| Name |
Julius Nicolai Jacobsen |
| Birth |
19 May 1829 |
Strømsø, Drammen, Buskerud, Viken, Norge  [1, 2] |
| Gender |
Male |
| Occupation |
1847 |
Fredrikstad, Østfold, Norge [1, 2] |
| Trelasthandler og skipsverft. |
- I 1847 ble Niels Severin Hiorth ansatt hos Peter Gelertsen & co i Fredrikstad.
Gelertsen drev trelasteksport med kontor i byen, og var nystartet da Niels Hjorth ble ansatt der.
Året før hadde den danskfødte Peter Gelertsen opprettet i Drammen en interessentskapkontrakt med firmaet G.F. Egidius i Amsterdam om leveranse av norske bjelker og trær. Han flytter etterhvert til Fredrikstad, og under hans kyndige og energiske ledelse antar forretningene betydelige dimensjoner.
Gelertsen tar handelsbrev i Fredrikstad samme år som Niels S. Hiorth blir ansatt i firmaet.
Fra medio juni 1848 arbeider Niels S. Hiorth her i 4,5 år sammen med Julius Nicolai Jacobsen, mellom hvem det knyttes et varmt vennskapsbånd for hele livet.
I bøkene om J.N.Jacobsen (5 bind) beskrives Niels S. Hiorth som "den opvakte og evnerike Onsing".
Konsul Gelertsen hadde ved siden av sin trelastforretning et skipsverft på eiendommen Gibraltar på Kråkerøy, som i 1874 ble anmeldt til firmaregisteret under navnet 'Karagerøens Verft'.
Distriktets første skipsverft ble anlagt på Gibraltar på Åsgårdstranden på Kråkerøy av skipper Peter Grønner alt i 1820, og som Peter Julius Gelertsen overtok høsten 1849.
Våren 1849 leses følgende avertissement i Morgenbladet:
"Grundet paa forandret Bestemmelse agter Madame Hanne Grønner at sælge paa meget fordeelagtige Vilkaar for Kjøberen sitt saa særdeles smukt beliggende Skibsværft paa Kragerøen ligeover for Fredrikstads Forstad. Værftet, hvorved er Plads til at kunne overhive 3 Fartøier paa eengang, afgiver tillige rummelig og bekvem Plads til nye Fartøiers Bygning, ligesom det er forsynet med et velindrettet Kogehuus med indmuret Dampkjedel og aldeles ny Kogerende, samt Materialhuus, 36 Alen langt og 14 Alen bredt, over hvilket er anbragt Takkelloft af samme Størrelse. Paa Overhivningsredskaber saavel Gier som Blokke etc. er Værftet vel forsynet. Endvidere tilhører dette en betydelig Frugt-, Urte- og Blomsterhave, anlagt i engelsk Smag, samt 2de Vaaningshuuse, hvoraf det ene, som ligger i Haven, bestaar af 4 rummelige betrukne Værelser med Kjøkken etc. nedenunder og 2 betrukne Værelser ovenpaa saavelsom skjønne Loftrum, er derhos vel vedligeholdt og meget bekvemt indrettet for en konditioneret Familie. En 2 etages Sidebygning er indrettet til Bryggerhuus og Rullebod samt et stort Værelse ovenpaa; ved Siden af denne ligge andre fornødne Udhuuse. Samtlige Bygninger er assurerede i Landets almindelige Brandkasse for 4130 Spd. Paa Grund af den betydelige Plads, som denne Eiendom afgiver, vilde den tillige være særdeles skikket for en Trælasthandler, da saavel en Pir som et Slæbested er anbragt. Det bemærkes, at Værftet kan sælges for sig tilligemed de paa samme staaende Bygninger, hvoriblandt som oven bemærket et Vaaningshuus, der kan benyttes af en ikke altfor talrig Familie. Om Pris og Konditioner henvende man sig til Madame Grønner eller til Hr. Sorenskriver Bing i Fredrikstad."
I oktober 1849 selges eiendommen (matr.nr.207) til Gelertsen for 3000 Speciedaler (skjøte datert 13.oktober 1849).
Gelertsen forretningsvirksomhet fikk snart betydelige dimensjoner, hjulpet også av at sagbruksprivilegiene ble opphevet i 1860.
Gibraltar ble, foruten å bli benyttet til skipsverft, også nyttet til lastetomt og utskipningsplass for trelast. Sagbruk var det ikke på eiendommen.
Hovedhuset på Gibraltar var først privatbolig for Grønner, deretter Gelertsen, etterfulgt av Niels Severin Hiorth.
|
| Occupation |
15 Jun 1848 |
Fredrikstad, Østfold, Norge [1, 2] |
| Correspondent i Tydsk og bokholder. |
- Correspondent i Tydsk og bokholder hos skipsverfteier og trelasthandler P.Gelertsen & Co.
