| Name |
Joachim Holmboe Rønneberg |
| Birth |
30 Aug 1919 |
Borgund, Ålesund, Møre og Romsdal, Norge  [1] |
| Gender |
Male |
| Milit-Beg1 |
Aft 1940 [2, 3] |
| Med i kompani Linge og deltok i tungtvannsaksjonen. |
- Løytnant i Kompani Linge og en av lederne for tungtvannsaksjonen på Vemork i 1943.
Tidlig i 1941 bestemte Rønneberg seg for å ta del i frihetskampen fra Storbritannia og flyktet over Nordsjøen med fiskeskøyta Sigurd, som etter en dramatisk ferd kom til Lerwick på Shetland.
Meningen var at han ville melde seg til tjeneste i Den Kongelig Norske Marine.
I Storbritannia møtte Rønneberg Martin Linge, og ble nokså snart fanget opp av Norwegian Independent Company No. 1, senere kalt Kompani Linge, og fikk den militære graden fenrik.
Han fikk grundig trening ved flere av den britiske Special Operations Executives (SOE) treningssentra i Skottland og England.
I Linge kompaniet fikk han raskt en høy stjerne, også blant britene. Rønneberg var en av de fremste vi hadde, forteller oberst Charles Hampton, avbalansert, intelligent og veldig hardfør.
Allerede i juli 1941 ble han hjelpeinstruktør for rekrutter til kompaniet, og i august var han instruktør ved Meoble Lodge i Skottland, et av de tallrike SOE-sentrene. Få uker senere gikk turen til Arisaig i lignende tjeneste. Februar 1942 begynte han som instruktør ved SOE-skolene Drumintoul, Glenmore og Forest Lodge rundt Aviemore i det skotske høylandet. Her hadde han bl.a. ansvar for trening av nye mannskaper i sabotasje og sprengingsteknikk.
Rønneberg var leder for gruppen Gunnerside, som i februar 1943 sprengte tungtvannsanlegget på Vemork ved Rjukan.
Historien begynner i Skottland i november 1942. Rønneberg får et oppdrag fra Den allierte overkommando og ble trukket inn i planleggingen av aksjoner mot tungtvannsproduksjonen på Norsk Hydros fabrikk ved Vemork på Rjukan. Formålet for aksjonen var å stanse tyskernes produksjon av tungtvann.
Rønneberg ble utpekt som leder for sabotasjegruppen som skulle forsøke å sprenge selve anlegget etter at et britisk forsøk (Freshman) hadde slått feil i november 1942. Et forparti – Swallow/Grouse – var allerede sendt over for å forberede aksjonen.
Den 19.oktober 1942 hoppet medlemmene av operasjon Grouse: Jens-Anton Poulsson, Claus Helberg, Knut Haugland og Arne Kjelstrup ut i fallskjerm over Hardangervidda, en fortropp for den første Vemork-aksjonen.
Det første angrepet på Vemork-anlegget, operasjon Freshman, ble iverksatt november 1942, men endte i katastrofe. Begge glideflyene og et av trekkflyene som skulle lande britiske soldater havarerte. De som overlevde havariet ble kort etter henrettet av tyskerne.
Guttene i Grouse måtte nå overvintre på Hardangervidda under svært harde forhold, inntil de i februar 1943 ble forsterket med seks sabotører fra Kompani Linge (operasjon Gunnerside).
Den 16.februar 1943 hoppet Rønneberg og resten av gruppen Gunnerside i fallskjerm over Bjørnesfjorden på Hardangervidda. Her møtte de forpartiet Grouse, søkte ly i hytta i snøstormen, og gjorde klar for det endelige fremstøt mot anlegget på Vemork.
Natten mellom 27. og 28.februar ledet fenrik Rønneberg selve angrepet. Selve angrepet på Vemork starter i Fjøsbudalen med nedstigning til elvebunnen. Etter å ha passert isbroen over elven klatrer Rønneberg og mennene hans opp til jernbanelinjen der de tyske vaktpostene befinner seg.
