- Da det i begynnelsen av Christian 6's regjering ble gjort så mye for å anlegge fabrikker og manufakturer, også gjeldende for klesproduksjoner. Dette med øye for både nasjonal og internasjonal avsetning. I den anledning ble 60 såkalte manufakturister hentet inn til Danmark gjennom des Roches de Parthenay, bl.a. Elias Courtonne fra Leiden.
I januar 1737 fikk Elias Courtonne privilegium på en klesfabrikk i København, og i juli samme år ble han kammerråd. Da en svoger av han, Ambrosius Beguin, som også var blitt kalt inn (i 1737), døde i samme år, overtok Courtonne også den påbegynte klesefabrikken hans. Elias Courtonne fikk betydelig hjelp fra staten, premie for hver fremmedarbeider, og han fikk bl.a. store tollbegunstigelser.
I tiden 1737 til 1740 forskrev Courtonne i alt 76 arbeidere, foruten minst 8 kvinner og likeså mange barn. For dette fikk han transportgodtgjørelse på henholdsvis 20, 10 og 5 riksdaler per person. Han fikk bl.a. i januar 1737 løfte om en - don gratuit - på 5.000 riksdaler, en kreditt på 15-18.000 riksdaler, mot pant i varer og kjøpmannsobligasjoner, reisegodtgjørelser for inntil 60 arbeidere, tollfrihet for 1.500 pund spunnet ull, av hensyn til at spinneriet ikke kunne forventes å være ferdig med det samme, og ellers 20 års tollfrihet for andre varer og redskap. Endelig skulle han nyte en husleiehjelp på 200 riksdaler årlig i 8 år.
Elias Courtonne var fra 1743 til 1749 den eldste ved Den reformerte kirken i København.
Courtonnes klesfabrikk gikk ikke godt, til tross for de gode begunstigelsene. I 1747 overtok Generalmagasinet hans fabrikk for sine fordringer i den, men de beholdt han som bestyrer av fabrikken til hans død, 8.desember 1750. Året etter solgte de fabrikken til hans svigersønn Frederik Hoffmann.
Kilde:
Danskernes Historie Online [1]
|
- 1750
[1]