin not om de ønsket det. Helst bør vi oppfatte det hyppige notsamlaget som et uttrykk for forsiktighet med å investere noe større i en så usikker næring. De spredte oppgavene gjør det umulig å fastslå hva som mest brukes, not eller garn. Men det er ikke bare borgere som bruker not.
I de siste årene fisket pågår, 50-årene, er det tydelig at borgernes grep på notfisket er sterkt. Denne tiden er listene ført slik at de to fangsttypene spesifiseres. I 1655-56 betalte trondhjemmerne tiende av notsild 12 ganger. 9 av disse gangene var betaling av Anders Helkands og Mads Christensens not. Også året etter leder borgerne tydelig i betaling av notsild...
Også her skjer et skifte - noen få borgere får etterhvert større og større del av fangsten. I det minste betaler de relativt mer og mer. Den fremste er Anders Helkand, tett etter ligger Henrik Sommerschield og Mads Christensen. Helkand kjenner vi litt til. Han er jyde som Caspar Schøller, fra små kår. Han har etterlatt seg noen biografiske notiser, der han forteller at han aldri fikk for 20 skillings verdi av foreldrene...
Anders Helkand skiller seg altså ikke ut fra de borgerne som ellers kom til makt og midler i byen. Han hadde vært fut som de andre. Derimot eier han ikke mange sager. Han har 4 i drift denne tiden, 3 i Gauldal og 1 i Strinda. Jord eier han heller ikke mye av, å dømme etter jordebøker fra samme tid. Det virker ubetydelig sammenlignet med det de store godseierne i byen hadde. Derimot var han den ivrigste av alle byens menn på sildefeltet, med notfangster som etter hvert stilte alle andre i skyggen...
I samme historie er forresten avbildet et Sølvbeger fra 1649 av ukjent trondhjems gullsmed. Begeret bærer initialene A.I.H.K - K.H.D. som viser at det har tilhørt toller og borgermester i Trondhjem Anders Jensen Helkand d. 1679 (men årstallet er ikke riktig, for det var skiftet etter kona som var dette året, se under) og hustru Karen Hansdatter.
I Festvåg i Vågan fjerding (Lofoten) ble det drevet borgerhandel. Denne gården tilhørte biskopen i Trondheim, og i 1660-årene ga biskopen ombudsmannen i Lofoten tillatelse til at borgeren Anders Hellekande, som hadde borgerleie i Storvågan, kunne ha håseteleie i Festvåg (betrodd hjelpesmann). Da Anders etablerte seg i Storvågan overtok han det gamle skipperleiet som lokale jekteskippere hadde hatt tidligere.
Etter ledningen 1660-62 bodde han i sin gård nr. 136 i Trondheim, hadde 1 tj.pike, 3 tjenere, 6 drenger og 3 kvinnfolk i sin tjeneste og eide flere gårder i byen.
Anders Jenssøn Helkand døde i Trondheim 17.10.1662 (63 1/2 år). Han roses som en gudfryktig og sjelden rettsindig mann, som hadde stor omhu for kirken, fattighuset m.m.
Skiftet etter Anders er datert 8.desember 1670 (Overformynderprotokoll nr. 1 for Tr.hj.).
Her står følgende barn:
Hans, Peder, Anne og Bodel, alle gift. Oppgjøret så slik ut:
5 322 - 2 689 Rd.
Skiftet etter Karen Hansdatter (som døde hos eldste datter Anne), er datert 14.november 1679. Vi får anta at hun døde en tid i forveien, og var da bort-i-mot 88-89 år (overlevde 3 ektemenn). Oppgjør:
1 874 - 1 240 derav 1/4 i brøstfeldig sjøbrygge m. boder, 2 løkker, 2 bytomter, reperbane, Selsbakk gård med 13 kuer m.v. og Hellekandseter med 4 karussdammer solgt med forkjøpsrett til Henr. Hornemann, gårdparter, portretter (ikke navngitt), intet sølv.
Se også PHT 2-6 s. 1 ff og X 2 s. 104.
I skiftet etter Thomas Hamond og hustru Elisabeth Sommerschiell 28.august 1682 er opplyst at sl. Per (Peder) Hellekandes sønn Henrich krevde sin og søskendes farmors arv 39 riksdaler. Arven er kanskje gårdpart(er) fra skiftet etter mora som ikke er blitt utløst ennå?
Anders's datter Anne ble gift med Niels Pedersøn Schjelderup. Niels var sønn av biskop Peder Schjelderup i Trondheim, og sønnesønn av biskop Jens Pedersøn Schjelderup i Bergen.
I Printz's samling i Riksarkivet finnes våpen for Helkand (samme som for Bendecke):
Arm, 1 fra sky holder 1 krone. Våpenet har hjelm uten hjelmtegn.
|
1590 - Bef 1679 (< 89 years)