Family/Spouse: Jens Lunge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Danmark; Riksråd, ridder og lensmann.

Notes:

Birth:
Staby, Ulvborg, Ringkøbing.

Family/Spouse: Christine Pedersdatter Oxe. Christine died after 1503. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Jylland?

Died:
1497?

Family/Spouse: Kirsten Tygesdatter Lunge. Kirsten (daughter of Tyge Ovesen Lunge and Anne Nielsdatter Kabel, "Lunge") was born in 1445; died in 1529. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 1518; Tok doktorgrader i filosofi, romerrett og kirkerett.
• Occupation: 1521, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Professor (dr.phil.) i jus og rektor.
• Occupation: 1522, Kronborg slott, Helsingør, Sjælland, Danmark; Høvedsmann i Kronborg slott.
• Occupation: Bef 1523, Bergenhus, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Lensherre på Bergenhus, kongens kansler, stattholder nordenfjelds, samt dansk og norsk riksråd.
• Occupation: Bef 1523, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Ridder.
• Residence: 1528, Lungegården, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Godseier.

Notes:

Birth:
1486/1487?

Education:
Lunge studerte i en årrekke i Tyskland, Frankrike og ved universitetet i Leuwen i Brabant. Han vendte hjem til Danmark 1518 med doktorgrader i filosofi, romerrett og kirkerett.

Occupation:
1521 ble han professor i jus og rektor ved Københavns universitet. Han imponerte som en språkmektig, veltalende og sjarmerende mann.

Occupation:
Kronborg slott ligger ved Helsingør på det smaleste punktet av Øresund. Erik av Pommern bygget på 1420-tallet fortet Krogen ved Helsingør. Det ble brukt til å kreve opp toll av alle skip som ønsket å seile til eller fra Østersjøen. Fortet var etter datidens målestokk stort, og bestod av et antall bygninger innenfor en beskyttelsesmur. Deler av dette fortet er synlig i det nåværende Kronborg slott.

Vincents Lunge vant Christian 2 for seg og ble innsatt som høvedsmann på Krogen slott (senere Kronborg) 1522.

Occupation:
Vincens Lunge var en hensynsløs lykkejeger av internasjonalt tilsnitt. Han spilte en av hovedrollene i dramaet som førte til Norges selvstendighetstap 1536–37.

Da den jyske adelen 1523 gjorde opprør og innkalte Frederik 1, vendte Lunge Christian 2 ryggen. Med nære slektninger blant de nye makthaverne ble han tatt opp i det danske riksrådet, slått til ridder og sendt til Norge for å tinge (forhandle) det nordafjelske under den nye kongen. Han skulle overvåke og sikre området for danskekongen, som hadde fått tronen i Norge.

Lunge-slektens uvenn, Henrik Krummedike, ble sendt i samme ærend til det sønnafjelske.

Giftet seg samme år med Margrethe Nielsdatter, datter av mektige fru Inger til Austråt, og ble dermed en av lederne for den norske adelens selvstendighetsparti.

En medvirkende årsak til at Lunge fikk oppdraget av Frederik 1, var trolig nettopp giftemålet med Margrete Nilsdatter, som tilhørte den ledende adelsslekten i det nordafjelske Norge, og som han må ha blitt kjent med da hun var hoffdame hos Christian 2's dronning Elisabeth.

I Norge kastet Lunge seg inn i kompliserte forhandlinger i Bergen, der tyskerne utnyttet situasjonen ved å gå løs på sine konkurrenter blant andre utlendinger i byen. Besetningen på Bergenhus, som først var lojal mot Christian 2, overlot da kontrollen med slottet og festningen til de norske riksrådene vestafjells, som overdrog Bergenhus til Lunge og tok ham opp i det norske riksrådet.

Våren 1524 tinget han alle vestlandslenene under Frederik 1, men selve valget av Frederik til norsk konge ble først foretatt av det norske riksrådet på et møte i Bergen i august 1524 – da var den nyinnsatte norske erkebiskopen, Olav Engelbrektsson, nylig vendt hjem fra Roma.

Kongeriket var kontrollert av Det Norske konsulatet, der Vincent Lunge hadde den største autoriteten.

Rådsmøtet og oppfølgingen av vedtakene der bar preg av at Lunge var pådriveren for den politikk som ble ført. Han hadde allerede sikret seg mesteparten av Vestlandet og Nord-Norge som len, og han var Frederik 1s stattholder nordafjells. Dessuten hadde han skaffet flere len til svigermoren, fru Ingerd, og til svogeren Erik Ugerup. Riksrådet vedtok en håndfesting som dels var inspirert av den håndfestning det danske riksrådet hadde fått kongen til å godta.
Rådsherrenes egne interesser ble som vanlig skutt i forgrunnen, og det ble slått fast at riksrådet hadde rett til å velge konge i Norge.
Dessuten betinget rådet seg at Lunge skulle beholde Bergenhus, mens de norske brødrene Olav og Gaute Galle skulle få henholdsvis Akershus og Båhus i forlening.

Riksrådet vedtok å støte Henrik Krummedike ut av rådet og ta fra ham alle len i Norge; Krummedike var ikke bare fiende av Lunges egen slekt, men også av hans kones slekt. Lunge hadde hatt god tid til å planlegge dette opplegget, og lignende spill kastet han seg ut i igjen og igjen.

Det var Lunge som drog til Danmark for å få kongen til å godta vedtakene. Frederik 1 underskrev håndfestingen, men gikk ikke med på at Krummedike skulle miste lenene i Norge; tvert imot lyttet han til denne da han også avviste å la Olav Galle få Akershus – han ble oppfattet som en svenskvennlig separatist. Men Lunge fikk kongen til å gå med på at den mer harmløse broren, Gaute Galle, kunne få Akershus.

Da Lunge senere kom til Akershus i januar 1525 og forestod vaktskiftet der, overdrog han likevel slottet til Olav Galle! Lunge beklaget seg i brev til Olav Engelbrektsson over at hans norske rådskolleger var redde for konsekvensene av vedtakene i Bergen og skrev at erkebiskopen var den eneste han tiltrodde styrke til å forsvare denne politikken overfor kongen og danskene.

Som Norges sterkeste verdslige makthaver brukte Lunge sin og slektningenes posisjon til å fremme høyst tvilsomme arvekrav på vegne av svigermoren, fru Ingerd – ja, de to gikk så hensynsløst til verks at de bemektiget seg veldige godskompleks før rettsvesenet hadde avgjort arvetvistene, i ett tilfelle endog før arvelateren var død! Lunge jaget riksrådskollegaen Johan Krukow fra hans setegård i Sogn, og han tok kirkelige klenodier fra Apostelkirken og Svartebrødreklosteret i Bergen. Slik utfordret Lunge verdslige og geistlige herrer i og utenfor rådet, og han hevdet seg på bekostning av biskopene i Bergen og Stavanger, som mente seg krenket i sin kirkelige myndighet. Dessuten mottok Olav Engelbrektsson fra 1526 klager over at lutherske tendenser fritt fikk gjøre seg gjeldende i Lunges residensby Bergen.

I 1527 utnevnte han herr Olaf Galle til befalingsmann på Akershus, men i 1527 kom etter Fredrik den 1 befaling fire danske menn til Oslo med hver sitt krigskip og tilrøvet seg slottet, og avsette Olav Galle fra høvedsmannsposten på Akershus.
Da han hørte rykter om dette skrev han et brev hvor han gjorde det klart at han ville forsvare Bergenhus slott med våpenmakt om det skulle bli nødvendig.

Vincet Lunge hadde helt siden han ble inngiftet i Norge forsøkt på alle måter å spille for, sitt nye fedrelands ære og selvstendighet, nidkjære nordmenn. Ingen innfødt kunne i sterkere grad tale om danske overgrep og anmasselser enn han.

Han tvang igjennom en egen norsk håndfestning og var lenge, sammen med Olav Engelbrektsson, den ledende i det norske riksrådet.

Han strevde med å bevare den politiske uavhengiheten til Norge. Forholdet til Sverige var ikke vennskapelig.

Kongen sendte Lunges bror, Ove Lunge, til Norge for å styrke grepet om landet ytterligere, bl.a. for å avtale en norsk kroning av Frederik 1.
Norges forhold til Sverige ble i disse årene dramatisk forverret. Prominente svensker som hadde falt i unåde hos Gustav Vasa, søkte fra 1525 tilflukt her. Sterkt presset måtte Olav Engelbrektsson 1526 utlevere to asylsøkere, som ble henrettet i Sverige 1527.

Det året kom en mann, kalt Daljunkeren, over til Trøndelag; han utgav seg for å være sønn av Sten Sture d.y. og hadde vært leder for et opprør i Dalarna som ble slått ned.

Vincens Lunge mistet mye av sin innflytelse og sine len, Bergenhus slottslen, i 1528 da han støttet Daljunkerens opprør mot Gustav Vasa om Sveriges krone.
Vincens Lunge og hans slektninger trodde at Daljunkeren var den han utgav seg for, mens erkebiskopen tvilte på det – i virkeligheten var han visstnok en tjenestegutt. Det ble avtalt ekteskap mellom en av fru Ingerds døtre, Eline, og Daljunkeren, og Lunge fikk junkeren til å avgi løfter om politiske innrømmelser når han ble svensk konge! Lunge drog med ham inn i sitt len Jemtland for å støtte ham da han drog tilbake til Dalarna, men måtte ta imot ham igjen da han for andre gang flyktet over grensen. Etter sterkt press fra Gustav og Frederik 1 sendte Lunge våren 1528 Daljunkeren som en halvt bevoktet fange til Danmark; han rømte til Rostock, der han etter svensk press ble arrestert og henrettet. Som vilkår for fortsatt å stå sammen mot trusselen fra Christian 2 krevde Gustav Vasa også at Frederik 1 straffet Daljunkerens støttespillere i Norge.

Kong Frederik 1 kalte Lunge ned til Danmark og tvang ham på et møte i Flensburg høsten 1528 til å oppgi Bergenhus, men lot ham beholde Sogn, Jemtland og Vardøhus len og skjenket ham dessuten som kompensasjon store jordeiendommer, bl.a. Nonneseter kloster i Bergen med alt dets gods, slik at Lunge i tiden etter kunne bygge om klosteret i Bergen til sin befestede herregård/residens Lungegården.

Kongen førte dermed en vellykket splitt og hersk-politikk: Han bandt Lunge til seg og den danske kronen, samtidig som han gav Bergenhus til Eske Bille, som var Henrik Krummedikes svigersønn! Dessuten gjorde kongen Lunge umulig i Olav Engelbrektssons øyne ved å forgripe seg på et kloster. Til alt overmål tok Frederik 1 fra erkebiskopen lenene han hadde i Trøndelag og gav dem til to holsteinske adelsmenn som var i kongens tjeneste.

Da Olav Engelbrektsson fikk høre om disse vedtakene, oppfattet han det slik at Lunge hadde baktalt ham overfor kongen – og det med rette: Lunge brukte fra da av sine forbindelser i Danmark til å sverte erkebiskopen. Ifølge håndfestingen hadde herremenn rett til å gå til feide mot hverandre, og det gjorde nå Olav Engelbrektsson mot Lunge og fru Ingerd våren 1529. Hans militære styrker til lands og vanns tok deres len og gods, kapret deres skip og lammet deres handel. Erkebiskopen behersket Norge nord for Stad og Dovre og nektet å gi fra seg lenene i Trøndelag. Først 1530 klarte Niels Lykke, som 1528 var blitt Lunges svoger ved ekteskap med Eline (som var tiltenkt Daljunkeren), å megle forlik mellom Lunge, fru Ingerd og Olav Engelbrektsson.

Lunge satset heretter mye på å holde nær kontakt til regjeringsmiljøet i Danmark, der hans frender kunne støtte ham, bl.a. under et lengre opphold våren og sommeren 1530. Samtidig distanserte den norske erkebiskopen seg fra Frederik 1s brudd på håndfestingen: Kongen konfiskerte flere norske klostre, og Lunge prøvde å gjøre det samme for egen del med Utstein kloster, men ble hindret av stavangerbispen. Da Christian 2 1531–32 gjorde et forsøk på å gjenerobre sine nordiske kroner ved invasjon i Norge, hyllet Olav Engelbrektsson ham som konge mot å få stadfestet kirkens gamle privilegier. Samtidig innledet erkebiskopen en ny feide mot Lunge og hans slektninger.