Brev fra Niels S. Hiorth til sin gode venn Julius N. Jacobsen (på reise i Holland), som beskriver forholdene i Fredrikstad den gang:
"Ifølge Løfte maa jeg lade høre lidt fra mig uagtet jeg igrunden Intet har at skrive om, thi Alt er her ved det Gamle. Gelertsen reiste i Onsdags (forrige Uge) til Christiania og Drammen, og er endnu ikke kommen tilbage, saaledes er jeg ganske alene hvilket er temmelig kjedeligt, og endnu værre er det naar jeg tænker paa den lange Vinter, dog, den gaaer vel ogsaa. Det glæder mig at De har havt en god Overreise, thi dette er jeg vis paa, da der idetmindste her den hele Tid siden Deres Afreise har været nordlig Vind med smukt Veir, der fremdeles vedvarer. I en otte Dages Tid har Kulden holdt sig paa 4 à 8 (grader) under Frysepunktet og som en Følge deraf erer Fæstningsgravene omkring Byen allerede tilfrosne til stor Glæde for Smaagutterne, som der haver Rum nok til at tumle sig paa. Faar vi nu lidt Sne saa have vi complet Vinter. Indlagte Brev ankom Dagen efter at De reiste. Fra Deres Fader kan jeg hilse. Med sidste Post modtog jeg Brev fra ham, hvori han spørger om De modtog et Brev, som han sendte ved Leilighed, hvilket formodentlig er Dem ihændekommen. Forresten beder han mig hilse Dem at alt staar vel til i Deres Hjem. Og nu Basta for denne Gang. Vil De være saa snild med første Leilighed at sende mig et Par Syvmilsstøvler skal De snart faae see Deres hengivne Niels S. Hiorth."
.I et brev til sin gode venn J.N.Jakobsen, som er i Edam i Holland, skriver Niels S. Hiorth:
"Tak skal De have for Deres venlige Linier, som jeg modtog idag. Det glæder mig at see at De befinder Dem vel, og at De morer Dem godt, hvilket sidste jeg neppe havde tænkt kunde gaa an for en Nordmand i Holland. Her er desværre Fornøielser saameget mindre, og jeg veed aldrig at have havt det mere kjedeligt. Den ene Dag sniger sig hen efter den anden, og hver Dag er Gjentagelse af den foregaaende, uden anden Afvexling end den som Veiret foraarsager, hvilket rigtignok i den sidste Tid har været melankolskt nok. Jeg har endnu ikke meldt mig ind i Klubben (Vennehaabet), men jeg troer neppe det bliver nogen anden Raad hvis jeg vil indgaae at blive miltsyg, thi Fredrikstad frembyder for Øieblikket den fortræffeligste Anledning dertil. Nu er da endelig Skibningen ophørt for iaar, og vi haver ca. 2 Tylter uhugne Bjelker igjen paa Tomten. Det slog saaledes godt til med Skibsrum, og der drives af alle Kræfter paa med Skuren (ved håndsag) som vel vil holde ud til Februar Maaned. I den sener Tid har som sagt Veiret været temmelig slet, hvorimod det i forrige Maaned saa ud til at det skulde blive Vinter paa eengang, thi vi havde fortræffeligt Slædeføre og Kulden steg den 12 November til 12 (grader). Idag har vi derimod efter lang Tids Forløb klart Veir med ca. 8 (grader) Varme. Det skulde være fornøieligt hvis Vinteren snart vilde indfinde sig, thi det er en saadan Søle mellem Byen og her, at jeg neppe kan klare mig med Baadforder. Alle Byens Skibe ere nu hjemkommen, og fordetmeste i god Stand. Koffen kom den 20 November uden at have mistet saa meget som en Tougende, hvilket er meget heldig, naar man tænker sig at den har været helt oppe under Shetlandsøerne. Det var en lystig Svingom for en saadan Grisetro. Men nu bliver det nok slut for denne Gang. Jeg anbefaler Dem god Taalmodighed til at læse igjennem mine Trompmeisterske Hjeroglypher, og med de bedste Hilsner fra min Fader og Sødskende tiønskes De en glædelig Jul".
|
| Occupation |
Oct 1852 |
Fredrikstad, Østfold, Norge [1, 2] |
| Eier av J.N.Jacobsen & Co. |
- Reder og grosserer Julius Nicolai Jacobsen, tok fra 11.februar 1853 borgerskap i Fredrikstad som sjef for sitt firma J.N.Jacobsen & Co.
