| Name |
Finn Trygve Smith |
| Nickname |
"Finn" |
| Birth |
18 Apr 1912 |
Kristiania, Oslo, Norge  [1, 2, 3, 4] |
| Christening |
06 Oct 1912 |
Frogner kirke, Oslo, Norge [1, 3] |
- Gudfar var onkel Adolf Zinow. [3]
|
| Gender |
Male |
| Event-Misc |
Abt 1914 |
Bygdøy, Oslo, Norge [5] |
| Tennisspiller. |
|
|
| Event-Misc |
Abt 1929 [5] |
| Uhell i skibakken førte til hjernerystelse og mer satsing på tennis. |
- Da Finn var 17 år, da juniorene endelig fikk slippe til på tennisanlegget på Madserud, gjorde han seg ikke bemerket i juniorturneringene. Årsaken lå i at han hadde vært uheldig i skibakken og hadde pådratt seg alvorlig hjernerystelse. Han hadde fått brudd på hjerneskallen, og lå lenge på sykehus.
Finn ville nemlig bli Holmenkollen-hopper som sin far og sine onkler, og var prøvehopper i Kollen fra han var 12 år gammel.
Etter uhellet i skibakken ble det mer tennis, også om vinteren. Hans far fikk bygget en tennishall på toppen av Automobilhuset i Bygdøy Allé, og vinteren 1929-1930 vant Finn en juniorserie over Johan Haanes. Om høsten slo han Haanes i finalen i junior-NM. [5]
|
| Event-Misc |
1930 [5] |
| Juniornorgesmester i tennis. |
| Event-Misc |
1932 |
Oslo, Norge [5] |
| Norsk tennisspiller i Davis Cup mot Monaco. |
- Finn-Trygve Smith representerte Norge i Davis Cup i perioden 1932 til 1934.
Fra Norge i Davis Cup:
... Norge deltok i deres første Davis Cup i 1928 der Torleif Torkildsen tok Norge sin første seier hjemme i en 1-4-seier mot Ungarn. Torkildsen var en viktig funksjon fra Norge sin side i de tidlige sesongene med en 1-9-historie mellom 1928 og 1932.
I 1932 fikk Norge hjemmekamp i Davis Cup, denne gang mot Monaco, og kampene ble spilt på centercourten hos OTK på Madserud. Finn Smith var en av de norske spillerne.
Med ordene til Johan Haanes:
...det var heldig for Finn Smith og meg at våre forgjengere var så mye eldre enn oss. Uttagningskomiteen var på utkikk etter unge, nye spillere, vi fikk hoppe inn på nesten ledige plasser...
Vi slapp ikke til i single med en gang, men debuterte i doublekampen mot Monaco i 1932. En dårlig debut forresten. Særlig tapte vi mange baller på fotfeil i serven...
Det verste var at ingen fortalte oss hvilke feil vi gjorde, og der fikk vi oss en litt dyrkjøpt erfaring med en gang...
Jeg skammer meg over å innrømme at jeg ikke kjente fotfeilsreglene, og det gjorde ikke Finn heller. Men det varte ikke lenge før vi kunne dem.
Finn var snar til å rehabilitere seg. I en ekstrakamp etter doublen slo han den ene av monegasserne, Landau.
Johan Haanes fikk også sjansen selv til å møte en annen av monegasserne i en singlekamp, nemlig Gallépe, men tapte. Haanes var nervøs, hadde repekt og spilte dårlig. Og Haanes skrev om det som skjedde deretter:
...og hvor liten grunn det var for meg til å synes det var så vanskelig, det viste Finn meg dagen etter.
Ham slo han regelrett i en ekstrakamp, og det var nok en liten porsjon gremmelse blandet opp i min glede over Finns gode spill. At han skulle greie seg så mye bedre enn meg! Det var lærdom og inspirasjon på samme gang.
Lærdom fordi Finn viste at det gikk å gjennomføre ens eget spill selv mot en utlending med navn...
Og det var inspirasjon fordi jeg kjente hvorledes Finns tennis gjorde et hopp - det var noe som måtte tas igjen!