Vincens Lunges ekstreme egennytte gjorde at han 1530–31 svekket sin posisjon overfor Frederik 1, idet han etter danmarksbesøket sommeren 1530 prøvde å bløffe til seg Bergenhus i Eske Billes fravær ved løgnaktig å hevde at han hadde kongebrev på at han igjen skulle bli høvedsmann på slottet. Men etter at Christian 2s felttog slo feil, ble Lunges stilling styrket ved at Frederik 1 sendte ham og Niels Lykke til forhandling med Olav Engelbrektsson om ny hylling. Lunge brukte dette høsten 1532 til å avpresse erkebiskopen en stor erstatning til seg selv. En dansk regjeringskommisjon påla like etterpå Olav Engelbrektsson store bøter til Frederik 1.

Det fortelles også at Vincens Lunge røvet et større parti tørrfisk i Finnmark fra erkebiskopens stedfortreder, Per Hemmingsen. For denne ugjerningen ble Lunge arrestert og dømt fra livet for påstått misbruk av myndighet. Men mest sannsynlig hjalp erkebiskopen ham ut av krisen.

Lunge sluttet seg til den protestantiske Kristian 3 etter Fredriks 1's død i 1533. Han er kjent som en av de svært få i Norge som hadde lutherske sympatier før reformasjonen.
Etter Frederik 1s død 1533 deltok Lunge på det norske riksmøtet i Bud i Romsdal som Olav Engelbrektsson kalte inn til. De danske og norske riksrådene avtalte et felles dansk-norsk kongevalg i København sommeren 1534.

Da grevefeiden brøt ut i Danmark det året, kom Lunge seg til Jylland og sluttet seg til den lutherske adelens kandidat, Christian 3, i strid med det som var blitt avtalt på Bud, og han drog til Norge med brev fra de jyske riksrådene som oppfordret det norske riksrådet til å velge Christian 3 til norsk konge. Samtidig gjenopptok han strevet for å få tilbake Bergenhus, bl.a. ved å skrive til Gustav Vasa og be ham bruke sin innflytelse hos Christian 3 for at Lunge skulle bli høvedsmann der! Eske Bille var tatt til fange av lybekkerne, og da Lunge kom tilbake til Bergen i oktober 1534, prøvde han igjen å sikre seg Bergenhus, men forgjeves. Våren 1535 drog han til Akershus, der høvedsmannen Erik Gyldenstierne hadde sørget for at festningen var en bastion for Christian 3. Her overtok Lunge kommandoen over slottet da Gyldenstierne drog til Danmark med en flåte han hadde utrustet.

Lunge forpurret fra da av alle de forsøk Olav Engelbrektsson gjorde på å føre en egen norsk politikk i tronfølgespørsmålet. Han presset de andre rådsmedlemmene på Østlandet til på egen hånd å hylle Christian 3 som norsk konge. Lunge og Gyldenstierne sørget for at det riksmøte erkebiskopen kalte inn til i Trondheim i slutten av mai 1535, ble boikottet fra hele Østlandet. Overfor Christian 3 markedsførte Lunge seg som den som i likhet med i 1523–24 skulle sikre Norge for den danske kongen, samtidig som han systematisk baktalte erkebiskopen. Høsten 1535 sørget Lunge for at brev fra Olav Engelbrektsson om at han ville hylle Christian 3, ikke nådde frem til adressatene i Danmark i tide. Dessuten brukte Lunge en tragedie i hans egen inngiftede familie til å sverte erkebiskopen. Svogeren Niels Lykke ble enkemann etter at Eline Nilsdatter døde. Da flyttet svigerinnen Lucie Nilsdatter til ham og tok seg av barna hans. Lucie og Niels ble glade i hverandre, ville gifte seg og fikk et barn sammen. Dette var incest ifølge kirkeretten, men det var mulig å dispensere fra straffen, som var dødsstraff. Olav Engelbrektsson var innstilt på å gjøre det og tillate giftermålet, men Lunge ville ha svogeren henrettet og brukte erkebiskopens mildhet til å utbasunere at denne ikke tok alvorlig den groveste forbrytelse mot Guds lov. Under det voldsomme presset bøyde Olav Engelbrektsson av og fullbyrdet den henrettelse av Lykke som Lunge og de østlandske riksrådene forlangte av ham.

Desember 1535 ble Lunge sammen med de andre østlandske rådsherrene nødt til å følge kongens utsending Claus Bille til Trondheim – Christian 3's mål var å få hele det norske riksrådet til å hylle ham og skrive ut en større skatt til å finansiere hans krigsutgifter. I romjulen forhandlet erkebiskopen med sine rådskolleger, samtidig bestemte han seg for å satse på en annen mulighet: I korrespondanse med keiser Karl 5 og pfalzgrev Friedrich hadde han fått håp om at den sistnevnte, som nylig var gift med en av Christian 2's døtre, ville kunne bli Norges nye konge. 3.januar 1536 rettet erkebiskopen på møter med embetsmenn, geistlige, borgere og bønder fra Trøndelag anklager om svik mot de verdslige, danskfødte sønnafjelske riksrådene med Lunge i spissen. Det ble krevd dødsstraff over Lunge, og erkebiskopens menn drog til hans herberge og drepte ham, mens Claus Bille og oslobispen Hans Rev ble fengslet.

Med sin tøylesløse atferd hadde Vincens Lunge bidratt til å rive grunnen vekk under det norske selvstyret. Drapet på ham hadde samme virkning, det ble brukt som belegg for at det norske riksrådet var så upålitelig at Norges status som rike måtte avskaffes, slik den seirende Christian 3 og det danske riksrådet vedtok høsten 1536 i den såkalte norgesparagrafen i kongens danske håndfesting.

Kilder:
Fru Inger Ottesdatter og hendes døttre. L.Daae, utg. 1874.
DN, bd. 1–22, 1849–1995.
E. Bull: Vincens Lunge, 1917.
O. A. Johnsen: Noregsveldets undergang, 1924.
S. Steen: biografi i NBL1,bd. 8, 1938.
H. Koht: Vincens Lunge contra Henrik Krummedige, 1950.
E. L. Petersen: Frederik I, Tyge Krabbe og Vincens Lunge, i HT, bd. 51, 1972, s. 101–148.
O. J. Benedictow: Fra rike til provins. 1448–1536,bd. 5 i CNH, 1977.
A. Friis: biografi i DBL3, bd. 9, København 1981.
Ø. Rian: Den nye begynnelsen. 1520–1660,bd. 5 i ANH, 1995.
L. Hamre: Norsk politisk historie 1513–1537, 1998.

Occupation:
I Norge er av våpen anvendt av to riddere, Vincents Lunge i 1525 og Nils Henrikson i 1523, samt av en kvinne, jomfru Magdalene Olavsdatter til Hatteberg.
Jeg Vincentz Lunge aff vaben høvedsmann på Bergenhus og Vardøhus 1525.

Tituleres ridder en rekke ganger i Norge fra 1523 og 1524, samt 1526. Herr Vincents Lunge, ridder til Lungegård i Bergen, nevnes 1524, 1530-1536.

Residence:
Lungegården, en herregård som ble dannet av kjernen i cistercienserklosterets, Nonneseter klosters, gods etter at dette ved sekulariseringen 1528 ble overdratt til riksråd Vincens Lunge (ca.1483–1536).

Lunge fikk eiendommene som vederlag for å gi fra seg stillingene som høvedsmann på Bergenhus og stattholder i det nordenfjelske Norge, og denne gaven – 272 gårder og gårdparter fra Sunnhordland til Nordfjord – er trolig den største som noen norsk konge har gitt til en privatperson.
Lunge begynte straks med å la klosteret, som lå ved nordenden av Store Lungegårdsvann, befeste og ombygge til privatbolig, til dels ved bruk av stein fra den nedrevne Apostelkirken på Holmen. Mot slutten av 1500-tallet ble flere av de gamle klosterbygningene revet.

Etter Lunges død gikk Lungegården til enken, Margrete (datter av fru Inger til Austråt), og etter henne til datteren Blanzflor, som var gift med Daniel Bildt.
Deres sønn Knut Bildt arvet eiendommen, og overlot den i sin tur til sin datter Blanzflor, gift med slottskommandør Børge Mogenssøn Juel.
Deres datter Anna, gift med Eiler Jonssøn Visborg, arvet Lungegården, som hun testamenterte til sin søsterdatter Blanzflor Scott, gift med vaktmester Hendrik Cortz. Hun ble den siste av Vincens Lunges etterslekt som satt med Lungegården, og solgte den 1705 til borgermester og generaltollforvalter Hans Schreuder.
Hans tollregnskaper var i uorden, og det ble tatt utlegg i Lungegården, som 1724 ble solgt til kjøpmann Abraham Henriksen Wessel (død 1732), sjøhelten Tordenskiolds farbror.
Wessel lot rive ned restene av klosterkirken, unntatt en tårnfot som nå er Minnehallen, og et kapell som en tid var døvekirke, sammen med det huset som Lunge hadde latt oppføre på klosterkirkens grunn, og oppførte her 1724–25 sin nye privatbolig, et anlegg med to fløyer forbundet av en lav midtbygning med buet ark over inngangspartiet, omgitt av klosterruiner og en omfangsrik hage. Han satte i gang nydyrking av Østre Sydnes, noe som førte til rettssak med byen om eiendomsretten til området, en rettssak som Wessel vant.

I løpet av Lungeslektens eiertid var store deler av det gamle klostergodset frasolgt, men Wessels enke Margrethe (1677–1758) utvidet eiendommen på ny, bl.a. kjøpte hun i 1741 tilbake Nubben og Starefossen (som var blitt solgt 1716), slik at Lungegården dermed strakte seg fra Lille Lungegårdsvann til Fløen. Hennes datter av første ekteskap, Margrethe Carbiner (født Schreuder; 1699–1772), arvet Lungegården, og overlot den i sin tur til sin sønn av første ekteskap, Albert Henrik Meyer (1723–86). Meyer hadde brede vitenskapelige og litterære interesser, og åpnet sitt private bibliotek – Bergens største (2195 bind) – for andre interesserte. Etter hans død ble Lungegården med plassene Kalfaret, Nubben og Starefossen solgt til hoffagent Danckert Danckertsen Krohn (1726–95). Han solgte unna plassene, men beholdt Lungegården, som etter hans enke Johanne Margarethe von der Ohes død 1804 ble gjenstand for strid mellom arvingene og til slutt havnet hos brorsønnen Albert Henrik Krohn. Etter dennes død 1843 kjøpte staten eiendommen, men solgte straks hovedbygningen med marken mellom St. Jørgens hospital og Stadsporten til konsul Joachim Friele, og 1850 ble marken mellom Stadsporten og Sandgrovbekken ved Lassens Minde solgt til kommunen. Den sørligste delen av eiendommen forble statens eiendom til 1897; se Lungegårdshospitalet. – Friele solgte 1849 sin del til fargermester Hans Joachim Lampe og bankbokholder Jakob B. Kooter; disse beholdt hovedbygningen og hagen, men solgte resten til kommunen. Hovedbygningen skiftet eiere flere ganger, og ble av disse bl.a. leid ut til ulike foreninger, og tjenstegjorde som skolebygning for Bergens tekniske skole 1875–76. Den ble til slutt revet etter en brann 1891.

Died:
Vincents Lunge ble drept, under et forhandlingsmøte i Nidaros, av erkebiskop Olav Engelbrektssons menn 10 dager etter julaften 1535.

Kristoffer Trondson Rustung var en drapsmann. Han drepte haugevis av folk i sin tid som pirat, men det var drapet på Vincent Lunge som gjorde at danskekongen jaget ham fra landet. Lunge var lensherre på Bergenhus som ble kjeppjaget fra Bergen på grunn av sine heller ufine skatteinnkrevningsmetoder.

Da Lunge sendte sin svenske skattoppkrever til Rustunggården Seim, og endte med å slå Kristoffers far helseløs, og å voldta tjenestepikene, rant det over for Kristoffer Rustung. Han bestemte seg for å drepe Lunge og fikk endelig en åpning i januar 1536. Og dermed var helvete løs. Da danskekongen hadde ertet på seg alle naboer og fant ut at han trengte folk i rekkene, benådet han Kristoffer Rustung og gjorde han til admiral.

Vincentz married Margrethe Nilsdatter, "Lunge" in 1523. Margrethe (daughter of Nils Henriksen, "Gyldenløve" and Inger (Ingerd) Ottosdatter Rømer, "til Austrått") was born after 1500 in Austrått, Ørland, Sør-Trøndelag, Norge; died in 1540 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Abt 1535, Hatteberg, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge; ...som hun (Anne) fik af jomfru Magdalene Olufsdatter Bagge.