De hadde blant annet kontorer i Storgata 10.
Niels begynte som kontorsjef for sin gamle venn reder og grosserer Julius Nicolai Jacobsen.
I 1873 står kontorsjef Niels Hiorth nevnt under Nygaardsgaten 12.
Det er sjelden en mann tiltrer en ny, overordnet stilling med de kvalifikasjoner og med de forutsetninger for å kunne utfylle den som Hiorth gjør. Han førte bøkene på en mønstergyldig måte like til medio 1909.
Han kjente godt til leverandører og forhold i Oppland fra sin egne forretningsvirksomhet. Han hadde med tømmerberegningene å gjøre og var alltid med til hovedstaden i markedstiden.
Om Hiorth står det også at "han stikker sig aldri frem og benytter sjelden sin prokura".
Niels S. Hiorth nøt en så stor tillit at ingen revisor overvåket han ved firmaets overgang til aksjeselskap i september 1894, skjønt statuttene påbød dette.
Niels S. Hiorth var hjemme i det hollandske språk, og skrev også tyske brev med gotiske bokstaver.
|
 |
Jacobsen Julius Nicolai.jpg
Julius Nicolai Jacobsen. |
| Occupation |
Jan 1875 |
Fredrikstad, Østfold, Norge [1] |
| Fredriksstad Spareskillingsbank. |
- J.N. Jacobsen var med å opprette - Fredriksstad Spareskillingsbank - og var medlem av direksjonen.
|
| Occupation |
07 Dec 1875 |
Fredrikstad, Østfold, Norge [1, 3] |
| Blant stifterne av Fredrikstads Festivitetslocales Actieselskab, Phønix. |
- Niels Hiorth hadde gjerne sine ukentlige "l'hombre"-aftener på klubben "Vennehaabet" i Gamlebyen, hvor han og "Ola Malakka" og et par andre venner lot spillet avveksle med gemyttlig passiar og latter, dertil en liten toddy ikke å forglemme.
Mangelen på festivitetslokale var tidlig i 1870-årene et utbredt klageemne blant de bedrestilte borgerne på Vestsiden, og i januar 1873 sentes ut en aksjeinnbydelse, undertegnet av 9 trelastgrosserere og en skipsreder. Tomt og tegninger til egnet lokale lå klare. Etter at Fredrikstad Dampbageri var brent for annen gang i 1871, lå denne tomten brakk. Eierne J.N.Jacobsen og Halvor Bjørneby stilte tomten og assuransesummen på 10.600 speciedaler til disposisjon for byggingen av festivitetslokalet. Det gikk likevel trått med aksjetegningen og byggingen, selv om enkelte formuende trelasthandlere støttet med betydelige tilskudd.
Den 7.desember 1875 hadde 28 herrer kommet sammen og stiftet "Klubselskabet Phønix", et navn som var inspirert av bygningen som hadde reist seg av asken, eller var dette navnet heller tatt i arv etter en sammenslutning av yngre herrer som hadde holdt til i søstrene Jensens spiseforretning.
Andelshaverne var selvskrevne medlemmer, andre måtte innvelges ved avstemning. Trelastgrossererne utgjorde den dominerende korporasjon. Av de første 47 medlemmene hadde 21 tilknytning til trelasthandelen. Ellers var skipsredere, skipskapteiner og kjøpmenn godt representert.
Den 6.januar 1876 kunne festivitetslokalet innvies, og det fortelles at maling og ferniss var så fersk at de dansende både satt og hang fast.
I kjelleretasjen var det en tid en restaurant, og ellers inneholdt "Phønix" blant annet en fullt utstyrt teaterscene.
På 25-års stiftelsesfesten 7.desember 1900, blir Niels slått til ridder av den samme aften innstiftede "Phønix"-orden med denne devise:
"Dit lune Smil dig skaffed tusind Venner,
Sligt ikke en af hundred tusind hænder."
|
| Death |
25 Dec 1894 |
Fredrikstad, Østfold, Norge [1, 4] |
- J.N.Jacobsen døde juledags morgen 1894 etter flere års håpløs sykdom.
Fra Store norske leksikon:
Julius Nicolai Jacobsen, født 19. mai 1829, fødested Drammen, Buskerud, død 25. desember 1894, dødssted Fredrikstad, Østfold. Trelasthandler.
Foreldre: Overlærer og klokker Andreas Jacobsen (1798–1876) og Adelgunda Margaretha Schive (1808–38).
Gift i Sør-Odal 16.september 1858 med Olivia Bredesen (5.mai 1841–16.mars 1879), datter av verkseier John Collett Bredesen (1807–1880; se NBL1, bd. 2) og Anne Pedersdatter Sæter (1808–1881).
