Family/Spouse: Magnhild Hallkjellsdatter, "på Stein". Magnhild was born about 1250. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Henning van Rome. Henning was born in 1280 in Tyskland. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1389, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge

Family/Spouse: Elsebe. Elsebe was born about 1290. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Elsebe. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Sigrid Aslaksdatter Bolt, "Rømer". Sigrid (daughter of Aslak Kolbeinsen Bolt) was born in 1330. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1361, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Lensherre i Bjørgvin.
• Residence: 1361, Myklebust, Nordfjordeid, Eid, Sogn og Fjordane, Vestland, Norge; Godseier.
• Occupation: Before 1411, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Norsk riksråd.

Notes:

Occupation:
Kongen gav Nordfjordgodset til lensherren i Bjørgvin, Otte Svaleson Rømer i 1361.

Residence:
I 1361 (DN II 365) kunngjorde kongene Magnus og Haakon, at de skjenket Hr.Otte alt Audun Hestakorns forbrudte Gods (hovedsakelig i Nordfjord), således at det, hvis han fikk barn med fru Gjertrud og et eller flere av dem overlevde han, skulle betraktes som vedkommendes fedrene Odel.



Occupation:
Reymare, norsk adelsslekt, antagelig av mecklenburgsk opprinnelse. Slekten nevnes første gang på midten av 1300-tallet. Til dens eldste kjente medlemmer hører riksråd Otte Rømer (ca. 1330–ca. 1411) og hans sønn, riksråd Svale Ottesson Rømer (ca. 1363–etter 1415).

Otte married Gjertrud Erlingsdatter in 1360. Gjertrud (daughter of Erling Vidkunsen på Bjarkøy, "på Giske" and Elin Toresdatter på Tandberg) was born in 1335; died in 1411. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Henrik Jonsen Glømmen. Henrik was born about 1350. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Andre. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1407, Oslo, Norge; Biskop i Oslo.
• Occupation: 1408, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Biskop i Bergen.
• Occupation: 1428, Nidaros, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Erkebiskop i Nidaros.

Notes:

Occupation:
Allerede to dager etter biskop Eskills død postulerte domkapitlet i Nidaros Bergensbispen Aslak Bolt til erkebiskop. Aslak kom til Nidaros samme året, og det ble sendt melding til paven om valget. Han godtok domkapitlets postulering og providerte Aslak til erkebiskop etter å ha løst ham fra Bergen bispedømme.

Aslaks to representanter i Roma, korbrødrene Svein Eriksson og Torstein Nikolasson oppfylte hans økonomiske forpliktelser til kurien. De betalte med engang de foreskrevne 800 gylden i hovedavgift og de andre avgiftene. Aslak Bolt hørte til en av de mer fremtredende slekter i tiden, og etter å ha vært biskop i Bergen i 20 år hadde han vel midler nok til å betale.

Han må ha vært en mann med utpreget sans for orden og administrasjon. Aslak var en stormann både i kraft av det miljø han var utgått av og på grunn av sin stilling som biskop. Listen over hans løsøre bærer preg av det.
Aslaks bøker er med ett unntak alle av religiøs eller kirkelig karakter, i hans eie var intet mindre enn 19 teologiske verker. Dette må vel regnes blant de forholdsvis store boksamlinger på denne tiden.
Blant hans bøker finner vi to brevarier, det ene var et breviar for hele året etter praksis i Bergen. Videre har vi et teologisk skrift som Compendium theologice veritatis, en andaktsbok som Textus Boecii de consolacione, bøker som vel har vært ment til hjelp for utarbeidelse av prekener, som Summa virtutum og Sermones dominicales Jacobi de Voragine, og selvfølgelig også Liber revelacionum Birgitte.

Aslak ville fra første stund av som leder av den norske kirkeprovins ha orden i sakene. Han satte snarest i gang en opptegnelse over inntektene av erkesetets gods (Aslak Bolts Jordebog). I jordeboken oppregnes de steder erkebiskopen skal visitere, og lengden av hans opphold på de forskjellige stedene. I alt var det 34 hovedkirker og 4 klostre. Her ble det inngått avtaler og om hvordan visse avgifter skulle betales. I alle skrivelser om for eksempel mikkelskornet heter det at dette er en gammel avgift som i lengre tid ikke har vært betalt. Det nevnes også hva denne skulle gå til: Skal nå hvert alter ha så store inntekter ut over det som de før hadde, som her sies og som vi kom fram til med allmuens samtykke. Og så regnes det opp 14 altre i domkirken og de prestegjeld hver av dem skal ha denne inntekten fra. Hver korbror skulle ha sitt alter i domkirken, så det er sannsynlig at korbrødrene akkurat som erkebiskopen har fått sine inntekter forminsket på grunn av forskyvninger i jordverdier og mindre avkastning.

Erkebiskopen måtte selvsagt ha noe å tilby allmuen til gjengjeld. Sognemennene i Selbu gikk med på at mikkelskornet skal komme til Sanct Thomasalteret i Nidaros domkirke og den korbror som har det, for messehold og gode gjerninger, som skal gjøres på allmuens vegne både for levende og døde. Allmuen vil årlig gi en avgift til korbrødrene i domkirken til evigvarende eie for det messehold som de skulle ha i Nidaros domkirke, hver dag en sunget messe for alle levende mennesker, for fred og gode årringer, og den andre messen skal leses for sjelene til alle kristne som er døde.

Jordeboken gir oss også andre opplysninger om Aslaks ordnende virksomhet. Like etter at han ble valgt, sendte han sin kapellan til Sverige for å kjøpe kobber til kirkens behov på taket over Hellig Olavs skrin. Han har også gitt forordninger for erkesetets leilendinger, og han har nøyaktige bestemmelser om hvordan en skal få kirkelig ombud. Aslak må ha lagt an på å organisere sin administrasjon i bestemte former. Alt skulle han ha oppskrevet og ordnet,alle skulle gjennom skriftlige avtaler og fullmakter vite hva de hadde å holde seg til. Den systematiske orden som Aslak tilstrebet og gjennomførte, har kanskje ikke hans forgjengere hatt sans for, og det kan vel forklare at vi vet så lite om deres virksomhet som erkebiskoper.

Han gjenoppbygget Nidarosdomen etter brann i 1432.