Notes:

Residence:
Anna og ektemannen Christopher Svale bodde på gården Hatteberg, som Anna hadde fått i gave omkring år 1535 av sin slektning Magdalena Olavsdatter Bagge.

Gården låg i Rosendal i Kvinnherrad.

Died:
Døde i barselseng.

Fra Absalon Pedersen Beyers dagbok:

1562 (januar):

.8. Døde frw Anne her Wincentz Lungis dotter paa Hattebierg, Christofer Sualis froe, oc vard icke quit med sit foster...

Buried:
Fra Absalon Pedersen Beyers dagbok:

1562 (januar):

14. Bleff frw Anne ført aff Hattebierg oc til Bergen at skulle begraffues...

17. Wore Jacob Hardenberg, oc salige fru Anne Lunges begrafne vdi Domkirken i kooridt, med stor reuerentz vdi Erik Rosenkrantzis oc mange andres neruerelsse. Jacob vart lagd hos sin salige froe som døde i fiord paa barselseng paa Quale vdi Sogn...

Anne married Christopher Vernersen Svale, "til Hatteberg" about 1560. Christopher was born about 1520 in Fyn, Danmark; died on 5 Nov 1560; was buried on 8 Dec 1560. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Tønne Gautesen Galde. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
1526?

Died:
1573?

Blancheflor married Daniel Knutsen Bildt before 1560. Daniel was born in 1525; died in 1585. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1591, Bohuslän, Sverige

Notes:

Residence:
Brødrene Otte og Vincents er nevnt blant adelen som ble innkalt til kongehyllingen av Christian 4 på Akershus i 1591.

Molande, nå Morlanda, i Molande sogn på Ordost, Bohuslän.
Følgende er nevnt her:

Daniel Bildt 1571.
Otte Danielsen Bildt 1591. Vincents Danielsen Bildt 1591. Daniel Knudsen Bildt til Morlandgård 1646.

Other Events and Attributes:

• Residence: 1591, Lungegården, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Godseier.

Notes:

Residence:
Det var ved innkallelsen av adelen til hyllingen av Christian 4 på Akershus i 1591 at Knut ble nevnt, også brødrene Otte og Vincents fra Molande sogn i Bohuslän ble nevnt.

Died:
Også nevnt død 1616 i noen kilder.

Knut married Sissel (Sidselle) Romelsdatter Brun, "Bildt" before 1595. Sissel (daughter of Romel Pedersen Brun, "i Væ" and Bodil Clausdatter Gagge, "Brun") was born in 1560; died in 1653 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Apr 1571, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Junker.
• Residence: 1591, Bohuslän, Sverige
• Residence: Abt 1600, Hafslund, Sarpsborg, Østfold, Norge

Notes:

Occupation:
Fra Absalon Pedersen Beyers dagbok:

Aprilis 1571 Dies. 3. Foer iuncker Otte Daniel Bils søn aff (til Stadanger) til frw Lizebeth Henrick Brockenhusis.


Residence:
Brødrene Otte og Vincents er nevnt blant adelen som ble innkalt til kongehyllingen av Christian 4 på Akershus i 1591.

Molande, nå Morlanda, i Molande sogn på Ordost, Bohuslän. Følgende er nevnt her:
Daniel Bildt 1571. Otte Danielsen Bildt 1591. Vincents Danielsen Bildt 1591. Daniel Knudsen Bildt til Morlandgård 1646.

Residence:
Bildtene fikk hånd om Hafslund omkring år 1600, forteller statsminister Jens Stoltenbergs svigerfar, Mentz Schulerud, i boka Hafslund gods - Fra Otte Bildt til M. G. Rosenkrantz.
Otte Bildt ervervet Hafslundgodset fra Tjostulf Bårdsen Rosensværd som hadde måttet sette gården i pant, og etter ham eide og drev sønnene Daniel og Jens Bildt Hafslund i tur og orden.
Tidlig på 1600-tallet erstattet Otte Bildt trebygningen på gården med en stor hovedbygning i stein. Men gården brant, og Peter Elieson oppførte i 1761 den nåværende bygningen, som i 1937 ble nennsomt restaurert under ledelse av arkitekt Arnstein Arneberg.

Otte married Inger Jespersdatter, "Bildt" before 1599. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Lurø.

Family/Spouse: Jens Olufsen Mechlenborg. Jens (son of Oluf Olufsen Mechlenborg and Margrethe Richertsdatter Carstens, "Mechlenborg") was born in 1560; died on 16 Jun 1626. [Group Sheet] [Family Chart]

Karen married Axel Andersen Mowat about 1625. Axel was born about 1592 in Tysnes, Hordaland, Vestland, Norge; died on 27 Jan 1661. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1644, Bohuslän, Sverige; Krigskommisær.
• Residence: 1646, Bohuslän, Sverige

Notes:

Occupation:
Daniel Knudsen Bildt, født i Båhuslen, dansk-norsk offiser, oberstløytnant ved Båhuslen regiment, krigskommissær fra 1644.

Bildt samlet seg store landeiendommer i Norge og hadde betydelige forleninger (som Oslo kannikdømme, Reins kloster og Bakke kloster).

Stamfar til den svenske adelsslekt Bildt.

Residence:
I 1625 står han nevnt med 1/2, også Ingeborg Bildt står da nevnt med 1/2.
Daniel er dette året også nevnt under Restenes (Ristenes), også dette i Bohuslän. Også her med 1/2, sammen med Anne Bildt med 1/2.

Daniel er også nevnt på Kåröd, Ordost i Bohuslän 1639 og 1648.

I 1648 er han også nevnt under Åby i Vesterland sogn, Bohuslän.

Notes:

Died:
1616?

Family/Spouse: Børge Mogensen Juel, "til Lungegaard". Børge (son of Mogens Pallesen Juel and Birgitte (Berit) Eriksdatter Rosenkrantz, "Juel") was born after 23 Sep 1576; died in 1653. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1625, Hordaland, Vestland, Norge

Notes:

Jeg har en Margrethe Holgersdatter Gagge f. 1 mai 1609, begr. 25 juli 1649 i Landskrona. Hun var g.m. oberstløytnant 1648,kommisarius Viken 1644, rittmester rytterlandfolket S.fjells 1640 Daniel Ottesen Bildt d. 1664 i hans 1. ekteskap. Daniel skrev seg til Hafslund 1646, og kom 1607 i Sorø skole. Skulle i 1624 arresteres for begått drap. Han var rittmester v. obl. Fr. Willumsens esk. ryttere 1644, obl. ved lenenes og adelens rytteri (rosstjeneste) 1648. Daniel står bl.a. oppført i adelsjordebøkene 1624-25.

Residence:
Dette året nevnes Daniel Ottesen sammen med søsken på Skee.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1626, Lofoten, Nordland, Norge; Fogd i Lofoten og Vesterålen fogderi i Nordland amt.

Notes:

Occupation:
Oluf fratrådte sitt embede som fogd før 1633, og i 1665 bodde han 74 år gammel på Lurø gård.

Kilde:

Svend Aage Mørkvig: Mechlenburg - Patricierslægt gennem 500 år (1986), s.91.

Oluf married Adelus Christensdatter Skancke, "Mechlenborg" about 1640. [Group Sheet] [Family Chart]

Anna married Jonas Pedersen in 1619. Jonas (son of Peder Pedersen and Kirstine Hansdatter) was born on 23 Jan 1592; died on 19 Oct 1671. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Jacob Pedersen Due. Jacob (son of Peder Due) was born in 1620; died in 1660 in Halden (Fredrikshald), Østfold, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Jakob Bortwicke. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Eilerik (Eiler) Jensen Wisborg. Eilerik died about 1698. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Orninggård.

Family/Spouse: Bernt Eriksen Orning, "til Vatne". Bernt (son of Erik Ottesen Orning, "til Vatne" and Karen Andersdatter Mowat) was born about 1614 in Skottland; died in 1677 in Marstrand, Kungälv, Västra Gotalands län, Sverige; was buried in 1677 in Stord, Hordaland, Vestland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Kirstine married Hans Thomasen Ruus before 1657. Hans (son of Thomas Hansen Ruus and Adelus Trulsdatter Krog) was born in 1611; died in 1669. [Group Sheet] [Family Chart]

Kirstine married Lauritz Sørensen Bagger after 1669. Lauritz was born on 04 Jun 1638 in Løgstør, Vesthimmerland, Nordjylland, Danmark; died in 1696. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Mellom 1620 og 1630.

Margrethe married Hans Hansen Schmidt, "Lillienskiold" about 1640. Hans (son of Hans Schmidt and Else Pedersdatter) was born about 1610 in Tønder, Jylland, Danmark; died on 05 Nov 1681 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1688, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Kjøpmann.
• Probate: 23 Mar 1688, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Occupation:
Kilde:

Svend Aage Mørkvig: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XXX (1985), s.235.

Probate:
1540 - 258 Rd., derav sølv 118, kramgods og gård.

Christian married Hilchen Henrichsdatter Sommerschell, "Mechlenborg" before 1666. Hilchen was born on 05 May 1627 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died before 23 Mar 1688. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1687, Korskirken, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Kapellan hos sin far.

Notes:

Occupation:
Kilde:

Svend Aage Mørkvig: Mechlenburg - Patricierslægt gennem 500 år (1986), s.97.

Jens married Anna Zachariasdatter Tiesen, "Mechlenborg" / "Kaae" on 30 Sep 1674. [Group Sheet] [Family Chart]

Blancheflor married Wilhelm (Willum) Coucheron before 1682. Wilhelm (son of Willem (Wÿllem) Coucheron, "Cuchron" and Maria Wilhelmsdatter Pessert, "Coucheron") was born after 1655; died on 18 Mar 1693. [Group Sheet] [Family Chart]

Blancheflor married Jørgen Otto Brockenhuus after 1693. Jørgen was born on 11 Mar 1664 in Hamar, Hedmark, Innlandet, Norge; died in Aug 1728 in Vang, Hamar, Hedmark, Innlandet, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Byfogd.

Notes:

Occupation:
Kilde:

Svend Aage Mørkvig: Mechlenburg - Patricierslægt gennem 500 år (1986), s.97.

Notes:

= person 8492 ????

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1710, Fusa, Hordaland, Vestland, Norge; Kapellan til Fuse.
• Occupation: Bef 1710, Os, Hordaland, Vestland, Norge; Residerende kapellan.

Notes:

Occupation:
Kilde:

Svend Aage Mørkvig: Mechlenburg - Patricierslægt gennem 500 år (1986), s.97.

Thomas married Inger Margrethe Ottosdatter Schreuder, "Ruus" before 1682. Inger (daughter of Otto Hansen Schreuder and Anna Jensdatter Schjelderup, "Schreuder") was born before 5 Oct 1669 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; was christened on 05 Oct 1669 in Nykirken, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; died about 1698 in Fusa, Hordaland, Vestland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Else married Peder Pedersen Montagne before 1665. Peder (son of Peder Jensen and Karen Thomasdatter Ruus) was born on 25 Nov 1638 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; died on 18 Nov 1672. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 12 Nov 1678, Nordmøre, Møre og Romsdal, Norge; Amtmand over Nordmør og Romsdalen.
• Occupation: 1689, Giske, Møre og Romsdal, Norge; Kancelliraad.

Notes:

Occupation:
RENTEKAMMERETS NORSKE BESTALLINGER 1660-1814:

12.november 1678:

Lillienskiold, Jonas, amtmand over Nordmør og Romsdalen i avg. Frederik von Offenbergs sted.

Kilde:
Personalhistorisk tidskrift, Udgivet af Samfundet for Dansk-Norsk genealogi og personalhistorie ved Gustav Ludvm Wad. 5. BIND. Kjøbenhavn. I Commision hos Rudolph Klein. 1884.

Occupation:
Fikk 1689 bestalling som amtmand i Søndmør. Eier av en halvdel av Giske med tilliggende gods.

Kilde:
Personalhistorisk tidskrift, Udgivet af Samfundet for Dansk-Norsk genealogi og personalhistorie ved Gustav Ludvm Wad. 5. BIND. Kjøbenhavn. I Commision hos Rudolph Klein. 1884.

Jonas married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Kunstner, humanist og adelsmann.

Notes:

Occupation:
Hans Hansen Schmidt/ Lilienskiold den yngre ble født i Bergen rundt 1650 som sønn av daværende lagmann i Gulating Hans Hansen Schmidt og dennes første kone Margrethe Jonasdatter. Gjennom sine etterlatte manuskripter og illustrasjoner står han fram som en eksepsjonalt begavet mann og en spennende personlighet.

