Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Share Print Bookmark

Sigurd Havtoresen på Sudrheim

Male Abt 1315 - 1390  (75 years)


Generations:      Standard    |    Compact    |    Vertical    |    Text    |    Register    |    Tables    |    PDF

Generation: 1

  1. 1.  Sigurd Havtoresen på Sudrheim was born about 1315 in Sørum, Lillestrøm, Akershus, Norge; died in 1390 in Borregård, Sarpsborg, Østfold, Norge.

    Other Events and Attributes:

    • Residence: Abt 1320, Sørum, Lillestrøm, Akershus, Norge; Etter faren arvet han hovedgården Sudrheim (Sørum) på Romerike med tilhørende gods.
    • Occupation: Aft 1333, Sarpsborg, Østfold, Norge; Norsk ridder, lagmann og riksråd. Kongens sysselmann i Borgasysla, og norsk stormann.
    • Residence: Abt 1354, Giske, Møre og Romsdal, Norge; Før sin død i 1354 innsatte Erling Vidkunsson Sigurd som arving til Giske.

    Notes:

    Occupation:
    Sigurd kan ikke ha vært mer enn høyst 20 år gammel da han blir nevnt første gang i 1333 sammen med broren Jon. Havtoresønnene sammen med Erling Vidkunnsson og Ulv Sakseson blir sagt å ha holdt Tunsberghus for kong Magnus, men siden ga seg i hans vold.
    Den føydale selvrådigheten som her fikk uttrykk, møter vi igjen hos Sigurd ved flere anledninger opp gjennom 1330-årene, og for hans del var den vel også utslag av ungdommelig overmot.
    Det har kanskje sammenheng med oppsetsigheten i 1333 som vi hører om i et pavebrev fra 25.juni 1334, da han ble løst fra det bann han var lyst i for å ha fanget bisp Hallvard av Hamar og tvunget ham til for en tid å overlate ham et av bispens faste slott, sikkert Mjøskastellet. Det er mulig at dette gjelder den notis som finnes i en enkelt islandsk årbok under året 1339, at biskopene Salomon (av Oslo) og Hallvard ble fanget og ranet for gods av Roar (ellers ukjent), Sigurd og Ulv.

    Den 29.september 1342 fikk han pavelig dispensasjon til å gifte seg med Ingebjørg, datter til herr Erling Vidkunnsson. Han ble dermed en av arvingene til det største jordegods i Norge, og da Erlings eneste sønn Bjarne døde barnløs i 1353 ble han i virkeligheten hovedarvingen.
    Allerede før sin død i 1354 innsatte Erling Sigurd som arving til Giske, og etter Erlings død fikk han dessuten Bjarkøy. Derved ble han uten tvil den rikeste godseieren i Norge.
    I 1353 var han også blitt medarving til Sundbugodset, og i 1363 fikk han dom for medarverett etter sitt søskenbarn fru Herdis Torvaldsdatter.
    Han øket sitt gods ved jordkjøp både nordenfjells og vestenfjells, og han hadde også gods i Värmland.

    Mens broren, herr Jon, mer og mer holdt seg til Sverige, ble Sigurd den fremste adelsmann i Norge.

    Kong Magnus ble myndig en gang i løpet av 1331-32. Rett etter kom det første av i alt to opprør av norske stormenn mot kongen som vi kjenner til. Det andre skjedde i 1338-39. Kildematerialet er for tynt til at en kan rekonstruere konfliktenes omfang og innhold i større detalj, men begge gangene var det fremstående verdslige stormenn som gikk i åpen konfrontasjon med kongen, typisk nok blant annet ved å kontrollere festninger, datidens viktigste politisk-administrative støttepunkt, henholdsvis Tunsberghus og Akershus.

    Under det første opprøret deltok blant annet den avgåtte drottseten Erling Vidkunnsson. Om dette opprøret heter det uttrykkelig i det bevarte kildematerialet at opprørerne underkastet seg kongen, unntatt én.

    Fra den andre konflikten vet vi at det ble inngått en våpenstillstand og avtalt forhandlinger, uten at vi kjenner til om disse ble holdt. Noen ensidig seier for kongen kan det imidlertid ikke ha vært snakk om i siste omgang. Kongens fetter, Sigurd Havtoresson, tok del i begge reisningene, og han fortsatte å spille en fremtredende rolle i norsk politikk utover på 1300-tallet. Det samme gjaldt også andre av opprørerne.

    Flesteparten av norske historikere har tolket de to opprørene som utslag av unionsmotvilje hos nordmennene og ønske om å oppløse kongefellesskapet med Sverige. Denne uviljen som skal ha gått tilbake til siste del av Håkon 5's regjeringstid, da norske stormenn opplevde at de var blitt utmanøvrert i den nordiske politikken og slik heller søkte å isolere seg.
    I tråd med dette har norske historikere ment at en unionskonflikt mellom konge og aristokrati i Norge ble løst da nordmennene presset kong Magnus til å la sin yngste sønn Håkon bli hyllet som norsk konge av riksrådet i 1343 og av en allmueforsamling året etter. Samtidig ble den eldste sønnen Erik utpekt til farens etterfølger i Sverige.

    Svenske historikere har på sin side gjennomgående avvist den norske forklaringen på hyllingen av Håkon som norsk konge. De har ment at kong Magnus tok initiativet til hyllingene både i Norge og i Sverige av hensyn til freden innen dynastiet.
    Ved å tildele sine to sønner hvert sitt kongerike, kunne kong Magnus håpe på at en unngikk en brødrestrid, lik den som hadde herjet innen det svenske dynastiet i farens levetid.
    Den svenske teorien forklarer en del av hendelsesforløpet, men gir ikke tilfredsstillende svar på hvorfor norske stormenn hadde gjort opprør, eller på at Håkon - i motsetning til broren - skulle tiltre som konge straks han ble myndig. Den norske teorien forklarer også bare en del av hendelsesforløpet i Norge og ikke hva som samtidig skjedde i Sverige.

    Ingen av de konkurrerende teoriene kan derfor i sin mest rendyrkete form gi en overbevisende tolkning av det samlete bevarte kildematerialet. Vi skal derfor se kritisk på de to forklaringene i lys av det vi vet om hendelsene i Norge og Sverige i de ti første årene av Magnus Erikssons regjeringstid som myndig konge. Det gir samtidig mulighet for å avdekke de grunnleggende trekkene ved norsk riksstyre i perioden.

    Hvis vi legger til grunn tilstanden i Sverige i samme periode, riksstyrets funksjon i formynderperioden forut og det at kongen nettopp hadde tiltrådt som myndig konge, er det liten grunn til å tro at opprøret i 1332-33 bunnet i misnøye med kongens personlige politikk. Det er lite trolig at den 16-årige kong Magnus alt høsten 1332 hadde rukket å utfordre norske stormenn i den grad at de skulle gjøre opprør.
    Sannsynligvis bunnet det første opprøret i en konflikt innad i det norske aristokratiet om innflytelse på riksstyret i den nye situasjonen da kongen var erklært myndig. Dette var en konflikt som hadde forbindelseslinjer bakover til formyndertiden. Som toppfiguren i riksstyret, måtte kongen likevel nødvendigvis bli opprørets formelle motpart.
    Derimot er det ingen grunn til å betvile at opprøret i 1338-39 var en reaksjon på kong Magnus' egne handlinger.

    Nyere forskning har imidlertid trukket i tvil det tradisjonelle synet om at norske stormenn i perioden var styrt av en allmenn unionsmotvilje. Kong Magnus Eriksson videreførte på mange måter den politikken som hadde vært ført av riksstyret i begge land mens han var umyndig, og han bekreftet i sin praktiske politikk den manglende vilje hos både konge og stormenn til å utvikle kongefellesskapet mellom de to rikene tettere enn høyst nødvendig. Kongen startet ikke noen bevisst forsvenskning av norsk styringsapparat eller tok inititativ til å etablere felles styringsorgan for de to landene.

    De få eksemplene en har på at kong Magnus overførte elementer fra et lands politiske tradisjoner til et annet, er ikke mer enn en måtte vente når landene hadde felles konge. Impulsene gikk dessuten begge veier, der de norske elementene særlig var knyttet til lovarbeid og geistlige i kongens tjeneste. Grunnstrukturene i det norske kongedømmets forvaltningsapparat ble derfor opprettholdt og til dels videreutviklet under Magnus Eriksson.

    Kong Magnus utfordret imidlertid maktbalansen og samarbeidet mellom konge og aristokrati i begge rikene. Kongen søkte i både Norge og Sverige dels å regjere uten rådets medvirkning i flere saker og dels å knytte til seg rådgivere utenfor topparistokratiet, det vil si menn som gjennomgående var mer avhengig av kongens gunst for å gjøre karriere. Samtidig gjennomførte han i begge land administrative reformer som skulle styrke kongens makt på bekostning av rådet. Det var en provoserende politikk overfor stormennene som på lengre sikt skulle koste kong Magnus dyrt i Sverige. Det var likevel i Norge at den åpne motstanden kom først, og grunnen var at kongefellesskapet her i denne perioden forsterket konfliktpotensialet mellom konge og riksbærende aristokrati.

    Kongefellesskapet og det faktum at Magnus Eriksson var fraværende fra Norge i lange perioder, opptatt med gjøremål som svensk konge, reduserte nemlig i betydelig grad norske stormenns innflytelse på norsk utenrikspolitikk og forvaltningen av rikets ressurser. Ikke minst var faren der for at landets ressurser ble brukt til utenrikspolitikk som ikke tjente det norske kongedømmets og aristokratiets interesser.
    En hovedårsak til kongens fravær fra Norge var at han svært tidlig ble opptatt med å sikre seg Skåne, noe som bandt mye av hans tid og ressurser. Dessuten øynet han muligheter for ytterligere ekspansjon i Danmark og Østersjøområdet. Alt dette skjedde med utgangspunkt i det svenske kongedømmets interesser og ble støttet av det svenske aristokratiet.

    Fra Norge hadde ikke kong Magnus de samme mulighetene for å ekspandere, og følgelig ble den norske komponenten i utenrikspolitikken hans betydelig mindre enn den svenske. Norske stormenn hadde tidligere vist at de kunne støtte en ekspansjonspolitikk, men nordmennene hadde liten grunn til å la norske ressurser bli brukt til å oppnå utenrikspolitiske mål som utelukkende tjente det svenske kongedømmets interesser, som for eksempelkontrollen over Skåne.
    Kongen hadde i sin tid kjøpt panteretten til Skåne og Blekinge av en holsteinsk greve for formidable 34.000 mark sølv, kølnsk vekt, en sum kong Magnus hadde store problemer med å reise.
    Som viktig grunn til at norske stormenn gjorde opprør, har derfor norske historikere trukket frem frykten for at kong Magnus skulle bruke norske riksinntekter til å finansiere sin Skånepolitikk.
    Kongefellesskapet gjorde dermed spørsmålet om kontrollen med riksinntektene ekstra følsomt i Norge.

    Alt i Osloavtalen fra 1319 ble det uttrykt bekymring for statsinntektene fra norsk side, og kuppet i 1323 ble blant annet begrunnet med hensynet til rikets finanser. Spørsmålet ble ikke mindre aktuelt da kong Magnus grep til ulike tiltak for å styrke de norske riksinntektene og sin direkte kontroll med bruken av dem. Typisk for kongens politikk i disse årene var at han la to av Norges tre festninger i det sønnafjelske direkte under kongehuset, henholdsvis Tunsberghus og Båhus. Dette innebar at det norske rådsaristokratiet ble avskåret fra å øve innflytelse på besettelsen av høvedsmannsposten og på bruken av inntektene fra de nevnte festningene. Det styrket kongens kontroll over blant annet finansene på bekostning av aristokratiet, ettersom festningene var periodens viktigste administrative støttepunkt for riksstyret. Med datidens forvaltningssystem måtte dessuten kongens lange fravær fra landet uten at det var oppnevnt noen som kunne fylle kongens plass i styringsverket, medføre problemer for det daglige riksstyret.

    Sett under ett var det derfor nordmennene som hadde opplevd både de største og de fleste negative følgene av kongefellesskapet i løpet av 1330-årene. Situasjonen ble øyensynlig vurdert som så alvorlig at norske stormenn i 1338 gikk til det drastiske skritt å reise opprørsfanen mot kong Magnus. Derfor kan vi si at opprøret virkelig har bunnet i unionsmotstand dersom en med det mener motstand mot de konkrete negative følgene som den felleskongen hadde hatt for det norske riksstyret og den riksbærende elitens interesser. Hyllingen av Håkon Magnusson som norsk konge og vedtaket om at han skulle ta over etter faren når han ble myndig, må ha vært et forsøk på å bøte på dette. Det var en løsning som bokstavelig talt kan ha sett dagens lys i kjølvannet av det siste norske opprøret. Kongens to sønner ble nemlig født i rask rekkefølge, Erik senest i begynnelsen av 1339 og Håkon i 1340. At den yngste sønnen fikk navnet Håkon, et navn helt ukjent i det svenske dynastiet, men desto mer typisk for det norske, og vokste opp i Norge, peker dessuten klart mot at han var tiltenkt den norske tronen.
    Det er imidlertid ytterst tvilsomt at kong Magnus frivillig gikk med på å abdisere til fordel for sønnen. Det ville være et for stort maktpolitisk tap for Magnus Eriksson.
    Videre overbeviser ikke argumentet fra enkelte historikere om at forskjellsbehandlingen mellom Håkon og broren Erik var et tiltak for å sikre freden mellom de to i fremtiden, ved at Håkon skulle sitte trygt på den norske tronen før broren Erik ble svensk konge.
    Et mye enklere og mindre vidtfavnende vedtak i den forbindelse ville ha vært å la Erik som eldste fødte sønn arve Norge, og la Håkon bli valgt i Sverige. Beslutningen om at Håkon Magnusson skulle ta over regjeringsmakten i Norge etter faren når han ble myndig, må derfor ha blitt presset frem av de norske stormennene.
    I hyllingsbrevet for Håkon fra 1343 uttalte de da også at den vedtatte løsningen var noe de på forhånd hadde tenkt å be kongen om.

    Ut fra en styrket posisjon både i Sverige og utenrikspolitisk ser det imidlertid ut til at kong Magnus under prosessen lyktes i å omgjøre det opprinnelige vedtaket om fremtidig full abdikasjon til bare en delvis.
    I hyllingsbrevet fra bønder og bymenn fra 1344 het det ikke lenger at Håkon skulle ta over hele Norge, men en del. Og det var trolig representanter for Håkons fremtidige riksdel som hyllet ham. Både kong Magnus og norske stormenn kunne akseptere en fremtidig riksdeling som løsning.
    Sistnevnte hadde vunnet en betydelig seier ved at landet igjen ville få en konge som oppholdt seg mer i riket, med de maktpolitiske gevinstene det ville innebære for stormennene. Kongen på sin side hadde greid å bevare dynastiets kontroll med Norge.

    Også det alminnelige politiske klimaet åpnet for en kompromissløsning med riksdeling. Det er ikke mulig å spore et unionsønske verken hos kongen eller hos de svenske stormennene. Men det er også vanskelig å tillegge norske stormenn en særskilt motstand mot unionstanken som sådan.
    Innbakt i hyllingen av Håkon Magnusson lå nemlig muligheten for et nytt kongefellesskap med Sverige i fremtiden. I bymenns og bønders hyllingsbrev fra 1344 het det at dersom Håkon døde uten sønner, skulle den gamle arvefølgen tre i kraft. I klartekst betydde det en åpning for at Erik eller en sønn av ham kunne bestige den norske tronen. Passusen avdekker altså nordmennenes lojalitet til dynastiet.

    Hyllingene i Norge og Sverige i 1343-44 var derfor i tråd med politikken som de ledende gruppene i begge land, inkludert kongen, hadde ført siden 1319, at det norsk-svenske kongefellesskapet var et dynastisk nødvendig intermesso som på lang sikt måtte avvikles. Folkungene var anerkjent som det rettmessige dynastiet i begge rikene, samtidig som en innenfor denne dynastiske rammen ønsket å gjenopprette det innenlandske kongedømmet både i Norge og Sverige.

    Maktbalansen mellom konge og aristokrati innen det norske riksstyret så langt på vei ut til å være gjenopprettet etter 1344. Kong Magnus slo inn på e nmer samarbeidspreget politikk overfor stormennene i Norge og oppholdt seg mer regelmessig i landet. Samtidig overlot han flere styringsoppgaver til det norske riksrådet. Med forholdet til kongen og Sverige avklart, var det vilkårene for de tyske kjøpmennene i Norge som sto sentralt i norsk utenrikspolitikk i 1340-årene.

    Kong Magnus forsøkte å utnytte den kaotiske situasjonen i Danmark til omsider å få stadfestet herredømmet sitt over Skåne og eventuelt vinne enda mer dansk land. Den nye danske kongen fra 1340 av, Valdemar Atterdag (1340-75), arbeidet imidlertid målbevisst for å gjenreise den danske kongemakten over så mye av det opprinnelige danske territoriet som mulig.
    Resultatet var en krig i 1342 mellom på den ene siden kong Magnus og holsteinerne og på den andre siden kong Valdemar og de vendiske byene med Lübeck i spissen. I samband med fredsoppgjøret stadfestet kong Magnus i 1343 de tyske kjøpmennenes privilegier i Norge og avskaffet samtidig den nye tollen Håkon 5 hadde pålagt dem. I stedet skulle tollprivilegiet fra 1294, som var mer gunstig for de tyske sjøbyene, gjelde. Et viktig motiv for kongens innrømmelse overfor de tyske sjøbyene var utvilsomt kong Magnus' behov for støtte fra dem - ikke minst finansielt - for å kunne oppnå en endelig og varig overføring av Skåne, fra den danske til den svenske kronen.