Aslak holdt er provinskonsil i Bergen i august 1345. Han kalte sammen til nytt konsil, denne gang i Oslo. Her møtte alle de norske biskopene unntatt biskopen av Oslo. Statuttene ble forkynt offentlig på møte i provinskonsilet den 20. desember 1436. En gruppe bestemmelser i Aslak statutt er alle de som medfører kirkestraff, som ekskommunikasjon og bannlysning, og alle manndrapere i kirkeprovinsen. Bare pønitentiaren ved katedralen kan løse disse siste, og de geistlige som våger å gjøre dette uten tillatelse fra biskopen, blir bannlyst ved selve gjerningen. Ekteskapssaker og større saker som simoni, sakrilegium og lignende kan prestene på landet ikke behandle, de må overlates til biskopene og deres officialer med domkapitlenes samtykke.
Dersom noen ugift lever i offentlig frilleliv, skal presten i sin kirke nevne dem ved navn tre ganger i året, for at de enten skal gå fra hverandre eller gifte seg. Dersom de ikke ville høre på denne gagnlige påminnelsen innen et år, skal de utelukkes fra altergangen. Konsilet i Oslo i 1436 må ha vært det siste provinskonsilet som har vært holdt i Norge. Statuttene må følgelig ha vært det siste kirkelige statuttet for det katolske Norge med dets biland.

Aslak var nå en eldre mann med mangfoldige plikter, det er ikke alltid det kan ha vært lett for en enkelt mann å overholde, idet vi skriver 1442. Vi skal ikke her komme inn på Aslaks virksomhet som medlem av det norske riksrådet. Hans autoritet kan vi forstå, og det er nokså klart at han burde ha særskilte forutsetninger som fredsstifter. Men samtidig kunne han pleie sin kirkes ve og vel. Sammen med biskop Olav og hans kapitel avtalte han med engelske kjøpmenn at de skulle sørge for at det kunne komme en dyktig klokkestøper til Bergen for at han kunne lage kirkeklokker til domkirkene i Nidaros og Bergen. Begge steder skulle ha tre klokker, én stor og to mindre.

Aslak må ha vært forbausende aktiv, han må alltid ha vært på farten, det kan vi slå fast fordi vi i diplomene kan følge ham fra år til år. Øyensynlig har han vært våken og påpasselig til det siste.

Karl Knutsson Bonde ble kronet til norsk konge i Nidaros i november 1449 av Aslak.

Vi har omtalt Aslak som administrator og ordensmann og påpekt hans evner og interesser på disse områdene. Men hvordan var Aslak Bolt som prest og overhyrde?
Våre kilder forteller om avtaler og forskrifter, men om det som hørte en prests eller biskops alminnelige gjerning, har ikke skriftene noen opplysninger om. Vi vet at Aslak har vært på visitas i sitt bispedømme, og vi må følgelig slutte at han har meddelt fermingen til de unge. Vi må videre kunne regne med at han har lest sin messe, at han har viet prester og kirker, og at han som en god hyrde har hatt omtanke for sin menighets ve og vel.
Våre kilder kan gi et skjevt inntrykk all den tid de praktisk talt ikke berører denne siste og viktigste siden av en katolsk kirkefyrstes virksomhet. For Aslak som for hans forgjengere var deres virke på denne jord en forberedelse til det hinsidige, de trodde og visste at de som hyrder og overhyrder ikke bare måtte stå til ansvar for sitt eget liv, men også for hvordan de hadde ledet sin hjord på den vei som fører til Guds rike. Her kan det til slutt være på sin plass å gjengi en setning som godt kan ha vært formet og uttalt av Aslak Bolt selv: Alt som er verd å minnes og ikke glemme, er Guds signede nåde og ikke menneskenes snille.

Han lot skrive Aslak Bolts jordebok, et viktig kildetidsskrift. Det er den første omfattende jordeboken etter svartedauden, og oppgir både gammel landskyld og det som reelt ble betalt (gammel og ny landskyld). Dette gir en god pekepinn på fallet i landskylda etter pestens herjinger. Aslak registrerte kun eiendommer der erkebispestolen hadde eierinterresser (parter), men er svært nitid ført, i den forstand at også eiendommer med svært liten avkastning er tatt med.
I leilendingstida var så og si all eiendom skyldsatt, dvs. at det var satt en landskyld på eiendommen, den tidens eiendomstakst. Denne landskylda var grunnlag for skatter (som alle måtte betale) til krone (f.eks. leidang) og kirke (f.eks. tiende). Den var også grunnlag for den leia (bøksel) leilendingen måtte betale til grunneieren. Enkelte gårder var delt opp i parter, med flere grunneiere å betale til, og grunneierne byttet parter seg i mellom villig vekk. I jordeboken er ført kun bispesetets parter i hver gård, det kan ligge høyere total landskyld på noen gårder. Dette var et svært komplisert system, som ikke kan utredes i en håndvenning.
Jordeboken er landskylda oppgitt i penger, smør, korn, malt eller mel. Inndelingen var omtrent slik:
Arealgr.lag: 1 markebol = 8 øresbol = 8 tønner land = ca. 32 da.
Penger: 1 mark forngild = 8 øre/aurar = 24 ørtuger/ertogar.
Smør: 1 spann = 3 bismerpund = 72 merker = 15,43 kg.
Korn: 1 vett = 6 våg = 18 lispund = 432 merker = 111,1 kg.
Korn: 1 landslovskippund = 148 kg.

Når det gjelder gammel skyld i jordeboken hadde 1 mark penger (1 markebol) samme verdi som 3 spann smør. Slik ble landskylda av ett øresbol (1 øre i penger) likt med 27 merker smør. Eitt øresbol tilsvarte trolig ca. 4 da innmark, av dette skulle 1 da etter loven ligge som havning. Ett spann smør tilsvarte omtrent hele årsproduksjonen til ei ku den gangen, og man regner med at det lå ca. 2 (1,5 - 3) øresbol innmark bak hver melkeku, av disse 8 da ble det dyrket korn eller andre matvekster på 6 da. i 1428 på Nidaros, Sør-Trøndelag, Norge.

Other Events and Attributes:

• Residence: Abt 1411, Myklebust, Nordfjordeid, Eid, Sogn og Fjordane, Vestland, Norge; Godseier.
• Occupation: Abt 1415, Norge; Norsk riksråd.

Notes:

Residence:
Kongen gav Nordfjordgodset til lensherren i Bjørgvin, Otte Svaleson Rømer i 1361. Sonen, riksråd Svale Otteson Rømer, arva garden på Nordfjordeid. Men Rømer-ætta døydde ut, og garden kom på andre hender.

