Other Events and Attributes:

• Occupation: 1730, Løkken Verk, Meldal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; Direktør ved kobberverket.
• Occupation: Bef 1761, Kvikne, Tynset, Hedmark, Innlandet, Norge
• Probate: 25 Aug 1762, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; Skifte.

Notes:

Christened:
Bergen, Korskirken mini. 1674-88: fol. 116 a.

Occupation:
Løkken Verk oppsto da det i 1652 ble funnet kobbermalm i området. Driften av gruvene ble satt i gang i 1654.

De første 250 årene var kobberet hovedproduktet, deretter kom en periode hvor man tok ut både kobber og svovel.

Gammelgruva er blitt kalt Arbeidets og Slitets Katedral. Et mer ærbødig navn på de gamle bergmenns arbeidsplass fra midten av 1600-tallet og et par hundre år framover er vanskelig å finne.
Her hadde bergmannen en daglig kamp mot den harde malmen for å holde liv i seg og familien. Malmen ble tatt ut ved såkalt fyrsetting.

Hans eide en tid deler av Kvikne kobberverk, Løkken verk og Kongsberg sølvverk.

Om personbildet:

Müller, Hans. OM., Brystbill. i fuld Størr., sign.: J. N. Schavenius Pinxit 1742, dvs. malt av J. N. Schavenius 1742. Paa Bagsiden læses:
Hans Müller. Ætat: 60 Expictus est, dvs. gjort ved den avbildedes alder 60 år.

Probate:
Den 25 august 1762 ble det holdt skifte på gården Hermelien etter forrige direktøren på Løchens kobberverk Hans Rasmussen Muller. Flere barn oppgis.

Hans married Maria Lucia Vincentsdatter Meintz, "Müller" on 06 Jul 1714 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Maria (daughter of Vincentz Meintz and Birgitte Jensdatter, "Meintz") was born about 1685 in København, Sjælland, Danmark; died in 1725 in Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Hans married Anna Elisabeth Sophie Jürgens, "Müller" on 04 Apr 1727 in Røros kirke, Sør-Trøndelag, Norge. Anna (daughter of Kristian Brostrup Johannessen Jürgens, "Irgens" and Anne Margrethe (Ane Martha) Hansdatter Wesling, "Schjelderup" / "Irgens") was born before 29 Oct 1699 in Røros, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 29 Oct 1699 in Røros kirke, Sør-Trøndelag, Norge; died before 16 Jul 1786 in Sandberg Nordre, Alstadhaug/Skogn, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; was buried on 16 Jul 1786 in Alstadhaug kirke, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Ellen Birgitte ble drept i sitt hjem på Ila julaften 1766, kvalt av sin tjenestejente Elen Jonsdatter. Det er fortalt at det var en god del å gjøre i huset før julaften, og husfruen Ellen Birgitte synes ikke at tjenestejenta jobbet slik det var forventet av henne. Fruen maste på tjenestejenta dagen lang, og det gikk etter hvert over i kjefting og hardt munnhuggeri. Tjenestejenta Elen mistet besinnelsen og angrep sin husfrue, og kvalte henne med sitt strømpebånd. Deretter tok hun seg tid til å stjele penger og verdifulle gjenstander før hun rømte fra stedet.
Elen ble imidlertid funnet etter kort tid og ble fengslet. Straffen hun ble idømt var døden. Hun søkte benådning, og saken ble behandlet i København og resultatet ble:

Stiftsbefalingsmann Grambow har behandlet benådningssøknad fra Ellen Jonsdatter dømt for å ha kvalt frue Ellen Birgitte Møller med sitt strømpebånd og deretter stjålet gjenstander til en verdi av 30 riksdaler. For dette er hun dømt til halshugging og få sitt hode satt på en stake. Hun fratas alt hun måtte eie av verdier. Hun, den dømte, har funnet grunn til å søke om benådning som herved behandles. Vi vil med dette meddele Trondheims Rådhus at vi avviser søknaden om benådning og må be om at dommen iverksettes.
Signert Fredriksborg den 21 august 1767.

Fra Adresseavisa 25.september 1767:

I onsdags blev Ellen Joensdatter for et paa Capitain Jonstrup Enche-Frue Julaften 1766 begaaet Mord, hendretted i Forstaden Ihlen og hendes Hoved efter Henrettelsen sat paa Steigel.