    Stadfestingen var et brudd med hovedlinjene i Håkon 5's og formynderstyrets politikk overfor de tyske kjøpmennene, en politikk som kong Magnus hadde fulgt frem til 1343. Norske historikere har oppfattet privilegiebrevet fra 1343 som et knefall for hanseatene fra kongens side og et brudd med den nasjonale handelspolitikken. Kongen avslørte imidlertid i sin videre politikk at han ikke hadde til hensikt å gi de tyske kjøpmennene frie tøyler i Norge.

    Kort etter innrømmelsen til tyskerne ble Bergen bys privilegier fornyet, og i 1346 fikk Oslo sitt første privilegiebrev. Meningen var tydeligvis å styrke den norske kjøpmannsstanden og hindre de tyske kjøpmennene i å tøye privilegiene lenger enn deres nøyaktige ordlyd. Denne politikken som har blitt kalt motbrev-politikken, og som fortsatte utover i senmiddelalderen, kan selvsagt i første rekke ha vært et resultat av stormennenes innflytelse på kongens politikk, ettersom de hadde økonomisk interesse av den mer restriktive politikken som var fulgt frem til 1343.
    Men også kongen ville ha interesse av å holde hanseatene i tømme. Det er derfor ikke vanskelig å se at konge og stormenn her kunne møtes i en grunnleggende enighet. En skal dessuten huske at Håkon 5 også hadde måttet stadfeste hansaprivilegiene trass i sitt forsett om å føre en restriktiv politikk på området.

    Uavhengig av om han hadde et formelt ombud eller ikke, var en kongsmann forpliktet overfor kongen til å ta del i forvaltningsoppgaver i det området han befant seg, dersom kongen eller ombudsmannen hans der ba om hjelp. Det viser manglende formalisering av administrative handlinger og hvor personbasert periodens styringsapparat var.
    De formelle ombudene utviklet seg imidlertid i takt med kongedømmets økende oppgaver i samfunnet, og det viktigste lokalombudet i kongedømmets landsomfattende administrasjonsapparat i perioden hadde sysselmannen.

    Sysselmannsombudet dukket opp omtrent samtidig med byggingen av de første stenborgene og var enda et uttrykk for økt spesialisering og institusjonalisering av riksstyringsappartet. Sysselmannen hadde større ansvarsområde, autoritet og prestisje enn hva årmannen hadde hatt, samtidig som de fleste ser ut til å ha manglet lendmannens geografiske tilknytning til distriktet der han representerte kongen. Sysselmannen opptrådte som representant for kongemakten i sin syssel og hadde myndighet i kraft av det.

    Hele landet så langt nord som til og med Hålogaland var delt i ca. femti sysler, av vekslende utstrekning og med varierende folketall. Så langt vi kan bedømme, skiftet sysselmennene relativt ofte ombudsdistrikt. Det finnes eksempler på at bestemte sysler ble forlent bort til slekter, og Håkon 5 åpnet, som nevnt, for et arveelement i sysselforvaltningen.

    Da kongens fettere, Jon og Sigurd Havtoressønner, ønsket å få stadfestet retten til Borgarsysla (dagens Østfold), som Håkon 5 hadde forlent dem med, avsa imidlertid en forsamling av riksrådsmedlemmer og lagmenn en dom i januar 1347 om at en norsk konge ikke kunne forlene eller gi bort en så stor del av riket for lengre tid enn sine egne levedager. Et viktig premiss i dommen var altså at den til enhver tid regjerende kongen i sin levetid, i utgangspunktet fritt forvaltet kongedømmets styringsapparat og undersåtter, uavhengig av hva forgjengerne på tronen hadde bestemt.

    En nyutnevnt sysselmann skulle avlegge en skriftlig ed for kongen, den såkalte syslemannsreversen. Her skulle sysselmannen love blant annet å være hensynsfull mot kongens leilendinger, å bygsle bort og la huse kongens eiendommer vel, og ikke personlig dra fordeler av embetet, verken i form av gaver eller i form av underhold. Videre lovte han at kongens visse øre, det vil si faste kongsinntekter som skatt og avgifter, skulle komme inn på den tid og det sted som kongen bestemte, og på rett måte og med rette fradrag for sysselmannen. Sistnevnte skulle gjøre fullt rede for kongens visse øre hver tolvte måned, enten den vokste eller minket, det samme gjaldt for veitsler, og også her skulle det gjøres med rett utregning.

    Syslemannsreversens påbud om regnskap har fått enkelte historikere til å mene at sysla var en form for regnskapslen, langt på vei lik senmiddelalderens regnskapslen. Betegnelsen len brukes da også noen få ganger om sysle i dokumenter fra høymiddelalderen, men det er ikke helt klart hva samtidens nordmenn la i dette.

    Andreas Holmsens hypotese var at i denne sammenheng betegnet len inntektene fra sysla, mens sysle betydde sysla som administrasjonsenhet. Samtiden manglet de tekniske forutsetningene for regnskapsføring og kontroll i moderne forstand, det gjaldt både tallbruk og allmenn lese- og skrivekyndighet, selv om en god del kongelige ombudsmenn må ha kunnet lese og skrive.

    Selve regnskapsavleveringen i perioden kunne foregå muntlig der flere personer deltok, noe som gjorde at også menn som verken kunne lese eller skrive kunne følge prosessen. Regnskapsplikten var pålagt først og fremst for at kongen skulle kunne kontrollere ombudsmannen, ikke for å skape oversikt over finansene. På tross av at datidens riksstyre hadde tilstrekkelig administrative ferdigheter til å utvikle et system med skyldsetting av alle landets gårder og til å fastsette deres leidangsskatt, må vi derfor ikke overvurdere kongens mulighet for å kontrollere de inntektene som kom inn i hver enkelt sysle.

    Selv om det ble presisert i syslemannsreversen at kongens faste inntekt kunne variere, ser systemet i praksis ut til å ha bygd på at den visse øre i utgangspunkt var en forventet fast sum. Dersom sysselmannen hver tolvte måned kunne avlevere en sum lik den forventede, var det neppe særlig mye kongen kunne gjøre for å ettergå sysselmannens regnskap og sjekke om denne hadde underslått noen av kongens inntekter.

    Sysselmannen skulle bli lønnet gjennom en andel av kongsbøtene. Bøtene var blant de uvisse kongsinntektene ettersom de kunne variere i størrelse. Dertil kom at sysselmannen hadde flere måter å øke inntektene sine på, noe som ikke minst bevitnes av samtidige kongebrev med klager om at sysselmenn urettmessig tilegnet seg kongsinntekter.

    På tross av at sysselmannsombudet betydde en økt profesjonalisering av kongedømmets styringsapparat, var ombudet likevel tidstypisk gjennom sin flerfunksjonelle karakter, i motsetning til dagens tjenestemenn som gjennomgående har én grunnleggende funksjon. Sysselmannen hadde karakteristisk nok både fiskale, rettslige og militære oppgaver, og til å hjelpe seg på enkelte felt hadde han lensmannen.

    Lensmannen skulle i utgangspunktet ikke være en kongens håndgangne mann, med mindre lokalbefolkningen aksepterte det, men velges blant forstandige bønder ... slike som ætter fra og er kjent for god oppførsel i bygdelaget, som det heter i en rettarbot fra 1293.
    Tanken var åpenbart at sysselmannen skulle ha en assistent i sysla som hadde lokalkjennskap og tillit hos lokalbefolkningen. I de eldste kildene ser det ut til at lensmannen først og fremst skulle opptre som sysselmannens stedfortreder i rettshåndhevelsen, men senere ser vi at han også deltok i oppebørselen av kongens inntekter.

    Etter forsoning 1339 er det ingen direkte vitnemål om konflikt mellom kongen og Sigurd, men ting tyder på at kong Magnus den første tida heldt Sigurd noko på avstand. På Varberg slott 1343, då kong Magnus gjorde junker Håkon til norsk konge, var Sigurd, Bjarne Erlingsson og Ogmund Finnsson til stades med væpnarstatus. Fire år seinare, då testamentet til kong Magnus og dronning Blanca vart oppsett, hadde Ogmund vorte riddar, og Sigurd er plassert som nummer to av væpnarane, etter Bjarne. Sigurd og Bjarne må ha fått riddarslaget like etter at testamentet vart oppsett (mellom 15.7.1347 og 16.2.1348). For Sigurd kan det ha skjedd samtidig med at han vart lagmann i Oslo (nemnd første gong som lagmann 18.8.1347). Den om lag to år eldre broren Jon hadde då vore riddar i 10 år. Lagmannsombodet hadde Sigurd truleg til noko etter 1350, og deretter var han nokre år syslemann på Søre Hedmark.

    Dei sterke godsinteressene Sigurd fekk på Vestlandet og i Nord-Noreg, kan forklåre at han overtok den prestisjetunge stillinga som høvedsmann på Bergenhus. Han var i open konflikt med hanseatane 1365 og 1366, og 1370 blir hanseatiske overgrep mot herr Sigurd omtala. Dette året hadde han tilhald i Oslo, og under pesten som herja byen, døydde etter alt å døme fru Ingebjørg. Truleg var Sigurd då syslemann på Romerike; han hadde ein lensmann her 1376.

    I den følgjande tida ser det ut til at Sigurd konsentrerte seg om administreringa av den svære godssamlinga, som vart sterkt råka i krisetida etter Svartedauden. Men han hadde ein framskoten plass i kongens råd. I fredsavtalen med hanseatane 1369 er han som einaste stormann ved sida av drottseten nemnd som kongens rådgjevar, og i fleire samanhengar, m.a. 1381 då barnekongen Olav 4 vart hylla på Øyratinget, er han omtala som kongens frende. Derimot oppnådde han aldri å bli drottsete. Eit brev frå 1390, som galdt fornying av ei tidlegare jordegodsgåve, må helst tolkast slik at Sigurd då var død.

    Sigurd Havtoresson og fru Ingebjørg etterlet seg to born, sonen Håkon, som døydde utan livsarvingar 1407, og dottera Agnes. Ho vart gift med den svenskfødde Jon Marteinsson, og det var deira son, riksforstandar Sigurd Jonsson, som vart sitjande med den svære jordegodssamlinga etter morfaren.

    Kilder:
    Henning Sollied: Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter, NST VIII (1942), s. 112–132, 259–280 og 384–402.
    Cappelen's Norges Historie, Bind 15, side 524-525.
    Ole Georg Moseng, Erik Opsahl, Gunnar I. Pettersen og Erling Sandmo: Norsk historie I - 750-1537, Tano Aschehoug 1999, side 161-165, 190-192.
    Norsk Biografisk Leksikon, Bind XIII (1938), side 308-310. Odd Ottesen:
    Slekten Botner i Høland, side 10.
    Akershusregisteret af 1622, 1916.
    DN, bd. 1–8, 13–14 og 19.
    Isl.Ann.
    NgL, bd. 3 og rk. 2, bd. 1, 1904–12.
    RN, bd. 4–7.
    G. Munthe: Heraldisk-historiske Optegnelser, i SNFSH, bd. 4, 1836, s. 128–131.
    NFH, 2. Hovedafd., del 1, 1862.
    NHfNF, bd. 2:2, 1916.
    H. Koht: biografi i NBL1, bd. 13, 1958.
    G. Authén Blom: Norge i union på 1300-tallet, bd. 1–2, 1992.
    H. Bjørkvik: Ogmund Finnsson til Hestbø og arven etter han, i Ætt og heim 2001, 2002, s. 7–34.

    Sigurd married Ingebjørg Erlingsdatter on 29 Sep 1342. Ingebjørg (daughter of Erling Vidkunsen på Bjarkøy, "på Giske" and Elin Toresdatter på Tandberg) was born about 1320 in Giske, Møre og Romsdal, Norge; died in 1400. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 2. Håkon Sigurdsen  Descendancy chart to this point
    2. 3. Cecilie Sigurdsdatter på Sudrheim  Descendancy chart to this point was born in 1340 in Sørum, Lillestrøm, Akershus, Norge.
    3. 4. Agnes Sigurdsdatter på Sudrheim  Descendancy chart to this point was born about 1350; died in 1404.


Generation: 2

  1. 2.  Håkon Sigurdsen Descendancy chart to this point (1.Sigurd1)

  2. 3.  Cecilie Sigurdsdatter på Sudrheim Descendancy chart to this point (1.Sigurd1) was born in 1340 in Sørum, Lillestrøm, Akershus, Norge.

  3. 4.  Agnes Sigurdsdatter på Sudrheim Descendancy chart to this point (1.Sigurd1) was born about 1350; died in 1404.

    Family/Spouse: Jon Marteinsson Stjerne. Jon was born before 1345 in Sverige; died in 1405. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 5. Sigurd Jonsen  Descendancy chart to this point
    2. 6. Ingeborg Jonsdatter  Descendancy chart to this point
    3. 7. Katarina Jonsdatter  Descendancy chart to this point was born in 1384; died before 1482.


Generation: 3

  1. 5.  Sigurd Jonsen Descendancy chart to this point (4.Agnes2, 1.Sigurd1)

    Other Events and Attributes:

    • Residence: Giske, Møre og Romsdal, Norge

    Notes:

    Residence:
    Håkon Sigurdsson var gift med Sigrid Erlendsdatter av Losnaætten. Han etterlot seg ingen direkte arvinger. Enken giftet seg opp igjen 1410 med svensken Magnus Magnusson, han ble også den nye eieren av Giske.
    Med dette startet også en arvestrid mellom Magnus og de rettmessige arvingene med Sigurd Jonsson i spissen. Sigurd var sønn av svensken Jon Martinsson og Agnes, søster av Håkon Sigurdsson.

    Først i 1425 kom det til en rettslig avklaring, og det var Sigurd som trakk det lengste strået.
    Han fikk dermed hånd om sin rettmessige arv Giske.

    Sigurd Jonsson kom etterhvert i riksstyrets fremste rekke. Han ble drottsete, og var også en tid riksforstander med full kongelig myndighet. I 1448 var det til og med på tale å velge Sigurd til ny norsk konge, men dette nektet han. Bakgrunnen for dette ønsket var han, gjennom kvinneledd, stammet fra Håkon 5. Sigurd ble dessuten gift med Filippa, datter av den tyske grev Hans von Everstein-Polle.
    Etter at Sigurd Jonsson var død gikk Giske over til sønnen Hans Sigurdsson.


  2. 6.  Ingeborg Jonsdatter Descendancy chart to this point (4.Agnes2, 1.Sigurd1)

  3. 7.  Katarina Jonsdatter Descendancy chart to this point (4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born in 1384; died before 1482.

    Other Events and Attributes:

    • Will: 1482

    Notes:

    Will:
    Katarina etterlot seg et testament i 1482.

    Enke fru Katarina Jonsdatter lever fremdeles i 25.april 1455, da hun gir igjen tiende markebol jordegods, som hun har arvet av sine foreldre, til myn doterson Alv Knutsson (DN II nr.810).

    P.A.Munch skriver at skiftet etter henne var i 1482 (Munch 1863, slektstavle 2, ætten Bolt).

    Family/Spouse: Alv Haraldsen Bolt. Alv was born in 1336; died on 13 Mar 1412. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 8. Gro Alvsdatter Bolt, "Rømer"  Descendancy chart to this point was born in 1400; died in 1472.
    2. 9. Agnes Alvsdatter Bolt  Descendancy chart to this point was born in 1400.

    Katarina married Jöns Johansson Hjärne after 25 Apr 1420. Jöns was born before 1417; died after 1425. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 10. Eiliv Jönson Hjärne  Descendancy chart to this point was born before 1440; died after 1456.


Generation: 4

  1. 8.  Gro Alvsdatter Bolt, "Rømer" Descendancy chart to this point (7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born in 1400; died in 1472.

    Family/Spouse: Mads (Mats) Jacobsen Rømer. Mads (son of Jacob (Jep) Fastulvsen Grip and Elsebe Ottesdatter Rømer) was born in 1400; died in 1455. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 11. Otto Madsen Rømer  Descendancy chart to this point died about 1510.
    2. 12. Jakob Madsen Rømer  Descendancy chart to this point
    3. 13. Gjertrud Madsdatter Rømer, "Posse"  Descendancy chart to this point

  2. 9.  Agnes Alvsdatter Bolt Descendancy chart to this point (7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born in 1400.

  3. 10.  Eiliv Jönson Hjärne Descendancy chart to this point (7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born before 1440; died after 1456.


Generation: 5

  1. 11.  Otto Madsen Rømer Descendancy chart to this point (8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) died about 1510.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: 1481, Bergenhus, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Norsk riksråd oh befalingsmann på Bergenhus.
    • Occupation: Bef 1489, Norge; Ridder.
    • Residence: Bef 1510, Austrått, Ørland, Sør-Trøndelag, Norge

    Notes:

    Occupation:
    Otte Matsson var riksråd og befalingsmann på Bergenhus på slutten av 1400-tallet.