I et brev av 1.september 1435 bevitnet erkebiskop Aslak Bolt at han, mens han var biskop i Bergen, ble kallet til velbaarne Mand Swale Remarsson,som på sitt dødsleie etter søster Cecilias bønn, ville gi bort Myklebolstad i Øie (Eid) Skibrede i Nordfjord, men at hans søster Fru Elsebe motsatte seg dette, da gården av kong Magnus ble gitt hennes Fader og Moder, således at den skulle følge barn etter barn.

Other Events and Attributes:

• Residence: Austrått, Ørland, Sør-Trøndelag, Norge
• Residence: 01 Sep 1435

Notes:

Residence:
Omkring 1388 satt riksråd Jakob Fastulvsøn som herre på Austrått.
Han hadde sannsynligvis fått Austrått med sin hustru Elsebe Ottesdatter Rømer. Hun ble stammor til den yngre Rømer-ætten.

Jakob og Elsebes sønn Narve Jakobssøn Rømer overtok etter dem.

Etter Narve overtok datteren Gertrud Narvesdatter, men først etter å ha ført en prosess mot stefaren Henrik Jenssøn Gyldenløve.
Gertrud ble gift i Sverige med ridderen Magnus Green, men døde uten livsarvinger.

Austrått gikk da over til hennes fetter ridder Otte Madssøn Rømer, gift med Ingeborg Lydersdatter Struds.
Han var blant de rikeste i Norge på den tiden. Han var også en av hovedarvingene i det store skiftet etter junker Hans Sigurdsson, sammen med ridder Alv Knutsson Tre Rosor og væpner Arald Gautesson Kane.

Residence:
I et brev av 1.september 1435 bevitnet erkebiskop Aslak Bolt at han, mens han var biskop i Bergen, ble kallet til velbaarne Mand Swale Remarsson, som på sitt dødsleie etter søster Cecilias bønn, ville gi bort Myklebolstad i Øie (Eid) Skibrede i Nordfjord, men at hans søster Fru Elsebe motsatte seg dette, da gården av kong Magnus ble gitt hennes Fader og Moder, således at den skulle følge barn etter barn.

Family/Spouse: Jacob (Jep) Fastulvsen Grip. Jacob was born in 1360; died in 1426. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1442, Norge; Norsk riksråd og væpner.

Notes:

Occupation:
Væpner og riksråd Harnikt Henriksson er nevnt første gang 1400–1410, og er død før 10.juli 1442.

Hartnikt married Jorunn Sunnulvsdatter before 1410. Jorunn died before 10 Jul 1442. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Austrått, Ørland, Sør-Trøndelag, Norge

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 1455, Norge; Sysselmann og norsk riksråd

Family/Spouse: Gro Alvsdatter Bolt, "Rømer". Gro (daughter of Alv Haraldsen Bolt and Katarina Jonsdatter) was born in 1400; died in 1472. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1450, Austrått, Ørland, Sør-Trøndelag, Norge; Ridder og riksråd.

Family/Spouse: Eline Nilsdatter Kane. Eline (daughter of Nils (Nicolaus) Gunnarsen Kane) was born about 1420; died about 1478. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Between 1438 and 1440, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Biskop i Bergen og norsk riksråd.

Notes:

Occupation:
Både som biskop i Bergen og som riksråd sette Olav Harniktsson kraft inn på å styrkje makta og autoriteten til kyrkja, i tråd med ideane frå Basel-konsilet (1432–38). På lokalplanet tok han oppgjer med hanseatane og var sentral i arbeidet med å sikre engelske kjøpmenn rett til handel i Bergen.

Olav Harniktsson hadde ein slektsbakgrunn som i utgangspunktet sikra han ein framskoten plass i samfunnet. På farssida var han i slekt med erkebiskop Aslak Bolt og kunne som han føre lina til adelsætta Rømer. Ættesamanhengen er ikkje klårlagd, men namnelikskapen er påfallande, og det er gissa på at biskop Olavs farfar var syskenbarn til Aslaks far Harnikt Henningsson.
Som våpenmerke hadde både faren og broren ein fugl, same merket som også riddaren Nils Henriksson til Austrått opphavleg førde.
Morfar til biskop Olav, Sunnulv Ivarsson, høyrde til ei austnorsk stormannsætt og var ei tid syslemann på Hedmark. Sonen Arnbjørn, onkel til Olav, vart biskop i Hamar (1420–30).

Olavs bror Benkt Harniktsson var riddar og syslemann i Gudbrandsdalen og vart slått i hel i ein bondeoppreist 1445. Slektsgodset som dei to brørne delte 1442, femnde om ca. 60 eigedomar, dei fleste i Gudbrandsdalen, og viser to mellomstore adelege godskompleks, som før Svartedauden kan ha hatt eit samla boltal på ca. 100 markebol.

Olav vart innvia til biskop i Bergen mellom 4. januar 1438 og 14. mai 1440. Føremannen heitte også Olav (Nilsson), og det er uvisst kven av dei to som er omtala i brev 1438 og 1439. Det er ikkje kjent noko om hans geistlege karriere og korleis han vart biskop, men truleg vart han oppnemnd innanlands, på same vis som den samtidige biskop Gunnar i Stavanger (vald av domkapitlet der 1445). Det er grunn til å tru at det var erkebiskop Aslak som sikra den unge frenden sin eit ettertrakta geistleg embete; Olav kan ikkje ha vore mykje over 30 år 1439.

På alle norske bispestolar, bortsett frå Oslo der dansken Jens Jakobssøn residerte, sat det i 1440-åra menn frå sosialgruppa lågadel/storbønder: Aslak Bolt i Trondheim, Olav i Bergen, Audun Eivindsson og Gunnar Eiriksson i Stavanger og Gunnar Torgardsson i Hamar; til same sosialgruppe høyrde også prosten ved Apostelkyrkja i Bergen og seinare biskop i Stavanger Alv Torgardsson. Det gav det norske riksrådet tyngd og gjorde at det kunne hevde seg godt i innanlandske saker.
Biskop Olav var til stades i riksrådssamlingane 1440–42 då Erik av Pommern vart oppsagd og Christoffer av Bayern vald til ny konge, like eins seinare i 1440-åra. Men vi finn ikkje namnet hans i dei viktige rådssamlingane 1449 i interregnet etter at kong Christoffer døydde, kanskje fordi han då var sjuk.