Elen Jonsdatter ble henrettet av Johan Caspar Öhlstein, som var sarpretter i Trondheim i denne perioden.

Ellen married Jochum Fredrik Jonstrup on 20 Apr 1735. Jochum was born about 1684; died on 02 Feb 1756 in Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 17 Feb 1756 in Svorkmo kirke, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Fra Gløersens Dødsfall i Norge:

møller, - apollona, e. efter bergskriver m., t meldalsverket 11/8 1797, 81 år, avertert av reinholdt johannes schive.

Abelone married Lauritz Hansen Møller on 21 Feb 1744 in Svorkmo kirke, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge. Lauritz was born in 1710; died on 30 Oct 1781 in Løkken Verk, Meldal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 7 Apr 1760, Ørland, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest.

Notes:

Occupation:
Hans H. Möller Meintz var født 1722 på Innset. Han var sønn av Hans Rasmussen Møller (1682-1761), som siden ble bergskriver og direktør ved Løkken kobberverk, og hustru Marie Lucie Meintz (ca.1685-1725).

Hans Möller Meintz ble i 1743 utskrevet fra Trondhjems Skole etter 5 års skolegang, og tok 1744 ex.philos.
Tok 1748 teologisk eksamen og holdt dimispreken 1747. Han fikk beste karakter ved alle eksamenene.

I 4 år var han så informator for stiftamtmann Frederik Rantzaus sønn, Fred. Rantzau.

I 1751 ble han hører, først i tredje, siden i fjerde lektie i Trondhjems Skole.

Den 10.januar 1755 ble han personellkapellan hos sogneprest Hans Christian Pedersen Bjørn (1707-1763) til Kvikne, noe han ble ordinert til 11.april s.å.

Han reiste i 1758 til København for å søke om å bli sogneprest til Ørlandet, og ble utnevnt i denne stillingen 7.april 1760.

Han kom til Ørlandet i begynnelsen av 1761 og var prest her i ca. 2,5 år inntil han ble myrdet, angivelig av Søren Guttormsen Hårberg (ca.1710-1777), som han hadde anlagt sak for tyveri imot. Drapet skjedde 9.august 1763.

De nærmere omstendighetene rundt tildragelsen var følgende:

Den høygravide datteren til Søren Guttormsen Hårberg var på arbeid i prestegården, hvor en feiekost var kommet bort, og presten mente hun var skyld i det. Han skal ha vært svært nøyeregnende, og da han møtte pikens far, foreholdt Hans Möller Meintz ham at han hadde oppdratt barna sine dårlig.
Det førte til at Søren Hårberg, uten å undersøke sakene nøyere, mishandlet datteren slik at hun aborterte. Men da sakens sanne sammenheng ble kjent for han, svor han hevn mot presten.
I raseri oppsøkte han derfor prestegården. Presten følte situasjonen så truende at han flyktet av skrekk. Deretter tilrev Søren Hårberg seg sølvtøyet til presten og kastet det fra seg rundt om i prestegårdsåkeren, hvor det etterpå ble gjenfunnet.

Som leilending under Austrått setegård, ble Søren Hårberg satt i arrest på Austrått for misgjerningen. Men vaktholdet der var ikke særlig strengt. Dermed fikk han, da sognepresten en gang var på Austrått, mulighet til å rømme og skjule seg ved veien et stykke fra Austrått.

Da Hans Möller Meintz var på tilbakevei fra Austrått, overfalt Søren Hårberg ham plutselig ved Fuggelbekken. Han trakk presten ned av hesten og knuste hodet på ham med en trekølle.
Blodig og med 4 hull i hodet ble presten senere funnet på veien.

Søren Hårberg ble mistenkt for mordet, særlig på bakgrunn av at en hund som presten alltid pleide å ha med seg, hadde gått til angrep på Søren Hårberg. Han nektet imidlertid for å ha begått drapet.

Den påfølgende rettsaken endte med at Søren Hårberg ble funnet skyldig i tyveri, men retten kunne ikke dømme ham som morder. Han ble likevel på grunn av mistanken om at han hadde begått ugjerningen, og for at bygda skulle kunne beskyttes mot det uregjerlige temperamentet hans, dømt til slaveri på livstid i Trondhjems festning.