Kilde:
http://tennisavisen.no/norge-davis-cup/
1001 tenniskamp, av Johan Haanes, utgitt i 1942. [5]
|
| Education |
Bef 1933 |
Oslo, Norge |
| Otto Treiders Handelsskole. |
| Occupation |
1933 |
Kjeller, Lillestrøm, Akershus, Norge [6, 7] |
| Flyvefenrik, Hærens flyveskole. |
| Event-Misc |
May 1933 |
Madserud, Skøyen, Oslo, Norge [5] |
| Norsk tennisspiller i Davis Cup mot Australia. |
- Fra Norge i Davis Cup:
I midten av mai 1933 var det Australia som var Norges Davis Cup motstander. Igjen gikk kampene på centercourten på Madserud, og igjen var Finn Smith en av de norske spillerne. Australierne laget oppvisning. Smith fikk dog sett mot Quist.
Kilde:
http://tennisavisen.no/norge-davis-cup/ [5]
|
| Event-Misc |
Abt Sep 1933 |
| Norsk tennisspiller i Davis Cup mot Jugoslavia. |
- Fra Norge i Davis Cup:
På grunn av omlegging av systemet slik at innledende runder skulle spilles sesongen før, ble det allerede høsten 1933 ny Davis Cup kamp for Norge, med Jugoslavia som motstander. Norge tapte 0-5.
Norge rykket dermed ned til kvalifiseringsrundene etter 1933.
Kilde:
http://tennisavisen.no/norge-davis-cup/
|
| Event-Misc |
Bef 5 Mar 1934 |
Skøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge [5] |
| Med på landslaget mot Sverige (tennis). |
- I mars ble Finn Smith tatt ut på landslaget i kamp mot Sverige, men tapte uten å ta noen sett i single. Derimot leverte han og Haanes en praktfull innsats i double og tapte knepent med kun 9-11 i siste sett. [5]
|
| Event-Misc |
30 May 1934 |
Stockholm, Sverige |
| Ny tennislandskamp mot Sverige. |
| Event-Misc |
13 Jun 1934 |
Madserud, Skøyen, Oslo, Norge [5] |
| Med på landslaget mot Belgia. |
- Norges Tennisforbund feiret 25-års jubileum, og fikk låne Madserud-anlegget til å arrangere en landskamp mot Belgia, med kronprinsparet for første gang på tribunene. Finn Smith slo belgiern Pierre Geelhand i 4 sett.
I 1934 ble det revolusjon i antrekket spillerne brukte på tennisbanen. Shorts dukket opp i utlandet, og snart var det etterlikninger i Norge. Damene fulgte også etter, til store protester fra mange hold. Det ble 3 retninger: De som lanserte foldeskjørtbuksen, de som holdt på kjoler og de som viste seg i diminutive (meget små) bukser. [5]
|
| Event-Misc |
Jul 1934 [5] |
| Finn utmerket seg med mange gode resultater i store turneringer utenlands. |
- Johan Haanes skrev i boken sin - 1001 tenniskamp - i 1942:
Det ble forsøkt et nytt system med Davis Cup-turneringen, og etter det skulle vi spille mot Ungarn i begynnelsen av august 1934. Ellers pleide jo Center Court'en på Madserud så vidt være snøbar når Davis Cup stod for døren. Men nå hadde vi lang, god tid til forberedelser. En liten turne på forhånd skulle sette oss i full form, og skjønt vi ikke tenkte innfinne oss i Budapest før i begynnelsen av august, startet vi midt i juli.
Finn og jeg reiste alene...
Vi sov oss fram til Stockholm, til en badstue på Sturebadet, en treningstime oppe på Østermalms Tennisstadion og en hyggelig lunsj med gode, svenske tenniskamerater som ønsket oss lykke på ferden.
Så kom en lang båtreise over Østersjøen. Tre dager var vi om bord, en fin reise i strålende vær, men kjedelig. Vi var i form, lengtet etter anstrengelser, og her ble vi dradd inn i et riktig latmannsliv... En nyter ikke en slik sjøreise på den riktige måten når anstrengende idrett forestår. Vi skulle nemlig spille bykamp mot Zoppot og deretter en turnering på samme sted som et ledd i forberedelsene for det riktig alvorlige nede i Budapest...
Bykampen var lettere enn beregnet. Byen har en virkelig god spiller, og han var ikke med. Men i turneringen var det hard konkurranse og mange kamper. Særlig husker jeg en doublekamp mot et polsk par, en kamp vi absolutt burde vinne. Men vi spilte så dårlig. Vi fikk første sett, tapte annet og i tredje ledet polakkene 5/3. Da begynte vi plutselig begge to som på kommando å spille skikkelig tennis. Vi vant 16 baller mens polakkene vant en, og sikret oss dermed retten til å være med i en finale. For i single kom vi ikke lenger enn til semifinalen. Vi merket litt spilletretthet den siste dagen da vi tapte doublefinalen, og det lovet ikke godt for Budapest. Men det var ennå god tid til hvile...
