| Name |
Fredrik Wilhelm Louis Hiorth |
| Nickname |
"Fredrik" |
| Birth |
4 Feb 1851 |
Aker, Oslo, Norge  [1, 2] |
- Foreldrenes bosted: Osloe. [1]
|
| Christening |
13 Jul 1851 |
Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge [1] |
| Gender |
Male |
| Education |
Bef Sep 1869 [2] |
| Examen artium. |
| Education |
Abt Sep 1869 |
Universitetet, Kristiania, Oslo, Norge [3] |
| Student. |
- Han tok også annen eksamen ved universitetet året etter, men bestemte seg for å bli ingeniør. [2]
|
 |
Hiorth Fredrik Wilhelm Louis student.jpg
Fredrik Wilhelm Louis Hiorth som student. |
| Education |
Bef 1873 |
Göteborg, Västra Götalands län, Sverige [2] |
| Ingeniør. |
- Etter verkstedpraksis ved Kværner Brug gjennomgikk han 1871-1873 ingeniørstudier ved Chalmerska Institutet i Göteborg. [2]
|
| Occupation |
Bef 1880 |
Kristiania, Oslo, Norge [2] |
| Brokonstruktør ved jernbanen. |
- Etter en kort tid som assistent hos amtmannen i Akershus og ved jernbanenes anleggstjeneste, ble han ansatt som brokonstruktør ved jernbanenes hovedkontor i Kristiania og var der til 1880. [2]
|
 |
Hiorth Fredrik W L på ski i Lodalen ca 1890 1900.jpg
Fredrik Wilhelm Louis Hiorth på ski i Lodalen omkring 1890-1900. |
| Occupation |
Bef 1902 |
Kristiania, Oslo, Norge [2] |
| Ingeniør og industrigründer. |
- Fredrik Hiorth var en allsidig industripioner i tiårene før og etter 1900. Han interesserte seg særlig for utnytting av landets vannkraft- og mineralressurser, var aktiv organisasjonsmann og gjorde flere oppfinnelser.
Hiorths virketrang passet dårlig til å være ansatt i staten. Han ønsket å drive sin egen bedrift, og 1878 kjøpte han Rodeløkken Jernstøberi, et lite mekanisk verksted med 14 arbeidere.
Ved inngangen til 1890-årene var antall arbeidere ved bedriften økt til 150.
I 1892 greide Hiorth sammen med slektninger og forretningsforbindelser å få til en rekonstruksjon av driften ved Kværner Brug, hvor også hans egen bedrift ble integrert, og han ble selv administrerende direktør for Aktieselskabet Kværner Brug. De neste årene gjennomførte han en plan for rasjonalisering og modernisering av virksomheten, men til tross for dette viste det seg vanskelig å få til lønnsom drift.
Som Kværnerdirektør og eier av flere bedrifter, kunne det også knipe av og til for økonomien for Fredrik Hiorth. Det kan en se ved en korrespondanse mellom far og sønn:
Kværner 9/12 1899.
Kjære fader. Herved contoføres for mellemværende med rentedekning til 11te ds utvidende en ratio i din favør stor Kr. 16.225,89. Kontant vedlægges Kr. 225,89 så saldoen bliver nøiagtig Kr. 16.000,00 hvilket jeg efter aftale forrenter med 5% p.a at betale hver 11 Juni og 11 Decbr. Din hengivende søn F. Hiorth.
Våren 1900 fratrådte Hiorth sin stilling i Kværner Brug og opprettet sin egen forretning – F. Hiorth, Ingeniørkontor. Fra Kværner tok han med seg ingeniørene K. Kolberg og sin sønn Albert Hiorth over i det nye firmaet.
Hiorth var alltid mer interessert i ny teknologi og nye prosjekter enn daglig drift. Etter 1900 konsentrerte han seg først og fremst om entreprenørskap og gründeraktiviteter, særlig i forbindelse med utnyttelse av vannkraft og gruvedrift. Hans nye firma var en pioner i Norge for import og introduksjon av forbrenningsmotorer, særlig til bruk i biler og båter.
I 1906 solgte Hiorth denne delen av virksomheten til sin medarbeider Kolberg, som siden bygde opp bilforretningen Kolberg Caspary A/S.
I 1890-årene raste det en hissig debatt blant ingeniører og kommunalpolitikere i Kristiania om utnyttelse av vannkraft til elektrisitet. Det første elektrisitetsverk i byen var et dampkraftverk som produserte likestrøm. Ingeniør Fredrik Størmer gjorde seg til sterk talsmann for at hovedstaden i stedet burde ha satset på vekselstrøm og utnyttet vannkraften i fossene i Glomma.
De faglige autoritene var uenige med Størmer. Hiorth tilhørte mindretallet som støttet Størmer og som allerede på dette tidspunkt så mulighetene for å nytte de store fossene til produksjon av store mengder elektrisitet.