    Occupation:
    Otte Madssøn Rømer var blant de rikeste i Norge på den tiden. Han var også en av hovedarvingene i det store skiftet etter junker Hans Sigurdsson, sammen med ridder Alv Knutsson Tre Rosor og væpner Arald Gautesson Kane. Det er lite en vet om Otte Madssøn, men hans datter Inger Ottesdatter Rømer trer markant fram i historien. Hun var gift med Nils Henriksøn Gyldenløve.

    Otto married Inger (Ingeborg) Lydersdatter Strude, "Struds" about 1470. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 14. Olav Ottesen Rømer  Descendancy chart to this point died about 1513.
    2. 15. Inger (Ingerd) Ottosdatter Rømer, "til Austrått"  Descendancy chart to this point was born about 1470 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; died in 1555 in Sunnmøre, Møre og Romsdal, Norge.
    3. 16. Dorthe Ottesdatter Rømer  Descendancy chart to this point was born about 1460; died in Vikstrup, Gudme, Fyn, Danmark.

  2. 12.  Jakob Madsen Rømer Descendancy chart to this point (8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1)

  3. 13.  Gjertrud Madsdatter Rømer, "Posse" Descendancy chart to this point (8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1)

    Family/Spouse: Nils Jönsson Posse. [Group Sheet] [Family Chart]



Generation: 6

  1. 14.  Olav Ottesen Rømer Descendancy chart to this point (11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) died about 1513.

  2. 15.  Inger (Ingerd) Ottosdatter Rømer, "til Austrått" Descendancy chart to this point (11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born about 1470 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; died in 1555 in Sunnmøre, Møre og Romsdal, Norge.

    Other Events and Attributes:

    • Residence: Abt 1493, Austrått, Ørland, Sør-Trøndelag, Norge
    • Occupation: 1543, Rein, Rissa, Indre Fosen, Sør-Trøndelag, Norge; Forstanderinne av Reinkloster.

    Notes:

    Birth:
    1473?

    Residence:
    Fru Ingerd Ottesdatter til Østrått i Ørlandet prestegjeld nevnes i 1531, erlig och velbyrdig qwinne frue Ingerdh Ottesdotter po Østrooth
    (Adelsprosjektet,ved Tore H. Vigerust, 1988-2002).

    Inger og Nils Henriksøn fikk fem døtre, men ingen sønner. Å skaffe dem gode partier var hennes streben.
    Hennes døtre Margrethe, Anna og Eline ble i årene 1523 - 24 gift med Vincents Lunge, Erik Urup og Nils Lykke. De to siste døtrene Lucie og Ingeborg ble senere gift med Jens Tillufsen Bjelke og Peder Hansen Litle.

    Inger Ottesdatter var en intrigemaker og hadde et fabelaktig begjær på gods. Hun la under seg mye gods og len med svigersønnenes hjelp.
    Hun tok også imot flere svenske flyktninger. Den mest kjente av dem var den såkalte Daljunkeren, han ga seg ut for å være Sten Stures sønn. Hun festet sin datter Ingeborg til han, og så vel kanskje henne som framtidig svensk dronning. Men Daljunkeren ble ikke lenge etter avslørt som en bedrager.

    De første årene etter 1523 var det et nært vennskap mellom Inger Ottesdatter og Norges siste katolske erkebiskop Olav Engelbrektson. Han var den egentlige styrer nordafjells etter at Kristian 2 hadde forlatt sine riker i 1523.
    Da Kristian 2 kom for å vinne sine riker tilbake tok Olav Engelbrektson hans parti, mens Inger vegret seg. Etter hvert ble det brudd mellom Inger og erkebiskop Olav, og han tok fra henne alle hennes forleninger.
    Etter Fredrik 1 død var erkebiskopen den egentlige herre i Norge. I denne tiden ble Austrått plyndret hele tre ganger av erkebiskopens menn. Og av svigersønnene døde Nils Lykke i erkebiskopens fengsel på Steinviksholm julaften 1535, og Vincents Lunge ble drept av erkebiskopens menn 10 dager senere.

    I april 1537 måtte erkebiskop Olav Engelbrektsson forlate landet. Etter dette ble det mer stille omkring Inger Ottesdatter.

    Like før hennes død ble Austrått overdratt til datteren Lucie Nilsdatter Gyldenløve og hennes mann, Jens Tillufsen Bjelke. Han var fra Skåne, og sønn av Tilluf Josephsen Bjelke til Gyllarp. Lucie omkom i samme forlis som moren, og Jens Tillufsen døde i 1559.

    Austrått gikk da over til deres sønn Åge Jensøn Bjelke, gift med Margrethe Clausdatter Thott. Og ved hans død i 1603 overtok hans sønn, kansler Jens Ågesøn Bjelke. Han var gift med Sofie Brokenhus. I 1648 eide han hele 13 setegårder i Norge, og oppholdt seg for det meste på Elingård.

    Occupation:
    Ved reformasjonen var det forfall både i den ene og andre retning. En del av jordgodset måtte gis tilbake da det ikke lenger ble lest bønner og sjelemesser, men bare hvis det kunne presenteres hjemmelsbrev og arvekrav.

    Inger Ottesdatter Rømer var også frampå, hun påsto at stifteren av klosteret var blant hennes forfedre. Men hun lot seg nøye med at abbedisse Karine på Reinskloster utpekte henne til forstanderinne.

    Erkebiskop Olav stolte ikke på fru Inger, og lot klosterets kostbarheter og dokumenter føre bort.

    I 1543 fikk fru Inger likevel livsbrev på Reinskloster og inneha det til sin død i 1555.

    Died:
    Fru Inger omkom ved forlis på Søvdefjorden i Sunnmøre 85 år gammel. Datteren Lucie omkom i samme forlis som moren.

    I 1555, gikk Fru Inger og hennes barnebarn ombord i et skip til Bergen for å få barnebarnet registrert som lovlig arvtager, men skipet gikk ned og begge damene druknet. De ble funnet og begravet, men alle koffertene med alle papirene forsvant. Slik ble alt skrevet bevis borte.

    Hun har lagt navn og tittelfigur til Henrik Ibsens skuespill; Fru Inger til Østråt.

    Inger married Nils Henriksen, "Gyldenløve" in 1494. Nils (son of Henrik Jensen Gyldenløve and Eline Nilsdatter Kane) was born about 1458; died in Nov 1523 in Austrått, Ørland, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 17. Anna Nilsdatter  Descendancy chart to this point was born about 1500.
    2. 18. Eline Nilsdatter, "Lykke"  Descendancy chart to this point was born about 1500; died in 1532.
    3. 19. Lucie Nilsdatter, "Bjelke"  Descendancy chart to this point was born about 1500; died in 1555 in Sunnmøre, Møre og Romsdal, Norge.
    4. 20. Ingeborg Nilsdatter, "Gyldenløve"  Descendancy chart to this point was born about 1500; died in 1597.
    5. 21. Margrethe Nilsdatter, "Lunge"  Descendancy chart to this point was born after 1500 in Austrått, Ørland, Sør-Trøndelag, Norge; died in 1540 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge.

  3. 16.  Dorthe Ottesdatter Rømer Descendancy chart to this point (11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born about 1460; died in Vikstrup, Gudme, Fyn, Danmark.

    Notes:

    Birth:
    I noen (usikre) slekttavler blir Otte Matsson Rømer og Ingeborg Lydersdatter oppført med en datter Dorthe.

    Family/Spouse: Erik Jensen. Erik (son of Jens) was born about 1460 in Vikstrup, Gudme, Fyn, Danmark; died after 1496. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 22. NN Eriksdatter  Descendancy chart to this point was born in Vikstrup, Gudme, Fyn, Danmark.
    2. 23. Maren Eriksdatter Rostvig  Descendancy chart to this point was born about 1485 in Vikstrup, Gudme, Fyn, Danmark.


Generation: 7

  1. 17.  Anna Nilsdatter Descendancy chart to this point (15.Inger6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born about 1500.

    Other Events and Attributes:

    • Residence: 05 Jul 1547, Austrått, Ørland, Sør-Trøndelag, Norge

    Notes:

    Residence:
    Fru Anne Nilsdotter (Gyllenløve) på Aulen i Vestfold nevnes 1547. Fru Anne Nilsdotter, Østråt, 5.juli 1547.

    Anna married Eric (Erik) Vigerup about 1524. [Group Sheet] [Family Chart]


  2. 18.  Eline Nilsdatter, "Lykke" Descendancy chart to this point (15.Inger6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born about 1500; died in 1532.

    Notes:

    Died:
    Hun døde i 1532 og etterlot seg små barn.

    Eline married Nils Lykke about 1528. Nils died on 24 Dec 1535. [Group Sheet] [Family Chart]


  3. 19.  Lucie Nilsdatter, "Bjelke" Descendancy chart to this point (15.Inger6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born about 1500; died in 1555 in Sunnmøre, Møre og Romsdal, Norge.

    Other Events and Attributes:

    • Residence: 1547, Austrått, Ørland, Sør-Trøndelag, Norge

    Notes:

    Residence:
    Hustru Lucie Nilsdotter Gyllen Løve, gift med Jens Tiellefsson (2 bjelker) til Austrått, i Ørlandet prestegjeld, Fosen len, nevnes i 1547.

    Died:
    Lucie omkom i 1555 i samme forlis på Søvdefjorden som moren Inger.

    Lucie married Nils Lykke before 1535. Nils died on 24 Dec 1535. [Group Sheet] [Family Chart]

    Family/Spouse: Jens Tillufsen Bjelke. [Group Sheet] [Family Chart]


  4. 20.  Ingeborg Nilsdatter, "Gyldenløve" Descendancy chart to this point (15.Inger6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born about 1500; died in 1597.

    Other Events and Attributes:

    • Residence: 1553, Eiker, Drammen, Buskerud, Viken, Norge

    Notes:

    Residence:
    Ingeborg Nilsdatter Gyldenløve knyttes til Foss på Eiker.

    Family/Spouse: Peter Hansen Litle, "til Sem og Foss på Eiker". [Group Sheet] [Family Chart]


  5. 21.  Margrethe Nilsdatter, "Lunge" Descendancy chart to this point (15.Inger6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born after 1500 in Austrått, Ørland, Sør-Trøndelag, Norge; died in 1540 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge.

    Other Events and Attributes:

    • Residence: 1537, Bohuslän, Sverige
    • Residence: Bef 1539, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Lungegården.

    Notes:

    Residence:
    Fru Margrete Nilsdatter, herr Vincents Lunges etterleverske får i 1537 kongelig stadfestelse på Moland og Moland gods, Brøden og Brøden gods (Kgl.rettertings Domme, I, s.570-571).

    Residence:
    I 1539 har Margrete fruetittel og nevnes fru Margrete Nilsdatter (Gyllenløve) til Lungegård i Bergen, herr Vincents Lunges.

    Lungegård i Bergen var tidligere Nonneseter kloster.

    De som nevnes her er Vincents Lunge 1532-35, fru Margrethe, som ovenfor, og dattersønnen Knut Danielsen Bildt i 1591.

    Margrethe married Vincentz Vincentsen Lunge in 1523. Vincentz (son of Vincents Iversen Dyre, "til Tirsbæk" and Kirsten Tygesdatter Lunge) was born in 1483 in Danmark; died on 03 Jan 1536 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 24. Anne Vincentsdatter Lunge, "til Hatteberg"  Descendancy chart to this point was born about 1525 in Lungegården, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; died on 8 Jan 1562 in Hatteberg, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge; was buried on 17 Jan 1562 in Domkapitlet, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge.
    2. 25. NN Vincentsdatter Lunge, "Galde"  Descendancy chart to this point
    3. 26. Blancheflor Vincentsdatter Lunge, "Bildt"  Descendancy chart to this point was born in 1525; died in 1571.

    Margrethe married Jens Splid in 1540. [Group Sheet] [Family Chart]


  6. 22.  NN Eriksdatter Descendancy chart to this point (16.Dorthe6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born in Vikstrup, Gudme, Fyn, Danmark.

  7. 23.  Maren Eriksdatter Rostvig Descendancy chart to this point (16.Dorthe6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born about 1485 in Vikstrup, Gudme, Fyn, Danmark.

    Maren married Erik Hansen til Vixtrup, "Bjørnehode"? about 1505. Erik (son of Hans Eriksen Bjørnehode, "Bernhoft" and Karen Torbjørnsdatter Skaktavl, "Bernhoft") was born about 1480 in Vikstrup, Gudme, Fyn, Danmark. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 27. Mette Eriksdatter Bjørnehode  Descendancy chart to this point was born about 1505; died after 1647.
    2. 28. Maren Eriksdatter Bjørnehode, "Schønnebøl"  Descendancy chart to this point was born about 1510; died before 1561.
    3. 29. Christopher Eriksen Bjørnehode  Descendancy chart to this point was born about 1515; died in 1563.


Generation: 8

  1. 24.  Anne Vincentsdatter Lunge, "til Hatteberg" Descendancy chart to this point (21.Margrethe7, 15.Inger6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born about 1525 in Lungegården, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; died on 8 Jan 1562 in Hatteberg, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge; was buried on 17 Jan 1562 in Domkapitlet, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge.

    Other Events and Attributes:

    • Residence: Abt 1535, Hatteberg, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge; ...som hun (Anne) fik af jomfru Magdalene Olufsdatter Bagge.

    Notes:

    Residence:
    Anna og ektemannen Christopher Svale bodde på gården Hatteberg, som Anna hadde fått i gave omkring år 1535 av sin slektning Magdalena Olavsdatter Bagge.

    Gården låg i Rosendal i Kvinnherrad.

    Died:
    Døde i barselseng.

    Fra Absalon Pedersen Beyers dagbok:

    1562 (januar):

    .8. Døde frw Anne her Wincentz Lungis dotter paa Hattebierg, Christofer Sualis froe, oc vard icke quit med sit foster...

    Buried:
    Fra Absalon Pedersen Beyers dagbok:

    1562 (januar):

    14. Bleff frw Anne ført aff Hattebierg oc til Bergen at skulle begraffues...

    17. Wore Jacob Hardenberg, oc salige fru Anne Lunges begrafne vdi Domkirken i kooridt, med stor reuerentz vdi Erik Rosenkrantzis oc mange andres neruerelsse. Jacob vart lagd hos sin salige froe som døde i fiord paa barselseng paa Quale vdi Sogn...

    Anne married Christopher Vernersen Svale, "til Hatteberg" about 1560. Christopher was born about 1520 in Fyn, Danmark; died on 5 Nov 1560; was buried on 8 Dec 1560. [Group Sheet] [Family Chart]


  2. 25.  NN Vincentsdatter Lunge, "Galde" Descendancy chart to this point (21.Margrethe7, 15.Inger6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1)

    Family/Spouse: Tønne Gautesen Galde. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 30. Mads Tønnesen Galde  Descendancy chart to this point

  3. 26.  Blancheflor Vincentsdatter Lunge, "Bildt" Descendancy chart to this point (21.Margrethe7, 15.Inger6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born in 1525; died in 1571.

    Notes:

    Birth:
    1526?

    Died:
    1573?

    Blancheflor married Daniel Knutsen Bildt before 1560. Daniel was born in 1525; died in 1585. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 31. Vincents Danielsen Bildt  Descendancy chart to this point died after 1591.
    2. 32. Knut Danielsen Bildt  Descendancy chart to this point was born in 1560 in Lungegården, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; died in 1604 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge.
    3. 33. Otte Danielsen Bildt  Descendancy chart to this point was born before 1560; died after 1599.

  4. 27.  Mette Eriksdatter Bjørnehode Descendancy chart to this point (23.Maren7, 16.Dorthe6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born about 1505; died after 1647.

    Other Events and Attributes:

    • Residence: Abt 1505

    Family/Spouse: Einar Bernhoft, "Marcusen?". Einar (son of Marcus Bernhoft) was born about 1500; died in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 34. Anders Einarsen Bernhoft  Descendancy chart to this point was born about 1530; died in 1590 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.

  5. 28.  Maren Eriksdatter Bjørnehode, "Schønnebøl" Descendancy chart to this point (23.Maren7, 16.Dorthe6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born about 1510; died before 1561.

    Maren married Hans Nilsen Schønnebøl before 1561. [Group Sheet] [Family Chart]


  6. 29.  Christopher Eriksen Bjørnehode Descendancy chart to this point (23.Maren7, 16.Dorthe6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born about 1515; died in 1563.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: 1558, Hananger, Lista, Farsund, Vest-Agder, Norge; Befalingsmann på Steinviksholm.

    Notes:

    Occupation:
    Christoffer Eriksson Bjørnehode til Hananger, Lista. Befalingsmann på Steinviksholm. Av våpen, Bergen 4.august 1558, og da han er med og utferdigeren Recess 11.august 1561. Til Hananger 1561.

    Died:
    Hananger

    Family/Spouse: Adelus Trondsdatter Benkestok. [Group Sheet] [Family Chart]



Generation: 9

  1. 30.  Mads Tønnesen Galde Descendancy chart to this point (25.NN8, 21.Margrethe7, 15.Inger6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1)

    Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 35. Abelone Madsdatter Galde, "Mechlenborg"  Descendancy chart to this point died on 26 May 1626.

  2. 31.  Vincents Danielsen Bildt Descendancy chart to this point (26.Blancheflor8, 21.Margrethe7, 15.Inger6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) died after 1591.

    Other Events and Attributes:

    • Residence: 1591, Bohuslän, Sverige

    Notes:

    Residence:
    Brødrene Otte og Vincents er nevnt blant adelen som ble innkalt til kongehyllingen av Christian 4 på Akershus i 1591.