Etter en dristig fremrykning under vanskelige forhold kunne ladningene festes og luntene tennes.
Gunnerside sprengte tungtvanncellene og ødela 900 kilo tungtvann. Eksplosjonen satte anlegget ut av drift i flere måneder.
Etter aksjonen brukte Rønneberg og deler av gruppen i full uniform 14 dager på ski tvers over Sør-Norge til Sverige. Ferden på om lag 450 km tok 14 dager og foregikk i temperaturer ned mot -20 °C. Fra Sverige kom de raskt tilbake til Storbritannia. Nyheten om aksjonen gikk over hele den frie verden uten at betydningen av den kunne avsløres i full bredde.
Rønnberg visste ingenting om tungtvann da de utførte oppdraget, først etter krigen og atombomben over Hiroshima forsto han hvor viktig det var:
Vi visste ikke hva tungtvannet på Vemork skulle brukes til, sier Joachim Rønneberg og Berger Strømsheim. Vi var ikke informert om at tyskerne ville bruke tungtvannet til å utvikle en atombombe. Før vi dro fra England fikk vi beskjed om at aksjomen hadde høyeste prioritet. Men at den kunne ha så stor betydning for utfallet av krigen var vi ikke klar over.
Joachim Rønneberg (70) og Birger Strømsheim (78) fra Ålesund var denne helgen tilbake på Vemork sammen med de andre sabotørene fra Kompani Linge. Denne gruppen gjennomførte natten til 28 Februar 1943 spengingen av tungtvannsanlegget på Vemork. Det er første gang siden krigens dager at gruppen var samlet på stedet.
For de allierte var det viktig at aksjonen I 1943 var vellykket.
Vi hadde et oppdrag å utføre, men I krig spør en ikke etter hensikten. Vår oppgave var å sørge for at sprengningen ble gjennomført. Vi visste at 40 britiske kommandosoldater hadde mistet livet i et forsøk noen måneder i forveien, og at Vemork stod i fare for å bli bombet av allierte fly, dersom vårt forsøk mislyktes. Dermed kunne mange sivile menneskeliv gå tapt. Men det var først etter krigen vi fikk vite hva tungtvannet skulle brukes til. sier gruppens leder Joachim Rønneberg. Sammen med Birger Strømsheim hadde han under aksjonen ansvaret for å legge sprengladningene, som ødela tungtvannsanlegget på Vemork.
Nøye planlegging, flaks og godt samarbeid er grunnene de oppgir for at aksjonen ble vellykket og uten tap av menneskeliv. Sabotasjegruppen på ni personer tok seg fram til tungtvannsanlegget uten å bli oppdaget av de tyske vaktene. Dramatikk oppstod først da sprengningslaget skulle ta seg inn til selve tungtvannsbeholderne, mens de øvrige holdt vakt utenfor. Ved en feiltagelse kom medlemmene I sprengningslaget fra hverandre. To av dem, deriblant Rønneberg--kom seg inn i anlegget gjennom et kabelinntak og begynte å plassere ladningene.
Med ett ble vinduet til lokalet slått inn. Vi trodde det var tyskerne. Det var like før Fredrik Kayser--som holdt vakt--løsnet skudd. Men den beherskede redselen under slike situasjoner virker som en sikkerhetsventil.
Dette reddet livet til Birger Strømsheim, som hadde knust vinduet.
Til alt hell tok det en tid før de tyske vaktmannskapene viste tegn til å reagere etter eksplosjonen inne I tungtvannsanlegget. Dette ga Linge-karene et uventet forsprang under tilbaketrekningen, som gjorde sitt til at de kom fra aksjonen med livet I behold.
