- Fra Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 1931/32 Vol.3:
I gavebrevet av 10.august 1465 til sin datter Margrete Joansdotter og hennes mann Laurens Sveinsson, gir Joan Sigurdsson i Kloxåsen henne halvparten av all sin eiendom i jordegods og penger foruten 30 mark, som hun tidligere har fått i medgift.
Laurens Sveinsson bodde på Kloxåsen i over 50 år, og skal ha vært en av de rikeste og mest ansette menn i Jämtland. Han nevnes i en mengde diplomer som lagrettemann, vitne og forsegler. Stadige eiendomskjøp vitner om en stor velstand, som sannsynligvis skyldes at han har vært en av de større jämtlandske skinneksportører. Skinnhandelen var grunnlaget for Jämtlands økonomiske liv i middelalderen.
Laurens Sveinsson må trolig også ha tilhørt en fremtredende slekt i distriktet. Ved hans første kjøp av en gård er det en omstendighet som kan gi et vink om dette. I et brev av 24.mai 1470, utstedt i Bergen (DN XIV 107), kunngjør to av byens geistlige, at Joan Gregorsson, som lå syk på hospitalet der, erkjente at han av sin frende Sigurd Arnulfsson hadde oppebåret 40 jemtiske mark for gården Skute i Näs sokn i Jämtland, som Sigurd hadde solgt for ham til Svein i Toresås og Laurens i Kloxåsen. I selve kjøpebrevet på gården av 26.mars 1471 (DN III 889) kunngjør imidlertid den nevnte Sigurd Arnulfsson at han for sin frende Joan Gregorsson har solgt Skute til Laurens i Kloxåsen for 43 mark. Her nevnes Svein i Toresås ikke, og det kan tenkes at han er Laurens' far, og kan tenkes være død i dette tidsrommet mellom brevenes datoer.
Laurens Sveinsson ervervet også ved brev av 9.august 1514 (DN XIV 256) gården Berge i Lockne sokn av Nils Olavsson for 100 mark sølv, og endelig kjøpte han kort tid før sin død, gården Hafdsjö i Refsund sokn av Sivert Sigurdsson i Rys. Dette salget ble stadfestet av Kristian 2. i et brev av 16.juni 1517 (DN III 1075), og gården har derfor trolig vært krongods.
Laurens selv var da selv avgått ved døden, trolig i begynnelsen av 1516, og har da vel vært i 80-årene. Han hadde 9 barn, 4 sønner og 5 døtre. En av sønnene, trolig den eldste døde før faren, men etterlot seg flere barn. I et brev av 9.juli 1516 (DN XIV 263) kunngjør Laurens' døtre at deres brødre har godtgjort dem arven etter faren med 5 mark i penger til dem hver. Alle døtrene var gift, men ektefellene nevnes ikke. Laurens Sveinssons jordegods ble først i 1528 skiftet mellom hans sønner og sønnesønner. [1]
|