    Molande, nå Morlanda, i Molande sogn på Ordost, Bohuslän.
    Følgende er nevnt her:

    Daniel Bildt 1571.
    Otte Danielsen Bildt 1591. Vincents Danielsen Bildt 1591. Daniel Knudsen Bildt til Morlandgård 1646.


  3. 32.  Knut Danielsen Bildt Descendancy chart to this point (26.Blancheflor8, 21.Margrethe7, 15.Inger6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born in 1560 in Lungegården, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; died in 1604 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge.

    Other Events and Attributes:

    • Residence: 1591, Lungegården, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Godseier.

    Notes:

    Residence:
    Det var ved innkallelsen av adelen til hyllingen av Christian 4 på Akershus i 1591 at Knut ble nevnt, også brødrene Otte og Vincents fra Molande sogn i Bohuslän ble nevnt.

    Died:
    Også nevnt død 1616 i noen kilder.

    Knut married Sissel (Sidselle) Romelsdatter Brun, "Bildt" before 1595. Sissel (daughter of Romel Pedersen Brun, "i Væ" and Bodil Clausdatter Gagge, "Brun") was born in 1560; died in 1653 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 36. Karen Knutsdatter Bildt, "Mowat"  Descendancy chart to this point was born in 1595 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; died in 1662 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge.
    2. 37. Daniel Knudsen Bildt  Descendancy chart to this point was born in 1602 in Bohuslän, Sverige; died in 1651.
    3. 38. Blancheflor Knudsdatter Bildt, "Juel"  Descendancy chart to this point was born before 1603; died after 1674.

  4. 33.  Otte Danielsen Bildt Descendancy chart to this point (26.Blancheflor8, 21.Margrethe7, 15.Inger6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born before 1560; died after 1599.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Apr 1571, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Junker.
    • Residence: 1591, Bohuslän, Sverige
    • Residence: Abt 1600, Hafslund, Sarpsborg, Østfold, Norge

    Notes:

    Occupation:
    Fra Absalon Pedersen Beyers dagbok:

    Aprilis 1571 Dies. 3. Foer iuncker Otte Daniel Bils søn aff (til Stadanger) til frw Lizebeth Henrick Brockenhusis.


    Residence:
    Brødrene Otte og Vincents er nevnt blant adelen som ble innkalt til kongehyllingen av Christian 4 på Akershus i 1591.

    Molande, nå Morlanda, i Molande sogn på Ordost, Bohuslän. Følgende er nevnt her:
    Daniel Bildt 1571. Otte Danielsen Bildt 1591. Vincents Danielsen Bildt 1591. Daniel Knudsen Bildt til Morlandgård 1646.

    Residence:
    Bildtene fikk hånd om Hafslund omkring år 1600, forteller statsminister Jens Stoltenbergs svigerfar, Mentz Schulerud, i boka Hafslund gods - Fra Otte Bildt til M. G. Rosenkrantz.
    Otte Bildt ervervet Hafslundgodset fra Tjostulf Bårdsen Rosensværd som hadde måttet sette gården i pant, og etter ham eide og drev sønnene Daniel og Jens Bildt Hafslund i tur og orden.
    Tidlig på 1600-tallet erstattet Otte Bildt trebygningen på gården med en stor hovedbygning i stein. Men gården brant, og Peter Elieson oppførte i 1761 den nåværende bygningen, som i 1937 ble nennsomt restaurert under ledelse av arkitekt Arnstein Arneberg.

    Otte married Inger Jespersdatter, "Bildt" before 1599. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 39. Daniel Ottesen Bildt  Descendancy chart to this point died after 1625.

  5. 34.  Anders Einarsen Bernhoft Descendancy chart to this point (27.Mette8, 23.Maren7, 16.Dorthe6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born about 1530; died in 1590 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Rådmann.
    • Occupation: Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest.

    Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 40. Hans Andersen Bernhoft  Descendancy chart to this point was born in 1550 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 17 Apr 1619 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried after 17 Apr 1619 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.


Generation: 10

  1. 35.  Abelone Madsdatter Galde, "Mechlenborg" Descendancy chart to this point (30.Mads9, 25.NN8, 21.Margrethe7, 15.Inger6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) died on 26 May 1626.

    Notes:

    Died:
    Lurø.

    Family/Spouse: Jens Olufsen Mechlenborg. Jens (son of Oluf Olufsen Mechlenborg and Margrethe Richertsdatter Carstens, "Mechlenborg") was born in 1560; died on 16 Jun 1626. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 41. Oluf Jensen Mechlenborg  Descendancy chart to this point was born about 1591; died after 1665.
    2. 42. Anna Jensdatter Mechlenborg  Descendancy chart to this point was born about 1600; died on 06 Apr 1694.

  2. 36.  Karen Knutsdatter Bildt, "Mowat" Descendancy chart to this point (32.Knut9, 26.Blancheflor8, 21.Margrethe7, 15.Inger6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born in 1595 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; died in 1662 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge.

    Karen married Axel Andersen Mowat about 1625. Axel was born about 1592 in Tysnes, Hordaland, Vestland, Norge; died on 27 Jan 1661. [Group Sheet] [Family Chart]


  3. 37.  Daniel Knudsen Bildt Descendancy chart to this point (32.Knut9, 26.Blancheflor8, 21.Margrethe7, 15.Inger6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born in 1602 in Bohuslän, Sverige; died in 1651.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: 1644, Bohuslän, Sverige; Krigskommisær.
    • Residence: 1646, Bohuslän, Sverige

    Notes:

    Occupation:
    Daniel Knudsen Bildt, født i Båhuslen, dansk-norsk offiser, oberstløytnant ved Båhuslen regiment, krigskommissær fra 1644.

    Bildt samlet seg store landeiendommer i Norge og hadde betydelige forleninger (som Oslo kannikdømme, Reins kloster og Bakke kloster).

    Stamfar til den svenske adelsslekt Bildt.

    Residence:
    I 1625 står han nevnt med 1/2, også Ingeborg Bildt står da nevnt med 1/2.
    Daniel er dette året også nevnt under Restenes (Ristenes), også dette i Bohuslän. Også her med 1/2, sammen med Anne Bildt med 1/2.

    Daniel er også nevnt på Kåröd, Ordost i Bohuslän 1639 og 1648.

    I 1648 er han også nevnt under Åby i Vesterland sogn, Bohuslän.


  4. 38.  Blancheflor Knudsdatter Bildt, "Juel" Descendancy chart to this point (32.Knut9, 26.Blancheflor8, 21.Margrethe7, 15.Inger6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born before 1603; died after 1674.

    Notes:

    Died:
    1616?

    Family/Spouse: Børge Mogensen Juel, "til Lungegaard". Børge (son of Mogens Pallesen Juel and Birgitte (Berit) Eriksdatter Rosenkrantz, "Juel") was born after 23 Sep 1576; died in 1653. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 43. Margrethe (Mette Margrethe) Børgesdatter Juel, "Due" / "Bortwicke"  Descendancy chart to this point
    2. 44. Anne Børgesdatter Juel, "til Lungegaarden"  Descendancy chart to this point died after 1701.
    3. 45. Sissel Børgesdatter Juel, "til Lungegården"  Descendancy chart to this point was born about 1630; died in 1707 in Stord, Hordaland, Vestland, Norge.

  5. 39.  Daniel Ottesen Bildt Descendancy chart to this point (33.Otte9, 26.Blancheflor8, 21.Margrethe7, 15.Inger6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) died after 1625.

    Other Events and Attributes:

    • Residence: 1625, Hordaland, Vestland, Norge

    Notes:

    Jeg har en Margrethe Holgersdatter Gagge f. 1 mai 1609, begr. 25 juli 1649 i Landskrona. Hun var g.m. oberstløytnant 1648,kommisarius Viken 1644, rittmester rytterlandfolket S.fjells 1640 Daniel Ottesen Bildt d. 1664 i hans 1. ekteskap. Daniel skrev seg til Hafslund 1646, og kom 1607 i Sorø skole. Skulle i 1624 arresteres for begått drap. Han var rittmester v. obl. Fr. Willumsens esk. ryttere 1644, obl. ved lenenes og adelens rytteri (rosstjeneste) 1648. Daniel står bl.a. oppført i adelsjordebøkene 1624-25.

    Residence:
    Dette året nevnes Daniel Ottesen sammen med søsken på Skee.


  6. 40.  Hans Andersen Bernhoft Descendancy chart to this point (34.Anders9, 27.Mette8, 23.Maren7, 16.Dorthe6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born in 1550 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 17 Apr 1619 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried after 17 Apr 1619 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: 1589, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Cantor og lector. Sluttårsak i 1590: Forfremmelse.
    • Occupation: 1590, Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Residerende kapellan.
    • Occupation: 1616, Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest med derunder tilhørende Inderøens Præstegjeld.
    • Event-Misc: 1619, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Betalte 2 riksdaler til Akademiets bygning.

    Notes:

    Occupation:
    Den 17.mars 1591 underskrev Hans Andersen Bernhoft kapiteleden.

    Han er nevnt som kapellan i Vår Frue kirke i dokumenter fra 1593 og 1594.

    Rimeligvis var han den kannik som 18.september 1596 fikk kongebrev på det ledige Inderøy prestegjeld i Trondheim stift - da Kapitlet der sammesteds underdanigst har erlanget hos Kgl. Maj., at han til samme maatte blive befordret, efterdi samme Præstegjeld tilforn har ligget til Kapitlet der sammesteds og af en Kannik billigen bør betjenes.

    I noen notater om Trondheim fra 1600-tallet heter det at kapellan Hans Andersen i 1606 holdt den første messen i Vår Frue kirke etter at den ble gjenoppbygd etter brannen i 1598.

    Occupation:
    Såvel hans stilling, som den utdannelse han ga sine sønner, synes å vise at han var en for sin tid lærd og dannet mann. Sønnene studerte alle ved Københavns universitet , for så å gå inn i geistlig embede.

    Died:
    I en kilde omtales han som - Johannes Andræ - død den 17.april 1619. Dette blir bekreftet av at domkapitelet den 23.mai 1619 sender beskjed til kongen om at Dn Johannes Andræ i Vår Frue kirke er død og domkapitelet har valgt hans etterfølger.

    I følge svigersønnen Laurits Holgersen sine opptegnelser i sin stambok:

    1619 17/4 henved Kl. 7 Aften døde Hr. Johannes Andersen, en særdeles from og hæderlig Mand Præst ved vor Frue Kirke. Han var min Svigerfader og savnes meget av mig...

    Hans married Anne Pedersdatter, "Bernhoft" about 1579 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Anne was born in 1558; died on 16 May 1627 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 20 May 1627 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 46. Lisbeth Hansdatter Bernhoft, "Gjølker"  Descendancy chart to this point was born about 1599.
    2. 47. Anne Hansdatter Bernhoft  Descendancy chart to this point was born in 1586 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died in 1629 in Kvernes, Averøy, Møre og Romsdal, Norge.
    3. 48. Birgitte (Berit) Hansdatter Bernhoft, "Arctander"  Descendancy chart to this point was born in 1590 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died in 1630 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.
    4. 49. Christen Hansen Bernhoft  Descendancy chart to this point was born in 1590 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died in May 1643 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge.
    5. 50. Benedicte Hansdatter Bernhoft, "Dinclow"  Descendancy chart to this point was born about 1595 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.
    6. 51. Margareta Hansdatter Bernhoft, "von Aphelen"  Descendancy chart to this point was born about 1595 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 11 Aug 1631 in Fosnes, Nord-Trøndelag, Norge.
    7. 52. Hans Hvittus Hansen Bernhoft  Descendancy chart to this point was born about 1595 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died in 1654 in Hitra, Sør-Trøndelag, Norge.
    8. 53. Peder Hansen Bernhoft  Descendancy chart to this point was born about 1597 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died in 1629 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.
    9. 54. Anders Hansen Bernhoft  Descendancy chart to this point was born in 1598 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died in Sep 1666 in Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge.


Generation: 11

  1. 41.  Oluf Jensen Mechlenborg Descendancy chart to this point (35.Abelone10, 30.Mads9, 25.NN8, 21.Margrethe7, 15.Inger6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born about 1591; died after 1665.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: 1626, Lofoten, Nordland, Norge; Fogd i Lofoten og Vesterålen fogderi i Nordland amt.

    Notes:

    Occupation:
    Oluf fratrådte sitt embede som fogd før 1633, og i 1665 bodde han 74 år gammel på Lurø gård.

    Kilde:

    Svend Aage Mørkvig: Mechlenburg - Patricierslægt gennem 500 år (1986), s.91.

    Oluf married Adelus Christensdatter Skancke, "Mechlenborg" about 1640. [Group Sheet] [Family Chart]


  2. 42.  Anna Jensdatter Mechlenborg Descendancy chart to this point (35.Abelone10, 30.Mads9, 25.NN8, 21.Margrethe7, 15.Inger6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born about 1600; died on 06 Apr 1694.

    Anna married Jonas Pedersen in 1619. Jonas (son of Peder Pedersen and Kirstine Hansdatter) was born on 23 Jan 1592; died on 19 Oct 1671. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 55. Peder Jonasen Mechlenborg  Descendancy chart to this point
    2. 56. Kirstine Jonasdatter Mechlenborg, "Ruus" / "Bagger"  Descendancy chart to this point
    3. 57. Otto Jonasen Mechlenborg  Descendancy chart to this point
    4. 58. Appelone Jonasdatter Mechlenborg  Descendancy chart to this point
    5. 59. Adelus Jonasdatter Mechlenborg  Descendancy chart to this point
    6. 60. Margrethe Jonasdatter Mechlenborg  Descendancy chart to this point was born about 1620 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; died before 22 Mar 1654 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge.
    7. 61. Christian Jonasen Mechlenborg  Descendancy chart to this point was born between 1620 and 1621; died before 23 Mar 1688 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.
    8. 62. Jens Jonasen Mechlenborg  Descendancy chart to this point was born on 15 Aug 1630 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; died in Apr 1687.

  3. 43.  Margrethe (Mette Margrethe) Børgesdatter Juel, "Due" / "Bortwicke" Descendancy chart to this point (38.Blancheflor10, 32.Knut9, 26.Blancheflor8, 21.Margrethe7, 15.Inger6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1)

    Family/Spouse: Jacob Pedersen Due. Jacob (son of Peder Due) was born in 1620; died in 1660 in Halden (Fredrikshald), Østfold, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 63. Blancheflor Sophia Due, "Coucheron" / "Brochenhuus"  Descendancy chart to this point was born before 1660 in Vang, Hamar, Hedmark, Innlandet, Norge.

    Family/Spouse: Jakob Bortwicke. [Group Sheet] [Family Chart]


  4. 44.  Anne Børgesdatter Juel, "til Lungegaarden" Descendancy chart to this point (38.Blancheflor10, 32.Knut9, 26.Blancheflor8, 21.Margrethe7, 15.Inger6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) died after 1701.

    Family/Spouse: Eilerik (Eiler) Jensen Wisborg. Eilerik died about 1698. [Group Sheet] [Family Chart]


  5. 45.  Sissel Børgesdatter Juel, "til Lungegården" Descendancy chart to this point (38.Blancheflor10, 32.Knut9, 26.Blancheflor8, 21.Margrethe7, 15.Inger6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born about 1630; died in 1707 in Stord, Hordaland, Vestland, Norge.

    Notes:

    Died:
    Orninggård.

    Family/Spouse: Bernt Eriksen Orning, "til Vatne". Bernt (son of Erik Ottesen Orning, "til Vatne" and Karen Andersdatter Mowat) was born about 1614 in Skottland; died in 1677 in Marstrand, Kungälv, Västra Gotalands län, Sverige; was buried in 1677 in Stord, Hordaland, Vestland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]


  6. 46.  Lisbeth Hansdatter Bernhoft, "Gjølker" Descendancy chart to this point (40.Hans10, 34.Anders9, 27.Mette8, 23.Maren7, 16.Dorthe6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born about 1599.

    Lisbeth married Bernt Gjølker before 1621. [Group Sheet] [Family Chart]


  7. 47.  Anne Hansdatter Bernhoft Descendancy chart to this point (40.Hans10, 34.Anders9, 27.Mette8, 23.Maren7, 16.Dorthe6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born in 1586 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died in 1629 in Kvernes, Averøy, Møre og Romsdal, Norge.

    Notes:

    Birth:
    1589?

    Family/Spouse: Anders Eriksen Kvernes. Anders was born about 1575 in Jämtlands län, Sverige; died in 1662 in Nordmøre, Møre og Romsdal, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]


  8. 48.  Birgitte (Berit) Hansdatter Bernhoft, "Arctander" Descendancy chart to this point (40.Hans10, 34.Anders9, 27.Mette8, 23.Maren7, 16.Dorthe6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born in 1590 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died in 1630 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.