Birger Strømsteim og Joachim Rønneberg gir uttrykk for at aksjonen på ingen måte var en enestående krigsoperasjon. Vår aksjonen på var ikke mer spesiell enn andre under krigen. Vi hadde endatil detaljert informasjon om angrepsmålet på forhånd. Det var sjelden tilfelle ved lignende operasjoner.
Det er I ettertid fokusert på de vellykkede aksjonene under krigen. Oppmerksomheten burde i større grad være vendt mot de som mislyktes, for å hedre dem som ga sitt liv i kampen for Norge.
Aksjonen ble gjennomført uten at de løsnet skudd.
Vi gjorde bare en jobb. Vi hadde flaks. Absolutt flaks, men også svært god etterretning om målet, sa han 70 år etter.
Rønneberg sier at han hadde flaks som tok med seg en kraftig tang (boltekutter) som gjorde at gruppen raskt tok seg inn på Vemork-anlegget.
Historikeren M.R.D. Foot beskriver Vemork-aksjonen som et kupp som - changed the course of the war - og som fortjener - gratitude of humanity.
Rønneberg synes det er ganske utrolig at topplederne i Norsk Hydro, som samarbeidet med nazistene, ikke ble straffeforfulgt etter krigen.
Den godt planlagte og dristig gjennomførte aksjonen fikk en viktig symboleffekt og resulterte i et dryss av norske og allierte dekorasjoner for Rønneberg og de andre deltakerne.
Noen måneder etter aksjonen, da de hadde kommet tilbake til Storbritannia, ble Rønneberg gitt nye oppgaver i Norge, denne gang atskillig nærmere hjemtraktene, som leder for operasjon Fieldfare.
Planleggingen startet i oktober 1943, og målet var å bryte jernbaneforbindelsen gjennom Romsdal til Åndalsnes.
Med base i Tafjordfjellene skulle Rønneberg og to andre, Birger Strømsheim fra Gunnerside og Olav Aarsæther, rette angrep mot Raumabanen. Gruppen ble sluppet i fallskjerm over Veltdalen i mars 1944 og tilbrakte nesten et år i fjellet før de sprengte Stuguflåten bro i begynnelsen av januar 1945. Tre ukers stopp på Raumabanen ble resultatet.
Rønneberg er innehaver av Krigskorset med sverd (som han fikk som fenrik i 1943), St. Olavsmedaljen med ekegren, Deltagermedaljen, Haakon 7's 70-årsmedalje og Forsvarets hederskors:
Joachim Rønneberg får Forsvarets heiderskross for sitt framifrå virke og sin særleg fortenestfulle innsats for Forsvaret. Rønneberg har gjennom sin innsats under den andre verdskrigen, og særleg Vemork-aksjonen, sørgt for at ei heil verd har fått kunnskap om motstandskampen i Noreg under den andre verdskrigen. Då han mange år seinare fortalde om hendingar «på hans vakt», trollbatt han publikum med si audmjuke og nøkterne framstilling av eigen innsats.
Videre har Rønneberg fått den britiske Distinguished Service Order (D.S.O.), den franske Æreslegionen, Croix de Guerre med palme og den amerikanske Medal of Freedom med sølvpalme.
Joachim Rønneberg er opptatt av forsvarssaken og har holdt et stort antall foredrag i inn- og utland med basis i sine krigsopplevelser.
Han har også vært en drivende kraft i forbindelse med oppbygging av en krigshistorisk utstilling ved Aalesunds Museum samt gjenreising og restaurering av - Fieldfare-hytta - i Tafjordfjellene, som han benyttet under krigen, for å gi et bilde av hvordan motstandsmennene bodde.
Denne ble overført som gave til Ålesund-Sunnmøre Turistforening, hvor Rønneberg var sekretær i etter krigen.
Han var mangeårig styremedlem og til dels formann i Aalesund Skiklubb, hvor han også er æresmedlem. Han mottok Sunnmørspostens hederspris Årets navn 1995 og Ålesund kommunes hederspris 1998.
