- Den 10.oktober 1618. gis han av - et Qvindfolck - Karen Rasmusdatter, full sak, idet hun påstod at Lambert var barnefar til det foster hun går med. Lambert møtte ikke — var syk av rosen — men fremsendte Henrik Lundt med et brev hvori han benektet dette, likeså at han ikke hadde lovet henne ekteskap - benechted at han ikke havde lovet hende egteskab.
Ti dager senere, 20.oktober, er saken igjen fore i kapitlet hvor det ble protokollert følgende:
Lambrett Ballchenburg blef tilspurt om Karen Rasmusdatter (som) ham havde beskylt for sln bame fader.
Fremla bispen først et seddel under egen hand, at Lambrett er forbøden scholen til videre besked.
Fremla Lambert et beskikkelses vidne under Hans Webyes og Willom Rasmussen deres besegling dat. 10.okt. 1618, udj hvilket hun undskylder Lambrett og gir en anden skyld, Casten Pettersen, en Hamborger, og være skjet med i Helsingør.
Blev lest Lambretts ectebrev given Karen Rasmusdatter at han ville egte hende udi fremtiden og sig derudi forpligter haardeligcn under den hoieste hevn og straf at bolde det løfte han hende givet haver under egen hand og segl dateret søndag 6.juli 1617.
Willom Rasmussen er sannsynligvis den borger i Oslo som før 1609 er gift med en prestedatter, Sara Olufsdatter, og som bl.a. drev handel med egen jakt. Ikke umulig at det er ham som i 1640-årene har noe med byens kirkeregnskaper å gjøre (O. Lagt. 3/42, A.L.R. 1612, O. Kap.prot. 68/105).
Hans Webye kan være den Hans Rasmussøn Wiborg (Veigby, Veiby) som også var en kjent Osloborger, en eldre mann i 55—60-års alder, oftere lagtingsmann 1608—1609, trelasteksportør, men mulig en noe kolerisk herre hvis han var den Hans Wibye som i 1612 bøter for å ha slått Peder Aamot et - hul i hans hode med en kande.
De var begge Rasmussønner og synes å ha tilliort byens bedre borgerskap.
Når Karen også er en Rasmusdatter, kan det tenkes at hun var beslektet med dem og også tilhørte byens bedre miljø. Når disse prøver å hjelpe Lambert, hennes motpart, kan det være gjort for at Lamberts dom skulle bli så mild som mulig, og dermed gi ham bedre sjanse til å komme i stilling eller embete hvor han kunne forsørge henne.
Det tør ikke ansees utelukket at Lambert har giftet seg med henne, selv om vi ikke har bevarte spor av dette hverken i Oslo eller i Sundalen.
At han snart etter og på tross av denne historie kan stå som sogneprest, riktignok i en helt annen landsdel og stift, skulle sannsynliggjøre at ekteskap kom i stand.
Dommen finnes ikke i protokollen, men Lamberts avsettelse bekreftes av at det gods han hadde som skolemesterlønn allerede i Oslo-Hamar Stifts Jordebog 1618 er gått over til hans etterfølger magister Trugels Nielssøn, som imidlertid først tiltrådte våren 1619 og av at stillingen stod ubesatt fra 1.oktober 1618 til 1.mai 1619.
|
d. 1650, Sunndal, Møre og Romsdal, Norge