Her døde han 67 år gammel og skal like før sin død ha tilstått drapet for Vår Frue kirkes daværende sogneprest magister Lorents Wittrup (1742-1811).

Kilde:
Prestedrapet på Ørlandet 1763, av Terje Sørensen. http://www.yrjarheimbygdslag.no/bebyggelse/69_haarberg/015_prestedrap.htm

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1766, Strinda, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Offiser for Dragonerne.

Notes:

Christened:
Døpt i Verkets kirke.

Occupation:
Sønnen Hans ble døpt i Strinda 19.februar 1766, da var Brostrup Leutenant for Dragonerne. Caution: Generalauditeur Andreas Klingenberg, capitain Jens Sejerstad.

Senere ble han kaptein.


Died:
Fra Gløersens Dødsfall i Norge:

(müller), braastrup, kpt., f thm. før 19/7 1782, 52 år.

Brostrup married Elisabeth Johannesdatter Klingenberg, "Müller" on 27 Feb 1765 in Strinda, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Elisabeth (daughter of Johannes Andreasen Klingenberg and Sara Johanne Hansdatter Arentz, "Klingenberg") was born on 05 Nov 1735 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 13 Jan 1811 in Overeggen, Alstadhaug/Skogn, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; was buried on 21 Jan 1811 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Meldal ?

Died:
Meldal?

Notes:

Died:
Gjertru Dorthea ble drept, kvalt ihjel, av Elen Jonsdatter som havde undveget Tjenesten hos hende.

Datteren Ellen Bergitte, født i oktober det året, lå i vuggen ved siden av moren da hun ble kvalt ihjel.

Gjertru married Jens Reinholtsen Schive on 07 Dec 1762 in Svorkmo, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge. Jens (son of Reinholt Jensen Schive and Knerche Matthiasdatter Jessen (Giessen), "Schive") was born on 02 Feb 1731 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 07 Feb 1731 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 28 Jun 1778 in Svorkmo, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 09 Jul 1778 in Svorkmo, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 01 Nov 1761, Svorkmo, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Birth:
Ao. 1747 d. 13de Janury er fød Maria Luisa Møller Kl. 1 om Natten. Faderen Laurits Møller, Mod. Apolona Müller.

Died:
Fra Gløersens Dødsfall i Norge:

schive, - mad., f. møller, t svorkmo i orke-dalen før 8/5 1772.

Marie married Jens Reinholtsen Schive on 27 Nov 1764 in Svorkmo kirke, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge. Jens (son of Reinholt Jensen Schive and Knerche Matthiasdatter Jessen (Giessen), "Schive") was born on 02 Feb 1731 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 07 Feb 1731 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 28 Jun 1778 in Svorkmo, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 09 Jul 1778 in Svorkmo, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: Bef 31 Oct 1763, Svorkmo, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; Lå i vugge ved siden av sin mor da moren ble kvalt ihjel.

Notes:

Birth:
Ao. 1763 d: 20 Octbr. er fød min Datter Ellen Birgitta Schive.

Ellen married Christian Andersen Lorck on 15 Mar 1785 in Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Christian was born on 17 Oct 1753 in Flensburg, Schleswig-Holstein, Tyskland; died on 25 Jan 1828 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Ao. 1765 er fød Giertrud Dothea d: 18 Sept.

Died:
Gjertrud Dorthea døde ung.

Notes:

Birth:
Ao. 1766 er fød en Dødfød Søn.

Died:
Dødfødt.

Other Events and Attributes:

• Education: 1779, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Elev ved Trondhjems Kathedralskole.
• Education: 1787, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Cand. theol.
• Occupation: 29 Apr 1796, Elgeseter, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Proprietær til Elgeseter.
• Residence: 29 Apr 1796, Elgeseter, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Elsæter i Lade sokn.
• Occupation: Nov 1812, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Divisjonssjef ved det Trondhjemske Kystvern.

Notes:

Birth:
Ao. 1767 er fød den Anden Juule Dag en Søn Reinhold Johannes.

Education:
I 1787 begynte han på det teologiske studiet.

Teologisk eksamen tok han 13.juli 1795 med karakteren Haud contemnendus.