Han ble hedret på 95-årsdagen (30.august 2014) i hjembyen Ålesund da prinsesse Astrid, fru Ferner, avduket en statue av ham på Rådhusplassen i Ålesund sentrum. Statuen er laget av Håkon Anton Fagerås. Flere tusen mennesker var til stede.
Verker:
En uvanlig vinterferie, i Skien–Telemark Turistforening. Årbok 1998–1999, Skien 1999, s. 27–39.
Kilder:
Stud. 1938, 1963.
Gunnar Myklebust: Tungtvannssabotøren Joachim H. Rønneberg – Linge-kar og fjellmann, Aschehoug (2011) ISBN 978-82-03-29306-1.
Jens-Anton Poulsson: Aksjon Vemork : vinterkrig på Hardangervidda – Gyldendal, Oslo, 1982.
HEH 1984.
J. Brun: Brennpunkt Vemork 1940–1945, 1985.
I. Kraglund og A. Moland: Hjemmefront, bd. 6 i Norge i krig, 1987.
NKrL, 1995.
Digitalt Museum: Klingenberg kino, interiør, faojé, premi.... DigitaltMuseum. Besøkt 25. februar 2012.
Intervju med Rønneberg Bømlo-nytt 13.01.2015.
Aftenposten, 24.2.2013, s.22-23.
http://www.nytimes.com/2015/11/21/world/europe/wwii-hero-credits-luck-and-chance-in-foiling-hitlers-nuclear-ambitions.html
Fjellposten, Medlemsblad for ÅST, nr 1, 2010.
Tusenvis hyllet krigshelten Joachim Rønneberg på 95-årsdagen. TV 2. 30. august 2014.
http://www.nrk.no/mr/flere-tusen-motte-opp-for-ronneberg-1.11906433
a b c d I kamp for frihet - Dokumentarfilmen om lederen for tungtvannsaksjonen på Vemork i februar 1943 Joachim Rønneberg, Filmlight Video Produksjon & NRK, 2001.
Dei får medaljar 8. mai, forsvaret.no, besøkt 8. mai 2015.
Doug V. P. Hearns: Companions of the Distinguished Service Order 1923–2010. Army Awards, bind 3, Uckfield: The Naval and Military Press, 2011, s. 1631.
Queen surprises wartime hero at military show, thetimes.co.uk, 17. mai 2010, besøkt 28. juni 2013.
http://www.nrk.no/arkiv/artikkel/joachim-ronneberg-1.6329004 [2]
|
| Occupation |
1948 |
Ålesund, Møre og Romsdal, Norge [2, 3] |
| Kringkastingsmann, programsekretær i NRK. |
- Fra frigjøringen 1945 var Joachim Rønneberg et års tid engasjert ved Statens innkjøpskontor i London.
I mars 1948 begynte han som journalist ved NRKs distriktskontor i Ålesund, hvor han skulle forbli resten av sitt yrkesaktive liv.
Programsekretær ble han 1954, og da han gikk av 1987 etter 10 år som redaksjonssjef, var han en kjent radiostemme.
Han fortsatte med beredskapsplanlegging for NRK frem til 1990, noen måneder etter egentlig pensjonsalder. [2]
|
| Death |
21 Oct 2018 |
Ålesund, Møre og Romsdal, Norge [1] |
- Minneord i VG 21.oktober 2018, av Roar Hagen:
Minneord om Joachim Rønneberg: Helt mot sin vilje.
Joachim Rønneberg er død, 99 år gammel. En av de aller siste heltene fra kampen mot nazismen er ikke lenger blant oss.
Vi har gruet oss, men denne dagen måtte jo komme. Hans liv skulle for alltid bli preget av overfallet på Norge 9 april 1940. Hans generasjon ungdom ble utfordret av hendelser som må ha vært sjokkerende sterke. Norge var okkupert, og hver og en måtte foreta sine egne valg. For de fleste må det ha virket håpløst å ta kampen opp mot verdens mest moderne militærmakt, men ikke for alle.
