- Ole Christensens forretningsvirksomhet besto av - adskillig husnæring med øltapping og videre.
Han er oppført i skatteregnskapet for 2 ort i kontribusjonsskatt i 1716. Formue hadde han ikke.
Fra 1721 forligger et egenhendig brev skrevet fra han til stiftamtmannen angående en formynderisak. Ved overdragelsen av Nedre Morstuen til broren Niels samme år, var Ole tilstede på gården og underskrev skjøtet.
Hans første kone står i dokumenter i 1721. Hun hadde da fra proviantskriver Wiggers magasin fått utlevert 1 tønne malt i sekker, for å brygge øl til festningene. Ølbryggingen til festningene skjedde etter offentlig påbud, i henhold til et missive fra Slottsloven av 28.juni 1712. Dessverre fikk hun ingen tønner til ølet, så ingenting ble brygget, og malten ble stående i sekkene. Overkrigskommissæren foranstalte en undersøkelse hvor det hadde blitt av en del av magasinets varer, etter at proviantskriveren døde. Den malt som Ole Christensens hustru fikk utlevert ble da opplyst å være oppspist av rotter.
Ved hustruens død falt det en morsarv på deres 2 barn på tilsammen 122 riksdaler, hvilket skulle utgjøre halvparten av boet. Sønnen Ole ga avkall til sin far for sin arvepart etter moren på 81 riskdaler 68 skilling den 4.februar 1751.
I 1722 var Ole Christensen lagrettesmann, og dette verv hadde han stadig i årene fremover. Han ble også brukt som rettens vurderingsmann.
Ole Christensen eide og bodde i en gård beliggende ved - lille broen - tvers ovenfor den velstående mølle- og sagbrukseier Erland Christophersen Gate (Gade), og giftet seg med dennes datter 26.januar 1725.
Ved skiftet etter faren i 1734 var Ole på Morstuen, samme ved skiftet etter moren året etter.
I 1750 betalte han 3 ort i prinsessestyr.
På sine eldre dager hadde Ole Christensen en del bestillinger som offentlig tjenestemann (politibetjent, underbetjent, underfogd).
Ved skiftet etter hustruen Marie Erlandsdatter ble fellesboets løsøre taksert til 79 riksdaler, deres iboende gård til 250 riksdaler. For å dekke barnas arvelodd lot Ole Christensen løsøret selges ved offentlig auksjon, som innbrakte 116 riksdaler. I nevnte auksjon besto innboet bl.a. av:
Sølv:
5 teskjeer.
Kobber:
1 tekjele, 1 kaffekanne, 1 sjokoladepanne, 1 panne med skaft, 1 dørslag.
Messing:
1 fat, 1 fyrfat, 1 strykejern, 1 par lysestaker, 1 lykt.
Tinn:
5 fat, 6 flate tallerkner, 1 kopp, 1 teflaske, 1 ølkanne, 3 saltkar, 1 smørbrikke, 3 lysestaker, 1 bolle, 1 øse, 1 kanne.
Stentøy:
6 kaffekopper, 1 spillkum, 6 tallerkner, 4 fat, 6 potter, 1 krus, 2 krukker.
Annet kjøkkenutstyr:
4 gryter, 1 stekepanne, 1 rist, 1 stekespidd, 2 kokkekniver, 1 fyrtang, 1 ildtang, 1 vekt, 2 brannjern, 1 bakstetakke, 1 kjevle, 1 mangletøy, 1 kjerne, 1 melkesil, 1 skjeppemål, 2 øltønner, 1 anker, 18 tomme flasker.
Dertil 1 brennevinskjele av kobber med tilbehør, som det var forbudt å bruke, og som derfor var hensatt i arresthuset.
Av annet utstyr fantes:
1 innlagt dragkiste, 4 andre kister og skrin, 2 rokker, 1 hespetre, 1 vinne, 1 speil med forgyldt ramme, 1 forgyldt lenestol, 6 lærstoler, 2 trestoler, 1 ovalt tebord, 1 stort rundt bord med fot, 1 teduk, 5 alminnelige duker, 2 servietter, 1 slagbenk, 1 skap, 2 sengesteder hvorav 1 med rødt omheng, 2 sengetepper, 3 overdyner, 2 underdyner, 5 puter, 3 putevar, 3 par strielaken, 1 håndkle, 3 par gardiner, 1 kåpe med sølvhaker, 1 trøye, 2 skjorter.
Huset ønsket han selv å beholde for takstprisen, for å ha et sikkert tilholdssted for sin alderdom. Han synes også å ha blitt boende i huset frem til sin død i 1762.
Sønnen Svend løste til seg gården, men lot den 3 år etter gå over til svogeren Peder Jørgensen Abelbom. [1]
|
1696 - Bef 1762 (< 66 years)
[1, 2] 