Occupation:
Reinholt Johannes kom i besittelse av den gamle Klingenbergske eiendom ved skjøte av 29.april 1796, bare 29 år gammel, gjennom morens slektskap til Hans Fredrik Klingenberg.

Residence:
Under folketellinga 1801 bodde Reinholt Johannes (34 år) og Adelgunda Gertzen (32 år) sammen med hennes mor, enke Thale Carlote Gertzen, på Elsæter i Lade sokn.

Reinholt er nevnt som cand. s.s. ministrerii lever af gaarde brug.

Fosterbarn er nevnt: Caroline Sylov, 7 år. Paul Uldrich Dons, 5 år.

Died:
Fra dødsfaldsmeldingen i Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, fredag 3.juli 1835:

Omringet af fem sørgende Børn staaer jeg med den dybeste Vemod ved min elskede Mand Reinholdt Johannes Schives Baare, som idag Formiddag kl.7 1/2, i sin Alders 68 1/2 Aar, forlod det Timelige. En stærk Forkjølelsesfeber, der senere gik over til Nervefeber, fængslede ham for 8 Dage siden til Sygeleiet. Dette blev min sørgelige Lod at bekjendtgjøre for fraværende Søn, øvrige Beslægtede og deeltagende Venner; min eneste Trøst er haabet om snart at samles med ham i en bedre Verden.
Elsæter Gaard pr. Trondhjem, den 2den Juli 1835.

Adelgunda Christiane sal. Schiwe, født Geertzen.

Reinholt married Adelgunda Christiane Gjertsen, "Klingenberg" / "Schive" on 26 Jun 1800 in Elgeseter, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Adelgunda was born on 12 Dec 1769 in Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norge; died on 05 Feb 1852 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 31 Oct 1784, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge
• Education: 13 Nov 1789, Danmark; Juridisk eksamen med karakter Ei ubekvem.
• Occupation: 05 Jul 1797, Kongsberg, Buskerud, Viken, Norge; Forstskriver.
• Occupation: 1803, Modum, Buskerud, Viken, Norge; Kasserer og skifteforvalter ved Modum blaaafarveverk.
• Residence: 1824, Strømsø, Drammen, Buskerud, Viken, Norge; Grønland på Strømsgodset.

Notes:

Birth:
Ao. 1769 er fød d: 30te Aug. Kl. 1 efter Middag en Søn Laurits Møller.

Occupation:
Han ble ved bestalling 5.juli 1797 ansatt som forstskriver ved Kongsberg sølvverk.

Laurits married Birthe Cathrine Snour, "Schive" on 11 Jul 1798 in København, Sjælland, Danmark. Birthe was born about 1774; died on 27 Sep 1839. [Group Sheet] [Family Chart]

Adelgunda married Andreas Jacobsen on 11 Jul 1828 in Strømsø, Drammen, Buskerud, Viken, Norge. Andreas was born on 28 Apr 1798; died on 30 Jan 1877. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1847, Fredrikstad, Østfold, Norge; Trelasthandler og skipsverft.
• Occupation: 15 Jun 1848, Fredrikstad, Østfold, Norge; Correspondent i Tydsk og bokholder.
• Occupation: Oct 1852, Fredrikstad, Østfold, Norge; Eier av J.N.Jacobsen & Co.
• Occupation: Jan 1875, Fredrikstad, Østfold, Norge; Fredriksstad Spareskillingsbank.
• Occupation: 07 Dec 1875, Fredrikstad, Østfold, Norge; Blant stifterne av Fredrikstads Festivitetslocales Actieselskab, Phønix.

Notes:

Occupation:
I 1847 ble Niels Severin Hiorth ansatt hos Peter Gelertsen & co i Fredrikstad.

Gelertsen drev trelasteksport med kontor i byen, og var nystartet da Niels Hjorth ble ansatt der.
Året før hadde den danskfødte Peter Gelertsen opprettet i Drammen en interessentskapkontrakt med firmaet G.F. Egidius i Amsterdam om leveranse av norske bjelker og trær. Han flytter etterhvert til Fredrikstad, og under hans kyndige og energiske ledelse antar forretningene betydelige dimensjoner.
Gelertsen tar handelsbrev i Fredrikstad samme år som Niels S. Hiorth blir ansatt i firmaet.