Vi som vokste opp på Sunnmøre i etterkrigstiden visste tidlig hvem Joachim Rønneberg var. I alle fall stemmen. Fra studio til NRK Møre og Romsdal lød den konsise og fullstendig usentimentale, men samtidig varme, stemmen til Joachim Rønneberg ut i de tusen stuer. Jeg vil nesten si at denne stemmen var med å prege vår oppfatning av hva radio skulle være, og hva som høvde seg. For meg er stemmen til Rønneberg noe alle radiostemmer blir målt mot.
Hans bakgrunn var Rønneberg-slekta i Ålesund. Navnet Rønneberg stammer egentlig fra Røyneberg i Sola. Det ble sagt at da Cristoffer Rønneberg kom til Sunnmøre og giftet seg inn på slutten av syttenhundretallet, var han blakk som en kirkerotte, men døde som Sunnmøres rikeste mann. Familien spilte en sentral rolle i selve fremveksten av byen Ålesund som skulle komme til å bli så dominerende i fiskeeksport og handel. Selve ikonet, jugendhuset kalt Rønneberg-villaen, gikk dessverre tapt da fremskrittet, historieløsheten og brutalismen sprengte Rønneberghaugen og Fuglefjellet i lufta på syttitallet for å erstatte det med et funksjonalistisk rådhus.
I likhet med så mange andre byer sprengte de styrende den gangen en del av sin historie i lufta.
Før krigen reiste byungdommen fra Ålesund med rutebåt til Standal i helgene for deretter å bære skiutstyret til fots til Ålesund Skiklubbs hytte, Standalhytta. Den eksisterer den dag i dag. I hjertet av Sunnmørsalpene, like under Kolåstinden, lærte de seg å mestre naturen under alle forhold. Så skaffet Joachim Rønneberg seg også etter hvert egen hytte i området, og vi unge ble klar over at midt iblant oss vandret en lys levende krigshelt som så ut som storebroren til Clint Eastwood. Vi hadde alle veldig respekt for ham. Den alpine erfaringen må ha vært av største betydning under prøvelsene i den norske fjellheimen.
Rønneberg kunne helt sikkert valgt forretninger og relativ trygghet heller enn å sette over havet for å melde seg til tjeneste i kampen mot den totalitære dumheten kalt nazismen. Denne ideologien fikk aldri noe fotfeste av betydning på Sunnmøre, og vi kan undres hvorfor. Personlig tror jeg forklaringen er at denne totalitære galskapen overhodet ikke passer inn i sunnmøringens tankesett, som er typisk individualistisk, haugiansk og ganske så klasseløst.
Nazisme blir for dumt rett og slett. Det ikoniske fotografiet av nazipresten i Hjørundfjord kyrkje sier alt. Presten snakker til den ene tilhøreren.
Når det iblant fremsettes påstander om at Norge er skyldig i deportasjonen av jødene, føler jeg meg ikke truffet. Politiet i Ålesund var så fremmede for nazismen at de måtte utskiftes med ufaglærte utenfra. Det er på denne bakgrunn ikke tilfeldig at Ålesund fikk en så sentral plass i den illegale overfarten til Skottland og Shetland som organiserte transport av nordmenn over havet. Dette er grundig og godt dokumentert av den andre store sunnmøringen i norsk motstandskamp, Ragnar Ulstein.
Både Rønneberg og Ulstein har lagt ned et imponerende arbeid for å holde krigshistorien levende. Ikke som heltedyrkelse, men som humanistisk opplysning og bevisstgjøring om hva friheten betyr, og hva den koster.
Jeg traff Rønneberg noen ganger. Det var umulig ikke å bli grepet av hans integritet og sindige beretning om krigen. Han virket oppriktig glad for at det ikke gikk liv under den spektakulære sabotasjeaksjonen på Rjukan, som han ledet bare 23 år gammel. For oss i Verdens Gang, motstandsbevegelsens egen avis, står navnet hans skrevet med gullskrift. Det gjør han også i norsk historie. Hans innsats bidrar til at vår krigshistorie står seg.