    Birgitte married Lauritz (Lars) Holgersen Arctander on 03 Dec 1609 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Lauritz was born in 1577; died on 04 Sep 1629 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 64. Holger Lauritsen  Descendancy chart to this point was born on 4 Jul 1610 in Inderøy, Nord-Trøndelag, Norge; was christened on 15 Jul 1610 in Inderøy, Nord-Trøndelag, Norge; died on 15 Jul 1610 in Inderøy, Nord-Trøndelag, Norge.
    2. 65. Nathan Lauritsen  Descendancy chart to this point was born on 8 Aug 1611 in Inderøy, Nord-Trøndelag, Norge; was christened on 18 Aug 1611 in Inderøy, Nord-Trøndelag, Norge.
    3. 66. Sophia Lauritsdatter  Descendancy chart to this point was born on 3 May 1613 in Inderøy, Nord-Trøndelag, Norge; was christened on 16 May 1613 in Inderøy, Nord-Trøndelag, Norge.
    4. 67. Gunnhild Lauritzdatter  Descendancy chart to this point was born on 16 Apr 1615 in Inderøy, Nord-Trøndelag, Norge; was christened on 30 Apr 1615 in Inderøy, Nord-Trøndelag, Norge.
    5. 68. Elisabeth Lauritsdatter  Descendancy chart to this point was born on 11 Apr 1617 in Inderøy, Nord-Trøndelag, Norge; was christened on 22 Apr 1617 in Sakshaug gamle kirke, Inderøy, Nord-Trøndelag, Norge; died on 15 Jul 1617 in Inderøy, Nord-Trøndelag, Norge.
    6. 69. Holger Lauritsen  Descendancy chart to this point was born on 26 Jun 1618 in Inderøy, Nord-Trøndelag, Norge; was christened on 2 Jul 1618 in Inderøy, Nord-Trøndelag, Norge.
    7. 70. Johannes Lauritsen  Descendancy chart to this point was born on 11 Sep 1620 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 17 Sep 1620 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 3 Nov 1620 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 5 Nov 1620 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.
    8. 71. Elisabeth Lauritzdatter  Descendancy chart to this point was born on 29 Oct 1621 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 31 Oct 1621 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.
    9. 72. Johannes Lauritsen  Descendancy chart to this point was born on 23 Jul 1623 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was christened after 23 Jul 1623 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.
    10. 73. Samuel Lauritsen  Descendancy chart to this point was born on 5 Aug 1625 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 7 Aug 1625 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.
    11. 74. Anna Lauritsdatter  Descendancy chart to this point was born on 2 Dec 1627 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 9 Dec 1627 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died before 1630.
    12. 75. Anna Lauritsdatter  Descendancy chart to this point was born on 1 Jan 1630 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 6 Jan 1630 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.

  9. 49.  Christen Hansen Bernhoft Descendancy chart to this point (40.Hans10, 34.Anders9, 27.Mette8, 23.Maren7, 16.Dorthe6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born in 1590 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died in May 1643 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge.

    Other Events and Attributes:

    • Education: 16 Sep 1612, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Student i kongens by.
    • Occupation: 1622, Aukra, Møre og Romsdal, Norge; Sokneprest til Agerø.
    • Event-Misc: 7 Aug 1625, Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Gudfar for sin søster Birgittes sønn, Samuel Lauritsen.

    Notes:

    Education:
    I en alder av 22 år ble - Christianus Joannes Nidrosiensis Norwag - student ved universitetet i København.

    Baccalaurgraden tok han 10.mai 1614.

    I omgangskretsen hans i studietiden tilhørte Anders Christensen Arrebo (biskop i Trondheim 1618-1622), som senere ble hans svoger, og teologiprofessor Caspar Berthelsen Bartholin. I anledning sistnevntes bryllup med Anna Thomasdatter Finche 22.november 1622, skrev Christen Bernhoft et bryllupsdikt på latin (som er gjengitt som vedlegg I i boka Stamtavle over slægten Bernhoft av Emilie Bernhoft 1885).

    Occupation:
    Om sitt soknekall skriver Christen Bernhoft (opprinnelig på latin):

    1622 ble jeg kallet til å overta det hellige presteembede i Akerø prestegjeld.

    Han må nok ha styrt embedet innen da, som konstituert etter sokneprest Hans Poulsen Aars, som ble suspendert omkring den tiden og fradømt dette embedet.
    Laurits Holgersen (svogeren til Christen) omtaler han som sokneprest til Akerø i sin dagbokfortegnelse fra Christen og Annas bryllup 21.mai 1621.
    I et dokument datert Trondheim 27.september 1621, benevnes Christen som - Sognepræst til Agerøens Gjæld.

    Event-Misc:
    Har skrevet i denne anledning (opprinnelig på latin, her er kun en oversettelse):

    From ærbødighet mot Gud,
    kristelig hengivenhet mot min neste,
    god samvittighet for meg selv.
    Når jeg får tilegnet meg disse 3 egenskaper,
    vil verden aldri bli det viktigste.

    Christen married Anna Christensdatter Arrebo, "Bernhoft" on 21 May 1621 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Anna was born about 1596 in Ærøskøbing, Ærø, Danmark; died in 1671 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 76. Johannes Christensen Bernhoft  Descendancy chart to this point was born on 14 Feb 1622 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge.
    2. 77. Christian Christensen Bernhoft  Descendancy chart to this point was born on 7 Jul 1623 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge; died on 27 Jul 1623 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge.
    3. 78. Anna Christensdatter Bernhoft, "Ramus" / "Brejer"  Descendancy chart to this point was born on 16 Aug 1624 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge; died on 15 Sep 1705.
    4. 79. Catharina Christensdatter Bernhoft  Descendancy chart to this point was born on 2 Apr 1626 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge; died on 30 May 1626 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge.
    5. 80. Anders Christensen Bernhoft  Descendancy chart to this point was born on 21 May 1628 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge.
    6. 81. Catharina Anna Christensdatter Bernhoft, "Holck"  Descendancy chart to this point was born on 08 Jun 1629 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge; was christened on 21 Jun 1629 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge.
    7. 82. Peter (Peder) Christensen Bernhoft  Descendancy chart to this point was born on 6 Jul 1631 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge; died on 14 Jul 1632 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge.
    8. 83. Margaretha Christensdatter Bernhoft  Descendancy chart to this point was born on 20 Apr 1635 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge; was christened on 23 Apr 1635 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge.

  10. 50.  Benedicte Hansdatter Bernhoft, "Dinclow" Descendancy chart to this point (40.Hans10, 34.Anders9, 27.Mette8, 23.Maren7, 16.Dorthe6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born about 1595 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.

    Other Events and Attributes:

    • Event-Misc: 6 Jan 1630, Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Gudmor for sin søsterdatter Anna Lauritsdatter.

    Notes:

    Birth:
    1580?

    Benedicte married Henrik Dinclow, "Dinklou" about 1615. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 84. Else Henriksdatter Dinclow  Descendancy chart to this point
    2. 85. Sophie Henriksdatter Dinclow  Descendancy chart to this point was born in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died before 24 Nov 1683 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.
    3. 86. Henrik Henriksen Dinclow  Descendancy chart to this point was born in 1619 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died in 1681 in Nesna, Nordland, Norge.

  11. 51.  Margareta Hansdatter Bernhoft, "von Aphelen" Descendancy chart to this point (40.Hans10, 34.Anders9, 27.Mette8, 23.Maren7, 16.Dorthe6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born about 1595 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 11 Aug 1631 in Fosnes, Nord-Trøndelag, Norge.

    Margareta married Christopher Hansen von Aphelen in 1613 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Christopher (son of Hans Heinrichsen von Aphelen and Sophie, "von Aphelen") was born in 1583 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 22 May 1646 in Fosnes, Nord-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 87. Maren Christophersdatter von Aphelen, "Resen"  Descendancy chart to this point was born about 1615 in Overhalla, Nord-Trøndelag, Norge; died before 1690.
    2. 88. Sophie Christophersdatter von Aphelen, "Graae"  Descendancy chart to this point was born about 1615; died before 1700.
    3. 89. Johan Christophersen von Aphelen  Descendancy chart to this point was born in 1617.

  12. 52.  Hans Hvittus Hansen Bernhoft Descendancy chart to this point (40.Hans10, 34.Anders9, 27.Mette8, 23.Maren7, 16.Dorthe6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born about 1595 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died in 1654 in Hitra, Sør-Trøndelag, Norge.

    Other Events and Attributes:

    • Education: 01 May 1615, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Teologi.
    • Occupation: 1631, Hitra, Sør-Trøndelag, Norge; Kapellan.
    • Occupation: Aft 16 May 1639, Hitra, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest til Hitteren.

    Notes:

    Education:
    Ble immatrikulert som student ved København universitet den 1.mai 1615 som Johannes Johannis Nidarosiensis.

    Occupation:
    Han opptrer første gang på odelsskattelistene i Fosen 1631, og betalte da for 1 spann, noe han gjorde helt til 1641.

    Han nevnes som Hr Hans Hansen res på Dolme i 1634 i domkapitelets forhandlingsprotokoll. Siden han spesifikkt kalles Hr Hans i Dolmø var han trolig kapellan her.

    Occupation:
    Forrige sokneprest på Hitra, Melchior Jacobsen Falch, endte sine dager 16.mai 1639 ved å kjøre ned i Røvannet på en reise til Vinje.

    Han er nevnt som sogneprest ved koppskatten i 1645 og ved hyllingen i 1648 og da han undertegnet stiftsboken i 1654, kaller seg da Bernhoft (SAT: Bispearkivet. Stiftsboken 1654).

    I lensregnskapets odelslister kommer han inn i 1631 som Hr Hans Hansen og betaler da for 1 spann i Fosen. Dette spannet betaler han for i alle år frem til 1641.

    Family/Spouse: Berethe (Berit) Michelsdatter, "Bernhoft". Berethe (daughter of Michel Christensen and Mille (Milde) Audunsdatter på Veien (Veidholmen), "Falch") was born about 1600 in Hemne, Sør-Trøndelag, Norge; died in Hitra, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]


  13. 53.  Peder Hansen Bernhoft Descendancy chart to this point (40.Hans10, 34.Anders9, 27.Mette8, 23.Maren7, 16.Dorthe6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born about 1597 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died in 1629 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.

    Other Events and Attributes:

    • Education: 01 May 1615, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Teologi.
    • Occupation: 1626, Tromsø, Troms, Norge; Visepastor.
    • Occupation: 1628, Hospitalet, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest til Hospitalet.

    Notes:

    Education:
    Immatrikulert i København den 1.mai 1615 som Petrus Johannis Niderosiesis.

    Occupation:
    Blev 1626 af Provst Magister Mogens Lauritsen Blix, Sognepræst til Domkirken, beskikket til Vicepastor til Tromsø, hvilket Kald han skal have forestaaet i 2 Aar.

    Died:
    Død i Pestens tid.

    Det heter i domkapitelprotokollen at han fikk gratis begravelse på domkirkegården.

    Peder married Margrethe Mogensdatter Herdal, "Bernhoft" / "Brunsmann" on 27 Aug 1626 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Margrethe (daughter of Mogens Pedersen Herdal and Elisabeth Jensdatter Skancke, "Herdal") was born about 1600; died on 20 Jul 1664 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 90. Peder Pedersen Bernhoft  Descendancy chart to this point
    2. 91. Margrethe Pedersdatter Bernhoft, "Randers"  Descendancy chart to this point was born about 1630; died after 1670.
    3. 92. Lars Pedersen Bernhoft  Descendancy chart to this point
    4. 93. Hans Pedersen Bernhoft  Descendancy chart to this point was born after 27 Aug 1626 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died in Mar 1686 in Klæbu, Sør-Trøndelag, Norge.
    5. 94. Anna Pedersdatter Bernhoft  Descendancy chart to this point was born about 1630.

  14. 54.  Anders Hansen Bernhoft Descendancy chart to this point (40.Hans10, 34.Anders9, 27.Mette8, 23.Maren7, 16.Dorthe6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born in 1598 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died in Sep 1666 in Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge.

    Other Events and Attributes:

    • Education: Bef 11 May 1620, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Discipel i Throndhjems Latinskole, samt lærer.
    • Education: 11 May 1620, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Studerte teologi.
    • Occupation: 17 Oct 1621, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Lærer ved Throndhjems Latinskole.
    • Occupation: 19 Oct 1625, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Residerende kapellan.
    • Occupation: 22 Mar 1626, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest til Haltdalen.
    • Residence: Aft 7 Jun 1650, Røros gård, Røros, Sør-Trøndelag, Norge

    Notes:

    Birth:
    1596 ?

    Education:
    Anders var Discipel i Throndhjems Latinskole, der han også etterhvert fungerte som lærer i de nederste klassene.

    Han fortsatte deretter sine teologistudier i København.

    Education:
    Anders Hansen Bernhoft ble immatrikulert som student ved universitetet i København 11.mai 1620.

    Occupation:
    Stillingen fikk Anders da han returnerte til Trondheim etter å ha blitt ferdig med studiene i København.

    Han tok avskjed 5.september 1625.

    Occupation:
    Den 28.august 1625 skrev Anders i svogeren Lars Holgersens dagbok følgende linjer:

    Mundus immundus pluat justicia. Rorate cæli desuper. Andreas Johannis Bernhovius 1625 28/8.

    Betydning:
    I verden skal regne ned rettferdighet. La det dryppe ovenfra, du himmel.

    Occupation:
    Anders Hansen Bernhoft ble 22.mars 1626 sokneprest til Holtålen/Haltdalen, som den gang var et avsides fjellkall. Ifølge Menzeri journal fikk Bernhoft soknekallet til Holtålen på betingelse av at han skulle gi sin forgjenger i kallet, hr. Mikkel Johnsen) 16 riksdaler i pensjon. Mikkel Johnsen sies å ha vært 100 år gammel allerede da, men skulle denne 100-årige presten leve ennå lenger, skulle det tildeles han et underbruk til livets opphold.

    Det nevnes en episode i Singsåsboka vedrørende sokneprest Bernhoft:

    I 1631 ble Oluf Parsberg, lensherre i Trondheim, pålagt å undersøke om:

    der udj Trondhiems len er sig tildraget et ulykkelig tilfælde, at en Karl haver sig igjennemskudt med en børse, som skal have tilhørt Hr. Anders Bernhoft, sognepræst til Holtar lehns præstegield, og der underdanigst er begerende vore Naadigste villie, hvorledis dermed skal forholdis:
    da villi vi, at dersom nogen formener sig nogen tiltale at have til forne Hr. Anders Hanssøn for samme tilfald, da præsten sig tilbørlig derfore at skee ved Retten.

    Det finnes ikke mer om denne saken, og formodentlig hadde heller ikke presten noe skyld i ulykken.

    I hr. Bernhofts tid skjedde også dette:

    En dag på 1640-tallet var jeger, fisker og rydningsmann Hans Olsen Aasen på jakt oppe i Storvola, et fjellparti en mils vei øst for Røros. Her skjøt han en reinsbukk. I dødskampen hadde reinsbukken sparket vekk mose og lyng på bakken, og Hans fikk øye på en stein som skinte så fint. Steinen hadde gullets farge heter det. Denne steinen tok han med seg hjem i nisteskreppa si. Ved ei senere anledning fikk han besøk av en tysk bergingeniør, Lorentz Lossius (1589-1654). Lossius var på den tiden ansatt som driftssjef ved ei gruve i Kvikne, ca.90 km fra Røros. Lossius drev malmleting i Rørostraktene, og da han fikk se steinen som Aasen hadde funnet, kunne han med en gang slå fast at dette var kobbermalm.
    Ifølge andre kilder skal Aasen ha gjort malmfunnet allerede rundt 1620, men holdt det hemmelig inntil 1644-1645, da han avslørte funnstedet for Lossius, som han kjente fra før.
    (Kilde: http://www.bergstaden.org/no/personer/hans-olsen-aasen)

    Hans Olsen Aasens oppdagelse av kobber i Ålen (anneks til Holtålen), hvor Røros bergverk senere ble lagt til, fikk mange til å dra dit for arbeid. Bergstaden Røros vokste og Holtålen fikk dermed et voldsomt oppsving.

    Det ble bestemt 7.juni 1650 at Holtålens prest skulle bo ved det i 1645 anlagte Røros kobberverk, og nyte derfor av Trondheims og Akershus stifts kirker 80 riksdaler, og av verket 80 riksdaler årlig, og et ekstra tillegg på 20 riksdaler for å bo på Røros.
    Sokneprest Bernhoft kjøpte og flyttet til Røros gård og bodde der flere år.

    Verket hadde fått sin egen kirke i 1649, som ble innviet 11.søndag etter Trinitatis (10.august) 1651 av biskop Bredal. Da Røros kirke sto ferdig, hadde sokneprest Bernhoft hele 4 kirker å betjene.
    Soknepresten måtte holde 2 kapellaner, nemlig svigersønnen Peder Ditlevsen og sønnen Jens Bernhoft, inntil han i 1662 avsto Røros som et fritt soknekall til svigersønnen.

    Et av de siste verv sokneprest Bernhoft fikk å utføre, var den første folketelling i Haltdalen i 1665. Han har skrevet følgende:

    Anno 1664 bleff kornet offuer alt Holtaalens gield forderffuet aff væde oc frost, att ieg fich icke en skierpe som kunde groe eller giøre maltudaff, og haffuer ieg angiffuet det for 70 Tynder. Men nestforgangne aar 1665 haffuer Gud velsignet oss rigelien at ieg aldrig Haffuer bekommet høigere Thiende medens haffuer nu været pastor udj Holtaalens gield udj 39 aar.

    Thilforn haffuer kornet næsten aarligen lidt stor skade aff frost oc aff den aarsage, haffuer bønderne været benaadit, att de haffuer aarligen iche gieffuet mere Thiende end 16 skilling for huer skiepe, men nu haffuer Gud sparet de fleste gaarder for frost, endog er ogsaa frøset udj noegle gaarder for huilchet skee ævindeligen.