Hans Hansen d.e. kom fra Tønder i Sønderjylland. Han må ha lagt grunnlaget for sin fremgangsrike karriere ved hoffet i København før han kom til Bergen og ble slottsskriver på Bergenhus i 1641. På rekordtid klatret han gjennom embetshierarkiet, og bekledde i løpet av få år stillingene som rådmann i Bergen, så borgermester samme sted, lagmann i Gulating, befalingsmann for Trondhjems len og Overhoffretsassessor, før han endte som Stiftsamtsforvalter for Bergenhus. Ved siden av sine betydelige embetsbedrifter gjorde Hans Hansen d. e. det eksepsjonelt godt som forretningsmann, og hadde på kort tid bygd opp en formidabel formue, som han først og fremst plasserte i jordegods på Vestlandet.

Margrethe Jonasdatter var datter av sokneprest Jonas Pedersen i Korskirken.

Hans Hansen d.y. giftet seg ca. 1674 med Maria Lem (ca.1655 - 1744), datter av soknepresten Peder Lem og bispedatteren Abel Munthe. Maria Lem var morsøster til Ludvig Holberg.

Hans Hansen d.y. ble student ved universitetet i København 10.mars 1668 sammen med sin yngre bror Jonas, etter at de hadde fått sin grunnleggende utdannelse privat og hjemme i Bergen fram til utgangen av 1667. Sin studietid tilbrakte han over hele Europa.

I årene 1668-1670 vandret Hans Hansen og hans bror Jonas rundt i Europa, fra universitet til universitet, i Tyskland, Sveits, Frankrike, Italia, Belgia, Holland og England, der de fulgte forelesninger i en rekke fag, lærte språk og fremmede lands skikker, men der mye tid også ble brukt i kunst- og raritetssamlinger.

Tidlig på 1670- tallet var Hans Hansen oppasser på Bergenhus festning hos kommandanten (og svogeren) Bendix von Hatten. Under krigen mot svenskene 1676-1678 gjorde han tjeneste som løytnant i Bergenhusiske regiment.

Kort etter å ha avsluttet sin studier ble Hans Hansen d.y. gjort til dansk-norsk utsending til det svenske hoffet. Han fikk tittelen viselagmann i Gulating fra 1673, og overtok embetet da det ble ledig rundt 1680. Etter relativt kort tid fikk han forfremmelse, og ble utnevnt til amtmann for Finnmarken i 1684. Han forble amtmann i Finnmarken til han ble avskjediget i 1701, men fikk oppreisning da han i 1702 ble utnevnt til amtmann over Romsdal og Nordmøre.

Hans Hansen d.e. ble adlet 26.mai 1676, og samtidig ble hans barn, svigerdatteren Maria Lem, og barnebarna ble alle opphøyet i den danske adelsstand. Bakgrunnen for adelstittelen er nok dels de mange tjenestene han hadde ytt Kongen. Allerede på 1660-tallet var han plassert i rang jevnt med de adelige stiftamtmennene. Men adelstittelen kostet ham nok ganske sikkert også en betydelig sum penger.

Fra Hans Hansen Lilienskiold d.y.'s hånd er det bevart en rekke manuskripter. Fra studiereisene i Europa 1668-1670 er det bevart 2 reisejournaler, men hovedverket hans er Speculum boreale fra rundt 1698. Dette manuskriptet er bevart i 2 foliobind i Det kongelige Bibliotek i København, og ble overlevert kong Fredrik i 1701. Dette verket er en beskrivelse av liv og levekår i Finnmark, og det finnes også bevart flere forarbeider, blant annet som Finmarckens Beskrivelse. Forfatterskapet hans omfatter også Nordens Ære- Støtte fra 1699, og den ufullendte De italienske kongers historie.

Det har vært reist spørsmål ved om Hans Hansen Lilienskiold d.y. selv har tegnet og fargelagt alle de illustrasjonene som pryder manuskriptene hans, men Kristian Nissen har godtgjort at det er forfatteren selv som har vært illustratør, men i Speculum Boreale har han hatt assistanse av en annen som fargelegger. Sin store interesse for kunst og litteratur demonstrerte han allerede i reisejournalen sin.

RENTEKAMMERETS NORSKE BESTALLINGER 1660-1814:

7.januar 1702:
Lillienskiold, Hans, kancelliraad og forrige amtmand i Finmarken, amtmand over Romsdalens og Nordmørs fogderi.

Hans Hansen Lilienskiold utmerket seg som amtmann i Finnmarkens amt, der han etter kort tid gjorde seg til talsmann for en undertrykt og nødlidende allmue, og gikk til felts mot et handelsmonopol bygd opp av kjøpmenn fra hans egen fødeby. Innsatsen hans førte til mange og krasse klager fra kjøpmennene, men han ble likevel sittende i embetet som amtmann i Finnmark i 17 år, til motstanderne våren 1701 fikk ham avskjediget. Men når han samme år tiltrådte kommisjonen som skulle vurdere handelen i Finnmark, og mindre enn ett år senere på ny utnevnt som amtmann, denne gangen i Romsdal og Nordmøre, må han ha hatt stor støtte ved hoffet i København. Han døde imidlertid før han tiltrådte sitt nye embete.

Gjennom sine manuskripter viser Hans H. Lilienskiold d.y. en stor interesse for, men også betydelig evne til å iaktta og beskrive allmuens liv og levekår.

Hans Hansen Lilienskiold d.y. døde i København 12. januar 1703, og ble bisatt i Holmens kirke. Familiens store formue var da i all hovedsak borte, og familien ble sittende i moderate kår etter hans død.

Kilder:

Nordnorsk magagsin 1980 Kjølnesvisa.
Nordnorsk magasin 1987 Nordnorske bilder.
Danmarks Adels Aarbog 1902, Kjøbenhavn 1902 - Eriksen, Hans Kristian. Kommentarer på egenproduserte postkort.
Thomle, E.A: Nedstammer den nulevende danske Slægt Lillienskiold paa Mandssiden fra den i 1676 adlede Hans Hanssøn Smidt?, PersonalhistoriskTidsskrift VI, Kjøbenhavn 1885.
Originalmanuskriptet Speculum Boreale er bevart hos Det Kongelige Bibliotek i København.

Om Speculum Boreale:

Forsiden er illustrert med Lillienskiolds eget våpenskjold. Den latinske teksten er speilvendt og lyder:

Qvamlibet è medijs consurgunt Lilia spiuis Sie Virtus ipsis crefelt, Onddij Malie.

Efter Sigende blev han adlet, fordi han ved en Grændsekommission med en Hob Fiskere afslog en planlagt svensk Overrumpling.

Spectum boreale, dvs. en beskrivelse af Finmarken i Nordnorge, dateret 1701. Lillienskiold var amtmand for Finmarken, og foruden atbygge beskrivelsen på selvsyn har han benyttet sig af sin adgang til amtsarkivet. Håndskriftet er flot udstyret med kolorerede billeder, hvoraf visesillustrationen til afsnittet Om Hvalfangst og Laxelver. Det er dediceret Frederik d. 4., men var som flere andre håndskrifter kommet i Thotts besiddelse fra det daværende geheimearkiv eller kongens håndbibliotek.

Kongen har Datter ene, fager var hun som Sol, det var Røsten Bendixsen, han har lovet henne tro - Enn om Dyrene uti Lunden, Ridderne pleier seg atutride.

Det var Hans Hansen Lillienskiold som skrev ned visa. Han virket som amtmann i Finnmark fra 1684 til 1701 og var onkel til Ludvig Holberg; kona til Lillienskiold var søster til Holbergs mor.
Kjølnes-visa er en av de først nedskrevne folkevisene i Norge. Lillienskiold gjenga visa i det store handskrevne manuskriptet sitt Speculum Boreale (Nordens speil), der han i et enormt materiale forteller om forholdene i Finnmark på 1600-tallet og før den tid. Selv kalte han verket sitt Speculum Boreale eller den Finnmarchiske Beskchrifwelse. Dette verket gjorde han ferdig i 1698, men det ble ikke trykket før på 1940-tallet.

Kjølnes-visa er stedfestet til Kjølnes ved Berlevåg. Det er ei nord-norsk folkevise.
Lillienskiold mente visa handlet om en konge på Kjølnes mellom Berlevåg og Kongsfjord. Han gav seg derfor til å greie ut om den gamle styringsmåten i Finnmark - og om Finne-kongernis gamble Residenze oc tilhold. Han mente Kjølnes hadde vært bosted for disse gamle Finne-kongene.

I et avsnitt i Speculum Boreale skriver han om Finnmachens urgamble Regierings-stand. Noen ruiner han hadde sett på Kjølnes, gav ham tanken om at nettopp her måtte en av de store finne-kongene ha bodd. Navn som Kongsfjorden og Kongsøyan gav næring til fantasien, og viken Kongshamn ligger like ved Kjølnes.
De gamle ruinene var det ingen som fant igjen i vår tid. Det skulle være rester etter en brønn og mur etter hus. Mange trodde kanskje Lillienskiold hadde brukt fantasien også når det gjaldt ruinene.
Vitenskapsmenn på slutten av 1800-tallet dømte fantasiene om Finne-konger fullstendig til døden. Og da den kjente nordnorske arkeologen O.M. Nicolaissen var på Kjølnes i 1891 og saumfór neset grundig uten å finne noe, gav han både visa og historien om ruinene den attest at de var fantasi-foster.
Så hendte det at arkeologen Povl Simonsen var der i 1971. Og om lag en kilometer vest for Kjølnes - i det som heter Kongshamn - fant han ruinene. Kjølnes-kongen sto opp av graven igjen, skriver Povl Simonsen i sin beretning om funnet.

En Hans Smed var i 1684 beskikket til å behandle en rettstvist mellom Hans Christophersen Hjort og borgermesteren i Bergen, Laurits Sørensen, om noen eiendommer.

Other Events and Attributes:

• Probate: 16 May 1736, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge

Anne married Jonas Wegner before 1694. Jonas died before 29 Aug 1713. [Group Sheet] [Family Chart]

Maren married Simen Querch after 23 Mar 1688. Simen died in 1692. [Group Sheet] [Family Chart]

Maren married Lorentz Jacobsen Angell on 7 Feb 1695 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Lorentz died on 11 May 1719. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: 25 Apr 1697; Cand.teol.
• Occupation: 1698, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Adjunkt.
• Occupation: 08 Mar 1705, Kvikne, Tynset, Hedmark, Innlandet, Norge; Sokneprest.

Notes:

Occupation:
Han var adjunkt på den store latinskole i Trondheim, under den kjente rektor magister Anders Iversen Borck.

Died:
Døde på gården Frengstad.

Henrich married Anne Cathrine Grøn, "Mechlenborg" before 1709. Anne was born on 31 May 1679; died on 26 Feb 1757. [Group Sheet] [Family Chart]

Cathrine married Jacob Aucheson Boulton before 1703. [Group Sheet] [Family Chart]

Bente married Falck Jensen Gjedding on 09 Jun 1700. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Feb 1705; Visepastor til Hammer.

Notes:

Occupation:
Jonas stefar, magister Jochum Kaae innsatte på provstens vegne Jonas som visepastor.

Den 2. påskedag i 1746, ble Jonas båret syk fra alteret i Hosager kirke. Han kom ikke til å forrette kirketjeneste mer.

Kilde:

Svend Aage Mørkvig: Mechlenburg - Patricierslægt gennem 500 år (1986), s.98.

Jonas married Margrethe Kirstine Christensdatter Schmith before 1715. Margrethe was born in 1692; died in Dec 1732. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 10 Jan 1729, Bergenhus, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Oberst og sjef ved Bergenhus infanteriregiment.

Notes:

Christened:
Nevnt som Jacobus Antonius.

Occupation:
Ble 23.april 1698 fenrik ved livkompaniet av Hausmanns gevorbne infanteriregiment, men ble samme år forflyttet til kaptein Stocfleths og 1700 til oberstløytnant C. G. von der Ostens (dette kompaniet fikk kort etter kaptein J. W. Stuart som sjef) kompanier av samme regiment.

Han ble 1.mai 1706 premierløytnant ved kaptein Landsbergs kompani av samme regiment (der Caspar Hermann Hausmann nå var erstattet av generalmajor Johan Caspar Cicignon som sjef).

Den 9.mars 1708 ble han karakterisert kaptein (altså midlertidig forfremmelse til kaptein) og fast premierløytnant ved major H. J. von Rummelhoffs hadelandske kompani av det Opplandske nasjonale infanteriregiment.