Jeg var i 2010 så heldig å få være med Joachim Rønneberg og en liten eksklusiv gruppe krigshelter til Windsor, hvor de skulle møte dronning Elizabeth II og delta på et seminar med norske og britiske historikere. På en militær airfield nord for London skulle de norske matches av samme antall britiske helter, med like mange medaljer. Jeg spurte en av dem hvordan han ble pilot:
Jeg var navigatør. Piloten ble skutt bak spakene. Jeg fjernet den døde kroppen og tok spakene selv. Slik ble jeg en pilot.
Rønneberg lyttet uanfektet til historien. Han kjente seg formodentlig igjen i hvordan skjebnen grep inn i livene til hans generasjon unge menn på det mest dramatiske vis.
Hans innsats i de senere tiår er nesten like viktig som innsatsen under krigen. Utallige unge mennesker har fått høre om hva friheten koster, betydningen av et sterkt forsvar og hva som står på spill. Han fremhevet ikke seg selv som helt, snarere tvert imot.
Må Joachim Rønneberg aldri bli glemt.
[4]
|
| Burial |
30 Oct 2018 |
Borgund, Ålesund, Møre og Romsdal, Norge [4] |
- Regjeringen kunngjorde dagen etter dødsfallet at han ville få begravelse på statens bekostning.
Pressemelding fra Statsministerens kontor 22.oktober 2018.
Krigshelten Joachim Rønneberg er død. Han var en av våre fremste motstandsmenn under 2. verdenskrig. Vi takker for hans innsats for landet, sier statsminister Erna Solberg.
Rønneberg var motstandsmann under krigen, og ledet blant annet Vemork-aksjonen på Rjukan. Sabotasjeaksjonen har blitt omtalt som den mest vellykkede sabotasjeaksjonen på norsk jord under krigen.
Joachim Rønneberg er tildelt flere utmerkelser for sin innsats. Han mottok blant annet Krigskorset med sverd i 1943, og i 2015 mottok han Forsvarets hederskors for sin innsats for å formidle krigshistorie, og de verdiene Norge står for.
Rønneberg ble 99 år gammel. Han ble født 30. august 1919 og døde 21.oktober 2018. Han begraves på statens bekostning.
Jeg er glad for at familien til Rønneberg har takket ja til at begravelsen skjer på statens bekostning. Rønnebergs mot og tapperhet vil bli stående for ettertiden, sier Solberg.
Kilde:
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/begravelse-pa-statens-bekostning-for-joachim-ronneberg/id2616621/
Utdrag fra Aftenpostens og VG's omtaler av begravelsen:
Han satte sitt land og dets folk foran seg selv. Disse ordene gikk igjen i hyllesten av Joachim Rønneberg da krigshelten, radioreporteren og familiemannen ble bisatt i Ålesund tirsdag.
Han var en patriot, en helstøpt offiser og en forsvarsvenn, sa forsvarssjef Håkon Bruun-Hanssen, men også en inspirasjonskilde for nye generasjoner av soldater. Han sa også at Rønneberg har satt tydelige og varige spor etter seg i Norges historie.
Som 23-åring ledet han den mest spektakulære og internasjonalt mest kjente sabotasjeaksjonen i Norge under 2. verdenskrig: Sprengningen av tungtvannsfabrikken på Rjukan. Æren for den taktiske seieren rundt selve angrepet, tilfaller ham alene, fastslo forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen i sin minnetale.
Linge-kransen her legger vi ned fra Lingeklubbens rest som en takk til deg, Joachim, og også som en siste hilsen i denne verden. We’ll meet again, sa motstandsmannen August Rathke (92) fra Lingeklubben, en forening for medlemmer av Kompani Linge, som de begge var en del av.