Det var mange som fekk merke den myndige biskopen. 1447 bannsette han tyske valdsmenn som med våpen hadde trengt seg inn i Munkeliv kloster og myrda ein av lensherrens tenarar. Same år greip han inn mot to personar som hadde brote seg inn i domkyrkja, og kravde at dei gjorde bot før dei på ny kunne få tilgang til kyrkja og sakramenta. Moralsk forfall ved Munkeliv kloster gjorde at han, truleg 1449, vende seg til Vadstena kloster i Sverige for å få hjelp til å normalisere tilhøva ved klosteret.

Det var ofte gnissingar mellom hanseatane og bymennene i Bergen, og motsetningane toppa seg i 1440-åra. Målet til lensherren Olav Nilsson var å avgrense privilegia og tvinge dei tyske – både kjøpmenn og handverkarar – inn under norsk lov, og han hadde biskopen og kapellmagistraten som gode hjelparar. Dei tre – biskop Olav, Alv Torgardsson og Olav Nilsson – gav 1442 engelske kjøpmenn fripass til å drive handel på Bergen. Biskop Olav var også med i den kommisjonen som 1444 vart sett ned for å granske stridane, og som gav grunnlag for ein oppfølgjande kongeleg skipan om rettane til hanseatane.

26. februar 1450 godkjende paven, etter søknad frå biskop Olav, at erkediakonatet i Bergen vart slått saman med augustinarklosteret i byen. Slik brevet er forma, er det grunn til å tru at biskopen var i live då. Men han må ha døydd like etter, ikkje mykje over 40 år.

Kilder:
DN, bd. 1 nr. 713 og 783, bd. 2 nr. 848, bd. 3 nr. 721, bd. 5 nr. 566 og 646, bd. 7 nr. 737, bd. 8 nr. 276 og 284, bd. 10 nr. 175, bd. 17 nr. 590.
NgL, rk. 2, bd. 1, 1912.
O. Kolsrud: Den Norske Kirkes Erkebiskoper og Biskoper indtil reformationen, i DN, bd. 17B, 1913, s. 177–360.
L. Daae: Om Bergens Bispedømme i Middelalderen, i HT, rk. 4, bd. 2, 1904, s. 66–70.
NHfNF, bd. 3, del 2, 1917.
H. Sollied: Nogen oplysninger om bondearistokratiet i Gudbrandsdalen og Hedemarken, i NST, bd. 6, 1938, s. 145–148.
d.s.: Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter. 1. Rømer-Gyldenløve, sst., s. 245–279.
O. Kolsrud: biografi i NBL1, bd. 10, 1949.
K. Helle: Kongesete og Kjøpstad. Fra opphavet til 1536, bd. 1 i Bergen bys historie, 1982.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 02 Jul 1442, Oslo, Norge; Norsk riksråd og ridder.
• Occupation: Bef 1445, Gudbrandsdalen, Hedmark, Innlandet, Norge; Sysselmann.

Notes:

Occupation:
Under kong Christophers kroning i Oslo 2.juli 1442, ble Beinkt Hartniktsen slått til ridder.

Ridder og riksråd herr Benkt Harniktsson (d. 1445) hadde byttet bort to eiendommer til Aslak Bolt (på vegne av erkebispestolen), disse var halve Julset i Leksdal skiprede i Stjørdal (Lånke nr. 188) samt en av gårdene på Listad i Fron i Gudbrandsdalen (Sør-Fron nr. 58-61). Herr Benkt hadde fått tilbake gården Trosset i Fåberg (Fåberg, dvs nå Lillehammer kommune, gnr. 115), som ved makeskiftets tid skyldte 3 huder. (Se Aslak Bolts jordebok, utg. Jørgensen, Riksarkivet Oslo 1997), s. 63 og 178). Denne samme gården Trosset skyldte 4 huder i 1647 (Skattematrikkelen 1647, bd. IV, s. 100). Gården Trosset ble gitt av herr Bengt Harniktsson som morgengave til fru Magnild Oddsdotter (DN II 843), og gården har dermed umulig vært hennes gård fra før av.

Herr Bengt arvet sin far, Harnikt Henriksson, først på våren eller forsommeren 1442, en god tid etter at han hadde giftet seg med fru Magnild. (Skiftet etter hans far og stemor, se orig. Cirographvs på perg. i RA, trykt i DN I nr. 783, med rettelser DN XI, s. 908, XVI s. 908 og XVIII, s. ; Carl Lundh & Jan H. Olstad (utg.), Skiftebrev mellem Biskop Olav av Bergen og ridder Benkt Harniktsson av 10. juli 1942 (Oslo, 1942, med foto).)

Occupation:
Benkt Harniktsson var ridder og sysselmann i Gudbrandsdalen og ble slått i hjel i et bondeopprør i 1445.

Died:
Benkt Harniktsson ble slått i hjel i et bondeopprør i 1445.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1481, Bergenhus, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Norsk riksråd oh befalingsmann på Bergenhus.
• Occupation: Bef 1489, Norge; Ridder.
• Residence: Bef 1510, Austrått, Ørland, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Occupation:
Otte Matsson var riksråd og befalingsmann på Bergenhus på slutten av 1400-tallet.

Occupation:
Otte Madssøn Rømer var blant de rikeste i Norge på den tiden. Han var også en av hovedarvingene i det store skiftet etter junker Hans Sigurdsson, sammen med ridder Alv Knutsson Tre Rosor og væpner Arald Gautesson Kane. Det er lite en vet om Otte Madssøn, men hans datter Inger Ottesdatter Rømer trer markant fram i historien. Hun var gift med Nils Henriksøn Gyldenløve.

Otto married Inger (Ingeborg) Lydersdatter Strude, "Struds" about 1470. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Nils Jönsson Posse. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1483, Austrått, Ørland, Sør-Trøndelag, Norge; Rikshovmester, drottsete, adelsmann, ridder og norsk riksråd.

Notes:

Occupation:
Gyldenløve er navnet på en middelalderlig norsk adelsslekt. Navnet er tillagt slekten av senere tiders forskere, grunnet deres våpenskjold med en gylden løve i rødt felt eller en rød løve i gyldent felt.

Austrått er av våpen anvendt av to riddere, Vincents Lunge i 1525 og Nils Henrikson i 1523, samt av en kvinne, jomfru Magdalene Olavsdatter til Hatteberg.

