Eline Lauritzdatter, "Stabel"

1575 -

• Name	Eline Lauritzdatter
  Suffix	"Stabel"
  Birth	1575	Bratberg, Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge
  	1576 ? Eline Lauritsdatter var gift med sogneprest i Biri Baard Nilssøn. Hun er i noen kilder oppgitt å ha vært av en slekt Stabel (NST IX s 291, NST XI s 120 og NST XIII s 118), noe som tilbakevises i Hedmark Slektshistorielags Jubileumstidsskrift s 103. Sistnevnte artikkel framsetter en hypotese om at Eline kunne være datter av Laurits Bratberg i Biri, men hypotesen baseres på bla. den forutsetning at hun kom fra Biri - noe man ikke vet noe om. Hedmark Slekthistorielags tidsskrift VII s 252 gir supplerende argumenter til støtte for hypotesen. Vestoppland Slektshistorielags tidsskrift 1-96 s 30 oppgir at hennes far muligens var Laurits (på Hanestad? Toten), gift med NN Mogensdatter Stor-Ree, men kjennes ikke bakgrunnen for denne påstanden - kanskje informasjon om at hun eide jord i Nordre Leine i Hole gjengitt i NST XXXV s 398. Sokneprest B.O. Stuve har i Hedmark Slektshistorielags Jubileumsskrift 1964 fremsatt en hypotese om at sogneprest Baard Nielsens hustru, Eline Lauritsdatter, var datter av Laurits Bratberg og en datter av Oluf Hoff. Han begrunner dette bl.a. med at når hennes sønn Laurits Baardsen i en så ung alder (ca.20 år) var blitt bruker på Hov så måtte det skyldes slektskap mellom Laurits og eldre brukere på Hov, da hans kone, Karen Pedersdatter Stuves slekt ingen tilknytning hadde til Hov, og han ble dessuten først gift lenge etter at han er nevnt som bruker på Hov i 1626. Deres eldste sønn Baard er født i 1646. Oluf Hoff hadde en datter Eline som ble gift med Gunder Skouestad i Vardal og døde i barselseng i september 1576. Det ville da ha ligget nær at en mulig søster hadde kalt henne opp i en datter. Eline Lauritsdatters datter, Magnhild Baardsdatter, som ble gift med Ole Amundsen Baaberg, som omkring 1640 ble bruker på Bratberg, kalte sin eldste datter for Gjøa, så navnelikheten med kvinnene på Hov er der. Av Halvard Oudenstad: Det har blant genealoger vært en stor interesse for Eline Lauritsdatters avstamning. Hypotesen om at Baard Nielsens hustru skulle være datter av Laurits Bratberg er, etter min mening, styrket ved det faktum at Svend Thorsen Nøss, som beviselig er hans datters sønnesønn opptrer på arenaen på Hov ca.70 år etter at Eline Lauritsdatters sønn Baard i en ung alder er kommet til Hov, på et tidspunkt da det ikke har vært noen voksne barn etter den forrige bruker til å overta driften av gården, på samme måte som Eline Lauritsdatters datter Magnhild og hennes mann overtok som brukere på Bratberg i Svend Thorsen Hovs far, Tore Jensens, umyndige år, etter farens død omkring 1640. I slektsboken Stabel-Stabell er koblingen mellom Baard Nielsen og Stabelslekten beskrevet som sikker. Og anetavlen bakover blir som følger: Den - ukjente Bastian Stabel - han antaes være født ca.1570, og er høyst sannsynlig Hans Stabels eldste sønn. Den - ukjente Bastian Stabel - er far av de 5 Bastiansønner som Castberg Stabel omtaler som stamfedre til de 5 familiegrener som han skriver om i boka Stabel-Stabell. Sønnene er bl.a.: 1. Lauritz, som er leddet til den slektsgren som blir omtalt her via datteren Eline Lauritzdatter. 2. Fridrich, er sansynligvis han som ble behandlet av Mats Badskær og som døde av sine sår (se nedenunder) uten kjente barn. 3. Anders Stabel, som ble gift og fikk barn (se slektsboken. Han var skriver eller foged hos Høvedsmannen på Akershus Peder Hanssøn Litle. Det antaes at han døde uten livsarvinger. Hans Stabel er sansynligvis født ca.1534 og død kort etter 2.august 1585. Om han ble gift og fikk barn vet men ikke med sikkerhet men det blir antatt at den - ukjente Bastian Stabel - er Hans' sin eldste sønn. Hans Stabel nevnes 25.oktober 1561som ridefoged hos Peder Bild idet han innkasserte skatt av en bonde i Svartdal i Telemarken. Den 9.mai 1567 nevnes han igjen sammen med Erik Kiil og Niels Krabbe som sammen med 30 mann kom fra Trondheim til Bergen - rømt fra de svenske. De hadde muligens vært med i nordmennenes angrep i Herjedalen høsten 1566. Den 23.juni nevnes han i Niels Stubs opptegnelser fra Oslo Lagting 1572-1580. Her står det: Hans Stabel skal betale Mats Batskær, huis peninge hans broder Fridrich var honum skildug. Fridrich var altså behandlet, for en skade sansyligvis, av Mads Batskær og kort tid etter avgått ved døden, siden broderen Hans skulle betale regningen. Kanskje hadde han blitt skadet i svenskenes