Når vi i dag tar farvel med Joachim Rønneberg, tar vi også farvel med et menneske helt utenom det vanlige. Selv ville han ikke bli kalt en helt, men det var akkurat det han var En helt som satte andre foran seg selv hele sitt liv, sa finansminister Siv Jensen (Frp), som representerte Regjeringen under bisettelsen i Borgund kirke i Ålesund.
Men gjennom hele livet hadde Joachim Rønneberg en svært ydmyk tilnærming til sine egne bragder og sin egen krigshistorie. Det gikk også flere tiår før han begynte å snakke om opplevelsene offentlig. Han ville for all del ikke bli beskyldt for å tjene på det han hadde vært med på.
Etter hvert åpnet han opp, blant annet fordi han ønsket å minne nye generasjoner om at de ikke måtte ta friheten for gitt.
Han benyttet seg av sin enestående fortellerevne til å formidle opplevelsene, alltid lavmælt og uten unødvendige adjektiver, sa Jensen.
Heller ikke de unge kommer til å glemme motet og viljen Joachim Rønneberg og kameratene hans i Kompani Linge utviste for Norges frihet og selvstendighet, sa NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen.
I 41 år arbeidet Rønneberg som radioreporter og redaksjonssjef ved NRKs kontor i Ålesund.
Rønneberg er heller ikke glemt i Storbritannia, landet som han selv kalte sitt andre fedreland. Formannen i Special Forces Club i London tok frem president Franklin D. Roosevelts ord fra 1942 da han skulle beskrive Rønneberg: Hvis det er noen som fortsatt lurer på hvorfor krigen utkjempes, la han se mot Norge.
Hvem legemliggjør den motstanden bedre enn Joachim Rønneberg, sa John Andrews i den private medlemsklubben for dem som tjenestegjorde i den hemmelige avdelingen Rønneberg var med.
Ordfører i Ålesund, Eva Vinje Aurdal, illustrerte i sin tale også Rønnebergs posisjon utenfor Norge. Etter dødsfallet fikk hun e-post fra en takknemlig jødisk mann som hadde lest om Rønnebergs død i den britiske avisen The Guardian.
Jeg tror ikke jeg ville ha eksistert hvis ikke mennesker som Joachim Rønneberg kjempet under 2. verdenskrig, skrev han i e-posten.
For ordføreren var det en sterk påminnelse om hans betydning for mennesker utenfor våre lokale og nasjonale grenser.
Det er sterkt at et enkelt menneske har utgjort en slik forskjell sier hun.
Men Rønneberg var ikke bare krigshelt og radiomann. Han var også far og familiemann, med tre barn, ni barnebarn og et oldebarn. Sønnen Jostein kunne fortelle om en mild og snill far som tok med barna både til sjøs og til fjells.
I sin minnetale beskrev sønnen ham som en nøysommelig og beskjeden mann, men en mann som var trygg på seg selv. Han var aktiv i blant annet Turistforeningen, i den lokale skiklubben og i Rotary.
I lokalmiljøet var han lenge – på grunn av sin selvpålagte taushet – mer kjent som radioreporter enn som krigssabotør.
Da jeg var ung fikk jeg ofte spørsmål om jeg var i slekt med han Rønneberg i NRK. Tungtvannsaksjonen hørte vi ikke om før senere, kunne Jostein Rønneberg fortelle.
Selv om han ble veldig gammel, så er tomheten, savnet og vemodet like tungt. For oss står vi likevel igjen i stor takknemlighet for den trygge og kjærlige faren han var for oss barna, sa motstandsheltens sønn, Jostein Rønneberg, i sitt minneord.
Kronprins Håkon Magnus, Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) var også blant dem som hyllet den avdøde motstandsmannen. [4, 5]
|
| Person ID |
I7330 |
My Genealogy |
| Last Modified |
31 Oct 2018 |
1919 - 2018 (99 years)