Fra medio juni 1848 arbeider Niels S. Hiorth her i 4,5 år sammen med Julius Nicolai Jacobsen, mellom hvem det knyttes et varmt vennskapsbånd for hele livet.
I bøkene om J.N.Jacobsen (5 bind) beskrives Niels S. Hiorth som "den opvakte og evnerike Onsing".

Konsul Gelertsen hadde ved siden av sin trelastforretning et skipsverft på eiendommen Gibraltar på Kråkerøy, som i 1874 ble anmeldt til firmaregisteret under navnet 'Karagerøens Verft'.

Distriktets første skipsverft ble anlagt på Gibraltar på Åsgårdstranden på Kråkerøy av skipper Peter Grønner alt i 1820, og som Peter Julius Gelertsen overtok høsten 1849.

Våren 1849 leses følgende avertissement i Morgenbladet:

"Grundet paa forandret Bestemmelse agter Madame Hanne Grønner at sælge paa meget fordeelagtige Vilkaar for Kjøberen sitt saa særdeles smukt beliggende Skibsværft paa Kragerøen ligeover for Fredrikstads Forstad. Værftet, hvorved er Plads til at kunne overhive 3 Fartøier paa eengang, afgiver tillige rummelig og bekvem Plads til nye Fartøiers Bygning, ligesom det er forsynet med et velindrettet Kogehuus med indmuret Dampkjedel og aldeles ny Kogerende, samt Materialhuus, 36 Alen langt og 14 Alen bredt, over hvilket er anbragt Takkelloft af samme Størrelse. Paa Overhivningsredskaber saavel Gier som Blokke etc. er Værftet vel forsynet. Endvidere tilhører dette en betydelig Frugt-, Urte- og Blomsterhave, anlagt i engelsk Smag, samt 2de Vaaningshuuse, hvoraf det ene, som ligger i Haven, bestaar af 4 rummelige betrukne Værelser med Kjøkken etc. nedenunder og 2 betrukne Værelser ovenpaa saavelsom skjønne Loftrum, er derhos vel vedligeholdt og meget bekvemt indrettet for en konditioneret Familie. En 2 etages Sidebygning er indrettet til Bryggerhuus og Rullebod samt et stort Værelse ovenpaa; ved Siden af denne ligge andre fornødne Udhuuse. Samtlige Bygninger er assurerede i Landets almindelige Brandkasse for 4130 Spd. Paa Grund af den betydelige Plads, som denne Eiendom afgiver, vilde den tillige være særdeles skikket for en Trælasthandler, da saavel en Pir som et Slæbested er anbragt. Det bemærkes, at Værftet kan sælges for sig tilligemed de paa samme staaende Bygninger, hvoriblandt som oven bemærket et Vaaningshuus, der kan benyttes af en ikke altfor talrig Familie. Om Pris og Konditioner henvende man sig til Madame Grønner eller til Hr. Sorenskriver Bing i Fredrikstad."

I oktober 1849 selges eiendommen (matr.nr.207) til Gelertsen for 3000 Speciedaler (skjøte datert 13.oktober 1849).

Gelertsen forretningsvirksomhet fikk snart betydelige dimensjoner, hjulpet også av at sagbruksprivilegiene ble opphevet i 1860.
Gibraltar ble, foruten å bli benyttet til skipsverft, også nyttet til lastetomt og utskipningsplass for trelast. Sagbruk var det ikke på eiendommen.

Hovedhuset på Gibraltar var først privatbolig for Grønner, deretter Gelertsen, etterfulgt av Niels Severin Hiorth.

Occupation:
Correspondent i Tydsk og bokholder hos skipsverfteier og trelasthandler P.Gelertsen & Co.

