- Gautreks saga er en legendarisk saga som ble skrevet eller satt sammen på slutten av 1200-tallet på Island, men er blitt bevart i langt senere manuskripter. Handlingen begynner i Sverige, men tittelfiguren, kong Gautrek, er en mindre figur i sagaen som først framstår fram som en samling av ulike og til dels selvstendige fortellinger kun løslig knyttet sammen. De mest minneverdige figurene er den tragiske Starkad og den Espen Askeladden-lignende Gave-Ref.
Den synes å ha hatt som hensikt å være en samling av ulike tradisjonelle fortellinger, ofte humoristiske, og hvor kong Gautrek av Västergötland tjente som en form for rød tråd som knyttet de ulike fortellingene sammen. De legendariske figurene Starkad og Ref opptrer mer som hovedperson enn Gautrek selv. Selve sagaen synes også å fungere som en forløper, en fortelling om hovedpersonene på et tidligere tidspunkt, til den allerede eksisterende sagaen Rolf Gautrekssons saga (norrønt Hrólfs saga Gautrekssonar).
Det synes som om sagaen er ufullført. Avslutningsvis i andre kapittel kommer den med et løfte at sagaen vil bevege seg tilbake til Gautland og kong Gautrek og sønnene hans og til Den samme sagaen fortelles i Sviariket, og vidt og bredt andre steder. Men dette løftet blir ikke holdt. Annet enn en referanse til Rolv Gautrekssons saga blir ingen sønner nevnt. Det synes riktig som sagaen hevder i et avsnitt mot slutten at Gautrek var nevnt i mange andre fortellinger da han var navngjeten for gavmildhet og djervskap, men det ble aldri sagt at han var noen dyp tenker. Antagelig var det mange flere populære anekdoter som de islandske forfatterne ikke inkluderte.
Fortellingen om Vikar kan synes å ha vært en opprinnelig norsk historie som senere ble plassert sammen med fortellingen om Starkad av den anonyme forfatteren, eller forfatterne, på Island. I motsetningen til Gesta Danorum er Starkad i Gautreks saga en norsk helt som er født i Agder og vokste opp i Hordaland.
Sagaens moderne historie begynte i Sverige på midten av 1600-tallet da den islandske studenten Jón Rúgman ved et tilfelle havnet i Uppsala. Med seg hadde han et antall islandske manuskripter som lesestoff, noe som fikk betydning for svensk historiografi og sagaforskning. Sammen med den svenske historikeren Olof Verelius redigerte Jón Rúgman den første moderne sagautgave i 1664.
Sagaen er på mange måter et underlig og atypisk verk, men dens mange fortellinger må ha vært populære i samtiden da sagaen er blitt bevart i mer enn 30 manuskripter. Dens historiske kjerne er har knapt vært diskutert som kilde blant norske forskere siden 1930-tallet. En viss overensstemmelse synes det iallfall å være mellom det arkelogiske materialet og fornaldersagaens vektlegging av regionale maktstrukturer i det sørvestlige Norge. Men sagaens betydning trenger ikke ligge i dens historiske eller litterære verdi, men som en nyttig kilde for dens kulturelle og mytologiske informasjon. Kanskje mer enn de fleste andre sagaer forteller den mer om Island på den tiden den ble skrevet enn om den tid og geografi som den faktisk beskriver, eller at den er basert på tidligere historiske skikkelser men blitt skrevet om for å gi leseren en mer kjennelig kontekst som passer for 1200-tallet og ikke for 5. århundre og 6. århundre, og at sagen er et samleverk av flere sagaer som nå har forsvunnet.
Mange av de ulike fortellingene i sagaen finnes spredt i mange andre kilder, noe som har gitt muligheter til interessante sammenligninger av litterære tekster. Gautreks saga i seg selv finnes i to utgaver, en eldre og en yngre utgave, og den sistnevnte er betydelig lengre på en del sentrale punkter, blant annet tillegget hvor kong Vikar blir ofret til Odin av Starkad. På grunn av sagaens usammenhengende forløp har mesteparten av forskningen basert seg på sammenligninger mellom Gautreks saga og hovedsakelig den latinske Gesta Danorum, skrevet av Saxo Grammaticus på slutten av 1100-tallet i Danmark. Flere av fortellingenes sammenheng i sagaen har blitt betraktet som kuriøse og merkelige, og hvor den tematiske strukturen er knyttet lite komfortabelt sammen ved hjelp av slektstrær.