Tore Vigerust skriver om Nils:
Tituleres en rekke ganger tidligere (enn Bergen 1523), helt fra slutten av 1400-tallet, som ridder. Død i 1523. Bosted visstnok på Østrått, selv om jeg er usikker på kildebelegg. Norges rikes råd og Norges rikes Hovmester.
Herr Nils Henriksson het ikke Gyldenløve, og hans sønn, Henrik Nilsson, het heller ikke Gyldenløve. De to første personene i landet som i samtidskilder kalles Gyllenløve, var døtre av herr Nils Henriksson. Herr Nils' far var Henrik Jensson, som først førte et våpen med en gående fugl, for deretter å endre våpen til en gyllen løve.

Nils Henriksson Gyldenløve av Bergen var den rikeste og mektigste magnaten i landet på det tidlige 1500-tallet.

I 1515 ble han drotsete, veldig gammel sammenlignet med andre drotseter. Han ble pekt ut til spesialoppdrag til Nederland for å føre kong Kristian 2's brud til Danmark.

Beskrevet av Absalon Pedersen Beyer i sin dagbok:

...her Nils Henriksons ridder... oc Norrigis hofmester...

Nils married Inger (Ingerd) Ottosdatter Rømer, "til Austrått" in 1494. Inger (daughter of Otto Madsen Rømer and Inger (Ingeborg) Lydersdatter Strude, "Struds") was born about 1470 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; died in 1555 in Sunnmøre, Møre og Romsdal, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Abt 1493, Austrått, Ørland, Sør-Trøndelag, Norge
• Occupation: 1543, Rein, Rissa, Indre Fosen, Sør-Trøndelag, Norge; Forstanderinne av Reinkloster.

Notes:

Birth:
1473?

Residence:
Fru Ingerd Ottesdatter til Østrått i Ørlandet prestegjeld nevnes i 1531, erlig och velbyrdig qwinne frue Ingerdh Ottesdotter po Østrooth
(Adelsprosjektet,ved Tore H. Vigerust, 1988-2002).

Inger og Nils Henriksøn fikk fem døtre, men ingen sønner. Å skaffe dem gode partier var hennes streben.
Hennes døtre Margrethe, Anna og Eline ble i årene 1523 - 24 gift med Vincents Lunge, Erik Urup og Nils Lykke. De to siste døtrene Lucie og Ingeborg ble senere gift med Jens Tillufsen Bjelke og Peder Hansen Litle.

Inger Ottesdatter var en intrigemaker og hadde et fabelaktig begjær på gods. Hun la under seg mye gods og len med svigersønnenes hjelp.
Hun tok også imot flere svenske flyktninger. Den mest kjente av dem var den såkalte Daljunkeren, han ga seg ut for å være Sten Stures sønn. Hun festet sin datter Ingeborg til han, og så vel kanskje henne som framtidig svensk dronning. Men Daljunkeren ble ikke lenge etter avslørt som en bedrager.

De første årene etter 1523 var det et nært vennskap mellom Inger Ottesdatter og Norges siste katolske erkebiskop Olav Engelbrektson. Han var den egentlige styrer nordafjells etter at Kristian 2 hadde forlatt sine riker i 1523.
Da Kristian 2 kom for å vinne sine riker tilbake tok Olav Engelbrektson hans parti, mens Inger vegret seg. Etter hvert ble det brudd mellom Inger og erkebiskop Olav, og han tok fra henne alle hennes forleninger.
Etter Fredrik 1 død var erkebiskopen den egentlige herre i Norge. I denne tiden ble Austrått plyndret hele tre ganger av erkebiskopens menn. Og av svigersønnene døde Nils Lykke i erkebiskopens fengsel på Steinviksholm julaften 1535, og Vincents Lunge ble drept av erkebiskopens menn 10 dager senere.

I april 1537 måtte erkebiskop Olav Engelbrektsson forlate landet. Etter dette ble det mer stille omkring Inger Ottesdatter.

Like før hennes død ble Austrått overdratt til datteren Lucie Nilsdatter Gyldenløve og hennes mann, Jens Tillufsen Bjelke. Han var fra Skåne, og sønn av Tilluf Josephsen Bjelke til Gyllarp. Lucie omkom i samme forlis som moren, og Jens Tillufsen døde i 1559.

Austrått gikk da over til deres sønn Åge Jensøn Bjelke, gift med Margrethe Clausdatter Thott. Og ved hans død i 1603 overtok hans sønn, kansler Jens Ågesøn Bjelke. Han var gift med Sofie Brokenhus. I 1648 eide han hele 13 setegårder i Norge, og oppholdt seg for det meste på Elingård.

Occupation:
Ved reformasjonen var det forfall både i den ene og andre retning. En del av jordgodset måtte gis tilbake da det ikke lenger ble lest bønner og sjelemesser, men bare hvis det kunne presenteres hjemmelsbrev og arvekrav.

Inger Ottesdatter Rømer var også frampå, hun påsto at stifteren av klosteret var blant hennes forfedre. Men hun lot seg nøye med at abbedisse Karine på Reinskloster utpekte henne til forstanderinne.

Erkebiskop Olav stolte ikke på fru Inger, og lot klosterets kostbarheter og dokumenter føre bort.

I 1543 fikk fru Inger likevel livsbrev på Reinskloster og inneha det til sin død i 1555.

Died:
Fru Inger omkom ved forlis på Søvdefjorden i Sunnmøre 85 år gammel. Datteren Lucie omkom i samme forlis som moren.

I 1555, gikk Fru Inger og hennes barnebarn ombord i et skip til Bergen for å få barnebarnet registrert som lovlig arvtager, men skipet gikk ned og begge damene druknet. De ble funnet og begravet, men alle koffertene med alle papirene forsvant. Slik ble alt skrevet bevis borte.

Hun har lagt navn og tittelfigur til Henrik Ibsens skuespill; Fru Inger til Østråt.

Inger married Nils Henriksen, "Gyldenløve" in 1494. Nils (son of Henrik Jensen Gyldenløve and Eline Nilsdatter Kane) was born about 1458; died in Nov 1523 in Austrått, Ørland, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
I noen (usikre) slekttavler blir Otte Matsson Rømer og Ingeborg Lydersdatter oppført med en datter Dorthe.

Family/Spouse: Erik Jensen. Erik (son of Jens) was born about 1460 in Vikstrup, Gudme, Fyn, Danmark; died after 1496. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 05 Jul 1547, Austrått, Ørland, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Residence:
Fru Anne Nilsdotter (Gyllenløve) på Aulen i Vestfold nevnes 1547. Fru Anne Nilsdotter, Østråt, 5.juli 1547.

