- Det gikk det ryktet om Hr. Søren at han var en av de mektigste svarteboksprester i landet. I tradisjonen fortelles tallrike anekdoter og sagn om Hr. Søren. Professor Knut Liestøl har på sin side karakterisert Hr. Søren som en sørlandsk parallell til Petter Dass:
Den mest vidgjetne av prestane i Vest-Agder er tvillaust - den vise Bjellandspresten - Søren Schive.
Noen forfatter av Petter Dass sitt kaliber var han absolutt ikke. Rettskrivningen var riktignok unormert og ikke spesielt stø på den tid, men vi ser at presten skriver etternavnet sitt både som Schive, Skifar og Schiwe.
Hr. Søren vokste opp i Trondheim, men ble gift med Anna Søfrensdotter Godsen fra Stavanger. De fikk 7 barn. Den tredje av dem, Søfren Søfrenson Schive (1668-1737), ble etterhvert kapellan hos sin far og etterfulgte ham senere som prest i Bjelland.
Søren Schive d.e. var prest i Bjelland i 35 år, fra 1670 til 1705, og med Søren Schive d.y. som prest samme sted ble kan hende bevisstheten om deres bravader slått sammen, slik at den eldre Hr. Søren virket som krystalliseringsfigur og ytterligere styrket sin posisjon i sagnfortellingene.
Søren Schive døde på en gård han eide på Feda på selveste mikkelsmess i 1705.
For temmelig lang Tid siden boede der paa Bjelland en Præst, som hed Søren Schive; - hans Trolddomskunst er vidt berømt. Da Søren var bleven demiteret fra - Svarteskole - i Kjøbenhavn, kom - Fan - (den Onde) for at tage ham; thi det var en Accord at en af Demidendene skulde tilhøre ham, og Loddet traf Søren. Det var om Aftenen Fan kom, og Søren stod da midt for Lyset paa Bordet. Med det samme, F. kom i Døren, kastede Søren sin Tollekniv i Skyggen paa Væggen og sagde: Tag den!
F. tog Skyggen i stedetfor Personen, og siden den Tid havde S. ingen Skygge.
|