Reisen gikk videre til Lodz i Polen. Vi tilbrakte noen riktig hyggelige dager, men tennisen var temmelig enkel. Det var bykamp, men de polakkene vi møtte var langt unna første klasse. Vi måtte spille oppvisningskamp oss imellom for å få vist jevnt spill.
Gjennom flate strekninger i Polen, gjennom norsklignende daler i Tsjekkoslovakia, og så endelig - Budapest!
Davis Cup kampen mot Ungarn endte med 3-2 seier til ungarerne.
Etter denne kampen spilte de 2 en turnering i Budapest, så deres opphold var i alt på 14 dager i byen. Deretter måtte de 2 hjem til Norge.
...Datoen for Norgesmesterskapet kunne ikke forandres. Den tvang oss hjem til Oslo, selv om vi mest av alt hadde ønsket å ta imot en invitasjon vi fikk til nok en uke med ungarsk tennisliv.
|
| Event-Misc |
Aug 1934 |
Budapest, Ungarn [5] |
| Norsk tennisspiller i Davis Cup mot Ungarn. |
- Fortalt med Johan Haanes' ord:
Hotellet var pent og komfortabelt, maten var god og noen minutters spasertur gjennom en vakker park brakte oss fram til valplassen, en herlig rød bane nedsenket i terrenget. Nettopp en slik bane som innbyr til førsteklasses tennis. Og likevel spilte vi redselsfullt den første treningstimen.
Våre motstandere var nettopp ferdige med sin trening og slo seg ned rundt banen for å kikke på oss. De fulgte interessert med, men bare i noen få minutter. Så begynte praten, noen av dem lo, og vi trodde det var av oss. I alle fall merket vi siden en fornærmelig mangel på respekt for tennisen vår. Men det bare styrket viljen til å gjennomføre hva vi ble enige om like etter den fatale treningstimen: Nytte de fem dagene så fornuftig at vi kunne gi dem en overraskelse den fredagen kampene skulle begynne.
Og vi gjennomførte det programmet vi la opp. Rolig, regelmessig liv med mye søvn og lett ballslåing inntil sikkerheten begynte å komme. Ingen anstrengelser, ingen forsert trening...
Det gikk framover med treningen, men langsomt. Vi forsøkte å huske på grunnreglene, så godt på ballen, bøyde knærne godt og konsentrerte oss om hvert slag...
Jeg trakk Gabory i første kamp, mens Finn skulle spille mot Straub etterpå. Den ungarske kapteinen foreslo at kampene skulle gå i omvendt rekkefølge, det ville ha betydning for publikumsbesøket... det var Gabory de helst ville se.
Det var stekende varmt de dagene, og Finn og jeg tålte varmen omtrent like godt... men av ungarerne kunne mørkhårete, sigøynerbrune Straug ikke få det varmt nok, mens Gabory gjerne gikk lange omveier for å holde seg i skyggen. Da vi gikk med på endringen av programmet, fikk Straub nettopp den varmen han ønsket, mens Gabory fikk spille i den litt kjøligere ettermiddagsluften...
Jeg satt ved siden av ham (den ungarske kapteinen) under Finns kamp, og det var morsomt å se hans overraskelse da det gikk opp for ham at Finn Smith fra Norge var tennisspiller.
Smith er en stor og gledelig overraskelse, sa han høytideligere enn jeg noensinne hadde sett ham, og jeg forstod han var glad over det. Enda Straub tydelig lå under i spillet ute på banen... Men han likte seg i den dirrende hete luften, og det gjorde ham ikke noe å løpe fra den ene siden til den annen og returnere Finns baller som hadde god lengde, og ofte satt der de skulle. Det er sikkert noe i det at lyse mennesker dårligere kan utholde varmen. Den knekket iallfall Finn i den kampen, og en enkelt uhyre viktig ball hjalp til.