Den 5.oktober 1710 ble han kapteinløytnant ved oberst J. O. Brockenhuus' livkompani av regimentet og den 23.mars 1714 ble han fast kaptein og sjef for Land og Valdres kompani av samme regiment. Han utmerket seg ved forsvaret av Krokskogen i 1716 slik at han av generalmajor Barthold Heinrich von Lützow den 7. mai samme år ble innstilt til, og av kong Fredrik 4 den 27.juli ble utnevnt til sekondmajor av regimentet.

Den 15.august 1718 ble de Coucheron ansatt som premiermajor og sjef for Gran og Jevnakers kompani av det 2. Opplandske nasjonale infanteriregiment.

Den 3.august 1719 ble han forfremmet til oberstløytnant.

Den 10.januar 1729 ble Anthon Jacob de Coucheron utnevnt til oberst og sjef for det 1. Bergenhusiske nasjonale infanteriregiment.

Han døde på Vange i Vik den 2.oktober 1736.

Det skal stå mer i Personalhistorisk tidsskrift, 1. rekke, VI. bind.

Died:
Beskrevet som høyædle og velbaaren.

Anthony married Pernille Christensdatter Gammelgaard, "Coucheron" before 1713. Pernille was born on 01 Jan 1693; died on 20 Jun 1726. [Group Sheet] [Family Chart]

Anthony married Henriette Antonette Lillienskiold, "Coucheron" on 20 Jun 1727 in Vang, Gudvangen, Aurland, Sogn og Fjordane, Vestland, Norge. Henriette (daughter of Peder Montagne Lillienskiold and Abel Cathrine Hjorth, "Lillienskiold") was born in 1704 in Handeland, Fjelberg, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge; died on 11 Mar 1783 in Nørlund, Nørager, Nordjylland, Danmark. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Cathrine married Casper Georg Bruneck in 1684 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef Jul 1690, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Lieutnant.
• Occupation: Bef 12 Mar 1693, Hordaland, Vestland, Norge; Kaptein.
• Occupation: 1694, Hordaland, Vestland, Norge; Oberstløytnant.
• Residence: 1694, Handeland, Fjelberg, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge

Notes:

Birth:
Peder ble oppdratt av sin morfar, og tok hans etternavn Lillienskiold.

Født 3.september 1676 med foreldre Hans Lillienskiold og Marie Helene Lem?

Occupation:
Nevnt i protokoll som Lieutnant Montaigne Lillienschiold.

Occupation:
Nevnt som cap. ved sønnen Uldrich Fredrichs dåp 12.mars 1693.

Peder married Abel Cathrine Hjorth, "Lillienskiold" about 1690. Abel (daughter of Hans Christophersen Hjorth and Anna Marie Heideman, "Hjorth") was born about 1675 in Stend hovedgård, Fana, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Wilhelm married Inger Must, "Coucheron" before 1755. Inger was born in 1721; died on 15 May 1782. [Group Sheet] [Family Chart]

Blancheflor married Knud Jørgen Bredal on 13 Dec 1736 in Akershus slottskirke, Oslo, Norge. Knud died before 18 Mar 1744. [Group Sheet] [Family Chart]

Boel married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1795, Blaker Skanse, Blaker, Sørum, Lillestrøm, Akershus, Norge; Oberstløytnant.

Notes:

Died:
Fra Gløersens Dødsfall i Norge: coucheron, - iver de, obltn ., 1 blakjer festning 3/2 1795, 72 år 7 md., e.: christine sal. c.

Iver married Christine, "Coucheron" before 1795. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Peter Abraham Lund. Peter was born in 1735 in Verdal, Nord-Trøndelag, Norge; died on 26 Feb 1790 in København, Sjælland, Danmark. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1767, Telemark, Norge; Løytnant.
• Occupation: 1777, Skien, Telemark, Norge; Borger. Anton Jakob Coucheron tok borgerskap i Skien 1777.
• Occupation: Bef 1782, Porsgrunn, Telemark, Norge; Tollkontrollør, justiceraad og veiermester.
• Residence: 14 Oct 1785, Porsgrunn, Telemark, Norge; Jønholtgaden 3.
• Event-Misc1: 5 Oct 1790, Østsiden kirke, Porsgrunn, Telemark, Norge; Fadder for skibscapitain Henrich Bruun og Constance Raschs barn Ane Elisa Dorthea.
• Occupation: 1794, Porsgrunn, Telemark, Norge; Tollinspektør.
• Residence: 1801, Larvik, Vestfold, Norge; Torvet 5.
• Probate: 28 Apr 1802, Porsgrunn, Telemark, Norge; Skifte etter Anthon Jacob.

Notes:

Christened:
Torsdagen den 24. juli Døpt af Prosten høyædle og velbaarne hr oberst Jacob Anthon Coucherons sønn kallet Anthoni Jacob. Testes: bl.a. Iver Leganger, Jens Garmann, Samuel Bugge, Madame Leganger, madame Maren Rue og Niels Wiborgs.

Occupation:
TOLLERE GJENNOM 300 ÅR 1563 - 1886:

Coucheron, Anton Jacob de, født på Vange i Hopperstad 19.juli, døpt 24.juli 1732.

Militær. Justisråd. Veier og måler i Porsgrunn, kontrollør sammesteds 16.januar 1782, tollinspektør 1794.

Avskjed 24.april 1799.

Død 26.april 1802 i Porsgrunn.

Residence:
At denne eiendom er udgaaet fra Bjørntvedt, fremgaar af flere optegnelser, bl a. Herman Leopoldus's gavebrev til Niels Aall af 1730, som før er citeret; men naar udskillelsen fandt sted, har det hidtil ikke været muligt at konstatere.

Den første bebyggelse, man kjender, er gjengivet paa et maleri af frøken Johnsen fra omkring 1820. Arkitekt Børve har i sit hefte To gamle Porsgrundshjem beskrevet gaarden.

Den første oplysning, vi har om Jønholt, skriver sig fra en meddelelse om, at Lensgreve Sivert Urne i 1652 fik fuldmagt til ved mageskifte at erhverve den øde øe Porsgrund under Jønholt af eierne Niels Gundersen paa Bolvig og Thore Gundersen paa Jønholt, mod at erholde Aamdal i Melum med pladsen Maier og underliggende fiske og fos ved Skotfossen samt Røraasen. Naar det blev ydet et saa betydeligt vederlag for den øde øe, var det, heder det, af hensyn til den Landstold, som opkrævedes af skibene, som var henvist til at indlaste sin trælast ved denne Øe.
I 1661 erlagdes der ½ Riksdaler. pr. reise af alle skibe, som sig paa Toldboden eller Jønholts Eiger fastgjorde.
I 1782 solgte Rasmus Malling til Hans og Friedrich W. Schrader.

I 1785 solgte disse til Kontrollør Anthon Jacob de Coucheron for 3,500 Riksdaler.

I 1786 solgte hr. Coucheron en tomt til ny Kirkegaard og udstedte i den anledning saadant dokument:

Jeg Anthon de Coucheron
Deres Kongl. Majestæts til Danmark og Norge m. v. bestallet Justitsraad samt Controlleur, veier og maaler ved Langesunds Toldsted gjør vitterlig: at han sælger et stykke af sin eiendom Gjønholt gaard til Porsgrunds Østre Kirke, hvilket stykke jord er opmaalt og indeholder fra den alfare vei sør til nord til den nederste pæle 183 fod, derfra vest til øst 67 fod til pælen nærmest Sr. Schwarckes Huus, derfra nord til sør til veien 152 fod og derfra øst til vest langsveien 80 fod. Grundafgift 4 Rdl. og ret for mig og min familie eller efterkommere af Gjønholt gaard paa dette sted forbeholder os at oprette en begravelse, uden derfor at svare nogen kiendelse til Kirken eller dens Verger.
Saaledes meddeles Porsgrunds Østre Kirke dette som grundeseddel under min haand og segl, ligesom ordlyden her af mig meddeles et lovligt document til thinglysning paa egen bekostning af Kirken til min og efterkommendes betryggelse i Tiden.
Gjønholt den 6te Maii 1786.
Peder Baar.
Paa Kirkens vegne underskriver
Hagerup. Nic. Benj. Aall.
D. Rasch. Jacob Aall.

Coucheron har øiensynlig ikke haft større formue, da han for at dække resten af kjøbesummen pantsatte sine effekter til Schraders og optog i den anledning en fortegnelse over sit indbo, hvilken fortegnelse hr. Arkitekt Børve i sin bog To Porsgrundshjem har benyttet til en rekonstruktion af gaardens indredning og udstyr.

Denne Eiendom er bekjendt for sin smukke Beliggenhed i Nærheden af Porsgrunds Kirke paa Østsiden og for den storartede Udsigt over Elven, Vestsiden og den nedre Del af Byen. Hvor naar den blev bygget vides ikke; men de ældste Dokumenter som findes paa Jønholdt er et Skjøde ifra Taxadeur Malling til Leutnanter af Infanteriet, Brødrene Hans Joakim Johan og Fredrik Schrader datert 13. April 1782. Disse Herrer Schrader solgte dog allerede Gaarden efter 3 Aars Forløb til Justitsraad og Kontrollør samt Veier og Maaler ved Langesunds Toldsted, Anton Jacob de Coucheron, ifølge et Skjøde dateret 14. October 1785. Denne Coucheron var ogsaa Eier af Gaarden Skrukkerød.
Som en Raritet kan det nævnes, at der paa Jønholdt iblandt gamle Dokumenter angaaende Gaarden ifra den Tid, findes en Fortegnelse over Møbler og andet Udstyr i de forskjellige Værelser og Kjøkkenet. Denne Fortegnelse er skrevet af Coucheron til Brødrene Schrader, i hvilke Sidstnævnte skulde have Pant i alt, hvad Fortegnelsen indeholdt, indtil Coucheron havde betalt den Sum Penge, der stod til Rest, da han overtog Eiendommen. Disse Pengeblev ordentlig afbetalte, thi den 13de Mai 1786 er Kontrakten læst og protokolleret for Lillegaarden og undertegnet af Lucas Norss.

Vi vil da kaste et Blik tilbage og se hvordan Jønholdts Værelser vare udstyrede for 122 Aar siden og begynde med Storstuen med sine 3 Fag Vinduer og foran disse hænger fine blommende Nonnenskjær Gardiner med Fryndser, Duske og røde Silkebaand. Imellem Vinduerne hænger lange smukke Mahogni Speile med Zirater og Løvværk og under hvert Speil er efter Datidens Skik placeret en Mahogni Kommode. Værelsets Møbler bestaar af Komode, Lænestole betrukket med rød Moire, og 12 nymodens Stole betrukket med samme Stof. Der angives hverken Sofa eller Borde paa Optegnelsen i dette Værelse.

Ifra Storstuen kommer man ind i Storstuekammeret. Dette er ogsaa paa 3 Fag Vinduer foran hvilke der hænger lange grønne Stoffes Gardiner med Messingringe og Tilbehør og udenpaa disse fine hvide Gardiner af Tyll med Fryndser og Duske.
Imellem 2 Vinduer hænger et stort Mahogni Speil med Zirater og Løvværk, og under dette staar et rødt lakeret og forgyldt Træbord; ligeledes er der i værelset 2 Mahogni Spilborde betrukne med grønt Klæde.
Foruden disse Borde er Værelset forsynet med 1 Lænestol, 9 ældre Stole af brunt Træ og 6 nymodens Stole, alle sammen betrukket med grønt Stof. Tillige findes i Storstuekammeret en stor Thronseng med Billedhuggerarbeide forgyldt og lakeret. Den er fint udstyret med Sirts Omhæng, der er underforet med grøn Taft og besat med hvide Crepiner; Sengetæppet er af samme Stof. Der findes ogsaa et Natbord fint indlagt med forskjelligt Slags Træ.

Storstuekammerne blev tildels benyttet som Gjæsteværelse, tildels sammen med Storstuen som Selskabsværelse. Man skulde nærmest tro, at Herrerne sad der og spillede Kort, idet der var 2 Spilleborde.

I Familiens Dagligstue var der ingen Gardiner for Vinduerne, Derimod var der også et Speil i forgyldt Ramme og under dette en nymodens Komode med Beslag og engelsk Marmorskive paa. Paa denne stod en Potpourrikrukke af hvid og blaa Porcelæn (Røgelseskrukke).
Ikke mindre end 3 Udgaver fandtes her af de store tungvindte Dragkister paa høie, krumme Ben og i Rokoko-Stil. Den ene af disse er ganske almindelig; den anden er indlagt med forskjellige Sorter rart Træ, imedens den mindste er af Egetræ. De ere alle udstyrede med store Messingbeslag.