Brev fra Niels S. Hiorth til sin gode venn Julius N. Jacobsen (på reise i Holland), som beskriver forholdene i Fredrikstad den gang:

"Ifølge Løfte maa jeg lade høre lidt fra mig uagtet jeg igrunden Intet har at skrive om, thi Alt er her ved det Gamle. Gelertsen reiste i Onsdags (forrige Uge) til Christiania og Drammen, og er endnu ikke kommen tilbage, saaledes er jeg ganske alene hvilket er temmelig kjedeligt, og endnu værre er det naar jeg tænker paa den lange Vinter, dog, den gaaer vel ogsaa. Det glæder mig at De har havt en god Overreise, thi dette er jeg vis paa, da der idetmindste her den hele Tid siden Deres Afreise har været nordlig Vind med smukt Veir, der fremdeles vedvarer. I en otte Dages Tid har Kulden holdt sig paa 4 à 8 (grader) under Frysepunktet og som en Følge deraf erer Fæstningsgravene omkring Byen allerede tilfrosne til stor Glæde for Smaagutterne, som der haver Rum nok til at tumle sig paa. Faar vi nu lidt Sne saa have vi complet Vinter. Indlagte Brev ankom Dagen efter at De reiste. Fra Deres Fader kan jeg hilse. Med sidste Post modtog jeg Brev fra ham, hvori han spørger om De modtog et Brev, som han sendte ved Leilighed, hvilket formodentlig er Dem ihændekommen. Forresten beder han mig hilse Dem at alt staar vel til i Deres Hjem. Og nu Basta for denne Gang. Vil De være saa snild med første Leilighed at sende mig et Par Syvmilsstøvler skal De snart faae see Deres hengivne Niels S. Hiorth."
.I et brev til sin gode venn J.N.Jakobsen, som er i Edam i Holland, skriver Niels S. Hiorth:

"Tak skal De have for Deres venlige Linier, som jeg modtog idag. Det glæder mig at see at De befinder Dem vel, og at De morer Dem godt, hvilket sidste jeg neppe havde tænkt kunde gaa an for en Nordmand i Holland. Her er desværre Fornøielser saameget mindre, og jeg veed aldrig at have havt det mere kjedeligt. Den ene Dag sniger sig hen efter den anden, og hver Dag er Gjentagelse af den foregaaende, uden anden Afvexling end den som Veiret foraarsager, hvilket rigtignok i den sidste Tid har været melankolskt nok. Jeg har endnu ikke meldt mig ind i Klubben (Vennehaabet), men jeg troer neppe det bliver nogen anden Raad hvis jeg vil indgaae at blive miltsyg, thi Fredrikstad frembyder for Øieblikket den fortræffeligste Anledning dertil. Nu er da endelig Skibningen ophørt for iaar, og vi haver ca. 2 Tylter uhugne Bjelker igjen paa Tomten. Det slog saaledes godt til med Skibsrum, og der drives af alle Kræfter paa med Skuren (ved håndsag) som vel vil holde ud til Februar Maaned. I den sener Tid har som sagt Veiret været temmelig slet, hvorimod det i forrige Maaned saa ud til at det skulde blive Vinter paa eengang, thi vi havde fortræffeligt Slædeføre og Kulden steg den 12 November til 12 (grader). Idag har vi derimod efter lang Tids Forløb klart Veir med ca. 8 (grader) Varme. Det skulde være fornøieligt hvis Vinteren snart vilde indfinde sig, thi det er en saadan Søle mellem Byen og her, at jeg neppe kan klare mig med Baadforder. Alle Byens Skibe ere nu hjemkommen, og fordetmeste i god Stand. Koffen kom den 20 November uden at have mistet saa meget som en Tougende, hvilket er meget heldig, naar man tænker sig at den har været helt oppe under Shetlandsøerne. Det var en lystig Svingom for en saadan Grisetro. Men nu bliver det nok slut for denne Gang. Jeg anbefaler Dem god Taalmodighed til at læse igjennem mine Trompmeisterske Hjeroglypher, og med de bedste Hilsner fra min Fader og Sødskende tiønskes De en glædelig Jul".

Occupation:
Reder og grosserer Julius Nicolai Jacobsen, tok fra 11.februar 1853 borgerskap i Fredrikstad som sjef for sitt firma J.N.Jacobsen & Co.

De hadde blant annet kontorer i Storgata 10.

Niels begynte som kontorsjef for sin gamle venn reder og grosserer Julius Nicolai Jacobsen.

I 1873 står kontorsjef Niels Hiorth nevnt under Nygaardsgaten 12.