Finn leder kampen med to sett mot ett, det står 4/3 og 30/15 i det fjerde settet, og Finn server. Etter en liten ballveksling driver han langt og hardt ned i backhandhjørnet til Straub og følger opp til nettet. Straub når ballen, men returen er svak og hans posisjon håpløs. En enkel volley skulle nå skaffe Finn 40/15, nesten 5/3 ledelse og de aller beste utsikter for en sluttseier. Og så setter han den enkle volleyballen minst fem meter utenfor Straubs rekkevidde, men også en liten centimeter utenfor linjen. Jeg ser hvorledes Finn legger seg over nettet og fortvilet stirrer etter ballen som ikke vil lystre. Han mister både gamet og den lille rest av motstandskraft mot varmen, som sikkert ville greidd noen game til i medgang. Men nå var det ingen krefter igjen som kunne hindre Straub i å ta det fjerde sett og deretter det femte som han ville.
Johan Haanes tapte sin singlekamp mot Gabory, men de 2 tenniskameratene fra Norge halte i land en seier i doublekampen. Siste dagen delte de 2 landene seierene slik at Ungarn til slutt vant Davis Cup kampen 3-2.
Fra Norge i Davis Cup:
Norge rykket ned til kvalifiseringsrundene etter 1933, men viste sitt beste resultat i august det neste året (1934), takket være god innsats av Finn Smith og Johan Haanes, med et knepent tap på 2-3 i det 3. møtet med Ungarn.
Finn Trygve Smith fikk en 2-setts ledelse i første runden, men Emil Gabori beseiret Smith i finalen og vant spillet for Ungarn.
Kilde:
http://tennisavisen.no/norge-davis-cup/
1001 tenniskamp, av Johan Haanes, utgitt i 1942. [5]
|
| Event-Misc |
Aft 20 Aug 1934 |
Madserud, Skøyen, Oslo, Norge [5] |
| Norgesmester i herrebouble sammen med partner Johan Haanes. |
| Event-Misc |
Bef May 1935 [5] |
| Finn fortsetter å utmerke seg med gode resultater i turneringer utenlands. |
- Noen resultater:
I Bremen tok Finn Smith og Johan Haanes 3.premie i herredouble, og 2.premie i en internasjonal double-turnering i København. [5]
|
| Event-Misc |
Bef May 1935 [5] |
| Norgesmester i herredouble innendørs med Johan Haanes. |
- I Norgesmesterskapet innendørs tapte Finn Smith i finalen i herresingle. Vinneren ble Dick Bjurstedt. I herredouble tok Smith og Haanes pokalen. [5]
|
| Event-Misc |
Bef 17 May 1935 |
Madserud, Skøyen, Oslo, Norge [5] |
| Smith og Haanes slo Sverige 3-2 i 1.runde i Nordisk Cup. |
- Kampen mot svenskene syntes å ville bli jevn, som Johan Haanes skrev i 1942:
Svenskene stilte med Kalle Schrøder og Sven (Fimpen) Nystrøm, mens Finn og jeg spilte for Norge. Kalle var vant til å vinne kampene sine mot oss - derimot var vi vant til å slå Fimpen. Teoretisk skulle doublen avgjøre det. Men Finn og jeg hadde ikke fått noe sving på samspillet, og skjønte det ville være vanskelig å greie den. Vi la ingen slagplan, var bare bestemt på å anstrenge oss for å gjøre sakene best mulig. Begge gikk vi med et uutalt håp om å ta den høythengende skalpen til Kalle.
Første kampen gikk etter programmet. Jeg slo Fimpen i fire sett...
Dennegang var det Finn som kom til banen omtrent samtidig med meg... og som fikk den lange ventetiden. Han gikk ned og kikket litt på kampen, men ikke lenge...
Ventetiden influerte ikke noe på Finns spill, for han gav Kalle en kamp som denne ikke hadde drømt om. Begge spillere hadde sine perioder hvor de dominerte, innimellom kunne Finn ta 5 elle 6 game på rad fra den fryktede svensken... Dommeren gav et jevnt uttrykk for det ujevne spillet da han proklamerte to sett til hver, og så begynte et sett med intens spenning, dobbelt spennende for innvidde, som kjente avtalen mellom kapteinene. Det var blitt sent og kampen skulle brytes kl.9, uansett hvordan stillingen var.