Omkring i Stuen staar 12 Stole med blommet udsyet Tvistes-Betræk og imellem disse et hvidt firkantet Thebord med forgyldte Blade. Paa den ene Vægstaar et stort Egetræs Skab, hvori alt Sølvtøi opbevares, og på de forskjellige Dragkister staar som Pryd 4 forgyldte Porcelæns Krukker, en stor Porcelæns Punschebolle, en hvid Frugtkurv med Fad, samt 2 polerede Staal-Lysestager.

I Soveværelset stod en stor nymalet beslagen Top-Seng med brunt Kattuns Omhæng med Dækken og Tilbehør af samme Sort. Her er heller ingen Gardiner; men et stort Speil bænger paa Væggen og foruden dette ogsaa et Natbordspeil, der staar paa et lidet sammenslaaet Vingebord. Her stod ogsaa en magelig Lænestol og 6 andre Stole, alle betrukne med Russelæder. I dette værelse fandtes ogsaa et Egetræs-Skatol, samt et stort Vingebordder er malet brunt og med solide Beslag.

Barneværelset har kun et Vindu, og foran samme hænger hvide Kattuns Gardiner. Coucherons havde vist baade store og smaa Børn, thi foruden 2 Sengesteder er der 1 Slagbænk og 1 Vugge, og dette er efter den Tids Brug Soveplads til 7 Børn. Midt paa Gulvet staar der et malet Vingebord med 4 Træstole omkring og dertil en liden Barnestol. Barnepigen laa i en gammel Slagbænk om Natten. En stor beslagen malet Kiste med rundt Laag og en ditto Kuffert, hvilket begge Dele vistnok bleve benyttet til at lægge Børnenes Tøi nedi - fuldstændiggjorde Værelsets Udstyr.

I Kjøkkenet var der Tallerkenrækker paa Væggene med skinnende blanke Tintallerkener og Fade efter hinanden, ligeledes staar nævnt i Optegnelsen 3 Lysesaxe, 1 Pomadeskrin, 3 nye Spinderokke, 1 Hæspeltræ og 1 Garnvinde.

Fru Coucheron døde paa Jønholdt i August 1792 og blev bisat i Kirkekjælderen i østre Porsgrunds Kirke.

Ved Auktion af 5te August 1799 solgte Coucheron Jønholdt og Skrukkerød til Dhr. Amtschirurg ved Porsgrunds Amtssygehus paa Osebakken Christian Rædisch og Kjøbmand i Skien, men Indvaaner af østre Porsgrund, Sivert Backa. I disse Herrers Besiddelse var Eiendommen kun en kor.

I 1799 blev gaarden ved tvangsauktion solgt for 3,000 Rdl. til Dr. Radisch og Sivert Backa.

Radisch solgte sin halvpart til Backa. Eiendommens oprindelige størrelse kjendes ikke nøie, men Hestehaugen paa Helleberget har strukket sig til Winthergaden, medens den nedenfor Rektorboligen støder til Lagmandsløkken.
Kirken og den gamle kirkegaard ligger paa den sydligste del af eiendommen. Raschebakken og en smalstrimmel paa vestsiden af veien er udgaaet fra Jønholt, idet de huse, som ligger mellem veien og Presterenden, har faaet grundbreve eller skjøder fra Jønholt. Videre hele Huken op til Kongerøds gaard under Helleberget.

Om Østre Porsgrunn kirke;
Til Muren om Kirkegaarden brugtes 500 Mursten og 43,5 Tønde Kalk; til at minere den Sten der tiltrængtes, brugtes 48 Pd. Krudt. Efter 27 Aars Forløbfandt man dog at denne blev for liden, da Menigheden var forøget med nogle hundrede Mennesker. Det blev derfor paa den anden Side af Gaden indkjøbt et Stykke Jord tilhørende Jønholdts daværende Eier justitsraad Coucheron.

Coucheron døde 4.mai 1802.

Kilder:
L.matr.no. 129.
Jønholt av Finn C. Knudsen.
Opptegnelser fra det gamle Porsgrunn av Inga Friis,
Eiendommen Jønholdt.

Event-Misc1:
Døbt skibscapitain Henrich Bruun og Constance Raschs barn Ane Elisa Dorthea.
Test: Søren Raschs kone Magdalena Charlotta Hedevig Løvenskiold, Henrich Wrights kone Dorthea Christie, jomf. Mariana Møller, justiceraad Anthon Jacob Coucheron, Jens Kiil, Folkman Freck, Niels Aall.

Residence:
Anthon Jacob Coucheron sto nevnt som logerende i en alder av 68 år i 1801.

Han bodde da hos Andreas Larsen Zimmerlunds familie, og ble telt med herunder i folketellingen det året. Dette var under Laurvig - Larvik og Jarlsberg amt.

Da er Justitz raad afgaaed med pension som told inspecteur Anthon Jacob enkemann etter sitt fjerde ekteskap.


Probate:
Bamble Sorenskriveri, Skifteprotokoll nr. 12 (1792-1803) side 584b. Skifte 28.april 1802 i Østre Porsgrund:

Justismand Anthon Jacob d' Coucheron, død - Enken Christiana Maria fød Kraf

Barn fra hans 1'de egteskab med Ingeborg Augusta Thorsager:

1. Bartha Sophia Coucheron gift med Johan Mannal boende i Schien.

Barn af hans 2'de egteskab med Charina Medea Maii:

2. Anthon Jacob d' Coucheron, i Telemark infanteri regiment.
3. Hendrich Slangbusch Cocheron, død i Juldtvedt ved Drøbach og efterlader sig 2'de døtre a. Catarin Coucheron, b. Barbra Coucheron.
4. Ingeborg Augusta Coucheron 38 aar, hiemmeværende.
5. Maria Margrethe gift med Joachim Jens Schveder og boende i Schien.
6. Marte Pauline gift med Presten Hr. Paul Qvist i Indmarken?
7. Anne Sophia Rosenkrantz 30 aar i Kiøbenhavn.

Barn af hans 3'de egteskab med Joachima Hermana Schveder:

8. Friderich Christian Løvenhielm 20 aar, fraværende som søefarende.
9. Jens Severin Coucheron 16 aar.
10. Ove Friderich Brochenhuus 14 aar.
11. Charlotte Amalia Due 19 aar.
12. Hendricha Pauline Lillienskiold 15 aar.
13. Petronelle Jørgine Montagne 10 aar.

Barn af hans 4'de egteskab med Christiana Maria Kraft:

14. Petter Christian Rømling.

Laugværge for enken hendes svoger Hr. Georg Heuch i Kragerøe.

Died:
Fra Gløersens Dødsfall i Norge:

coucheron, - anton jacob von, justisråd, f pors-grund 26/4 1802, 69 år, avertert. av s.: anton j. von c. på e. og 6 ufors. søsk.s v.

Buried:
Gravlagt som JusticeRaad Coucheron 69 aar.

Anthon married Ingeborg Augusta Thorsager, "Coucheron" about 1755. Ingeborg was born about 1730; died about 1763. [Group Sheet] [Family Chart]

Anthon married Cathrine Medea Maj Povelsdatter Paus, "Coucheron" on 13 Jul 1763 in Lårdal, Tokke, Telemark, Norge. Cathrine (daughter of Povel Corneliusen Paus and Marthe Christophersdatter Blom, "Paus") was born before 15 Nov 1741 in Lårdal, Tokke, Telemark, Norge; was christened on 15 Nov 1741 in Lårdal, Tokke, Telemark, Norge; died before 14 Sep 1776 in Solum, Skien, Telemark, Norge; was buried on 14 Sep 1776 in Solum, Skien, Telemark, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Ingeborg Larsdatter. [Group Sheet] [Family Chart]

Anthon married Joachime Cathrine Hermanna Schweder, "Coucheron" on 22 Mar 1777 in Gjerpen, Skien, Telemark, Norge. Joachime (daughter of Jens Severin Schweder and Helene Hermanna Hermansdatter Franch, "Schweder") was born before 03 Dec 1758 in Gjerpen, Skien, Telemark, Norge; was christened on 03 Dec 1758 in Gjerpen kirke, Skien, Telemark, Norge; died before 09 Aug 1792 in Porsgrunn, Telemark, Norge; was buried on 09 Aug 1792 in Østsiden kirke, Porsgrunn, Telemark, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Anthon married Christiane Maria Kraft, "Coucheron" on 20 Sep 1793 in Kragerø, Telemark, Norge, and was divorced before 1801. Christiane was born before 1 Feb 1761 in Vinje, Telemark, Norge; was christened on 1 Feb 1761 in Vinje, Telemark, Norge; died after 1801. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Anne Karine Rejersdatter, "Coucheron". Anne was born before 12 Oct 1775 in Porsgrunn, Telemark, Norge; was christened on 12 Oct 1775 in Østsiden kirke, Porsgrunn, Telemark, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 9 Jun 1721; Hofjunker.
• Occupation: Bef 1725; Militær offiser.

Notes:

Occupation:
RENTEKAMMERETS NORSKE BESTALLINGER 1660-1814:

9.juni 1721:
Lillienskiold, Christian Sigfrid, hofjunker.

Occupation:
Kaptein (Løytnant 1717).
Sjef Etneske kp, 2.Vest.lenske nat. infanteriregiment.

Christian married Margrethe Malene Jacobsdatter Matheson, "Lillienskiold" on 22 Sep 1717 in Vinger, Kongsvinger, Hedmark, Innlandet, Norge. Margrethe (daughter of Jacob Matheson and Margaretha Sofie Stenner, "Matheson") was born about 1698 in Tråstad, Vinger, Kongsvinger, Hedmark, Innlandet, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1735; Kaptein.

Uldrich married Anne Kristine Smed before 1735. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1728, Hedmark, Innlandet, Norge; Kapteins rang.
• Occupation: Bef 1767; Major, generaladjudant.

Notes:

Occupation:
Den 5.september 1728: Christopher Johan Mohrsen (I12569) ble ihjelstukket av kaptein Hans Christoph Lillienskiold på hjemveien fra et middagsselskap hos løytnant Ole Blichfeldt på Hedmark.

Hans married Christine Sophie Magdalene von Ferber, "Lillienskiold" before 1726. Christine was born about 1694; died on 15 Mar 1736 in Strömstad, Västra Götalands län, Sverige. [Group Sheet] [Family Chart]

Hans married Agnethe Strömdal, "Lillienskiold" after 15 Mar 1736. Agnethe was born about 1694; died in 1780. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1782, København, Sjælland, Danmark; Priorinne ved Harboeske Frue kloster.

Notes:

Occupation:
Henriette var trolig faster til Friedericha Lovisa Lilliensciold, som overtok etter henne som priorinne.
Henriette var priorinne iallefall i året 1782.

Det Harboiske Frue-Kloster, beliggende i Stormgaden, er en mild Stiftelse for Enker af adelig Stand, hvis Mænd have tient Kongen og Fædrenelandet, men ikke efterladt dem det, hvoraf de kunde leve utrængende til anden Hielp. Dette Kloster bærer Navn af sin Stifterinde, afgangne Geheimeraad Jens Harboes Enkefrue, Geheimeraadinde Christiana Harboe, fød Baronesse Fiuren, som gav ved et Testamente sin her paa selvsamme Sted beliggende og iboende Gaard til et Enke-Frue-Kloster, saa og alle sine anseelige Midler med alt sit Efterladenskab, tillige med sit Baronie Støfringgaard i Jylland, at deles i lige Dele for at oprettes af disse Hendes Midler baade dette Enke-Frue- Kloster i Kiøbenhavn, saa og Jomfrue-Klosteret Støfringgaard i Jylland.

Dette Harboiske Frue-Kloster blev indrettet Aar 1741. Men da Bygningen var for liden til sin Bestemmelse, blev Aaret 1758 opført en anden nye til alle Sider grundmured Bygning, som var parallel med den gamle, men begge Bygninger bleve sammenføiede ved en lavere Forbygning, saa at begge Cops de Logis forestille et Par store Pavillons.
Hver af disse to Hoved Fløie eller Pavillons ere tre Etager høi og sex Fag bred. Udi hver Pavillon ere Logementer til sex Fruer og deres Piger, saa og sex Kiøkkener i en Linie. I hver Etage ere fire Værelser til to Fruer og det femte til deres Piger. Hver Frue har et Kiøkken, et Spisekammer paa tre Fag alt i en Linie. Derforuden har hver Frue sine Kieldere i samme Bygning.