    Jeg haffuer iche sielff for min alderdom suaghed skyld vere toffuerværende den Thienden bleff tagen, dog enhuer falden som efterfølger, i Holtaalen, Præstens oc Kierkens part Blandekorn - 27 tynder, oste tienden 2 voger, i Aalen Præstens oc Kierkens part 34 tynder Blandkorn, osten 4 voger 1 pund oc 16 mark, i Singsaas sogn 6 tynder byg oc 14 tynder Haffre, som er præstens part, men oste Thienden som er præstens oc Kierkens som aff arilts thid annammet 4 voger.
    Koren Thienden in Summa er: 81 tynder -ostethienden beløber udj en summa 10 voger 1 pund 16 mark.

    Aff min indtekt oc rettigheder lønner ieg sielff en Cappelan, thi har oc intet tillagt til Kapellanens underholdning, naar skatten udgiffues da udlægger ieg saa meget som den der haffuer den beste gield.

    Att dette er en rett antegnelse, vidner ieg unerskreffne med Hender oc Signetter udj Holtaalens Prestegaard den 27 Martii Anno 1666.

    Det var sønnen Jens som overtok etter faren som sokneprest til Haltdalen.

    Nevnt i omtale av slottspresten til Akershus, Anders Borch, i 1709:

    Borch utga, med forord datert - mit studere kammer i Chra. nyttaarsdag 1709 - som fuldførelse av sal Johan Hegermans forarbeider – Det Bibelske Sange Chor. Paanytt utgitt Kbhvn 1743. Her er siste side opptrykt det kongelige Privilegium for ham og hans arvinger for 40 år på å trykke og forhandle Bibelske Sange Chor med Ærevers av J Bircherod, dat. Alburgi 29. dec 1709 Episc Van., broren Alexander Borch, past. Aggerøen, Jens Hammer som hans medarbeider og Anders Bernhoft Rorosia, også biskop Hans Muncks anbefaling av boken, dat. Bispegården Chra. 6. apr 1707 og J Bartolins - approbatis - dat. Kb hvn 21 okt 1708 er trykt sammested (i 2. utgave forrest i boken).

    Residence:
    Det ble bestemt 7.juni 1650 at Holtålens prest skulle bo ved det anlagte kobberverket. Bergstaden Røros sies å ha sitt navn etter denne gården, som igjen er kalt så etter elven Røa.

    I skattemanntallet 1651 nevnes Anders Røraas som selveier, 1/2 øre, rår selv for bygselen og betaler 1/2 daler i skatt. Dette året var den første kirken på Røros tatt i bruk, som annekskirke under Haltdalen, og sokneprest Anders Hanssen Bernhoft flyttet til gården, og ervervet 1/2 øre av eiendommen.
    Omtrent samtidig synes også direktøren for kobberverket på Røros, Johannes Jürgens, å ha ervervet en del av eiendommen. Også han flyttet dit.

    I manntallet for kvegskatten 1657 opplyses herr Anders å ha tilsammen 19 hester og naut og 12 sauer, og han betaler 2 riksdaler 2 ort i skatt.

    Omkring 1658 solgte Anders Bernhoft sin del i Røros gård til Johannes Jürgens.

    Anders married Kirsten Mogensdatter Herdal, "Bernhoft" on 11 Mar 1627 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Kirsten (daughter of Mogens Pedersen Herdal and Elisabeth Jensdatter Skancke, "Herdal") was born in 1604 in Sveg, Härjedalen, Jämtlands län, Sverige; died after 1691. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 95. Jens Andersen Bernhoft  Descendancy chart to this point was born in 1629 in Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died in Apr 1696 in Røros, Sør-Trøndelag, Norge.
    2. 96. Anne Andersdatter Bernhoft  Descendancy chart to this point was born on 16 May 1631 in Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died on 21 May 1693 in Røros, Sør-Trøndelag, Norge; was buried after 21 May 1693 in Røros kirke, Sør-Trøndelag, Norge.
    3. 97. Hans Andersen Bernhoft  Descendancy chart to this point was born in 1634 in Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died on 03 Mar 1689 in Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge.
    4. 98. Margrethe Andersdatter Bernhoft  Descendancy chart to this point was born about 1635; died after 1701 in Selbu, Sør-Trøndelag, Norge.
    5. 99. Peder Andersen Bernhoft  Descendancy chart to this point was born after 1630 in Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died in 1695 in Røros, Sør-Trøndelag, Norge.


Generation: 12

  1. 55.  Peder Jonasen Mechlenborg Descendancy chart to this point (42.Anna11, 35.Abelone10, 30.Mads9, 25.NN8, 21.Margrethe7, 15.Inger6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1)

    Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 100. Jonas Pedersen Mechlenborg  Descendancy chart to this point

  2. 56.  Kirstine Jonasdatter Mechlenborg, "Ruus" / "Bagger" Descendancy chart to this point (42.Anna11, 35.Abelone10, 30.Mads9, 25.NN8, 21.Margrethe7, 15.Inger6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1)

    Kirstine married Hans Thomasen Ruus before 1657. Hans (son of Thomas Hansen Ruus and Adelus Trulsdatter Krog) was born in 1611; died in 1669. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 101. Hans Hansen Ruus  Descendancy chart to this point
    2. 102. Jonas Hansen Ruus  Descendancy chart to this point
    3. 103. Thomas Hansen Ruus  Descendancy chart to this point was born in 1657 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; died in 1710 in Fusa, Hordaland, Vestland, Norge.

    Kirstine married Lauritz Sørensen Bagger after 1669. Lauritz was born on 04 Jun 1638 in Løgstør, Vesthimmerland, Nordjylland, Danmark; died in 1696. [Group Sheet] [Family Chart]


  3. 57.  Otto Jonasen Mechlenborg Descendancy chart to this point (42.Anna11, 35.Abelone10, 30.Mads9, 25.NN8, 21.Margrethe7, 15.Inger6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1)

  4. 58.  Appelone Jonasdatter Mechlenborg Descendancy chart to this point (42.Anna11, 35.Abelone10, 30.Mads9, 25.NN8, 21.Margrethe7, 15.Inger6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1)

  5. 59.  Adelus Jonasdatter Mechlenborg Descendancy chart to this point (42.Anna11, 35.Abelone10, 30.Mads9, 25.NN8, 21.Margrethe7, 15.Inger6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1)

  6. 60.  Margrethe Jonasdatter Mechlenborg Descendancy chart to this point (42.Anna11, 35.Abelone10, 30.Mads9, 25.NN8, 21.Margrethe7, 15.Inger6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born about 1620 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; died before 22 Mar 1654 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge.

    Notes:

    Birth:
    Mellom 1620 og 1630.

    Margrethe married Hans Hansen Schmidt, "Lillienskiold" about 1640. Hans (son of Hans Schmidt and Else Pedersdatter) was born about 1610 in Tønder, Jylland, Danmark; died on 05 Nov 1681 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 104. Else Marie Hansdatter Lillienskiold  Descendancy chart to this point
    2. 105. Anna Hansdatter Lillienskiold  Descendancy chart to this point
    3. 106. Kirsten Hansdatter Lillienskiold  Descendancy chart to this point
    4. 107. Jonas Hansen Lillienskiold  Descendancy chart to this point
    5. 108. Maria Hansdatter Lillienskiold  Descendancy chart to this point
    6. 109. Hans Hansen Lillienskiold  Descendancy chart to this point was born about 1650 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; died on 12 Jan 1703 in København, Sjælland, Danmark.

  7. 61.  Christian Jonasen Mechlenborg Descendancy chart to this point (42.Anna11, 35.Abelone10, 30.Mads9, 25.NN8, 21.Margrethe7, 15.Inger6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born between 1620 and 1621; died before 23 Mar 1688 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 1688, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Kjøpmann.
    • Probate: 23 Mar 1688, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge

    Notes:

    Occupation:
    Kilde:

    Svend Aage Mørkvig: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift XXX (1985), s.235.

    Probate:
    1540 - 258 Rd., derav sølv 118, kramgods og gård.

    Christian married Hilchen Henrichsdatter Sommerschell, "Mechlenborg" before 1666. Hilchen was born on 05 May 1627 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died before 23 Mar 1688. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 110. Anne Cathrine Christiansdatter Mechlenborg, "Wegner"  Descendancy chart to this point was born about 1666; died before 16 May 1736 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.
    2. 111. Maren Christiansdatter Mechlenborg, "Querch" / "Angell"  Descendancy chart to this point was born about 1667; died before 12 May 1719.
    3. 112. Henrich Christiansen Mechlenborg  Descendancy chart to this point was born on 08 Jan 1669 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 13 Mar 1709 in Kvikne, Tynset, Hedmark, Innlandet, Norge.

  8. 62.  Jens Jonasen Mechlenborg Descendancy chart to this point (42.Anna11, 35.Abelone10, 30.Mads9, 25.NN8, 21.Margrethe7, 15.Inger6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born on 15 Aug 1630 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; died in Apr 1687.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Bef 1687, Korskirken, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Kapellan hos sin far.

    Notes:

    Occupation:
    Kilde:

    Svend Aage Mørkvig: Mechlenburg - Patricierslægt gennem 500 år (1986), s.97.

    Jens married Anna Zachariasdatter Tiesen, "Mechlenborg" / "Kaae" on 30 Sep 1674. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 113. Jens Jensen Mechlenborg  Descendancy chart to this point
    2. 114. Cathrine Jensdatter Mechlenborg  Descendancy chart to this point was born in 1675.
    3. 115. Bente Jensdatter Mechlenborg, "Gjedding"  Descendancy chart to this point was born before 29 Nov 1677 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; was christened on 29 Nov 1677 in Korskirken, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge.
    4. 116. Jonas Jensen Mechlenborg  Descendancy chart to this point was born before 24 Jun 1679 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; was christened on 24 Jun 1679 in Korskirken, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; died on 03 Jul 1746.

  9. 63.  Blancheflor Sophia Due, "Coucheron" / "Brochenhuus" Descendancy chart to this point (43.Margrethe11, 38.Blancheflor10, 32.Knut9, 26.Blancheflor8, 21.Margrethe7, 15.Inger6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born before 1660 in Vang, Hamar, Hedmark, Innlandet, Norge.

    Blancheflor married Wilhelm (Willum) Coucheron before 1682. Wilhelm (son of Willem (Wÿllem) Coucheron, "Cuchron" and Maria Wilhelmsdatter Pessert, "Coucheron") was born after 1655; died on 18 Mar 1693. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 117. Blancheflor Sophie Coucheron  Descendancy chart to this point
    2. 118. Anthony Jacob Coucheron  Descendancy chart to this point was born on 21 Apr 1682 in Bergenhus, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; was christened on 28 Apr 1682 in Korskirken, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; died on 02 Oct 1736 in Vik, Sogn og Fjordane, Vestland, Norge.

    Blancheflor married Jørgen Otto Brockenhuus after 1693. Jørgen was born on 11 Mar 1664 in Hamar, Hedmark, Innlandet, Norge; died in Aug 1728 in Vang, Hamar, Hedmark, Innlandet, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]


  10. 64.  Holger Lauritsen Descendancy chart to this point (48.Birgitte11, 40.Hans10, 34.Anders9, 27.Mette8, 23.Maren7, 16.Dorthe6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born on 4 Jul 1610 in Inderøy, Nord-Trøndelag, Norge; was christened on 15 Jul 1610 in Inderøy, Nord-Trøndelag, Norge; died on 15 Jul 1610 in Inderøy, Nord-Trøndelag, Norge.

    Notes:

    Birth:
    Fra hans far Laurits Holgersen opptegnelser:

    1610 4de Juli Onsdag Kl.3 Morg. fødtes min Søn Holger Lauritsen.

    Died:
    Fra hans far Laurits Holgersen opptegnelser:

    Han blev 14de Juli næstefter angrebet af en livsfarlig Sygdom; efter at have modtaget den hellige Daab hjemme 15de Juli Kl.5 Eft., døde han stille og roligt Kl.7 samme Aften.


  11. 65.  Nathan Lauritsen Descendancy chart to this point (48.Birgitte11, 40.Hans10, 34.Anders9, 27.Mette8, 23.Maren7, 16.Dorthe6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born on 8 Aug 1611 in Inderøy, Nord-Trøndelag, Norge; was christened on 18 Aug 1611 in Inderøy, Nord-Trøndelag, Norge.

    Other Events and Attributes:

    • Education: 8 Apr 1617, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Startet som elev ved Trondhjems Skole.

    Notes:

    Birth:
    Fra faren Laurits Holgersens opptegnelser:

    1611 8de Aug. Kl.10 Form. fødtes min Søn Nathan Lauritsen.

    Christened:
    Fra faren Laurits Holgersens opptegnelser:

    Den 18de Aug. 13de S. Trinit. modtog han den hellige Daab. Som Faddere vare tilstede:
    Johannes Svendsen, Præst til Sparbo;
    Roald Andersen, Præst til Ytterøen;
    Henrik Henriksen;
    Bothilde, Nils's Hustru, i Sunnæs;
    Magnild i Mæren.

    Education:
    1617 8de April sendte jeg min seksaarige lille Søn Nathan til Skole i Thjm. for der at undervises. Gid han maa gaa fremad i Fromhed, Visdom og Yndest hos Gud og Mennesker!

    Dette skrev faren Laurits Holgersen om begivenheten.


  12. 66.  Sophia Lauritsdatter Descendancy chart to this point (48.Birgitte11, 40.Hans10, 34.Anders9, 27.Mette8, 23.Maren7, 16.Dorthe6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born on 3 May 1613 in Inderøy, Nord-Trøndelag, Norge; was christened on 16 May 1613 in Inderøy, Nord-Trøndelag, Norge.

    Notes:

    Birth:
    Fra faren Laurits Holgersens opptegnelser:

    1613 3die Mai Kl.6 Aften fødtes min Datter Sophia.

    Christened:
    Fra faren Laurits Holgersens opptegnelser:

    Hun døbtes S. Exaudi..
    Fadere vare:
    Hr. Oluf i Skogn:
    Nils i Sunnæs;
    Helene i Ytterøen;
    Birgitte i Sparbo;
    Gunlaug i Hægaasen.


  13. 67.  Gunnhild Lauritzdatter Descendancy chart to this point (48.Birgitte11, 40.Hans10, 34.Anders9, 27.Mette8, 23.Maren7, 16.Dorthe6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born on 16 Apr 1615 in Inderøy, Nord-Trøndelag, Norge; was christened on 30 Apr 1615 in Inderøy, Nord-Trøndelag, Norge.

    Notes:

    Birth:
    Fra faren Laurits Holgersens opptegnelser:

    1615 16de April, Dom. quasi modo geneti Kl.3 Eft. fødtes min Datter Gunhild.

    Christened:
    Fra faren Laurits Holgersens opptegnelser:

    Hun modtog den hellige Daab Dom. jubilate.
    Faddere vare:
    Nils Nilsen i Sunnæs;
    Severinus i Mæren, for hvem hans Stedsøn Nils Jørgensen mødte;
    Ingeborg i Berg;
    Mectilde Quam;
    Gjertrud Norem;
    Anna Quistad.

    Family/Spouse: Jens Torkildsen. [Group Sheet] [Family Chart]


  14. 68.  Elisabeth Lauritsdatter Descendancy chart to this point (48.Birgitte11, 40.Hans10, 34.Anders9, 27.Mette8, 23.Maren7, 16.Dorthe6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born on 11 Apr 1617 in Inderøy, Nord-Trøndelag, Norge; was christened on 22 Apr 1617 in Sakshaug gamle kirke, Inderøy, Nord-Trøndelag, Norge; died on 15 Jul 1617 in Inderøy, Nord-Trøndelag, Norge.

    Notes:

    Birth:
    Fra faren Laurits Holgersens opptegnelser:

    1617 11te April Fredag Kl.5 Eft. fødtes min Datter Elisabeth.

    Christened:
    Fra faren Laurits Holgersens opptegnelser:

    Hun modtog derpaa Daabens Bad i Saxogensi Kirke 22de April 3die S. eft. Paaske.
    Faddere vare:
    Severinus Olaj Skriver;
    Ingelbertus Gøe;
    Zirina Sundet;
    Zirina Hjulstad og Gunhild Q.

    Died:
    Fra faren Laurits Holgersens opptegnelser:

    Denne Elisabeth døde s.a. 15de Juli Kl.9 Aften. Hendes Støv gjemmes under Kirkens Gulv lige under Opgangen til Prædikestolen.


  15. 69.  Holger Lauritsen Descendancy chart to this point (48.Birgitte11, 40.Hans10, 34.Anders9, 27.Mette8, 23.Maren7, 16.Dorthe6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born on 26 Jun 1618 in Inderøy, Nord-Trøndelag, Norge; was christened on 2 Jul 1618 in Inderøy, Nord-Trøndelag, Norge.

    Notes:

    Birth:
    Fra faren Laurits Holgersens opptegnelser:

    1618 26de Juli Kl.1 forøgede Herren vor Familie med et nyt mandligt Individ.

    Christened:
    Fra faren Laurits Holgersens opptegnelser:

    Daabens hellige Bad tildeltes ham den 2den Juli næstefter, hvorved han fik min Faders Navn Holger.
    Faddre vare:
    M. Anders Christensen, Biskop i Thjm.;
    Mag. Johannes Claudius;
    Hr. Anders Jensen, Præst til Beitstaden;
    Margareta, Hr. Olaus's Hustru, i Skogn;
    Gjertrud, Hr. Mogens's Hustru, i Bynæsset.