Det var Kalles tur til å spille godt, og det så ikke lyst ut da han ledet 5/1. Men så snur bladet seg. Finns tennis synes inspirert, alt lykkes for ham og det får sitt uttrykk i protokollen. En, to, tre, fire game tar han på rad. Det eneste som syntes å kunne ta fra ham kampen var klokken, og den gjorde det. På à 5 rakte Østberg, det svenske lags kaptein, armen i været som tegn på at kampen skulle brytes. Bittert for Finn, men slik er nå engang reglementet.
Finn spilte ikke så godt dagen etter. Kalle vant det siste settet, som ble spilt helt om, og svenskene vant doublen. Og dermed så det igjen nokså mørkt ut. Vi var enige om det, Finn og jeg, der vi satt på Frogner kino og slappet av etter stridene.
Og så gikk det likevel... da det ikke var riktig den samme fresen over Kalle, ble det seier for meg...
Det avgjorde kampen, for tidligere samme dag - det var enda 17.mai - hadde Finn slått Fimpen...
Det var fullpakket på tribunene på siste matchdag, 17.mai, da Finn Smith slo Sven Nyström og Johan Haanes slo Kalle Schröder.
Kilde:
1001 tenniskamp, av Johan Haanes, utgitt 1942. [5]
|
| Event-Misc |
23 Jun 1935 |
London, England [5, 8] |
| Deltok i Wimbledon-turneringen i tennis. |
- I 1935 fikk Finn Smith vist hva han dugde til som tennisspiller. Før denne tiden hadde artium og virksomheten i Flyvåpenet tatt mesteparten av tiden.
Finn-Trygve Smith og Johan Haanes spilte i Wimbledon-turneringen sommeren 1935. Finn og tenniskamerat og -konkurrent hadde vært reisende i tennis, og hadde minner fra en rekke turneringer rundt om i Europa. Johan Haanes skrev i 1942:
...hadde truffet og spilt mot en del kollegaer i reisendebransjen, og kjente oss ikke så utenfor da vi kom til Wimbledon som spillere.
I 1.runde 23.juni møtte han en av verdens 10 beste spillere, iren George Lyttleton-Rogers nærmere 2 meter høy, selvsikkerheten i egen høye person; beskrevet av Dick Bjurstedt.
Johan Haanes skrev i 1942:
Det er vanskelig å komme fra en-tous-cas banene hjemme til graset i Wimbledon. Det tar tid å venne seg til det, men for oss ble det bare to dager, og den ene dagen regnet det.
Vi ventet derfor ikke for mye av kampene den første dagen, spesielt da Finn skulle møte den dyktige irlenderen Lyttleton Rogers. Vi bodde på samme hotell som han, og kvelden før kampen kom han inn til oss og fortalte om en oppvisningskamp han hadde spilt samme dag. Han var uhyre tilfreds: I played very well!
Og vi forstod godt at han anså Finn som et morsomt lite hinder på veien videre fram. Lite ante han om de store overskriftene i avisene to dager senere: Ukjent nordmann slår berømt irlender.
For Finn slo ham i en riktig maratonkamp i den stekende solen. Det var kamp som tok på. Alle fem settene ble spilt, og hver eneste ball var anstrengende. Finn løp opp de best plasserte ballene, han løp mange kilometer, for han ville bort i hver eneste en. Han ble trettere og trettere, men at kampen synbarlig tok like mye på irlenderen var en oppstiver.
Kampdagen var det en kvelende varme, men Finn var veltrenet, mager som en jakthund og kunne løpe i det uendelige, skrev Dick Bjurstedt. Rogers ble etter hvert så trett at han la seg på ryggen under dommerkrakken når de byttet side.
Johan Haanes beskrev tilstandene:
Etter tredje settet slengte de seg ned på grasmatten, men dommeren kommanderte dem opp. Det er ingen pause etter tredje sett i Wimbledon.
Etter en meget lang, tett og underholdende 3-timers kamp sto den unge nordmannen Finn Trygve Smith igjen som en meget populær vinner. Kampen gikk i hele 5 sett: 5-7, 6-1, 6-3, 9-11, 6-4.
Johan Haanes spilte seg sin 1.rundekamp samtidig:
Selv ble jeg opptatt på en bane i nærheten, men den jevne kampen hadde samlet mange tilskuere, og Finn hadde sympatien. Jeg kunne følge utviklingen av kampen etter bifallsytringene, og var ikke i tvil om hvem som hadde vunnet da jeg hørte bifallet til slutt.