angrep i Viken i mars 1570? I 1584 deltok Hans Stabel i et bryllup på gården Høfre i Øier. Av en eller annen grunn drepte han her sognets prest herr Peder Gram. Folkesagnet forteller at under bryllupet på Høfre lot Hans Stabel - trommene gå - inne i bryllupsstuen. Herr Peder holdt ikke ut støyen og klaget at han - ikke kunne tåle det i sit Hoved. Han ble derfor hugget i hodet av underoffiser Hans Stabel. Herr Peder døde straks han kom hjem. Drapsmannen rømte til Sverige, fogden reiste etter ham men da han kom til Sverige var drapsmannen død. Før saken kom opp i Herredagen fikk han 7 menn til å garantere for seg at han ikke skulle flykte men møte for retten når han ble stevnet etter loven. Denne garanti skulle dog ikke gjelde lenger enn til han av øvrigheten kunne få - Kongens Dag - som betyr at han skulle forbli uantastet av enhver inntil saken var lovlig pådømt. Hans Stabel rømte likevel og han ble hjulpet til det av Kristoffer Ousby fra Ringsaker. Kristoffer Ousby ble innstevnet for dette og ble pålagt bøter 8 Ørtuger og 13 Pennige samt gi Knud Hoven (den av garantistene som hadde stevnet Kristoffer) godtgjørelse for kosten på reisen. Bastian Stapel: Antagelig født kort etter 1500. Han nevnes som skriver på Aalholm slott på Laaland i 1524. Der var Otto Holgerssøn Rosenkrantz lensherre fra 1523 til 1525. I 1529 nevnes også som skriver men nå under Jørgen van der Wisch. Han kalles nå for Sebastian. Det tyder på at han er studert. I et tingsvitne fra 1557 kalles han amtsskriver og i 1564 for hospitalforstander. Han døde mellom 1564 og 1567. Han og hans hustru Anna er begravet i Mariakirken i Haderslev. Hans Stapel: Rådmann i Haderslev 1507, født ca.1470, død før 1540. I et dokument i en arvesak mellom Hans og hans moster Christina Wolff fremgår det at foreldrene til Hans var bosatt i Haderslev. Hans segl finnes under et dokument datert november 1507. På Haderslevhus residerte hertug Fredrik den 1. og det ser ut til at Hans har skaffet seg gode forbindelser på slottet og blant adelen i området. Det kan vi regne med siden sønnene oppnår viktige og betydelige stillinger. Tre sønner ble fogder for slekten Rosenkrantz og den fjerde sønnen fogd for Peter Hanssøn Litle (ell. Basse). Hans enke Ingeborg opptok i 1540 et lån på 125 Mrk. Lub. hos Marianerne mot pant i sitt hus på hjørnet av Torvet og Lavgade. Hans hadde minst 4 sønner. Henrik(?): Her mangler det et slektsledd. Bilgrav har gjort gjetninger. Antagelsen er at Hans har hatt en sønn ved navn Henrik som var født ca.1430 og som i ung alder dro til Haderslev og ble gift der. Sannsynligvis er han blitt sendt dit av sin far for å opprette og utvide familiens handelshus dit. Hans vam Stapel: I et dokument datert 25.juni 1443 fra rådet i Danzig til Lybek nevnes han blant de borgere som har fått økonomisk tap - durch stadtische Auslieger. Hvis en ut fra dette dokument anslår hans fødselsår til 1400 kan det passe at Hans er Henrik. Teori: Hans Stapel: Far kan være Conrad eller Gerhard, Conrad kan være eldre bror. Hans nevnes den 25.november 1328 som verge for Gerhard van Attendorns barn. Den 13.april 1335 nevnes en - Johanne dicto Stapel - som vitne i en sak i Lybek (?). Conrad Stapel sin far er Gerhard se skrivet hos Gerhard. Født ca.1270 Gerhard Stapel: Muligens sønn av Hans Stapel. Gerhard Stapel nevnes sammen med sin sønn Conrad i et dokument datert 13.juli 1290 av borgemesteren i Brygge i Flanderen. I dokumentet står det: Jeg har betalt Conrad, Gerhard Stapels sønn, 100 mark i rent sølv. Hvis sønnen er ca.20 år på dette tidspunkt er han født ca.1270 og faren født ca.1240. Hans Stapel: Den danske slektshistoriker K. A. Bilgrav har en teori om at slekten stammer fra Hans Stapel fra byen Stapel i nåværende stapelholm mellom Ejderen og Trene ca.25 km sydvest for byen Slesvig. Han nevnes 25.februar 1259 i en fortegnelse over personer som er blitt anerkjente som borgere i Lybek. Han er antatt født ca.1215. Muligens har han drevet kjøpmannshandel i Lybek. Spørsmålet er naturligvis hvordan har Eline kommet seg fra Haderslev til Biri? Kilder: Enebakk bygdebok bind 2 utgitt av Enebakk kommune 1984. Familieutskrift for Plateslekten. Castberg, A. St.: Slekten Stabel-Stabell, 1200-1950"(Mallingske, Oslo, 1955). hjemmesiden www. nermo. org/slekt.
  Gender	Female
  Residence	Bef 1647	Kluke, Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge   [1]
  	Enken Eline nevnes på Kluke, hvor hun har sin bopel, i 1647.
  Person ID	I8882	My Genealogy
  Last Modified	21 Oct 2016