Religionshistoriker Bruce Lincoln har forsøkt å lese hele sagaen som en rekke med kontraster: mellom de statiske og mobile, mellom innlandet og kysten, mellom det asosiale og sosiale, mellom fortiden og nåtiden, og så videre. Antropologen Paul Durrenberger har forsøkt lese hele sagaen som en vekselvirkning og manglen på det samme. Den danske forskeren Preben Meulengracht Sørensen har fokusert på den innledende fortelling som i utgangspunktet skal forklare Gautreks opprinnelse, men som Sørensen har studert med utgangspunkt i motsetningen mellom samfunnet og samfunnets utgrupper. Ved å sammenligne typene Gautrek, som han kaller den positive helten, og Starkad, den negative helten, ser Sørensen Gaukrek som en forklaring til gudenes opphav mens Starkad er benyttet for forklare gudenes endelikt.
Sagaen begynner med en forklaring på Gautreks opphav i det som kalles for skogfolkfortellingen. Gautreks far, kong Gaute av Västergötland, gikk seg bort på jakt og tilbrakte natten i huset til et merkelig, tilsynelatende smårar familie som lå isolert i skogen. Husets bonde het Skafnortung, Gjerrigknark, og hans illeluktende kone Totra, Fillerye, deres tre sønner og tre døtre. Den samme natten gjør Gaute den eldste datteren Snotra, Klok, med barn.
Fortellingen ristes av burlesk humor etterhvert som den forteller om hvordan den ene etter den andre av familiemedlemmene begår selvmord ved å ofre seg selv til Odin, noe skjer ved å kaste seg utenfor et stup. Til slutt er det kun Snotra og hennes barn igjen. Hun tar barnet med seg til Gaute og mange år senere på sotteseng gjør Gaute sin sønn til sin arving.
Sagaen går deretter over til en annen historie i en annen stilistisk stil til ætten, fødselen, og de første hendelsene til Starkad, kanskje en av de mørkeste og merkeligste legendariske heltene i middelalderens Norden. Denne fortellingen er antagelig trukket fra eller gjenfortalt fra en tapt saga om Starkad og er inkludert her kun på grunn av den norske småkongen Vikar Haraldsson som har en større andel tilsynelatende ettersom Vikars sønn Neri spiller en betydelig rolle i den teksten som følger. En annen grunn er for at Eirik, konge av Sverige, som også opptrer i denne teksten har en framtredende rolle i Rolv Gautrekssons saga.
Et høydepunkt i denne seksjonen er når Vikar blir trukket ut ved lodd til å bli ofret til Odin. En stemningsfull episode blir Starkad vekket om natten og ført til en øy hvor tolv menn sitter i et råd og den tolvte er Odin selv. I en lang dialog går gudene Odin og Tor i ordkrig med hverandre hvor de vekselvis gir forbannelser og velsignelser på Starkad, og således forsegler hans skjebne, slik vist i følgende utdrag:
Odin svarte: Det bestemmer jeg at han skal eie de beste våpen og klær.
Tor sa: Det bestemmer jeg at han skal verken eie land eller rikdom.
Odin sa: Det bestemmer jeg at han skal eie løsøre.
Tor sa: Det legger jeg på ham at han skal aldri synes han eier nok.
Sagaen forteller deretter om Gautreks ekteskap med Alfhild, datter av kong Harald av Vendland og Alfhilds påfølgende død ved sykdom år senere førte til at Gautrek blir sinnssyk av sorg at han mister interessen for sitt rike, og tilbringer all sin tid ved å sitte på Alfhilds gravhaug og flyr sin hauk.