Det var nesten en for kraftig påkjenning for Finn. Hvor hard påkjenningen hadde vært, forstod jeg først sent på kvelden. Vi gikk og samlet krefter for morgendagen på grasplenen i Hyde Park da han plutselig utbrøt: Nå først kan jeg tenke helt klart igjen.
Dagen etter var de engelske avisene fulle av overskrifter om - The English-sounding, American-looking Mr. Smith from Norway.
George Lyttleton-Rogers (10 July 1906 – 1963) was an Irish tennis player, promoter and coach.
He won the Irish Championships title 3 times, (1926, 1936-1937). He was the Canadian and Argentine champion as well. He was a 3 times runner-up for the Monte Carlo Cup. In 1931 he was the 11th on the French rankings.
At the peak of his career in 1932 his play was observed by Great Britain's then active Davis Cup player Nigel Sharpe, who described Rogers as the tallest man on the field at the time who took advantage of his height. In baseline game his reach advantage came into picture and was very effective against passing shots. When it came to volleying he lacked the sufficient quickness to cover the net at its full length and moved uncomfortably in the forecourt. So he was one of the few baseliners of his time. His hit the ball flat and with a short swing. His first serve had great speed, while the second was rather a kick-serve, which showed to be his weakness. His forehand drive was strong and his overhead smashes were fine enough. In doubles he positioned himself between the T-line and the baseline, which was an unordinary gameplan.
I 2.runde 24.juni møtte Finn Smith amerikaneren John van Ryn, og tapte 6-3, 6-0, 6-2.
Johan Haanes beskrev Finns 2.dag i Wimbledonturneringen i sin bok i 1942:
Svært mange tilskuere hadde samlet seg for å se sensasjonsmannen Smith fra Norge da han stilte opp mot den berømte amerikaneren va Ryn. Det er forståelig at Finn ikke kunne innfri forventningene. Spillet var pent, men uten brodd, og han manglet viljen til å gjøre noe. Alt tydet på at kampen fra dagen i forveien satt i kroppen og nektet den å fungere som den skulle.
I 3.runde måtte John van Ryn gi tapt for han som senere vant dette årets Wimbledon-turnering, Fred Perry.
John Van Ryn (June 30, 1905 – August 7, 1999) was an American tennis champion of the 1930s. Van Ryn won the Men’s Doubles at Wimbledon 3 straight years (1929–1931). He took 2 of the titles with Wilmer Allison and won the 3rd with George Lott. In 1931, he was also successful with Lott at the French Championships. He became the first male player to win the French, British and American doubles titles when he won the 1931 U.S. National Championships with Allison. Van Ryn had an excellent record when he competed for the United States in Davis Cup, winning 22 of 24 encounters in a period of 8 years. He was inducted into the Tennis Hall of Fame in 1963.
Den andre norske deltageren, Johan Haanes, vant også sin 1.runde kamp mot engelske Jack Harrison, 6-4, 6-4, 0-6, 6-4.
I 2.runde måtte Johan Haanes gi tapt mot engelske Henry (Bunny) Austin med settsiffrene 2-6, 0-6, 2-6.
The Men's single final:
Fred Perry successfully defended his title, defeating Gottfried von Cramm in the final, 6–2, 6–4, 6–4 to win the Gentlemen's Singles tennis title at the 1935 Wimbledon Championships.
I herredouble ble det tap i 1.runde for det norske doubleparet Smith/Haanes for engelske Don Butler/Bobby Meredith i en kamp som gikk over 4 sett: 4-6, 6-8, 6-0, 2-6.
The Men's double final:
Jack Crawford and Adrian Quist defeated Wilmer Allison and John Van Ryn in the final, 6–3, 5–7, 6–2, 5–7, 7–5 to win the Gentlemen' Doubles tennis title at the 1935 Wimbledon Championship.
The 1935 Wimbledon Championships took place on the outdoor grass courts at the All England Lawn Tennis and Croquet Club in Wimbledon, London, United Kingdom. The tournament ran from 24 June until 5 July. It was the 55th staging of the Wimbledon Championships, and the third Grand Slam tennis event of 1935.