  
  

  Family	Bård Nilsen, "Bratberg",   b. 1572, Oslo, Norge d. 03 Feb 1635, Bratberg, Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge (Age 63 years)
  Marriage	Bef 1603
  	13 barn
  Children	+ 1. Lars (Laurits) Bårdsen Hoff,   b. 1603, Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge d. Bef 10 Jul 1665, Hov, Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge (Age < 62 years)  [Birth] + 2. Even Bårdsen,   b. 1607, Bratberg, Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge d. 1668, Løten, Hedmark, Innlandet, Norge (Age 61 years)  [Birth] + 3. Magnhild Bårdsdatter Bratberg,   b. 1608, Bratberg, Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge d. 21 May 1660, Bratberg, Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge (Age 52 years)  [Birth]   4. Maren Bårdsdatter,   b. 1608, Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge  [Birth] + 5. Siri (Sigrid) Bårdsdatter,   b. 1609, Bratberg, Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge d. 11 May 1698, Toten, Oppland, Innlandet, Norge (Age 89 years)  [Birth]   6. Morten Bårdsen,   b. 1618, Biri, Gjøvik, Oppland, Innlandet, Norge  [Birth]
  Family ID	F3796	Group Sheet  |  Family Chart
  Last Modified	3 Mar 2015

  
  

• Sources

  [S770] T.Lauvdal, Forlag: Mariendals boktrykkeri, Biri-Snertingdal bygdebok, (Gjøvik, 1951-1954), Bind III s.97-99 (Reliability: 2).