Hiorth ble en av de store fosseoppkjøperne de neste årene. Sammen med ingeniør Størmer kjøpte han fallrettighetene i Vammafoss i Glomma; ved kjøpet av Rjukanfossen var han sammen med Sam Eyde m.fl.; Bjølvefossen i Hardanger kjøpte han for egen regning. Hiorth engasjerte seg også i fosseoppkjøp på Island i kompaniskap med advokat Christian Homan.
I årenes løp hadde Hiorth eierinteresser i bl.a. A/S Vamma Fossekompani, A/S Bjølvefossen, A/S Rjukanfos, A/S Aurlandsfallene, A/S Tyssefaldene og Matrefallene i Hordaland, med fallrettigheter som til sammen kunne gi grunnlag for produksjon av rundt 1 million hestekrefter, samt Dettifoss på Island (A/S Gigant) med over 200 000 hk.
Frem til sin død 1923 var Hiorth dessuten knyttet til en rekke andre firmaer. Han var involvert i opprettelsen av Den norske Naglefabrik, Christiania Dampoljefabrik, Christiania Kulsyrefabrik, Garantiselskapet Glitne, Knaben Gruber, A/S Sør-Varanger, A/S Holta Mine og flere andre foretak innen utvinning av kobber og svovelkis.
Han samarbeidet nært med dosent Adolf Hoel om utnyttelse av kullforekomstene på Svalbard, og 1916 deltok han i opprettelsen av De norske kulfelter på Spitsbergen. Hiorthhavn på Svalbard er oppkalt etter ham.
Hiorth engasjerte seg aktivt i arbeidet for gjenreising av norsk jern- og stålindustri ved hjelp av utnyttelse av elektrisk kraft. Sammen med utenlandske samarbeidspartnere og sønnen Albert opprettet han 1907 et elektrisk stålverk i Jøssingfjord for utprøving og utnyttelse av Albert Hiorths elektriske induksjonsovn.
Fredrik Hiorth utmerket seg også som oppfinner. Hans best kjente oppfinnelse er et tørketårn for cellulose, papp, garn osv. Han tok ut flere patenter på turbindetaljer, og flere av hans oppfinnelser ble premiert ved utstillinger i inn- og utland.
I tillegg til sin forretningsvirksomhet hadde Hiorth en rekke offentlige verv. I 1889 var han med på å stifte De mekaniske verksteders forening og var formann der 1897–99. Han var formann i Polyteknisk Forening 1899–1902 og nestformann og senere formann i styret for Norges opplysningskontor for næringsveiene. Han var dessuten medlem i offentlige komiteer som utredet odelsloven, ulykkesforsikringsloven og taubaneloven.
Hiorth deltok som så mange andre industrigründere i denne perioden i filantropiske tiltak. Aker herred fikk utskilt tomter til bygging av billige boliger fra hans farsgård Malerhaugen. Hiorths privatliv var sterkt preget av hans religiøse overbevisning. Han var svært opptatt av profetenes ord om Palestina og jødefolket, og sammen med sønnen Albert studerte han bl.a. Esekiels profetier.
I 1913–14 tok han familien med på en reise til Roma og til Egypt. Han ønsket ved selvsyn å se Kheopspyramiden, som han hadde interessert seg spesielt for gjennom en årrekke.
I 1902 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St.Olavs Orden, og 1912 mottok han Polyteknisk Forenings hederstegn.
Ikke mange nordmenn kjente til automobilen ved århundreskifte. Men det var en mann som hadde mot - ikke bare til ta hjem en bil, men til å innføre biler for salg! Det var direktør Fredrik Hiorth. Han sa opp sin stilling som direktør for Kværner Brug våren 1900 og startet eget ingeniørkontor og maskinforretning.
Beskrivelsen av Norges første bilforhandler er hentet fra Kongelig Norsk Automobilforbunds bok Bilens historie som kom ut i 1951.
For direktør Hiorth gikk bilhandelen tregt de første årene, på tross av at han jobbet utrettelig for å fremme bilens sak i Norge. I 1906 solgte han forretningen, men har skrevet seg inn i bilhistorien som en innovatør i tillegg til å være en viktig aktør i oppbyggingen av norsk industri:
Den store innsats direktør Hiorth gjorde for at bilen skulle få innpass i landet vårt, var tross alt bare en liten gren av hans betydelige virksomhet.
Moskushamn (tidligere Hiorthavn (frem til 1925) og Hiorthamn (frem til 1929)) er en tidligere gruveby i Adventfjorden på Spitsbergen, på motsatt side av fjorden av Longyearbyen. Moskushamn skiftet navn tilbake til Hiorthhamn i 2002. Gruvebyen ble etablert i 1917 og gruveinngangen ligger 582 moh.
Etter 1921 har det kun vært periodisk gruvedrift og siste driftsår var i 1940. Kullgruvedriften på nordsiden av Adventfjorden startet i Advent City i 1905. Kullet hadde dårlig kvalitet og driften ble etter kort tid innstilt. I 1917 flyttet Fredrik Hiorth og selskapet De Norske Kulfelter Spitsbergen deler av anlegget lengre inn i fjorden til det som ble Hiorthhamn. Byen ligger nede ved fjorden, ved foten av Hiortfjellet (786 moh).