Anna married Eric (Erik) Vigerup about 1524. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Hun døde i 1532 og etterlot seg små barn.

Eline married Nils Lykke about 1528. Nils died on 24 Dec 1535. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1547, Austrått, Ørland, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Residence:
Hustru Lucie Nilsdotter Gyllen Løve, gift med Jens Tiellefsson (2 bjelker) til Austrått, i Ørlandet prestegjeld, Fosen len, nevnes i 1547.

Died:
Lucie omkom i 1555 i samme forlis på Søvdefjorden som moren Inger.

Lucie married Nils Lykke before 1535. Nils died on 24 Dec 1535. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Jens Tillufsen Bjelke. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1553, Eiker, Drammen, Buskerud, Viken, Norge

Notes:

Residence:
Ingeborg Nilsdatter Gyldenløve knyttes til Foss på Eiker.

Family/Spouse: Peter Hansen Litle, "til Sem og Foss på Eiker". [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1537, Bohuslän, Sverige
• Residence: Bef 1539, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Lungegården.

Notes:

Residence:
Fru Margrete Nilsdatter, herr Vincents Lunges etterleverske får i 1537 kongelig stadfestelse på Moland og Moland gods, Brøden og Brøden gods (Kgl.rettertings Domme, I, s.570-571).

Residence:
I 1539 har Margrete fruetittel og nevnes fru Margrete Nilsdatter (Gyllenløve) til Lungegård i Bergen, herr Vincents Lunges.

Lungegård i Bergen var tidligere Nonneseter kloster.

De som nevnes her er Vincents Lunge 1532-35, fru Margrethe, som ovenfor, og dattersønnen Knut Danielsen Bildt i 1591.

Margrethe married Vincentz Vincentsen Lunge in 1523. Vincentz (son of Vincents Iversen Dyre, "til Tirsbæk" and Kirsten Tygesdatter Lunge) was born in 1483 in Danmark; died on 03 Jan 1536 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Margrethe married Jens Splid in 1540. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: Oct 1518, Rostock, Mecklenburg-Vorpommern, Tyskland; Teolog.
• Occupation: Bef 1540, Inderøy, Nord-Trøndelag, Norge; Sokneprest til Inderøy.

Notes:

Birth:
Han var en uækte sønn av Nils Henriksen Gyldenløve, som var gift med fru Inger til Østeråt (DN VII, s. 569).

Education:
Han ble immatrikulert ved universitetet i Rostock i oktober 1518. Ble deretter kannik og nevnt som sådan i 1523 (DN VII, s. 563).

Occupation:
Han er nevnt som sogneprest til Inderøy i en kannikefortegnelse i 1540. Hvor lenge han var sogneprest her er ukjent, men det er tvilsomt om han noen gang fungerte som sogneprest her, han hadde nok kapellaner som forvaltet embetet for seg. Bang nevner at Hr Henrik også hadde Tromsø som kannikegjeld.

Han var tilhenger av erkebiskop Olav Engelbregtson og deltok i de begivenheter som utspilte seg rundt reformasjonen. Han kom også i søkelyset for sin svenskvennlighet, eller rettere sagt anti danskhet, under svenskenes tid i Trøndelag (i 1558?).

I juli 1547 fikk han gården Store-Borr, på 8 spann, i gave fra sin stemor Fru Inger. Denne gården spiller en rolle når vi skal identifisere hans etterkommere (DN I, s. 1108).

Sønn: Christoffer Henriksen (Gyldenløve).
Bang sier at han er nevnt som kannik og sogneprest i Alstadhaug i Helgeland prosti i april 1564, da mag. Elling Pedersen på Rødø fikk almuen i Helgeland til å underkaste seg svenskene. Sikkert et det at Hr Christoffer mistet kallet pga sin opptreden under svenskenes erobring av Trøndelag i 1564. Han var en sønn av magister Henrik Nielsen Gyldenløve, sogneprest i Inderøy. For øvrig er hans personalia ukjent. Han skal ha hatt en sønn som døde i Bergen i pesten den 6.oktober 1565 (N.Mag. I, s. 295).

Datter: Gift med Hans Sigvardsen, død 1593. Sønn av Sigvard Amundsen og Margrete. 1586 Sogneprest til Domkirken i Trondhjem. 1592 Kannik og Præst til Inderøen. før 1540 på Inderøy, Nord-Trøndelag, Norge.

Kilde:
Svein Tore Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (Trondheim 2000), s. 99, 271.

Died:
Fra Absalon Pedersen Beyers dagbok:

Februarius 1568. Dies.12 Døde denne dag vdi Trondhiem Magister Henricus her Nils Henriksons ridders søn oc Norrigis hofmester, var han en merkelig Cannick vdi Trondhiem oc det Capitels beste forswar.

Other Events and Attributes:

• Residence: 05 Jul 1547, Austrått, Ørland, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Residence:
Fru Anne Nilsdotter (Gyllenløve) på Aulen i Vestfold nevnes 1547. Fru Anne Nilsdotter, Østråt, 5.juli 1547.

Anna married Eric (Erik) Vigerup about 1524. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Hun døde i 1532 og etterlot seg små barn.

Eline married Nils Lykke about 1528. Nils died on 24 Dec 1535. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1547, Austrått, Ørland, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Residence:
Hustru Lucie Nilsdotter Gyllen Løve, gift med Jens Tiellefsson (2 bjelker) til Austrått, i Ørlandet prestegjeld, Fosen len, nevnes i 1547.

Died:
Lucie omkom i 1555 i samme forlis på Søvdefjorden som moren Inger.

Lucie married Nils Lykke before 1535. Nils died on 24 Dec 1535. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Jens Tillufsen Bjelke. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1553, Eiker, Drammen, Buskerud, Viken, Norge

Notes:

Residence:
Ingeborg Nilsdatter Gyldenløve knyttes til Foss på Eiker.

Family/Spouse: Peter Hansen Litle, "til Sem og Foss på Eiker". [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1537, Bohuslän, Sverige
• Residence: Bef 1539, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Lungegården.

Notes:

Residence:
Fru Margrete Nilsdatter, herr Vincents Lunges etterleverske får i 1537 kongelig stadfestelse på Moland og Moland gods, Brøden og Brøden gods (Kgl.rettertings Domme, I, s.570-571).

Residence:
I 1539 har Margrete fruetittel og nevnes fru Margrete Nilsdatter (Gyllenløve) til Lungegård i Bergen, herr Vincents Lunges.