  16. 70.  Johannes Lauritsen Descendancy chart to this point (48.Birgitte11, 40.Hans10, 34.Anders9, 27.Mette8, 23.Maren7, 16.Dorthe6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born on 11 Sep 1620 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 17 Sep 1620 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 3 Nov 1620 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 5 Nov 1620 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.

    Notes:

    Birth:
    Fra faren Laurits Holgersens opptegnelser:

    1620 11te Septbr. Mandag Kl.4 Morgen fødtes min Søn Johannes Lauritzen.

    Christened:
    Fra faren Laurits Holgersens opptegnelser:

    Han blev døbt 17de næst efetr.
    Faddere:
    Mag. Peder Iversen Borch;
    Hr. Jakob Jørgensen;
    Hr. Mogens Lauritzen;
    den adelige Fru Clara Sparre og
    Biskoppens Hustru Else.

    Died:
    Fra faren Laurits Holgersens opptegnelser:

    Men det samme lille Barn døde 3die Novbr. næstefter Kl.6 Morgen...

    Buried:
    Fra faren Laurits Holgersens opptegnelser:

    ...og blev hæderlig begr. 5te Novbr. Hans Støv gjemmes paa Domkirkens Begravelsesplads ved venstre Side af Hr. Hans Andersen (Bernhoft).


  17. 71.  Elisabeth Lauritzdatter Descendancy chart to this point (48.Birgitte11, 40.Hans10, 34.Anders9, 27.Mette8, 23.Maren7, 16.Dorthe6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born on 29 Oct 1621 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 31 Oct 1621 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.

    Other Events and Attributes:

    • Education: 28 May 1627, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Undervisning av kirkeverge Nils Jonassen.

    Notes:

    Birth:
    Fra faren Laurits Holgersens opptegnelser:

    1621 29de October Mandag Kl.7 Morg., Dagen efter 22 S. Trinit., fødtes min Datter Elisabeth.

    Christened:
    Fra faren Laurits Holgersens opptegnelser:

    Hun døbtes følgende Onsdag 31to Oktbr.
    Faddere:
    Peter Gerhard, Borgermester;
    Andreas Rasmussen (Jentoft), Diacon v. Frue K. i Thjm.;
    Dorothea, Enke efter Hr. Isak (Grønbeck, biskop);
    Anna, Hr. Patriks Hustru;
    Anna Pedersdatter, min Svigermoder.


  18. 72.  Johannes Lauritsen Descendancy chart to this point (48.Birgitte11, 40.Hans10, 34.Anders9, 27.Mette8, 23.Maren7, 16.Dorthe6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born on 23 Jul 1623 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was christened after 23 Jul 1623 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.

    Notes:

    Birth:
    Fra faren Laurits Holgersens opptegnelser:

    1623 23de Juli Onsdag Aften Kl.6 1/2 fødtes mig en Søn.

    Christened:
    Fra faren Laurits Holgersens opptegnelser:

    ...som i Daaben fik Navnet Johannes Lauritsen.
    Faddere:
    Mag. Johannes Sørensen, Rektor;
    Hr. Laurits, Præst til Frosten;
    Byens Raadmand Clemens Jacobsen;
    Bodil, Enke efter Biskop Hans Mogensen;
    Catharina, gift med Diacon ved Frue K. Hr. Andreas (Jentoft).


  19. 73.  Samuel Lauritsen Descendancy chart to this point (48.Birgitte11, 40.Hans10, 34.Anders9, 27.Mette8, 23.Maren7, 16.Dorthe6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born on 5 Aug 1625 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 7 Aug 1625 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.

    Notes:

    Birth:
    Fra faren Laurits Holgersens opptegnelser:

    1625 5te Aug. Fredag Kl.7 1/2 Morg. fødtes min Søn Samuel Lauritsen.

    Christened:
    Fra faren Laurits Holgersens opptegnelser:

    Han døbtes følgende 8de S. Trinit. i Thjms Domk. af Præst Mogens Lauritsen (Blix).
    Faddere:
    Hr. Anders Eriksen, Præst til Kværnæs;
    Hr. Christopher Hansen (von Aphelen), Præst til Fosnæs;
    Hr. Christen Hansen (Bernhoft), Præst til Akerø;
    Øllegaard, Mag. Mogens's (Blix);
    Gjertrud, Rektorens Hustru.


  20. 74.  Anna Lauritsdatter Descendancy chart to this point (48.Birgitte11, 40.Hans10, 34.Anders9, 27.Mette8, 23.Maren7, 16.Dorthe6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born on 2 Dec 1627 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 9 Dec 1627 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died before 1630.

    Notes:

    Birth:
    Fra faren Laurits Holgersens opptegnelser:

    1627 2den Decemb. Kl.5 Eftm., 1ste S. Advent, fødtes vor Datter Anna.

    Christened:
    Fra faren Laurits Holgersens opptegnelser:

    Hun døbtes i Domk. 2den S. Advent af Hr. Michael Wilazius.
    Faddere vare:
    Peder Grumb;
    Eilert Christophersen;
    Gidske, Biskop Schjelderups Hustru;
    Aaste, Skriver Olajs Hustru;
    Margareta Jakobsdatter, Johannes Robertsens.


  21. 75.  Anna Lauritsdatter Descendancy chart to this point (48.Birgitte11, 40.Hans10, 34.Anders9, 27.Mette8, 23.Maren7, 16.Dorthe6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born on 1 Jan 1630 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 6 Jan 1630 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.

    Notes:

    Birth:
    Fra Birgitte Bernhofts opptegnelser:

    1630 1ste Januar er Anna Larsdotter født til denne Verden, der hendes Fader tilforn at være ved Døden Salig hensofuen, den 30 Octobris Anno 1629.

    Christened:
    Fra Birgitte Bernhofts opptegnelser:

    Da hun blefv i den Hellig Trefoldigheds næstefter døbt af den Hæderlig og Vellærde Hr. Mezius Christophersøn Trundhjembs Dom Kirches Pastore, hafuer hun til Fadder:
    Hæderlig og Høilærde Magister Peder Schjelderup, Bischop ofuer Trundhjembs Stift
    och Dinis Pedersøn Borgmester,
    desforuden stode och Anna Mentzdotter,
    Margrete Mogensdotter
    och Benedichte, Hendrich Vagtmesters.


  22. 76.  Johannes Christensen Bernhoft Descendancy chart to this point (49.Christen11, 40.Hans10, 34.Anders9, 27.Mette8, 23.Maren7, 16.Dorthe6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born on 14 Feb 1622 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge.

    Other Events and Attributes:

    • Education: 1641, Næstved, Sjælland, Danmark; Ble student fra Herulfsholm skole.

    Notes:

    Education:
    Herlufsholm er en av Danmarks eldste kostskoler, og ligger landlig til ved Næstved, like ned til elva Suså. Her ble benediktinerklosteret Skovkloster opprettet i 1135. Etter reformasjonen overtok kongen Skovkloster, og etter et makeskifte med nåværende Frederiksborg slott ble Herlufsholm omgjort til skole av Herluf Trolle i 1565.


  23. 77.  Christian Christensen Bernhoft Descendancy chart to this point (49.Christen11, 40.Hans10, 34.Anders9, 27.Mette8, 23.Maren7, 16.Dorthe6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born on 7 Jul 1623 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge; died on 27 Jul 1623 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge.

  24. 78.  Anna Christensdatter Bernhoft, "Ramus" / "Brejer" Descendancy chart to this point (49.Christen11, 40.Hans10, 34.Anders9, 27.Mette8, 23.Maren7, 16.Dorthe6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born on 16 Aug 1624 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge; died on 15 Sep 1705.

    Notes:

    Died:
    Tekst på bilde, som tidligere hang i koret i Aukra kirke:

    Ætatis 64, Anno 1688.
    Lystig i Medgang er ingen Kunst,
    Taalmodig i Modgang hos GUD giver Gunst.
    Nata 1624 die 16 Augusti
    Denata 1705 die 15 September.

    Anna married Daniel Ramus in Sep 1644 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge. Daniel died on 28 Jan 1654 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

    Anna married Hans Olsen Brejer, "Breyer" in 1655 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge. Hans was born on 24 Aug 1625; died on 14 Sep 1704 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 119. Oluf Hansen Brejer  Descendancy chart to this point was born on 24 Apr 1656 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge; died on 2 Jun 1658 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge.
    2. 120. Anne Hansdatter Brejer, "Parelius"  Descendancy chart to this point was born on 20 Nov 1657 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge; died in 1719.
    3. 121. Karen Hansdatter Brejer, "Lund" / "Borch"  Descendancy chart to this point was born on 9 Dec 1659 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge; died about 1720.
    4. 122. Maren Hansdatter Brejer, "Lund"  Descendancy chart to this point was born on 19 Dec 1661 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge; died in 1741.
    5. 123. Anna Hansdatter Brejer  Descendancy chart to this point was born on 21 Jan 1663 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge; died in 1664 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge.
    6. 124. Hans Hansen Brejer  Descendancy chart to this point was born on 15 Jan 1665 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge; was christened on 28 Jan 1665 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge; died in 1707 in Ytterøya, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge.

  25. 79.  Catharina Christensdatter Bernhoft Descendancy chart to this point (49.Christen11, 40.Hans10, 34.Anders9, 27.Mette8, 23.Maren7, 16.Dorthe6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born on 2 Apr 1626 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge; died on 30 May 1626 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge.

  26. 80.  Anders Christensen Bernhoft Descendancy chart to this point (49.Christen11, 40.Hans10, 34.Anders9, 27.Mette8, 23.Maren7, 16.Dorthe6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born on 21 May 1628 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: Møre og Romsdal, Norge; Klokker til Næsset i Romsdal.


  27. 81.  Catharina Anna Christensdatter Bernhoft, "Holck" Descendancy chart to this point (49.Christen11, 40.Hans10, 34.Anders9, 27.Mette8, 23.Maren7, 16.Dorthe6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born on 08 Jun 1629 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge; was christened on 21 Jun 1629 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge.

    Family/Spouse: Jacob Holck. Jacob was born about 1615 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge; died in 1659 in Haram, Møre og Romsdal, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]


  28. 82.  Peter (Peder) Christensen Bernhoft Descendancy chart to this point (49.Christen11, 40.Hans10, 34.Anders9, 27.Mette8, 23.Maren7, 16.Dorthe6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born on 6 Jul 1631 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge; died on 14 Jul 1632 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge.

  29. 83.  Margaretha Christensdatter Bernhoft Descendancy chart to this point (49.Christen11, 40.Hans10, 34.Anders9, 27.Mette8, 23.Maren7, 16.Dorthe6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born on 20 Apr 1635 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge; was christened on 23 Apr 1635 in Aukra, Møre og Romsdal, Norge.

  30. 84.  Else Henriksdatter Dinclow Descendancy chart to this point (50.Benedicte11, 40.Hans10, 34.Anders9, 27.Mette8, 23.Maren7, 16.Dorthe6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1)

    Family/Spouse: Michel. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 125. Elen (Else) Michelsdatter  Descendancy chart to this point was born in Bjugn, Sør-Trøndelag, Norge.

  31. 85.  Sophie Henriksdatter Dinclow Descendancy chart to this point (50.Benedicte11, 40.Hans10, 34.Anders9, 27.Mette8, 23.Maren7, 16.Dorthe6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died before 24 Nov 1683 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge.

    Other Events and Attributes:

    • Probate: 24 Nov 1683, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Skifte.

    Notes:

    Probate:
    Hver av de 3 etterlatte barna fikk 312 riksdaler i skifte etter Sophie.

    Sophie married Hans Carstensen before 1655. Hans died in 1655. [Group Sheet] [Family Chart]

    Family/Spouse: Mathias Hansen Brun, "Gilvangen". Mathias died before 13 Oct 1677 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]


  32. 86.  Henrik Henriksen Dinclow Descendancy chart to this point (50.Benedicte11, 40.Hans10, 34.Anders9, 27.Mette8, 23.Maren7, 16.Dorthe6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born in 1619 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died in 1681 in Nesna, Nordland, Norge.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: 1643, Alstadhaug, Nordland, Norge; Pers. kapellan.
    • Occupation: 1644, Nesna, Nordland, Norge; Residerende kapellan.

    Henrik married Gjertrud Hansdatter, "Krabbe" / "Dinclow" in 1648 in Nesna, Nordland, Norge. Gjertrud died after 1682. [Group Sheet] [Family Chart]


  33. 87.  Maren Christophersdatter von Aphelen, "Resen" Descendancy chart to this point (51.Margareta11, 40.Hans10, 34.Anders9, 27.Mette8, 23.Maren7, 16.Dorthe6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born about 1615 in Overhalla, Nord-Trøndelag, Norge; died before 1690.

    Other Events and Attributes:

    • Residence: 1664, Overhalla, Nord-Trøndelag, Norge; Bodde på Foss sammen med sønnen Nils.
    • Residence: 17 Jan 1688, Overhalla, Nord-Trøndelag, Norge; Bodde - gammel, svag og fattig - på prestegården hos sin sønn Peder.

    Notes:

    Residence:
    I 1687 eide hun noe - jordegods - og betalte i proviantskatt, kjolepenge m.m. 6 riksdaler.

    Maren married Povel (Poul) Jacobsen Resen, "Reisner" before 1640. Povel was born in 1610; died in 1663 in Overhalla, Nord-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 126. Jakob Poulsen Resen  Descendancy chart to this point was born about 1643 in Overhalla, Nord-Trøndelag, Norge; died before 1712 in Skien, Telemark, Norge.
    2. 127. Lars (Lauritz) Poulsen Resen  Descendancy chart to this point was born about 1638 in Overhalla, Nord-Trøndelag, Norge; died before 1712.
    3. 128. Anna Poulsdatter Resen, "Brügmann"  Descendancy chart to this point was born about 1640; died in 1663.
    4. 129. Hans Poulsen Resen  Descendancy chart to this point was born about 1641 in Overhalla, Nord-Trøndelag, Norge; died in 1715 in Overhalla, Nord-Trøndelag, Norge.
    5. 130. Peder Poulsen Resen  Descendancy chart to this point was born about 1642 in Overhalla, Nord-Trøndelag, Norge; died in May 1705 in Overhalla, Nord-Trøndelag, Norge.
    6. 131. Christopher Paulsen Resen  Descendancy chart to this point was born about 1648 in Overhalla, Nord-Trøndelag, Norge; died in Feb 1703 in Namdalen, Nord-Trøndelag, Norge.
    7. 132. Nils Paulsen Resen  Descendancy chart to this point was born in 1649 in Overhalla, Nord-Trøndelag, Norge; died after 1712.
    8. 133. Margareta Paulsdatter Resen, "Sveggen"  Descendancy chart to this point was born before 1650 in Overhalla, Nord-Trøndelag, Norge; died before 1712.
    9. 134. Jørgen Poulsen Resen  Descendancy chart to this point was born about 1650.
    10. 135. Jens Paulsen Resen  Descendancy chart to this point was born about 1650 in Overhalla, Nord-Trøndelag, Norge; died after 1712.
    11. 136. Christen Paulsen Resen  Descendancy chart to this point was born about 1650 in Overhalla, Nord-Trøndelag, Norge; died after 1712.

  34. 88.  Sophie Christophersdatter von Aphelen, "Graae" Descendancy chart to this point (51.Margareta11, 40.Hans10, 34.Anders9, 27.Mette8, 23.Maren7, 16.Dorthe6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born about 1615; died before 1700.

    Sophie married Jens Graae about 1645. Jens was born in 1610; died before 1700. [Group Sheet] [Family Chart]


  35. 89.  Johan Christophersen von Aphelen Descendancy chart to this point (51.Margareta11, 40.Hans10, 34.Anders9, 27.Mette8, 23.Maren7, 16.Dorthe6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born in 1617.

  36. 90.  Peder Pedersen Bernhoft Descendancy chart to this point (53.Peder11, 40.Hans10, 34.Anders9, 27.Mette8, 23.Maren7, 16.Dorthe6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1)

    Other Events and Attributes:

    • Education: Bef 5 Jul 1656, Uppsala, Uppsala län, Sverige; Student.
    • Education: 5 Jul 1656, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Student.

    Notes:

    Education:
    Er trolig den - Petrus Petri Bernhovius Norvegus - som ble immatrikulert som student ved universitetet i København 5.juli 1656. Han hadde tidligere studert i Uppsala.


  37. 91.  Margrethe Pedersdatter Bernhoft, "Randers" Descendancy chart to this point (53.Peder11, 40.Hans10, 34.Anders9, 27.Mette8, 23.Maren7, 16.Dorthe6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born about 1630; died after 1670.

    Notes:

    Birth:
    Tvilling med Anna.

    Margrethe married Søffren Andersen Randers before 1658. Søffren died before 11 Mar 1670. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 137. Margrethe Søffrensdatter Randers  Descendancy chart to this point was born about 1658.
    2. 138. Anders Søffrensen Randers  Descendancy chart to this point was born about 1660.
    3. 139. Peder Søffrensen Randers  Descendancy chart to this point was born about 1662.

  38. 92.  Lars Pedersen Bernhoft Descendancy chart to this point (53.Peder11, 40.Hans10, 34.Anders9, 27.Mette8, 23.Maren7, 16.Dorthe6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1)

    Notes:

    Died:
    Døde ung.