Imellem disse to Pavillons er Mellem-Bygningen, som er to Etager høi og sex Fag bred med en Altan over, ziret med Sandsteens Lendeverk og Stifterindens Vaaben ud til Gaden.
I den anden Etage af Mellem-Bygningen er Priorindens Værelser og den Sal, hvor Prædiken og Bøn holdes. Saa og Directeurens Værelse, hvori giemmes Klosterets Obligationer, Brevskaber og Protocoller.
Under denne Bygning ere Kieldere til Priorindens og Directeurens Brug.
Neden under er et Kiøkken og Pigekammer for Priorinden, saa og en Stue til Portneren. Samme Portner nyder aarlig Løn 60 Rdlr. og 10 Rdlr. til Ildebrand.

Ved Stiftelsen er et Vaskerhuus og to Material-Huse. Ligeledes ogsaa en smuk liden Hauge, som kom i Stand Aar 1760.
Paa Bygningen ere tre Porte, nemlig en Port ved hver Ende, hver paa to Fag, og en Hoved Port i Mellem-Bygningen som er Hoved-Indkiørselen.

Dette Frue-Kloster er en Stiftelse for en Priorinde og 12 Enke-Fruer, hvis Mænd have været af de fem første Classer i Rangen. Priorinden nyder foruden fri Logemente aarlig i Pension 260 Rdlr. og hver af de 12 Fruer foruden fri Logemente nyder aarlig 160 Rdlr.

I dette Kloster prædiker hver Sønog Helligdag en Student, som derfor nyder aarlig 60 Rdlr. Løn og med Tiden mere, saa og Offer af Conventualinderne.

Der findes tvende Skilderier, som er Salig Geheimeraad Iver Harboes og Frue Christina Fiurens, §. 18. Grev. Holstein Lethr. Hotel. §. 19. Kalleboe-Kanal. 89 med nogle af deres Familiers Skilderier, hvorom dog ingen Oplysning haves formedelst deres Ælde og Ukiendelighed.

Frue Geheimeraadinde Harboes Fundats paa Enke-Frue Klosteret er dateret den 23 Nov. Aar 1735, og er at læse i H. de Hofnmnns Samling af Fundatser og Gave-Breve, Tom. 10. pag. 5.

Aftegningen paa dette Harboiske Frue-Kloster findes i Pontoppid. Atlas Dan. Tom. II.

Henriette married Anthony Jacob Coucheron on 20 Jun 1727 in Vang, Gudvangen, Aurland, Sogn og Fjordane, Vestland, Norge. Anthony (son of Wilhelm (Willum) Coucheron and Blancheflor Sophia Due, "Coucheron" / "Brochenhuus") was born on 21 Apr 1682 in Bergenhus, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; was christened on 28 Apr 1682 in Korskirken, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; died on 02 Oct 1736 in Vik, Sogn og Fjordane, Vestland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1788; Kaptein.

Anthon married Anna Catharine Munthe, "Coucheron" in 1771. Anna was born in 1756 in Luster, Sogn og Fjordane, Vestland, Norge; died on 09 Dec 1831. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1801, Trøgstad, Indre Østfold, Norge; Olberg.

Notes:

Residence:
På Olberg i Trøgstad bodde familien ved folketellingen i 1801:

Husbonde, Captaine og gaardbeboer Hans Nobel Coucheron, 46 åt.
Hans kone Ane Maria Glukstad, 41 år, Begge i 1. ægteskab.

Barn:

Teodor Christian Coucheron, 6 år.

Poul Petter Montagne Coucheron, 2 år.

Elisabet Magdalena Coucheron, 10 år.

Inger Magrete Coucheron, 10 år.

Karen Andrine Coucheron, 5 år.

Ane Justine Must. Coucheron, 3 år.

Dessuten:

Konens moder Elisabet Magdalene Glukstad, 65 år. Enke efter 1. ægteskab. Lever hos sin datter med en liden pension.

Tjenestefolk er:

Tor Halvorsen, 31 år. Ugift Nation. soldat.
Guri Johanesdatter, 29 år.
Kari Svensdatter, 28 år.
Siri Halvorsdatter, 24 år.

Hans married Ane Maria Glückstad, "Coucheron" before 1791. Ane was born on 20 May 1760; died on 11 Feb 1832. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Døde 17 år gammel.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 1777, Skien, Telemark, Norge; Dom. 19 p. Trinitatis.
• Residence: 1801, Skien, Telemark, Norge; Lunde Strædet No.173.
• Probate: 2 Feb 1804, Bamble, Telemark, Norge; Skifte etter Berthe Sophie.

Notes:

Skifteprotokoller10b 590b Skiftet sluttet 02.02.1804; se ogs? skifteforhandlingsprotokollen, fol. 302b og 349b. Arvelater Barte Sophie Coucheron udi Peder Sommers Huus d?d; if?lge kongel. bevilling Separeret i henseende til Bord og S?ng; etterlot ingen livsarvinger. Arvinger:
Forhenv. Ektefelle Iohan Manahl, Christiania if?lge kongel. bevilling Separaret fra Bord og S?ng. Bror Hendrich Schlanbusch Coucheron Feltved tollbetjent d?d; etterlot to d?tre, som var 6-7 ?r gamle. S?ster Anne Sophie Coucheron i Scheen. Svoger Qvist Nordlandene sogneprest g.m. Marte Pauline Coucheron og s?ster Marte Pauline Coucheron. Ioachim Schweder, Iacob Anton Coucherons svoger; S?efarende Mand. S?ster Maria Margaretha Coucheron d?d. S?sterdatter Ioachime 10 ?r, datter av Maria Margaretha Coucheron. S?sters?nn Hans Severin, 12 ?r s?nn av Maria Margaretha Coucheron. S?ster Ingeborg Augusta Coucheron Porsgrund 36 ?r ugift. Bror Iacob Anton Coucheron Porsgrund.

Residence:
Vi finner Barte Coucheron, 39 år gammel, enke etter 1.ekteskap, som logerende i Skien. Hun livnærer seg ved søm.

Probate:
Digitalarkivet Skifteregister for Skien 1666-1808
6264 - 21.5.1802 - 1800-1807 - Skifteprotokoller 10b 590b. Skiftet sluttet 2.februar 1804; se også skifteforhandlingsprotokollen, fol. 302b og 349b.

Arvelater Barte Sophie Coucheron udi Peder Sommers Huus død; ifølge kongel. bevilling Separeret i henseende til Bord og Sæng; etterlot ingen livsarvinger.
Arvinger:

Bror Hendrich Schlanbusch Coucheron Feltved tollbetjent død; etterlot to døtre, som var 6-7 år gamle.

Søster Anne Sophie Coucheron i Scheen.

Svoger Qvist Nordlandene sogneprest g.m. Marte Pauline Coucheron og søster Marte Pauline Coucheron.

Ioachim Schweder, Iacob Anton Coucherons svoger; Søefarende Mand.

Søster Maria Margaretha Coucheron død. Søsterdatter Ioachime 10 år, datter av Maria Margaretha Coucheron. Søstersønn Hans Severin, 12 år sønn av Maria Margaretha Coucheron.

Søster Ingeborg Augusta Coucheron Porsgrund 36 år ugift.

Bror Iacob Anton Coucheron Porsgrund.

Bartha married Peder Engebrichtsen Wulff on 24 Nov 1788 in Østsiden kirke, Porsgrunn, Telemark, Norge. Peder was born before 26 Apr 1758 in Bamble, Telemark, Norge; was christened on 26 Apr 1758 in Bamble, Telemark, Norge; died about 9 Mar 1790 in Porsgrunn, Telemark, Norge; was buried on 15 Mar 1790 in Østsiden kirke, Porsgrunn, Telemark, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Bartha married Johan Christian Bøckman Manael, "Mannal" / "Manall" on 12 Jan 1793 in Østre Porsgrunn kirke, Telemark, Norge, and was divorced before 1804. Johan was born before 7 Sep 1760 in Brevik, Porsgrunn, Telemark, Norge; was christened on 7 Sep 1760 in Brevik, Porsgrunn, Telemark, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Oppgitt alder for ugifte Ingeborg Augusta var 45 år.

Buried:
Gravlagt som fra Aasebakken (i Gjerpen) frøken Ingeborg Augusta Coucheron 45 aar.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 1784, Vestsiden kirke, Porsgrunn, Telemark, Norge; Dom. 17 p. Trinitatis.
• Occupation: Bef 1801, Telemark, Norge; Premier lieutenant i Telemark infanteri regiment.
• Residence: 1801, Larvik, Vestfold, Norge; Jochums Gang 5.

Notes:

Confirmation:
Anthon Jacob Coucheron gl 18 aar.

Occupation:
Premier lieutenant fra det tellemarkske regiment.

Residence:
Anthon Jacob var ugift og bodde i Larvik og Jarlsberg amt under folketellingen i 1801. Han bodde hos Peder Pedersen og hustru Inger Larsdatter.

Han står som Afskediget som premier lieutenant fra det tellemarkske regiment med pension 84rd.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 1784, Vestsiden kirke, Porsgrunn, Telemark, Norge; Dom. 17 p. Trinitatis.
• Occupation: 1801, Hurum, Buskerud, Viken, Norge; Kgl. Tollbetjent.
• Residence: 1801, Hurum, Buskerud, Viken, Norge; Biørnestad Strand Ved Filtved Strand.

Notes:

Confirmation:
Henrich Slanbusch Coucheron gl 17 aar.

Residence:
Bosted under folketellingen 1801 var Biørnestad Strand Ved Filtved Strand. Her finner vi:

Hendrich Schlanbusch Coucheron, 34 år, Kgl.toldbetient og hustru Kirsten Malling, 24 år. Begge Gift 1te gang.
De har to døtre:

Chatrine Medea Coucheron, 4 år, og Barbro Magrethe Coucheron, 1 år.

Died:
Nevnt som visiteur.

Fra skiftet etter faren A.J. Coucheron 1802:

Hendrich Slangbusch Cocheron, død i Juldtvedt ved Drøbach og efterlader sig 2'de døtre (6-7 år gamle den gang).

1. Catarin Coucheron = Chatrine-Medea, f.ca.1797.
2. Barbra Coucheron.

Henrich married Kirsten Rasmusdatter Malling, "Coucheron" on 13 May 1797 in Østsiden kirke, Porsgrunn, Telemark, Norge. Kirsten was born about 1777 in Porsgrunn, Telemark, Norge; was christened in Nov 1777 in Østsiden kirke, Porsgrunn, Telemark, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 2 Oct 1785, Vestsiden kirke, Porsgrunn, Telemark, Norge; Dom. 19 p. Trinitatis.
• Residence: 1802, Skien, Telemark, Norge; Boende i Schien.
• Probate: 15 Nov 1803, Skien, Telemark, Norge; Skifte etter Maria Margrete.

Notes:

Confirmation:
Confirmeret Maria Margrethe Coucheron 17 aar.

Residence:
Maria Margrethe gift med Joachim Jens Schveder og boende i Schien, ved skiftet etter faren A.J.Coucheron (1802).

Probate:
Fra skiftet etter Maria Margrete:
Skifteprotokoller 10b 587b Se også skifteforhandlingsprotokollen, fol. 347a. Skiftet sluttet 2.februar 1804.
Arvelater Maria Margrethe Coucheron Scheen død.
Arvinger:

Sønn Iens Severin Schweder 9 år.

Datter Ioachime Catharine Schweder 6 år.

Ektefelle Joachim J: Schweder, styrmann.

Svigerfar Schveder.

Enken, arvelaterens svigermor, var fortsatt i live.

Maria married Joachim (Jochum) Jensen Schweder on 23 Jan 1792 in Østsiden kirke, Porsgrunn, Telemark, Norge. Joachim (son of Jens Severin Schweder and Helene Hermanna Hermansdatter Franch, "Schweder") was born before 20 Dec 1760 in Gjerpen, Skien, Telemark, Norge; was christened on 20 Dec 1760 in Gjerpen kirke, Skien, Telemark, Norge; died on 27 May 1806 in Skien, Telemark, Norge; was buried on 30 May 1806 in Skien, Telemark, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1 Feb 1822, Oppegård, Nordre Follo, Akershus, Norge; Grønmoe i Oppegaards Annex Sogn.

Notes:

Residence:
Den 1.februar 1822 står PræsteEnke Madame Marte Pauline Qvist som fadder for gutten Friderich Christian Løvenhielm Coucheron, hvis foreldre var snekker O.F.Coucheron og hustru Anne Dahl på Drømtorp i Ski.
Med seg som fadder var også jomfru Cathrine Qvist bosatt på Hobøl prestegård.

