- Gårdsnavnet Skøien/Schøyen i Bydel Ullern i Oslo er kommer av det gammelnorske Skodvin. Den norrøne formen av navnet var Skoðin, sammensatt av gammelnorske - skad - og - vin - som er blitt Skodin. Navnet viser at gården hører til de eldste i Aker, bebygd før vikingtiden.
Første ledds betydning er uvisst, men det forekommer i mange gamle gårdsnavn i Norge, som Skodje, Skoden, Skaaen, Skåne, Skiu m.fl. Felles for de fleste gårdene er at de er beliggende på steder med praktfull utsikt. Det kan også komme fra gudenavnet Skade.
Det andre leddet - vin - betyr naturlig eng, beite eller gressgang, og menes å skrives fra den eldste bosetningen for ca 2.000 år siden.
Skøyens historie går tilbake til middelalderen, og nevnes som kirkegods tilhørende Hovedøya kloster. Den ble så krongods på 1500-tallet, og innen 1617 ble gården solgt og delt i Søndre Skøyen og Nordre Skøyen:
Vestre Skiøding omtales i Hovedø klosters provsbrev av 1414.
På en visitasreise i september 1594 beskriver biskop Jens Nilssøn sin reise fra Vaalen gård (Vålerenga) til Ringerike. Fra Frogner har bispen ridd vestover til Skøien:
...vester offuer en liten skoug til Skaadin, der som Johan Venstermand bodde, halffparten af 1/2 fierding, och haffde wi den paa høire haand och Ladegaardsøen paa den venstre haand 2 pileskud i Sønder af Skaadin.
Saa fra Skaadin til suduest over en liden bro, til en gaard Haaff, som salig Oluf Glad haffde, liggende paa den høire haand strax hos veyen...
Bispen var gift med Oluf Glads søster. Johan Venstermand omtales i kongebrev fra 1568 og 1572 som Norges Riges kansler.
Skøiens grenser har i sin tid gått ned til stranden, omtrent ved Sjølystmessens beliggenhet. Kuene fra Skøien beitet i området mellom Drammensveien og Sjølystveien helt til slutten av 1800-tallet.
-
I begynnelsen av 1600-tallet ble det på Akers rette tingstue avsagt dom av 12 lagrettemenn, blant dem Lauritz Skøien, som viser at Skøien allerede den gang må ha vært en forholdsvis stor gård. Noen år senere ble gården delt i 2 bruk:
- Fullgård Søndre eller Store Skøien, med skyld 25 skippund malt.
- Halvgård Nordre, eller lille Skøien, med skyld 1 skippund malt.
Opp gjennom 1600-årene, under byggingen av det nye Kristiania, fikk Akers bønder tunge byrder å utføre, ofte uten betaling. Skyssplikten var særlig hard for mange, men lensmann Haagen Schøien var fritatt fra denne.
Ved midten av århundret kunne 14 bønder betale den frivillige forsvarsskatten. Listen viser at tyngdepunktet av private gårder i herredet lå i Vestre Aker i forhold til Østre Aker:
Lauritz Woxen ga 1 riksdaler, Tore Frogner, Haagen Schøien, Nils Bestum, Jacob Hoff, Marie Smestad og Haagen O. hver 1,5 ort. Peder Grimelund, Anders Disen, Bjørn Frøn og Hans Ullern hver 1 ort.
Inntil 1679 må brukerne av Skøien ha vært leilendinger under kronen, men fra 1679 overtar stattholder Urik Frederik Gyldenløve gården. Han selger den imidlertid ganske snart, og 3 år etter erverves Skøien av Bærumsgodsets mektige dame, Anne Jacobsdatter Felber, salig Johan Kreftings enke. I 1695 overdrar hun gården til svigersønnen Jørgen Paulssøn Neuman, som var gift med hennes datter Barbara Krefting.
Etter Jørgen Paulssøns død ble begge Skøyen-gårdene (Søndre og Nordre) og Malurtskogen solgt til oppsitteren Jacob Jonssøn ved auksjonsskjøter av 2. og 30.april 1710.
Altså, først i 1710 fikk oppsitteren Jacob Jonssøn Skøien anledning til å bli selveier, og gården forble i de neste 100 år i den samme Schøyen-families eie. Oversikt over eiere/brukere av Skøyen:
- Jacob Madssøn, fhv. tøyhusskriver, priviligert i 1650-åra (gården var krongods).
- Erik Banner, generalkrigskommissær, priviligert i 1650-åra (gården var krongods).
- Ulrik Frederik Gyldenløve, stattholder, eier fra 1679.
- Laurits Jacobssøn, magistratspresident i Kristiania, kjøpte i 1682 og solgte videre samme år.
- Anne Jacobsdatter Felber, kjøpte 1682.
Gift med Johan Krefting (1618–1674) på Bærums Verk.
- Jørgen Paulsson Neumann, svigersønn av Anne Felber (gift med hennes datter Barbara), kjøpte i 1695. Kjøpte i 1697 også Nordre Skøyen.
- Jacob Jonssøn Schøyen, var oppsitter i Jørgen Neumanns tid, kjøpte begge gårder på auksjon etter dennes død i 1710. Barn en kjenner:
Marthe Jacobsdatter, gift med Johannes Hanssøn Schøyen.
Før sin død skjenket Jacob Jonssøn Schøyen den ene halpart av Søndre Skøyen (1 skippund) til sine datterbarn: Jon Johannessen Schøyen, Hans Johannessen Hoff og Ambjørg Johannesdatter (gift med Nicolai Volkmanssøn). Datteren fik like stor part som sønnene. Disse tre barnas foreldre, Johannes Hansen Schøyen og Marthe Jacobsdatter, stadfestet denne ordningen og ga barna skjøte av 18.februar 1735. Den eldste av barna, Jon Johannessøn, ervervet deretter også søsknenes parter ved skjøte av 30.september 1738.
Den andre halvpart av Søndre Skøyen synes Johannes Hanssøn å ha arvet etter svigerfaren, idet han solgte denne parten til sin yngste sønn, Hans Johannessøn Hoff, ved skjøte av 21.april 1736. Ved skjøte av 30.september 1738 solgte Hans Johannessøn parten videre til sin svoger Nicolai Volkmannssøn. Imidlertid en kort tid senere kom denne i Johannes Hanssøns eie, som overdro denne videre ved kontrakt av 24.mars 1744 til sine ovennevnte 3 barn. Her også ervervet eldstesønnen Jon Johannessøn sine søskens parter ved skjøte av 14.februar 1752.
Jon Johannessøn Schøyen ble dermed eneeier av Søndre Skøyen (gr.nr.3)!
-
Nordre Skøyen (gr.nr.4) ble overtatt av svigersønnen Johannes Hanssøn Schøyen, som han overlot til de ovennevnte barn ved skjøte 18.februar 1735. Ved skjøte 30.september 1738 solgte Hans Johannessøn og Nicolai Volkmanssøn sine andeler til sin bror og svoger Jon Johannessøn Schøyen.
Andre kilder:
Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget, Oslo 2010. [1, 2, 3]
|
- Aft 1710
[1, 2, 3]