Link til filmer fra Wimbledon 1935:
https://www.bing.com/videos/search?q=wimbledon+1935&view=detail&mid=FA09B610BDE42282936BFA09B610BDE42282936B&FORM=VIRE
https://www.bing.com/videos/search?q=wimbledon+1935+men&&view=detail&mid=1BFFABCBF4DC9C3055EB1BFFABCBF4DC9C3055EB&&FORM=VRDGAR
https://www.bing.com/videos/search?q=wimbledon+1935&qpvt=wimbledon+1935&view=detail&mid=7DAF108DADDE649315E07DAF108DADDE649315E0&&FORM=VRDGAR
Kilde bl.a.:
http://www.atpworldtour.com/en/players/finn-trygve-smith/su81/overview
http://www.wimbledon.com/en_GB/scores/draws/archive/1935/MS/r1s1.html
1001 tenniskamp, av Johan Haanes, utgitt 1942.
[5, 8]
|
| Event-Misc |
Jul 1935 |
Båstad, Skåne län, Sverige [5] |
| Finn Smith feiret seire i Båstad-turneringen i tennis. |
- Johan Haanes skrev i sin bok 1001 tenniskamp i 1942:
...at vi bestemte oss for å forsøke en gang til - i Båstad - og hvis det ikke gikk, skulle vi se oss om etter nye partnere...
Lite ante vi dengang at Båstadturneringen skulle bli den siste vi spilte sammen. Derfor er det dobbelt hyggelig å tenke på at spillet gikk så godt. For vi gikk sammen igjen. Bestemte oss for å ligge klistret på nettkanten så sant vi hadde høve til det, og spille hard, offensiv double.
Vi kjente at det begynte å gli i det første settet mot Østberg og Malmstrøm, som vi vant med 16/14, og senere gikk det bedre og bedre.
Best i finalen mot Ollif og Stefani - en engelsk-italiensk kombinasjon - som vi hadde det hell å vinne over etter fire jevne sett. Vi ville aldri greidd det hvis vi ikke hadde spilt så elendig i København. Nederlag er nødvendige.
Takk for ditt spill, Finn, og for alle de andre!
|
| Event-Misc |
Jul 1935 |
København, Sjælland, Danmark [5] |
| Vant Nordisk Cup mot Danmark i tennis (sammen med Johan Haanes). |
- Finn spilte godt i Nordisk Cup mot Danmark i København i juli 1935.
Dick Bjurstedt forteller:
Med stor selvtillit lovet han å slå både Poul Henriksen og Einer Ulrich uten å avgi sett. Lagkaptein var Torkild, som for å sikre disse kampene veddet kr. 10,- på at Finn slett ikke kunne greie det. Så glad over å tape et veddemål har nok Torkild aldri vært før.
Johan Haanes skrev i sin bok 1001 tenniskamp i 1942:
I doublen hadde vi igjen spilt dårlig (fra kampen mot Sverige), og det samme gjentok seg i finalen om Nordisk Cup mot Danmark i København. Og det enda vi i mellomtiden hadde sittet og studert fenomenale doublekamper borte i Wimbledon. Så skitt gikk doublen at vi bestemte oss for å forsøke en gang til - i Båstad - og hvis det ikke gikk, skulle vi se oss om etter nye partnere.
Finn vant imidlertid to singlekamper i København, over Einer Ulrich og Poul Henriksen, mens jeg vant en, og det var nok til at vi tok Nordisk Cup for annen gang. [5]
|
| Death |
20 Aug 1935 |
Borgen, Ullensaker, Akershus, Norge [5, 6, 7, 9, 11] |
- Omkom i en tragisk flyulykke som kostet 2 av hærens flygere livet. Ulykken skjedde ved Borgen meieri i Ullensaker.
Flyet hadde kretset over området en tid. Det fløy meget lavt, like over taket på meieriet.
Flyet, en Tiger-Moth 155, tilhørte en avdeling som lå på Gardermoen for å delta på store manøvre der. Det viste seg at flyverne drev såkalt blindflyvning da ulykken skjedde, det vil si at det bare ble flydd etter instrumenter.
Flyverne hadde sagt de bare skulle være borte et kvarters tid. Ulykken inntraff omtrent 10 minutter etter starten.
Et øyenvitne fortalte Sarpsborg Arbeiderblad at han så flyet komme i lav høyde og i stor hastighet mot den tykke telefonkabelen, som den kjørte inn i.
Et kort øyeblikk ble flyet hengende på den ene vingen, men styrtet ned når vingen ble revet løs. Vingen ble hengende igjen på telefonkabelen en stund.
Flyet tok straks fyr da det traff bakken, og flammene gjorde det umulig å komme til flygernes redning.