Den siste seksjonen av sagaen er en eventyrlignende fortellingen om Ref, den skitne og late sønnen av en bonde, gir sin fars store okse på den gjerrige og kloke jarl Neri, og krever kun Neris råd som gjengave. Neri aksepterer aldri gaver ettersom han var kjent for å være for gjerrig til gjenyte dem, men han tar imot oksen og gir Ref et bryne. Han forteller ham at han skal gi brynet som en gave til kong Gautrek for å oppnå større rikdom. På dette rådet oppsøker Ref først Gautrek, og deretter konge etter konge som han i hvert tilfelle gir deler eller det hele han har mottatt fra den forrige kongen og mottar en enda større gave tilbake. Til sist, ved Neris lure råd, blir Ref også gift med Gautreks datter Helga og det jarledømmet som Neri holdt for Gautrek.
Snorre Sturlason nevner både Gaut (Gaute) og Gautrek i sin Ynglingesaga hvor Gaut, som Gautland har fått navn etter, og Snorres utgave kalles Gauts sønn for Gautrek den milde. Snorre forteller at Gautrek er far til Algaut som igjen er far til Gauthild som ble gift med Ingjald Illråde, sønn av Anund Yngvarsson, konge i Svitjod, også kalt Braut-Anund.
Dette vil plassere Gautrek tidlig på 600-tallet, omtrentlig samtidig med Anunds far Yngvar eller muligens med Yngvars far Øystein som var, i henhold til Snorre, samtidig med den danske konge Rolf Krake. Og sistnevnte Rolf Krake er en av de konger som Ref besøker i sagaen. En annen konge som får besøk av Ref er Ella av England. Den historiske engelske småkongen Ælla av Deira kunne godt være en samtidig med den legendariske Rolf Krake i Danmark. men også Ælle av Sussex er en mulig kandidat da han også levde rundt denne tiden men før Ælla av Deira men regjerte rundt samme tid som Rolf Krake. Imidlertid i den seksjonen som omhandler Starkad er kongene i Sverige brødrene Eirik og Alrek, noe som vil plassere Gautrek en generasjon tidligere om man tar hensyn til den kongerekke som Snorre oppgir i Ynglingesagaen, men sagaen sier aldri at Vikar, Eirik, Alrek og Gautrek lever på samme tid. Bare at Jarl Neri og Gautrek gjør det og da er Neri muligens en eldre mann, siden han dør før Gautrek noe som vil stadfeste Gautreks regjeringstid rund 500 - 510, og Vikar, Eirik og Alreks regjeringstider på 400-tallet.
Men sagaen Hrólfs saga Gautrekssonar sier at Kong Eirik levde enda mens sønnene til Grautreks regjerte, noe som gjør Eirik veldig gammel men professor i nordisk filologi Finnur Jónsson hevder imidlertid at personene i Hrólfs saga Gautrekssonar er oppdiktede og at tilknytningen til den sannsynligvis historiske Gautrek er nokså løs.
Imidlertid, i den legendariske sagaen Saga om Bose og Herraud (Bósa saga ok Herrauds) er Gautrek oppgitt å være halvbror av Ring som er en samtidig med den historiske kong Harald Hildetann av Danmark, noe som selvsagt kompliserer kronologien igjen.
Kilder:
Sitert fra Gautreks saga i Kjell Tore Nilssen og Árni Ólafssons oversettelse fra 2007.
Bampi, Massimiliano: Between Tradition and Innovation: The Story of Starkaðr in Gautreks saga Side 6. Università ‘Ca’ Foscari’ di Venezia.
Saga Editions, Saga Conference 2009.
Timeless myths: Gautreks saga.
Stylegar, Frans-Arne: Arkeologi som kulturhistorie.
Cronan, Dennies: The Thematic Unity of the Younger Gautreks saga, sammendrag, januar 2007.
Cronan, Dennies: The Thematic Unity of the Younger Gautreks saga. 2007.
Meulengracht, Preben Sørensen: At fortælle Historien. Studier i den gamle nordiske Litteratur. 2001. Trieste: Edizioni Parnaso.
Sturlason, Snorre: Snorres kongesagaer. Ynglingesaga side 29. Oslo 6. utg. 2003.
http://www.heimskringla.no/wiki/FJ-Litteraturhist.Bd.2.
Heimskringla.no: Fornaldarsögur Norðurlanda: Gautreks saga.
Heimskringla.no: Gautreks saga. Oversatt fra norrønt av Kjell Tore Nilssen og Árni Ólafsson, 2007.
Gautreks saga. [1]
|