Det er sjelden en mann tiltrer en ny, overordnet stilling med de kvalifikasjoner og med de forutsetninger for å kunne utfylle den som Hiorth gjør. Han førte bøkene på en mønstergyldig måte like til medio 1909.
Han kjente godt til leverandører og forhold i Oppland fra sin egne forretningsvirksomhet. Han hadde med tømmerberegningene å gjøre og var alltid med til hovedstaden i markedstiden.
Om Hiorth står det også at "han stikker sig aldri frem og benytter sjelden sin prokura".
Niels S. Hiorth nøt en så stor tillit at ingen revisor overvåket han ved firmaets overgang til aksjeselskap i september 1894, skjønt statuttene påbød dette.
Niels S. Hiorth var hjemme i det hollandske språk, og skrev også tyske brev med gotiske bokstaver.

Occupation:
J.N. Jacobsen var med å opprette - Fredriksstad Spareskillingsbank - og var medlem av direksjonen.

Occupation:
Niels Hiorth hadde gjerne sine ukentlige "l'hombre"-aftener på klubben "Vennehaabet" i Gamlebyen, hvor han og "Ola Malakka" og et par andre venner lot spillet avveksle med gemyttlig passiar og latter, dertil en liten toddy ikke å forglemme.

Mangelen på festivitetslokale var tidlig i 1870-årene et utbredt klageemne blant de bedrestilte borgerne på Vestsiden, og i januar 1873 sentes ut en aksjeinnbydelse, undertegnet av 9 trelastgrosserere og en skipsreder. Tomt og tegninger til egnet lokale lå klare. Etter at Fredrikstad Dampbageri var brent for annen gang i 1871, lå denne tomten brakk. Eierne J.N.Jacobsen og Halvor Bjørneby stilte tomten og assuransesummen på 10.600 speciedaler til disposisjon for byggingen av festivitetslokalet. Det gikk likevel trått med aksjetegningen og byggingen, selv om enkelte formuende trelasthandlere støttet med betydelige tilskudd.

Den 7.desember 1875 hadde 28 herrer kommet sammen og stiftet "Klubselskabet Phønix", et navn som var inspirert av bygningen som hadde reist seg av asken, eller var dette navnet heller tatt i arv etter en sammenslutning av yngre herrer som hadde holdt til i søstrene Jensens spiseforretning.
Andelshaverne var selvskrevne medlemmer, andre måtte innvelges ved avstemning. Trelastgrossererne utgjorde den dominerende korporasjon. Av de første 47 medlemmene hadde 21 tilknytning til trelasthandelen. Ellers var skipsredere, skipskapteiner og kjøpmenn godt representert.
Den 6.januar 1876 kunne festivitetslokalet innvies, og det fortelles at maling og ferniss var så fersk at de dansende både satt og hang fast.

I kjelleretasjen var det en tid en restaurant, og ellers inneholdt "Phønix" blant annet en fullt utstyrt teaterscene.

På 25-års stiftelsesfesten 7.desember 1900, blir Niels slått til ridder av den samme aften innstiftede "Phønix"-orden med denne devise:
"Dit lune Smil dig skaffed tusind Venner,
Sligt ikke en af hundred tusind hænder."

Died:
J.N.Jacobsen døde juledags morgen 1894 etter flere års håpløs sykdom.

Fra Store norske leksikon:

Julius Nicolai Jacobsen, født 19. mai 1829, fødested Drammen, Buskerud, død 25. desember 1894, dødssted Fredrikstad, Østfold. Trelasthandler.

Foreldre: Overlærer og klokker Andreas Jacobsen (1798–1876) og Adelgunda Margaretha Schive (1808–38).

Gift i Sør-Odal 16.september 1858 med Olivia Bredesen (5.mai 1841–16.mars 1879), datter av verkseier John Collett Bredesen (1807–1880; se NBL1, bd. 2) og Anne Pedersdatter Sæter (1808–1881).

Julius Nicolai Jacobsen var banebrytende innen norsk høvleriindustri. Han var en foregangsmann i Fredrikstads økonomiske og sosiale liv og skaperen av tettstedet Gressvik.