Lungegård i Bergen var tidligere Nonneseter kloster.

De som nevnes her er Vincents Lunge 1532-35, fru Margrethe, som ovenfor, og dattersønnen Knut Danielsen Bildt i 1591.

Margrethe married Vincentz Vincentsen Lunge in 1523. Vincentz (son of Vincents Iversen Dyre, "til Tirsbæk" and Kirsten Tygesdatter Lunge) was born in 1483 in Danmark; died on 03 Jan 1536 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Margrethe married Jens Splid in 1540. [Group Sheet] [Family Chart]

Maren married Erik Hansen til Vixtrup, "Bjørnehode"? about 1505. Erik (son of Hans Eriksen Bjørnehode, "Bernhoft" and Karen Torbjørnsdatter Skaktavl, "Bernhoft") was born about 1480 in Vikstrup, Gudme, Fyn, Danmark. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Abt 1535, Hatteberg, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge; ...som hun (Anne) fik af jomfru Magdalene Olufsdatter Bagge.

Notes:

Residence:
Anna og ektemannen Christopher Svale bodde på gården Hatteberg, som Anna hadde fått i gave omkring år 1535 av sin slektning Magdalena Olavsdatter Bagge.

Gården låg i Rosendal i Kvinnherrad.

Died:
Døde i barselseng.

Fra Absalon Pedersen Beyers dagbok:

1562 (januar):

.8. Døde frw Anne her Wincentz Lungis dotter paa Hattebierg, Christofer Sualis froe, oc vard icke quit med sit foster...

Buried:
Fra Absalon Pedersen Beyers dagbok:

1562 (januar):

14. Bleff frw Anne ført aff Hattebierg oc til Bergen at skulle begraffues...

17. Wore Jacob Hardenberg, oc salige fru Anne Lunges begrafne vdi Domkirken i kooridt, med stor reuerentz vdi Erik Rosenkrantzis oc mange andres neruerelsse. Jacob vart lagd hos sin salige froe som døde i fiord paa barselseng paa Quale vdi Sogn...

Anne married Christopher Vernersen Svale, "til Hatteberg" about 1560. Christopher was born about 1520 in Fyn, Danmark; died on 5 Nov 1560; was buried on 8 Dec 1560. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Tønne Gautesen Galde. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
1526?

Died:
1573?

Blancheflor married Daniel Knutsen Bildt before 1560. Daniel was born in 1525; died in 1585. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Abt 1535, Hatteberg, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge; ...som hun (Anne) fik af jomfru Magdalene Olufsdatter Bagge.

Notes:

Residence:
Anna og ektemannen Christopher Svale bodde på gården Hatteberg, som Anna hadde fått i gave omkring år 1535 av sin slektning Magdalena Olavsdatter Bagge.

Gården låg i Rosendal i Kvinnherrad.

Died:
Døde i barselseng.

Fra Absalon Pedersen Beyers dagbok:

1562 (januar):

.8. Døde frw Anne her Wincentz Lungis dotter paa Hattebierg, Christofer Sualis froe, oc vard icke quit med sit foster...

Buried:
Fra Absalon Pedersen Beyers dagbok:

1562 (januar):

14. Bleff frw Anne ført aff Hattebierg oc til Bergen at skulle begraffues...

17. Wore Jacob Hardenberg, oc salige fru Anne Lunges begrafne vdi Domkirken i kooridt, med stor reuerentz vdi Erik Rosenkrantzis oc mange andres neruerelsse. Jacob vart lagd hos sin salige froe som døde i fiord paa barselseng paa Quale vdi Sogn...

Anne married Christopher Vernersen Svale, "til Hatteberg" about 1560. Christopher was born about 1520 in Fyn, Danmark; died on 5 Nov 1560; was buried on 8 Dec 1560. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Tønne Gautesen Galde. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
1526?

Died:
1573?

Blancheflor married Daniel Knutsen Bildt before 1560. Daniel was born in 1525; died in 1585. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Abt 1505

Family/Spouse: Einar Bernhoft, "Marcusen?". Einar (son of Marcus Bernhoft) was born about 1500; died in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Maren married Hans Nilsen Schønnebøl before 1561. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1558, Hananger, Lista, Farsund, Vest-Agder, Norge; Befalingsmann på Steinviksholm.

Notes:

Occupation:
Christoffer Eriksson Bjørnehode til Hananger, Lista. Befalingsmann på Steinviksholm. Av våpen, Bergen 4.august 1558, og da han er med og utferdigeren Recess 11.august 1561. Til Hananger 1561.

Died:
Hananger

Family/Spouse: Adelus Trondsdatter Benkestok. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1591, Bohuslän, Sverige

Notes:

Residence:
Brødrene Otte og Vincents er nevnt blant adelen som ble innkalt til kongehyllingen av Christian 4 på Akershus i 1591.

Molande, nå Morlanda, i Molande sogn på Ordost, Bohuslän.
Følgende er nevnt her:

Daniel Bildt 1571.
Otte Danielsen Bildt 1591. Vincents Danielsen Bildt 1591. Daniel Knudsen Bildt til Morlandgård 1646.

Other Events and Attributes:

• Residence: 1591, Lungegården, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Godseier.

Notes:

Residence:
Det var ved innkallelsen av adelen til hyllingen av Christian 4 på Akershus i 1591 at Knut ble nevnt, også brødrene Otte og Vincents fra Molande sogn i Bohuslän ble nevnt.

Died:
Også nevnt død 1616 i noen kilder.

Knut married Sissel (Sidselle) Romelsdatter Brun, "Bildt" before 1595. Sissel (daughter of Romel Pedersen Brun, "i Væ" and Bodil Clausdatter Gagge, "Brun") was born in 1560; died in 1653 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Apr 1571, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Junker.
• Residence: 1591, Bohuslän, Sverige
• Residence: Abt 1600, Hafslund, Sarpsborg, Østfold, Norge

Notes:

Occupation:
Fra Absalon Pedersen Beyers dagbok:

Aprilis 1571 Dies. 3. Foer iuncker Otte Daniel Bils søn aff (til Stadanger) til frw Lizebeth Henrick Brockenhusis.


Residence:
Brødrene Otte og Vincents er nevnt blant adelen som ble innkalt til kongehyllingen av Christian 4 på Akershus i 1591.