Julius Nicolai Jacobsen var banebrytende innen norsk høvleriindustri. Han var en foregangsmann i Fredrikstads økonomiske og sosiale liv og skaperen av tettstedet Gressvik.
Jacobsen vokste opp i Drammen, der hans far var overlærer ved borgerskolen. Han fikk sin utdannelse ved den treårige handelsskolen ved Drammen lærde skole 1841–44. Deretter var han i fire år ansatt som handelsbetjent hos storkjøpmannen A. J. Boger i Christiania. Sommeren 1848 tiltrådte han en stilling som kontorist i bjelkefirmaet Peder Gelertsen & Co. i Fredrikstad - plankebyens - betydeligste trelastforretning. Her gjorde han seg snart bemerket med sitt klare hode og usedvanlige forretningstalent.
Høsten 1848 ble Jacobsen for Gelertsens regning sendt til Nederland, der norsk trelast hadde sitt viktigste marked. Året etter var han tilbake med verdifulle erfaringer og de nødvendige kunnskaper i nederlandsk språk. Både gjennom kontorarbeidet og på sine reiser som tømmermerker for Gelertsens firma fikk han grundig innsikt i de forskjellige sider ved trelasthandelen og knyttet mange gode forbindelser.
Etter 4 år hos Gelertsen startet Jacobsen 1852 sin egen trelastforretning, som under hans dyktige og energiske ledelse vokste til en av landets største og fikk stor betydning for Fredrikstad-distriktet. Året etter fikk han handelsborgerbrev i Fredrikstad. Han skaffet seg flere sagbruk og sendte skipsladninger med bjelker og skåren last til Nederland, der han hadde forbindelse med et solid trelastfirma. Siden kjøpte han, dels alene og dels sammen med andre, 9 fartøyer til bruk i trelasteksporten, som ble utvidet til også å omfatte Storbritannia og Frankrike.
I 1855 kjøpte Jacobsen den store eiendommen Lykkeberg i Glemmen og flyttet kontoret sitt dit. Han kjøpte også en tomt av Gressvik gård i Onsøy. I Onsøy bygde han to dampsager 1857 og et damphøvleri 1863, som siden ble fulgt av flere. For å nyttiggjøre seg avfallet fra høvleriene og sagbrukene oppførte han 1873 Gressvik kjemiske fabrikk. Jacobsen ble dermed skaperen av stedet Gressvik, som etter hvert vokste opp til et lite bysamfunn, og som han hele livet omfattet med den største interesse. Som et uttrykk for takknemlighet for den hengivenhet Jacobsen viste for Gressvik, ble det 1896 reist et minnesmerke over ham på stedet.
J. N. Jacobsen eide Røds bruk på Kråkerøy og store skogeiendommer. I tillegg til at han ledet sin egen store forretning, var han medstifter av flere norske og svenske bedrifter, bl.a. Tunadals A/B i Sverige og Bamble Cellulosefabrik, Fredrikstad Stenhuggeri, Fredrikstad Privatbank og Fredrikstad Gasverk. Han deltok dessuten i hjemkjøpet av Hafslundgodset og dannelsen av A/S Hafslund 1898. Jacobsen var medlem av den norske komiteen for verdensutstillingen i Paris 1878 og fikk ved flere utstillinger medaljer og diplomer for sine eksportvarer.
Jacobsen var medlem av Fredrikstad formannskap og representantskap 1868–94 og varaordfører i fire år, og han stod bak en rekke kommunale tiltak, bl.a. et par skolebygninger og anlegg av vannverk. Han opprettet også flere legater og stiftelser til beste for byen og skjenket et større grunnareal til Kirkeparken. 1877–79 var han varamann til Stortinget. Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1882 og til kommandør av 2. klasse 1894.
Kilder:
A. J. Jacobsen: Jacobssaga. Firma J. N. Jacobsen, 11.2.1853 – J. N. Jacobsen & co., 14.8.1863 – J. N. Jacobsen & co. Actieselskab, 29.9.1894, Fredrikstad 1926
S. Gundersen: biografi i NBL1, bd. 6, 1934
Delphin Amundsen, 1947
A. J. Jacobsen: J. N. Jacobsen. Lastehandleren, samfundsborgeren og hans tid, bd. 1–5, 1950–54 (bd. 6 som manuskript i Østfold sentralbibliotek)
M. Dehli: Fredrikstad bys historie, bd. 2 og 3, Fredrikstad 1964 og 1973. [1, 4]
|
| Person ID |
I7398 |
My Genealogy |
| Last Modified |
4 Nov 2016 |
1829 - 1894 (65 years)