Marthe married Paul Qvist on 2 Jan 1798 in Porsgrunn, Telemark, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 30 Sep 1792, Østsiden kirke, Porsgrunn, Telemark, Norge; Dom. 17.p. Trinitatis.
• Residence: 1802, København, Sjælland, Danmark; Bosted ved skiftet etter faren A.J. Coucheron.

Notes:

Residence:
Anne Sophia Rosenkrantz 30 aar i Kiøbenhavn.

Died:
Frøken Anne Sophie Coucheron døde 36 år gammel.

Notes:

Christened:
Et Drengebarn kaldet Poul Jørgen, foreldre Lieutenant Anthon Jacob de Coucheron og Cathrine Medenmaj Paus.
Faddere: Elen Cudrio, Johanna Blom, Peder Smith, Hans Ørn, Albrecht Blom.


Died:
Døde 3 måneder gammel.

Notes:

Christened:
Døpt Dom 12 post Trinitatis. Ingebor Larsdatters uægte barn Ane Gurine, hvortil faderen blev udlagt Lieuten. og vejer og maaler Anthoni Coucheron.
Test: Niels Olsen og kone Ane Larsdatter, pig. Ingebor Larsdatter, Ledvor Andersen Blekebaken, Elef Elefsen ibid.

Notes:

Christened:
Døbt Anthoni Jacob de Coucheron og Joachima Hermanna Sveders barn Jens Severin.
Test: Madame Helena sal. Sveders, Jomfr. Barbara Monrad, Lieuten. v. Krogh, postmester Nicolai Gundersen, Mons. Christian Hansen.

8.mars 1778: introduceret Frue Lieutenant Coucheron.


Buried:
Begravet Justicieraad Coucherons 2 barn, Jens Severin gl. 3 aar 5 maaneder og Joachima Hermana gl. 3/4 aar.

Notes:

Christened:
Døbt Leutenant Anthon Jacob Coucheron og Joachima Hermanna Schweders barn Friderich Christian Løwenhielm.
Test: Madame Ferman, Jomfr. Coucheron, hr. Provst Monrad, Jørgen Wright, Jens Fischer.

Notes:

Christened:
Døbt Justice Raad Anthon Jacob Coucheron og Joachima Hermanna Sveders barn Joachima Anthonette Lillienskiold.
Test: Madame Gasman, Jomf. Constance Rasch, Lieutenant Schrader, Jacob Aall, Procurator Gasman.


Buried:
Begravet Justicieraad Coucherons 2 barn, Jens Severin gl. 3 aar 5 maaneder og Joachima Hermana gl. 3/4 aar.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 1797, Østsiden kirke, Porsgrunn, Telemark, Norge; 1.søndag etter Michelsdagen.
• Residence: 1801, Larvik, Vestfold, Norge; Torvet 10.

Notes:

Christened:
Døbt JusticeRaad Anthon Coucherons barn Charlotta Amalia Due.
Test: Sorenskriver Langes kieriste, Jomfr. Tyrholm, Jep Andersen, Skip. Monrad, Peder Wulf.


Residence:
Søskenene Jens Severin, Petronelle Jørgine, Ove Friderich Anthon, Charlotte Amalia og Henriche Pauline var logerende under folketellingen i Larvik og Jarlsberg amt i 1801.
Da bodde de hos Else Alethe Dorthea, en husmoder som levde af sine hænders gierninger.
Barna opholdes af faderen justitz raad Coucheron.

Notes:

Christened:
Døbt Justiceraad Jacob Coucheron og Frue Joachima Hermanna Sveders barn Christian Ludvig Kalchrenter.
Test: Frue Kammerherrinde Sev. Løvenskiolds Benedicta Henricha Aall, Jomfr. Ane Dorothea Rasch, Kammerherre Herman v. Løvenskiold, Justiceraad Christian Rasch, Nicolai Benj. Aall, Jens Kiil.

24.mai 1783: Intr. Frue Justiceraadinde de Coucheron.


Died:
Alder: 16 uger.

Notes:

Christened:
Døbt Justiceraad Anthon Jacob Coucheron og Joachima Hermana Sveders barn Christianna Ludovica Leuenfeldt.
Test: Justiceraad Rasches Adelheit Maria Paulsen, Frøken Charlotte Løvenskiold, Taxadeur Rasmus Malling, Controleur Ebbe Holm, Chirurgus Christian Radisch.

Other Events and Attributes:

• Residence: 1801, Larvik, Vestfold, Norge; Torvet 10.
• Confirmation: 1802, Østsiden kirke, Porsgrunn, Telemark, Norge; 1. søndag etter Michels Dag.

Notes:

Christened:
Døbt justiceraad og controleur Anthon Jacob Coucheron og frue Jacobine Hermanna Sveders barn Jens Severin.
Test: Taxadeur Rasmus Mallings kone Barbara Borsse, jomfr. Inger Manal, jomfr. Christence Santz, Ditlev Rasch, Niels Aall, Frantz Bergreen.


Residence:
Søskenene Jens Severin, Petronelle Jørgine, Ove Friderich Anthon, Charlotte Amalia og Henriche Pauline var logerende under folketellingen i Larvik og Jarlsberg amt i 1801.
Da bodde de hos Else Alethe Dorthea, en husmoder som levde af sine hænders gierninger.
Barna opholdes af faderen justitz raad Coucheron.

Other Events and Attributes:

• Residence: 1801, Larvik, Vestfold, Norge; Torvet 10.
• Confirmation: 2 Oct 1803, Østsiden kirke, Porsgrunn, Telemark, Norge; 17.søndag etter Trinitatis.

Notes:

Christened:
Døbt justiceraad Anthon Jacob Coucheron og Joachima Hermanna Sveders barn Henrica Paulina Lillienschiold.
Test: kammerherrinde Herman v. Løvenskiolds frue Inger Maria Deichman, mad. Ambor Aalls, jomfr. Bartha Sophia Coucheron, kammerherre v. Moltke, Didrich von Capelen senior, Søren Rasch.

7.oktober 1787: Intr. frue justiceraadinde Coucherons.


Residence:
Søskenene Jens Severin, Petronelle Jørgine, Ove Friderich Anthon, Charlotte Amalia og Henriche Pauline var logerende under folketellingen i Larvikog Jarlsberg amt i 1801.
Da bodde de hos Else Alethe Dorthea, en husmoder som levde af sine hænders gierninger.
Barna opholdes af faderen justitz raad Coucheron.

Other Events and Attributes:

• Residence: 1801, Larvik, Vestfold, Norge; Torvet 10.
• Confirmation: 17 Apr 1803, Østsiden kirke, Porsgrunn, Telemark, Norge; 1.søndag etter påske.

Notes:

Christened:
Døbt justiceraad Anthon Jacob Coucheron og Joachime Hermanna Sveders barn Ove Friderich Brochenhuus.
Test: kammerjunker Jac. Løvenskiolds frue Caroline Rudolphine Schubarth, mad. Jac. Aalls Margrethe Løvenskiold, jomfr. Benedicta Henricha Aall, stiftamtmand Georg Friderich Adeler, justiceraad Ejler Hagerup, Didrich v. Capelen.

Residence:
Søskenene Jens Severin, Petronelle Jørgine, Ove Friderich Anthon, Charlotte Amalia og Henriche Pauline var logerende under folketellingen i Larvik og Jarlsberg amt i 1801.
Da bodde de hos Else Alethe Dorthea, en husmoder som levde af sine hænders gierninger.
Barna opholdes af faderen justitz raad Coucheron.

Confirmation:
Konfirmert 1.søndag etter påske i Østre Porsgrunn.

Notes:

Christened:
Døbt Justiceraad Anthon Jacob Coucheron og Jacobine Hermanna Scheders barn Helena Johanna Friderica.
Test: doctor Møllers frue Eleonora Hedevig Rasch, sorenskriver Norsses kone Ane Rusina Crum, jomfr. Inger Aall, kammerherre Søren v. Løvenskiold, kammerjunker Jacob Løvenskiold, kammerjunker Anthon v. Adeler, Jacob Aall.

29.april 1790: Intr. frue Coucheron.

Buried:
Gravlagt som justiceraad Anthon Jacob Coucherons barn Helene Johanne Friderica 15 uger.

Other Events and Attributes:

• Residence: 1801, Larvik, Vestfold, Norge; Torvet 10.
• Confirmation: 5 Apr 1807, Østsiden kirke, Porsgrunn, Telemark, Norge; 1.søndag etter påske.
• Residence: 1865, Kristiania, Oslo, Norge; Tomtegaden 11 i Vor Frelsers Menighed.
• Probate: 14 Jun 1870, Kristiania, Oslo, Norge

Notes:

Christened:
Døbt justiceraad Anthon Jacob Coucheron og frue Jacobine Hermanna Sveders datter Petronelle Jørgine Montagne.
Test: Jørgen Wrights kone Elisabeth Helletz, jomfr. Benedicta Henrica Aall, jomfr. Mariana Møller, cancellieraad Schlanbusch, Folkman Frich, Ulrich v. Capeln, Jørgen Aall.

Residence:
Søskenene Jens Severin, Petronelle Jørgine, Ove Friderich Anthon, Charlotte Amalia og Henriche Pauline var logerende under folketellingen i Larvik og Jarlsberg amt i 1801.
Da bodde de hos Else Alethe Dorthea, en husmoder som levde af sine hænders gierninger.
Barna opholdes af faderen justitz raad Coucheron.

Residence:
Enkemadame Petronelle Coudrio, 75 år gammel, bor sammen med sine ugifte døtre i Tomtegaden 11 i hovedstaden.
Aurelia er 39 år og Wirginie er 41 år, begge står nevnt med fødested Kristiania.

Probate:
Fra skifteprotokollen: Afdøde Enkemadame Petronelle Jørgine Montagne Coudrio født Coucheron. Enke etter Afgangne Mand Copist Frantz Coudrio. Bosted: Tomtegaden No. 8. Registreringsforretning.

Died:
Dødsårsak: kopper, engelsksyken.

Buried:
Fra Morgenbladet 10.juni 1870 under Bekjenndtgjørelser. Dødsfald:
At vor kjære Moder og Svigermoder Mad. Petronelle Georgine Montagne Cudrio, født Coucheron, efter længere Tids Svagelighed indgik til den evige Hvile Mandag 30te Mai i en Alder af 79 Aar, bringes herved til deeltagende Slægts og Venners Kundskab.
For al udvist Deeltagelse og Kjærlighed i denne Sorgens Tid takkes paa det hjerteligste. Paa den Afdødes Børns og egne Vegne. J.Sabroe, Toldbetjent.

Petronelle married Frantz Casparsen Cudrio, "Coudrio" on 02 Dec 1810 in Østsiden kirke, Porsgrunn, Telemark, Norge. Frantz (son of Caspar Fransen Cudrio and Maria Mathiasdatter Lyche, "Cudrio") was born on 10 Nov 1775 in Skien, Telemark, Norge; was christened on 16 Nov 1775 in Skien, Telemark, Norge; died on 04 Dec 1833 in Kristiania, Oslo, Norge; was buried on 12 Dec 1833 in Aker, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1801, Porsgrunn, Telemark, Norge; Østsiden.

Notes:

Christened:
Døbt justiceraad Jacob Anthon Coucheron og Ane Cathrine Krafts barn Peder Christian Rømling. Test: Jørgen Aalls kone Birthe Gurine Weyer, jomf. Constance Aall, auditeur Wessel, Jørgen Wright, Simon Jørgensen, Joen Rygh.

Residence:
Folketelling 1801 på Østsida, Porsgrunn: Her er den 7 år gamle Christian Rømling Coucheron ført hos sin mor Christiana Maria Kraft.

Notes:

Christened:
Anne Carine Rejersdatters uægte barn Anthon Jacob.
Faddere: Christen Olsens kone Else Rejersdatter, pigen Gunild Rasmusdatter, Christen Olsen, Wethle Haraldsen, Anders Rejersen.
Barnets fader Justiceraad Anthon Jacob Coucheron.

Family/Spouse: Karen Gunnuldsdatter, "Coucheron". Karen was born before 17 Apr 1794 in Gjerpen, Skien, Telemark, Norge; was christened on 17 Apr 1794 in Gjerpen kirke, Skien, Telemark, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Christened:
Anne Karine Rejersdatters uægte barn Henrich, barnets fader justiceraad Coucheron.
Faddere: Christen Hansens kone Anne Olsdatter, pigen Gunnild Kirstine Hansdatter, Anders Rejersen, Sivert Hansen.