Øyenvitnet fortalte at han tydelig så flyvernes ansikter, og hevdet bestemt at de må ha vært drept allerede ved sammenstøtet med telefonkabelen. Skogen rundt krasjstedet tok også fyr, men det lykkes å få slukket varmen etter kort tid.
Da ilden hadde lagt seg og man kom til flyet, så de at flyverne satt fastsurret i maskinen, helt forkullet og ugjenkjennelige. Det var ikke mulig å identifisere dem, men nummeret på flyet og en påfølgene telefonsamtale med de som hadde fortegnelsen over flyene, konstaterte de at flyverne var fenrik Finn Trygve Smith og sersjant Erling Meinstad.
Straks ulykken ble meldt til Kjeller flyplass ble det sendt en ambulanse for å hente de 2 flyvernes forkullede lik.
Tennisspiller og konkurrent av Finn, Dick Bjurstedt, forteller:
Da NM skulle spilles i august, var Finn ikke med. Han var fenrik i Flyvåpnet, og skulle på manøver. Den 2.august møtte jeg Magnus Stærnes i Akersgaten. Han så uvant alvorlig ut. Jeg ser du ikke har hørt det, sa han med tårer i øynene. De sa i radioen at Finn hadde falt ned.
Med Finn mistet vi en strålende kamerat.
Fra dødsannonsen i Aftenposten 22.august 1935:
Vår inderlig kjære sønn og min elskede bror Finn Tryggve Smith døde plutselig fra oss den 20.aug.
Gudrun Smith (f.Zinow), Trygve Smith.
Kiddy Smith.
Bisettelsen foregår i Det nye krematorium fredag kl. 2.
Om flytypen, Tiger Moth:
Tiger Moth, eg. de Havilland D. H. 82 Tiger Moth, propelldrevet biplan, sannsynligvis det mest berømte skolefly i flygningens historie. Fløy første gang 1931. Mer enn 4200 ble bygd i Storbritannia, ytterligere nesten 3000 i Australia, Canada og New Zealand. Vingespenn 8,9 m, lengde 7,3 m, største startvekt 803 kg, største hastighet 175 km/h.
Tiger Moth er en videreutvikling av deHavilland D.H.60 Moth. De første D. H.60 Moth i Norge var 10 fly som ble laget på lisens ved flyfabrikken på Kjeller for Hærens Flyvåpen. I det sivile ble 13 fly benyttet, hvorav fire kjøpt fra Hæren. Fra 1933 til 1937 ble 38 Tiger Moth bygget på lisens på Kjeller. [5, 6, 7, 9, 10]
|
| Burial |
23 Aug 1935 |
Vestre gravlund, Oslo, Norge [1, 6] |
- På flyveskolen på Kjeller ble det utenfor kontor- og verkstedsbygningen reist en bauta i 1924 over forulykkede flyvere. En av disse var Finn Trygve Smith, 20/8 1935.
Johan Haanes skrev i sin bok - 1001 tenniskamp - utgitt i 1942:
I disse årene fikk jeg en tenniskamerat - Finn Smith. Det ble et stort tomrom i norsk tennis da han styrtet ned med sitt kjære fly og ble drept. Tomrommet etter en av de beste spillere vi noen gang har hatt, den mest populære, og etter en god kamerat. Vi savner ham ennå...
Finn ble en ny inspirasjon... det var en egen tone over de første kampene våre - små bitre oppgjør. Oppgjørene ble alltid like bitre. At vi senere ble bestevenner kunne ikke hindre det. Det var ingen jeg heller ville slå enn Finn, og jeg vet at han hadde det på samme måte.
En innendørs serie på Skøyen for gutter under 18 år i 1928 endte med at Finn og jeg spilte den avgjørende kampen. Finns venner var linjedommere, og da Finn ledet med 6/4 og 4/0, lenet en av dem seg fram og hvisket litt ironisk til en annen: Og disse som skulle være så jevne!
En irriterende replikk, ingen vennlig oppmuntring kunne hjulpet bedre. Jeg besluttet å gjøre et siste desperat forsøk på å vinne kampen - og tapte 2 game til...
Det intense konkurranseforholdet mellom Finn og meg var en god spore. Ingen ville være den dårligste, og hvis en gjorde et lite hopp framover, gav den andre seg ikke før han gjorde hoppet etter.
|
| Person ID |
I956 |
My Genealogy |
| Last Modified |
13 May 2024 |
1912 - 1935 (23 years)