Molande, nå Morlanda, i Molande sogn på Ordost, Bohuslän. Følgende er nevnt her:
Daniel Bildt 1571. Otte Danielsen Bildt 1591. Vincents Danielsen Bildt 1591. Daniel Knudsen Bildt til Morlandgård 1646.

Residence:
Bildtene fikk hånd om Hafslund omkring år 1600, forteller statsminister Jens Stoltenbergs svigerfar, Mentz Schulerud, i boka Hafslund gods - Fra Otte Bildt til M. G. Rosenkrantz.
Otte Bildt ervervet Hafslundgodset fra Tjostulf Bårdsen Rosensværd som hadde måttet sette gården i pant, og etter ham eide og drev sønnene Daniel og Jens Bildt Hafslund i tur og orden.
Tidlig på 1600-tallet erstattet Otte Bildt trebygningen på gården med en stor hovedbygning i stein. Men gården brant, og Peter Elieson oppførte i 1761 den nåværende bygningen, som i 1937 ble nennsomt restaurert under ledelse av arkitekt Arnstein Arneberg.

Otte married Inger Jespersdatter, "Bildt" before 1599. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1591, Bohuslän, Sverige

Notes:

Residence:
Brødrene Otte og Vincents er nevnt blant adelen som ble innkalt til kongehyllingen av Christian 4 på Akershus i 1591.

Molande, nå Morlanda, i Molande sogn på Ordost, Bohuslän.
Følgende er nevnt her:

Daniel Bildt 1571.
Otte Danielsen Bildt 1591. Vincents Danielsen Bildt 1591. Daniel Knudsen Bildt til Morlandgård 1646.

Other Events and Attributes:

• Residence: 1591, Lungegården, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Godseier.

Notes:

Residence:
Det var ved innkallelsen av adelen til hyllingen av Christian 4 på Akershus i 1591 at Knut ble nevnt, også brødrene Otte og Vincents fra Molande sogn i Bohuslän ble nevnt.

Died:
Også nevnt død 1616 i noen kilder.

Knut married Sissel (Sidselle) Romelsdatter Brun, "Bildt" before 1595. Sissel (daughter of Romel Pedersen Brun, "i Væ" and Bodil Clausdatter Gagge, "Brun") was born in 1560; died in 1653 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Apr 1571, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Junker.
• Residence: 1591, Bohuslän, Sverige
• Residence: Abt 1600, Hafslund, Sarpsborg, Østfold, Norge

Notes:

Occupation:
Fra Absalon Pedersen Beyers dagbok:

Aprilis 1571 Dies. 3. Foer iuncker Otte Daniel Bils søn aff (til Stadanger) til frw Lizebeth Henrick Brockenhusis.


Residence:
Brødrene Otte og Vincents er nevnt blant adelen som ble innkalt til kongehyllingen av Christian 4 på Akershus i 1591.

Molande, nå Morlanda, i Molande sogn på Ordost, Bohuslän. Følgende er nevnt her:
Daniel Bildt 1571. Otte Danielsen Bildt 1591. Vincents Danielsen Bildt 1591. Daniel Knudsen Bildt til Morlandgård 1646.

Residence:
Bildtene fikk hånd om Hafslund omkring år 1600, forteller statsminister Jens Stoltenbergs svigerfar, Mentz Schulerud, i boka Hafslund gods - Fra Otte Bildt til M. G. Rosenkrantz.
Otte Bildt ervervet Hafslundgodset fra Tjostulf Bårdsen Rosensværd som hadde måttet sette gården i pant, og etter ham eide og drev sønnene Daniel og Jens Bildt Hafslund i tur og orden.
Tidlig på 1600-tallet erstattet Otte Bildt trebygningen på gården med en stor hovedbygning i stein. Men gården brant, og Peter Elieson oppførte i 1761 den nåværende bygningen, som i 1937 ble nennsomt restaurert under ledelse av arkitekt Arnstein Arneberg.

Otte married Inger Jespersdatter, "Bildt" before 1599. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Rådmann.
• Occupation: Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest.

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Lurø.

Family/Spouse: Jens Olufsen Mechlenborg. Jens (son of Oluf Olufsen Mechlenborg and Margrethe Richertsdatter Carstens, "Mechlenborg") was born in 1560; died on 16 Jun 1626. [Group Sheet] [Family Chart]

Karen married Axel Andersen Mowat about 1625. Axel was born about 1592 in Tysnes, Hordaland, Vestland, Norge; died on 27 Jan 1661. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1644, Bohuslän, Sverige; Krigskommisær.
• Residence: 1646, Bohuslän, Sverige

Notes:

Occupation:
Daniel Knudsen Bildt, født i Båhuslen, dansk-norsk offiser, oberstløytnant ved Båhuslen regiment, krigskommissær fra 1644.

Bildt samlet seg store landeiendommer i Norge og hadde betydelige forleninger (som Oslo kannikdømme, Reins kloster og Bakke kloster).

Stamfar til den svenske adelsslekt Bildt.

Residence:
I 1625 står han nevnt med 1/2, også Ingeborg Bildt står da nevnt med 1/2.
Daniel er dette året også nevnt under Restenes (Ristenes), også dette i Bohuslän. Også her med 1/2, sammen med Anne Bildt med 1/2.

Daniel er også nevnt på Kåröd, Ordost i Bohuslän 1639 og 1648.

I 1648 er han også nevnt under Åby i Vesterland sogn, Bohuslän.

Notes:

Died:
1616?

Family/Spouse: Børge Mogensen Juel, "til Lungegaard". Børge (son of Mogens Pallesen Juel and Birgitte (Berit) Eriksdatter Rosenkrantz, "Juel") was born after 23 Sep 1576; died in 1653. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1625, Hordaland, Vestland, Norge

Notes:

Jeg har en Margrethe Holgersdatter Gagge f. 1 mai 1609, begr. 25 juli 1649 i Landskrona. Hun var g.m. oberstløytnant 1648,kommisarius Viken 1644, rittmester rytterlandfolket S.fjells 1640 Daniel Ottesen Bildt d. 1664 i hans 1. ekteskap. Daniel skrev seg til Hafslund 1646, og kom 1607 i Sorø skole. Skulle i 1624 arresteres for begått drap. Han var rittmester v. obl. Fr. Willumsens esk. ryttere 1644, obl. ved lenenes og adelens rytteri (rosstjeneste) 1648. Daniel står bl.a. oppført i adelsjordebøkene 1624-25.

Residence:
Dette året nevnes Daniel Ottesen sammen med søsken på Skee.