Gruveinnslaget ligger 582 moh og går under navnet Sneheim. Moskushamn består i dag (2011) av en rekke bygninger, tufter og tekniske anlegg, spesielt taubaner, og mengder av etterlatt materiell. Taubanens endepunkt på kaia er godt bevart og istandsatt for noen år siden. Mange av bygningene i Moskushamn brukes som fritidshus, noe som har reddet dem. Etter Ny-Ålesund er det Moskushamn som har den største ansamlingen av fredede kulturminner på Svalbard.
Hiorthamn endret navn til Moskushamn i 1929 etter at 17 moskusfe (10 okser og 7 kyr) ble sluppet ut på stedet i 1929. På 1960-tallet var bestanden økt til 50-100, men sank utover 1970-tallet. Siste obervasjon av moskusfe på Svalbard ble gjort i 1985. Det er uklart hvorfor moskusfeet døde ut.
Kilder og litteratur:
Stud. 1869, 1894, 1919.
G. Brochmann: biografi i NBL1, bd. 6, 1934.
K. Fasting: Teknikk og samfunn.
Den Polytekniske Forening 1852-1952, 1952.
K. Anker Olsen: Kværner Brug gjennom 100 år, 1953-
J. Vogt: Elektrisitetslandet Norge, 1971. [2]
|
 |
Hiorth Fredrik W L og Albert mfl Kværner.jpg
Teknikkergruppe 1890 - 1900 (antatt). Fredrik Wilhelm Louis og Albert Carl Fredrik Hiorth med flere foran direktørboligen på Kværner Brug.
Fredrik Hiorth nr. 2 f.v. bak. Albert Hiorth nr. 2 f.v. foran. Erling Hiorth til høyre for Fredrik Hiorth. |
 |
Hiorth Fredrik W L plakat kullkompani.jpg
Plakat kullkompani. |
 |
Hiorth Fredrik Wilhelm Louis2.jpg
Industrigründer Fredrik Wilhelm Louis Hiorth. |
| Residence |
1910 |
Kristiania, Oslo, Norge [4] |
| Josefinesgate 19, Villa (Enebolig). |
- Fra folketellingen i 1910:
Fredrik Wilhelm Louis Hiorth, f. 4.februar 1851, i Kristiania, hf, Ingeniør Direktør.
Thekla Pauline Hiorth f. Dahlstrøm, f. 22.september 1850, Gøteborg, hm.
Barn (alle født i Kristiania):
Karl Albert Fredrik, f. 17.november 1876, ug, Ingeniør.
Erling, f. 4.februar 1880, ug, Kontorchef Arkitekt.
Thekla, f. 28.mai 1881.
Samt disse er nevnt i husholdningen:
Kristiane Auve, f. 13.oktober 1883, Røken, ug Kokkepike.
Marie Aandstad, f. 26.juni 1885, Hadsel i Vesteraalen, ug Stuepike. [4]
|
| Event-Misc |
16 Dec 1918 |
Hasle, Østre Aker, Oslo, Norge [5] |
| Eier av Østre Hasle gård ved skjøte 16.desember 1918. |
- Etter direktøren var det hans barn ingeniør Albert Hiorth, arkitekt Erling Hiorth og fru Thekla Campell som overtok eierskapet av Østre Hasle ved skjøte 22.mai 1919. [5]
|
| Death |
01 Jan 1923 |
Kristiania, Oslo, Norge [2, 6] |
- Fra dødsannonsen i Aftenposten 2.januar 1923:
Min elskede, dyrebare Mand, vor kjærlige, opofrende Far, Svigerfar og Bedstefar Direktør F. Hiorth hensov fredelig idag i Troen paa sin Frelser, nær 72 Aar gml.
Kristiania, 1ste Januar 1923.
Thekla Hiorth.
Thekla Campbell, f.Hiorth.
Albert Hiorth.
Erling Hiorth.
Svigerbarn og Barnebarn.
Den 5.januar tillegges i annonsen:
Bisættelsen foregaar i Krematoriet lørdag den 6.januar kl. 2 1/2. [6]
|
 |
Hiorth Fredrik Wilhelm L nekrolog 1923 0102 Aftenposten helside.jpg
Nekrolog i Aftenposten 2.januar 1923 forside. |
 |
Hiorth Fredrik Wilhelm L nekrolog 1923 0102 Aftenposten1.jpg
Nekrolog i Aftenposten 2.januar 1923 (1). |
 |
Hiorth Fredrik Wilhelm L nekrolog 1923 0102 Aftenposten2.jpg
Nekrolog i Aftenposten 2.januar 1923 (2). |
 |
Hiorth Fredrik Wilhelm L nekrolog 1923 0102 Aftenposten3.jpg
Nekrolog i Aftenposten 2.januar 1923 (3). |
| Burial |
6 Jan 1923 |
Kristiania, Oslo, Norge [6] |
| Person ID |
I9773 |
My Genealogy |
| Last Modified |
19 Feb 2024 |
1851 - 1923 (71 years)
