- Han var blant annet redaktør for Farmand.
Hoff kjøpte Farmand i 1935, og drev det frem til å bli et av Norges ledende organ for samfunnsdebatt. Hans redaksjonelle linje var klar. Han kjempet for det frie næringsliv, og var en engasjert motstander av reguleringspolitikken som vokste frem fra 1930-tallet.
I programartikkelen fra 1935 skrev han:
Vi ser ikke kun på denne kamp for næringslivets frihet fra et økonomisk standpunkt. Vi betrakter den som et ledd i kampen for den personlige frihet og talefriheten. Både i diktaturstatene og her hjemme går kampen mot næringslivets frihet hånd i hånd med kampen mot den personlige frihet og ytringsfriheten.
Hoff advarte tidlig mot såvel nazisme som kommunisme. Farmand ble også, som det første tidsskriftet, stanset av okkupasjonsmyndighetene umiddelbart etter overfallet 9. april 1940.
I 1938 forsvarte Hoff doktorgradsavhandlingen sin ved Universitetet i Oslo.
Temaet for avhandlingen var kalkulasjonsproblemet i en sosialistisk planøkonomi. Spørsmålet han gjorde rede for, var om det var mulig å sikre effektiv ressursbruk når informasjonen som er gitt gjennom desentralisert prisfastsettelse, ikke eksisterer.
Hoffs konklusjon var entydig. Sosialistiske økonomier vil i det lange løp utnytte ressursene de har til rådighet på en ineffektiv måte. Det vil ikke være mulig å skape alternative måter å bringe til veie informasjonen som markedspriser gir.
Til tross for mye positiv omtale og publisitet fikk boken liten innflytelse blant norske fagøkonomer.
Ifølge Tore Jørgen Hanisch og Arild Sæther skyldtes dette antagelig at professor Ragnar Frisch var sterkt uenig med Hoff både når det gjaldt politikk og metode.
Grunnen kan også ha vært at Hoff ikke var noen faglig pioner. Han var ingen godt teknisk skolert økonom, og holdt seg konsekvent til en litterær form i sitt forfatterskap.
Ifølge Lars Peder Nordbakken bar boken om økonomisk kalkulasjon i sosialistiske samfunn i første rekke preg av å være en oversiktlig litteraturanalyse.
I 1941 var det en brevveksling mellom Hoff og Frisch hvor de kom inn på både doktoravhandlingens tekniske spørsmål og de politiske konsekvensene, blant de sistnevnte hvorvidt åndsfriheten kan sikres i et samfunn som regulerer nærlingslivet.
Frisch ga uttrykk for at etter hans mening burde målet være - et regulert næringsliv og et fritt åndsliv.
Hoff mente at dette var en umulighet. Dersom man ville regulere næringslivet, måtte man regulere åndslivet også.
Mens han arbeidet med doktoravhandlingen, hadde Hoff kontakt med Friedrich von Hayek og Ludwig von Mises. Kontakten og vennskapet med Hayek førte til at da sistnevnte tok initiativet til å danne Mont Pelerin Society i 1948 ble Hoff bedt om å være med som en av stifterne.
Senere ble ogs? hans sønn Ole Jacob Hoff medlem av Mont Pelerin Society.
Kontakten med medlemmene av Mont Pelerin Society kom til å prege Trygve Hoff betydelig. Mont Pelerin ble betegnet som et - åndehull - der det var mulig for likesinnede liberalistiske intellektuelle å diskutere, utveksle og utvikle ideer.
Kilder:
Sitert av: Tord K. Eid - Den glemte økonomen: Trygve J.B. Hoff - En motpol til Frisch - Observator, 1/2007.
Tore Jørgen Hanisch og Arild Sæther - Den glemte avhandling - Trygve J.B. Hoff: Økonomisk kalkulasjon i socialistiske samfund, Praktisk økonomi og finans, nr. 2, 2005.
Lars Peder Nordbakken - Mer enn en samfunnsøkonom - Minerva, 25. oktober 2007.
Egil Bakke - Trygve J.B. Hoff et hundreårsminne - Aftenposten søndag 12. november 1995. [1]
|