Jacobsen vokste opp i Drammen, der hans far var overlærer ved borgerskolen. Han fikk sin utdannelse ved den treårige handelsskolen ved Drammen lærde skole 1841–44. Deretter var han i fire år ansatt som handelsbetjent hos storkjøpmannen A. J. Boger i Christiania. Sommeren 1848 tiltrådte han en stilling som kontorist i bjelkefirmaet Peder Gelertsen & Co. i Fredrikstad - plankebyens - betydeligste trelastforretning. Her gjorde han seg snart bemerket med sitt klare hode og usedvanlige forretningstalent.

Høsten 1848 ble Jacobsen for Gelertsens regning sendt til Nederland, der norsk trelast hadde sitt viktigste marked. Året etter var han tilbake med verdifulle erfaringer og de nødvendige kunnskaper i nederlandsk språk. Både gjennom kontorarbeidet og på sine reiser som tømmermerker for Gelertsens firma fikk han grundig innsikt i de forskjellige sider ved trelasthandelen og knyttet mange gode forbindelser.

Etter 4 år hos Gelertsen startet Jacobsen 1852 sin egen trelastforretning, som under hans dyktige og energiske ledelse vokste til en av landets største og fikk stor betydning for Fredrikstad-distriktet. Året etter fikk han handelsborgerbrev i Fredrikstad. Han skaffet seg flere sagbruk og sendte skipsladninger med bjelker og skåren last til Nederland, der han hadde forbindelse med et solid trelastfirma. Siden kjøpte han, dels alene og dels sammen med andre, 9 fartøyer til bruk i trelasteksporten, som ble utvidet til også å omfatte Storbritannia og Frankrike.

I 1855 kjøpte Jacobsen den store eiendommen Lykkeberg i Glemmen og flyttet kontoret sitt dit. Han kjøpte også en tomt av Gressvik gård i Onsøy. I Onsøy bygde han to dampsager 1857 og et damphøvleri 1863, som siden ble fulgt av flere. For å nyttiggjøre seg avfallet fra høvleriene og sagbrukene oppførte han 1873 Gressvik kjemiske fabrikk. Jacobsen ble dermed skaperen av stedet Gressvik, som etter hvert vokste opp til et lite bysamfunn, og som han hele livet omfattet med den største interesse. Som et uttrykk for takknemlighet for den hengivenhet Jacobsen viste for Gressvik, ble det 1896 reist et minnesmerke over ham på stedet.

J. N. Jacobsen eide Røds bruk på Kråkerøy og store skogeiendommer. I tillegg til at han ledet sin egen store forretning, var han medstifter av flere norske og svenske bedrifter, bl.a. Tunadals A/B i Sverige og Bamble Cellulosefabrik, Fredrikstad Stenhuggeri, Fredrikstad Privatbank og Fredrikstad Gasverk. Han deltok dessuten i hjemkjøpet av Hafslundgodset og dannelsen av A/S Hafslund 1898. Jacobsen var medlem av den norske komiteen for verdensutstillingen i Paris 1878 og fikk ved flere utstillinger medaljer og diplomer for sine eksportvarer.
Jacobsen var medlem av Fredrikstad formannskap og representantskap 1868–94 og varaordfører i fire år, og han stod bak en rekke kommunale tiltak, bl.a. et par skolebygninger og anlegg av vannverk. Han opprettet også flere legater og stiftelser til beste for byen og skjenket et større grunnareal til Kirkeparken. 1877–79 var han varamann til Stortinget. Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1882 og til kommandør av 2. klasse 1894.

Kilder:
A. J. Jacobsen: Jacobssaga. Firma J. N. Jacobsen, 11.2.1853 – J. N. Jacobsen & co., 14.8.1863 – J. N. Jacobsen & co. Actieselskab, 29.9.1894, Fredrikstad 1926
S. Gundersen: biografi i NBL1, bd. 6, 1934
Delphin Amundsen, 1947
A. J. Jacobsen: J. N. Jacobsen. Lastehandleren, samfundsborgeren og hans tid, bd. 1–5, 1950–54 (bd. 6 som manuskript i Østfold sentralbibliotek)
M. Dehli: Fredrikstad bys historie, bd. 2 og 3, Fredrikstad 1964 og 1973.

Julius married Olivia Jonsdatter Bredesen, "Jacobsen" on 16 Sep 1858 in Sør-Odal, Hedmark, Innlandet, Norge. Olivia was born in 1841; died in 1879. [Group Sheet] [Family Chart]