  39. 93.  Hans Pedersen Bernhoft Descendancy chart to this point (53.Peder11, 40.Hans10, 34.Anders9, 27.Mette8, 23.Maren7, 16.Dorthe6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born after 27 Aug 1626 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died in Mar 1686 in Klæbu, Sør-Trøndelag, Norge.

    Other Events and Attributes:

    • Education: 6 Sep 1649, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Student.
    • Occupation: 1659, Klæbu, Sør-Trøndelag, Norge; Prest, kapellan hos svigerfaren.
    • Occupation: Abt Jun 1666, Klæbu, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest.

    Notes:

    Education:
    Immatrikulert som - Joannis Petri Bernhovius - 6.september 1649, dimittert fra Trondheim.

    Hans married Anna Pedersdatter, "Bernhoft" about 1660. Anna was born about 1640; died about 1680. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 140. Margrethe Hansdatter Bernhoft  Descendancy chart to this point was born about 1660; died on 6 Sep 1713.
    2. 141. Anna Hansdatter Bernhoft  Descendancy chart to this point was born about 1660 in Klæbu, Sør-Trøndelag, Norge.
    3. 142. Peder Hansen Bernhoft  Descendancy chart to this point was born about 1662; died before 28 Aug 1717 in Skien, Telemark, Norge; was buried on 28 Aug 1717 in Skien, Telemark, Norge.
    4. 143. Anna Catharina Hansdatter Bernhoft  Descendancy chart to this point was born about 1665.
    5. 144. Hans Hansen Bernhoft  Descendancy chart to this point was born about 1665.

    Hans married Karen Hansdatter, "Bernhoft" on 17 Aug 1682 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]


  40. 94.  Anna Pedersdatter Bernhoft Descendancy chart to this point (53.Peder11, 40.Hans10, 34.Anders9, 27.Mette8, 23.Maren7, 16.Dorthe6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born about 1630.

    Notes:

    Birth:
    Tvilling med Margrethe.

    Family/Spouse: Povel Pedersen. Povel was born about 1620. [Group Sheet] [Family Chart]


  41. 95.  Jens Andersen BernhoftJens Andersen Bernhoft Descendancy chart to this point (54.Anders11, 40.Hans10, 34.Anders9, 27.Mette8, 23.Maren7, 16.Dorthe6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born in 1629 in Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died in Apr 1696 in Røros, Sør-Trøndelag, Norge.

    Other Events and Attributes:

    • Occupation: 1661, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Personlig kapellan hos sin far.
    • Occupation: Abt Sep 1666, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest.

    Notes:

    Occupation:
    Jens var personlig kapellan hos sin far, sokneprest til Haltdalen Anders, og det er mulig at han også hadde Exspectance på Haltdalen soknekall mens faren levde.

    Occupation:
    Til Haltdalen ble Jens Bernhoft kalt av menigheten, som den gang hadde Jus Vocandi (kallsrett). Dette ga han ubehagligheter, i det flere, deriblant Jens Friis, la seg opp i denne saken for å ta sokneprest-kallet fra Jens. Denne Jens Friis ville ha kallet til en annen kapellan (trolig hr. Bersvend, kapellan på Singsås), som skulle være besvorget med Jens Friis. Etter Friis' fremstilling, skulle kapellanen ha hans mayestets allernaadigste brev, om at han skulle få kallet etter sokneprest Anders Bernhoft.

    Fra Norske Kongebrev 1665-66: 22.september 1666:

    Norske Aabne Breve. Norske Register XI 613a:
    Konsept mangler. Kallsbrev for Bersven Jonsen Hennum som sokneprest i Haltdalen etter avdøde Anders Hansen Bernhoft. Han har vært kapellan der i 19 år.
    For å beholde kallet som sokneprest, inngikk Jens Bernhoft forlik med Jens Friis, og ga han en obligasjon på 130 riksdaler for å dekke utgiftene i anledning erholdelse av kongens kallsbrev.

    Fra Norske Kongebrev 1667-68:

    9.mai 1668: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 410b-411a:
    Konsept mangler. Brev til Titus Bülche. Borgemester Jens Bredal i Ringkøbing har hatt brev på Alstadhaug og Selbu hovedkirkers og anneksjirkers tiender. Han har imidlertid også tatt inntekten på landskyld, bygsel og tredjeårs tage. Dessuten har han ikke betalt kontribusjonene. Soknepresten i Holtålen og kapellanen i Surnadal har inntil nå hatt de tilsvarende inntekter, men har forbrutt sin rett da de ikke har holdt kirkene med vin og brød. De har heller ikke vedlikeholdt kirkebygningene. De må betale de resterende kontribusjoner.

    Fra Norske Kongebrev 1671-72:

    1.februar 1671: Norske Aabne Breve. Norske Register XII 382a:
    Stadfesting av kallsbrev for flere sokneprester bl.a. Jens Andersen i Haltdalen.

    På grunn av mange frost-år i denne tid, var sokneprest-kallet et ringe kall, med en fattig almue, så inntektene var små.

    I 1688 betalte Jens i consumsjonsskatt 1 riksdaler 1 ort og 8 skilling, i leilendings-, landskyld-, landbohold- og proviantsskatt 4 riksdaler 76 skilling, samt koppskatt 11 riksdaler 3 ort og 8 skilling - for seg selv, hustru og barn, 2 drenger og 3 tjenestepiker. Dessuten også ildstedsskatt 2 riksdaler 2 ort og 16 skilling for 4 ildsteder som jefnlig bruges.

    Obligasjonen ble senere solgt til rådmann i Nidaros, Jens Bing, som tok utlegg i boet ved skiftet etter Bernhofts første hustru, Karen Helle, i slutten av 1680-årene, og da hadde gjelden vokst seg til hele 301 riksdaler.
    Jens Bernhoft fikk saken inn for Overhofretten, hvor han i sitt innlegg sa bl.a. at ved skiftet ble der Udlagt til Bing all den del Jeg Eiede og hafde, kiør, hester og andre Mobilier, strax derpaa og Efter skifteberfvets indhold tager hand herfra alle mine Creaturer, smaat og stort, farer af til Rør Aas Verchet og sælger det med profit. En Saug-Mølle annammet hand i brug og Passession etc.

    Men dermed var ikke gjelden betalt.

    Jens Bernhoft ble stadig forfulgt av rådmann i Trondheim (1676-1693) Jens Bing.
    I 1692 skrev så Jens Bernhoft til Stiftamtmannen og ba om hans hjelp til å bli fri videre utlegg til Bing, og klaget over dennes egennyttige og ulovlige opptreden.
    Det ser ut til at rådmannen har benyttet seg av sokneprestens godmodighet til å berike seg selv, og ikke skydd noe middel til å skaffe seg fordeler, selv om han brakte den andre i en høyst - mislig - stilling.

    Provst Melchior Augustinussen skriver om Jens Andersen Bernhoft:

    vir candidus & probus
    (en ærlig og rettsindig mann).

    Jens married Karen Andersdatter Opdal, "Bernhoft" in 1666 in Røros, Sør-Trøndelag, Norge. Karen (daughter of Anders Roaldsen Blik and Lucie Eriksdatter Blix) was born about 1630; died before 1688 in Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 145. Lucie Jensdatter Bernhoft  Descendancy chart to this point was born after 1666 in Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died in Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge.
    2. 146. Kirsten Jensdatter Bernhoft, "Schjelderup"  Descendancy chart to this point was born after 1666 in Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died after 1753.
    3. 147. Anders Jensen Bernhoft  Descendancy chart to this point was born in 1668 in Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died in Dec 1693 in Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge.

    Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 148. Maren Jensdatter Bernhoft, "Roth"  Descendancy chart to this point was born in Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge.
    2. 149. Elisabeth Jensdatter Bernhoft  Descendancy chart to this point was born in Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge.

    Jens married Maren Olufsdatter Darre, "Irgens"/"Bernhoft" in 1688. Maren (daughter of Oluf Mentzen, "Darre" and Helle Andersdatter, "Darre" / "Falch") was born in 1665; died after 1701. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 150. Mentz Jensen Bernhoft  Descendancy chart to this point was born in 1690; died in 1720.

  42. 96.  Anne Andersdatter Bernhoft Descendancy chart to this point (54.Anders11, 40.Hans10, 34.Anders9, 27.Mette8, 23.Maren7, 16.Dorthe6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born on 16 May 1631 in Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died on 21 May 1693 in Røros, Sør-Trøndelag, Norge; was buried after 21 May 1693 in Røros kirke, Sør-Trøndelag, Norge.

    Notes:

    Buried:
    Utdrag fra sønnen Anders' likvers til moren:

    Sørgelig Cypresseblomster udstrød over sin kjære Moder Hæderbaarne og Gugfrygtige Matrone Anna Andersdatter Bernhoft, salig Hr. Peder Ditlevsens, der hendes Legeme udi Røros Kirke blev nedsat...

    ...Hæderlig stammende var den Gud hengivne Matrone,
    Hæderlig Ægteskabs Kaar nød og var Manden en Krone
    Blandt det kvindelig Kjøn Maria og Martha paaslægtet,
    med Arbeid og Bøn mod Laster hun troligen fægted,
    Hendes daglige Drift var Dyden hun idelig øvet...

    Anne married Peder Ditlevsen on 2 Feb 1662. Peder was born on 16 Apr 1631; died on 1 Nov 1689. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 151. Anders Pedersen Bernhoft  Descendancy chart to this point was born on 16 Feb 1670; died in 1737.

  43. 97.  Hans Andersen Bernhoft Descendancy chart to this point (54.Anders11, 40.Hans10, 34.Anders9, 27.Mette8, 23.Maren7, 16.Dorthe6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born in 1634 in Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died on 03 Mar 1689 in Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge.

    Other Events and Attributes:

    • Education: Bef 1655, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Elev ved Trondheims skole.
    • Education: 7 May 1655, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Student, Johannes Andreæ Bernhovius.
    • Occupation: 1659, Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; Personlig kapellan hos Anders Roaldsen Blik.
    • Occupation: 1662, Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest.
    • Occupation: 17 Feb 1670, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Vice-lektor (1670-1681) i magister Christen Schjoldborgs forfall.

    Notes:

    Occupation:
    Overtok embedet etter Anders Roaldsen Blik i 1662.

    Fra Norske Kongebrev 1671-72: 1.februar 1671:
    Norske Aabne Breve. Norske Register XII 382a:

    Stadfesting av kallsbrev for flere sokneprester bl.a. Hans Bernhoft i Oppdal.

    Fra Norske Kongebrev 1673-75: 1.august 1673: Norske Missiver:

    Befaling til Kammerkollegiet om å sende erklæring til videre resolusjon i anledning av en søknad fra soknepresten i Oppdal, Hans Bernhoft. Han har bedt om å få bevilget tømmerkjøp og hogst i Oppdals skoger mot årlig grunn- og skogleie.

    1.oktober 1673: Norske Missiver:

    Befaling til Kammerkollegiet om å la sokneprest Hans Bernhoft i Oppdal få tømmerkjøp og hogst i Oppdalsskogene mot å betale årlig grunn- og skogleie. Det vises til Bernhofts søknad, hvor han blant annet klager over det store innrykk som han har på grunn av at han bor ved allfarveien.

    22.april 1675: Norske Aabne Brev". Norske Register XIII 124a:

    Kallsbrev for Henrik Andersen som kapellan hos sokneprest Hans Bernhoft i Oppdal. Henrik Andersen må først bestå sin geistlige eksamen. Han skal bli sokneprestens etterfølger i kallet.

    Norske Innlegg:

    Søknad, datert Oppdal 10.april 1675, fra sokneprest Hans Bernhoft om å få Henrik Andersen som medtjener.

    Hr. Melchior Augustinussen skrev om Hans Bernhoft:

    vir doctus et ab omni fuco alienissimum ingenium
    (en lærd mann med den mest rettskafne og åpne karakter).

    Vitenskapelig dannelse må ha betydd mye for han, og han sendte sine 4 sønner til universitetet i København.

    Han fikk også ordnet en privat latinskole på Oppdal, på prestegården, hvor ikke bare hans sønner, men også mange flere fikk sin forberedende akademiske undervisning.
    Fra 1678, og minst 5 år framover, var broren magister Peder Bernhoft, lærer ved skolen. Elevenes antall var da 15, hvorav flere dimitterte.
    Fra 1684 til 1685 underviste sønnen Anders samme sted - med muligst Flittighed.

    Occupation:
    Fra Norske Kongebrev 1670: 17.februar 1670:
    Norske Aabne Breve. Norske Register XII 2b-3a:

    Brev for sokneprest Hans Andersen Bernhoft i Oppdal til samtidig å være viselektor i Trondheim for lektor, magister Christian Skjoldborg. Så lenge Skjoldborg lever skal Bernhoft ikke ha krav på hans inntekter, men han skal overta embetet ved hans død.

    Hans Bernhoft skal ha blitt tilbudt lectoratet i Trondheim, men avsto fra dette embedet 30.mars 1681 til sin slektning, magister Melchior Ramus - da det vilde falde ham vanskelig med sin Familie at forlade Opdal.

    Magister Melchior Ramus fikk stillingen 22.april 1683.

    Hans married Elen Andersdatter Opdal, "Bernhoft" in 1660 in Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge. Elen (daughter of Anders Roaldsen Blik and Lucie Eriksdatter Blix) was born in 1637 in Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; died in Feb 1704 in København, Sjælland, Danmark; was buried in Feb 1704 in København, Sjælland, Danmark. [Group Sheet] [Family Chart]

    Children:
    1. 152. Lucie Hansdatter Bernhoft  Descendancy chart to this point was born after 1660.
    2. 153. Anders Hansen Bernhoft  Descendancy chart to this point was born in 1663 in Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; died before 1 Sep 1695 in Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 1 Sep 1695 in Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge.
    3. 154. Hans Hansen Bernhoft  Descendancy chart to this point was born in 1665 in Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; died on 06 May 1714 in Surnadal, Møre og Romsdal, Norge.
    4. 155. Roald Hansen Bernhoft  Descendancy chart to this point was born about 1666 in Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; died on 08 Jul 1731 in Løten, Hedmark, Innlandet, Norge.
    5. 156. Kirsten Hansdatter Bernhoft  Descendancy chart to this point was born on 21 Sep 1671; died before 22 Nov 1735 in Askim, Indre Østfold, Norge; was buried on 22 Nov 1735 in Askim, Indre Østfold, Norge.
    6. 157. Georg Christian Hansen Bernhoft  Descendancy chart to this point was born in 1676 in Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; died on 02 Sep 1736 in Askim, Indre Østfold, Norge; was buried on 11 Sep 1736 in Askim, Indre Østfold, Norge.

  44. 98.  Margrethe Andersdatter Bernhoft Descendancy chart to this point (54.Anders11, 40.Hans10, 34.Anders9, 27.Mette8, 23.Maren7, 16.Dorthe6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born about 1635; died after 1701 in Selbu, Sør-Trøndelag, Norge.

    Other Events and Attributes:

    • Residence: 1701, Kvello, Selbu, Sør-Trøndelag, Norge

    Notes:

    Residence:
    Under folketellingen i 1701 bodde Margrethe på sin eiendomsgård Kvello i Selbu, skyld 4 daler. Hun drev også gården Aune i Tydalen anneks, hvor kirken sto.

    Margrethe married Svend Henriksen before 1670 in Selbu, Sør-Trøndelag, Norge. Svend died before 1690. [Group Sheet] [Family Chart]


  45. 99.  Peder Andersen Bernhoft Descendancy chart to this point (54.Anders11, 40.Hans10, 34.Anders9, 27.Mette8, 23.Maren7, 16.Dorthe6, 11.Otto5, 8.Gro4, 7.Katarina3, 4.Agnes2, 1.Sigurd1) was born after 1630 in Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died in 1695 in Røros, Sør-Trøndelag, Norge.

    Other Events and Attributes:

    • Education: Jun 1650, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Student, Petrus Andreæ Norvegus.
    • Occupation: 1658, Røros, Sør-Trøndelag, Norge; Informator (magister).
    • Occupation: 1678, Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; Lærer fram til minst 1683. Bodde hos broren på prestegården.

    Notes:

    Education:
    Peder Andersen Bernhoft var - Magister - og omtales som meget lærd og bereist.
    Han studerte ved forskjellige utenlandske universiteter i Nederland og England, og skulle i 1658 ha reist til Uppsala. Han kom da ikke lenger enn til Røros, hvor han sies å ha levd som Informator.

    Occupation:
    Broren, sokneprest til Oppdal, Hans Bernhoft, bodde på prestegården, og Peder fikk husvære hos han mens han jobbet som lærer for en latinklasse på Oppdal. Klassen talte visst ikke så få elever, og flere ble dimittert derfra.
    Peders - meget gode Information - omtales av hans elev hr. Borch til Akerø. Andre som dimitterte under Peder var Anders Borch, bror til hr. Borch til Akerø, brødrene Frederik og Nicolai Tostrup, Hans Pedersen Lund, Jochum Angell, Peter Lorentzen Angell, Bertel Hansen Brun, samt nevøen Anders Jensen Bernhoft. Muligens også nevøene på Oppdal; Hans, Roald og Georg Christian Bernhoft, da de regnes blant hans elever.



This site powered by The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0, written by Darrin Lythgoe © 2001-2024.

Maintained by Tor Kristian Zinow.