Family/Spouse: Heinrich von Broich, "Betzdorf". Heinrich died in 1553. [Group Sheet] [Family Chart]

Anna married Heinrich av Sachsen-Lauenburg, "Heinrich 3" on 25 Oct 1575 in Hagen, Nordrhein-Westfalen, Tyskland. Heinrich (son of Franz (Francis) av Sachsen-Lauenburg, "Franz 1"" and Sibylle av Sachsen) was born in 1550 in Bremensvorde, Tyskland; died on 18 Apr 1585 in Bremensvorde, Tyskland. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 03 Mar 1627, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Borger (tok borgerskap i byen).

Notes:

Birth:
Hamburg / Bremen

Occupation:
Skredder i Bergen, Hindrich Arentt fra Stralsund (?)

Henrich married NN, "Arentz" in 1632 in Tyskland. NN was born in 1604 in Tyskland; died after 1668. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: Abt 1645, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Student ved Bergens skole.
• Education: 09 Jun 1654, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Student.
• Occupation: 14 Mar 1661, Askvoll, Sogn og Fjordane, Vestland, Norge; Kapellan.
• Occupation: 12 Jun 1664, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge; Kapellan.
• Residence: Aft 10 Jul 1664, Snilstveit, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge
• Occupation: 08 May 1668, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge; Sokneprest.
• Residence: Aft 08 May 1668, Malmanger prestegård, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge
• Residence: Bef 1710, Indre Fet, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge

Notes:

Birth:
Peter H. Arentz skrev i, sin opprinnelige private, kirkebok for Kvinnherad om seg selv:

Jeg Peter Henrichsøn fød af Erlige Echte Foreldre.

Education:
Peter Henrici finnes ikke nevnt i protokollen - Bergens Scholis Bog och Inventarium - som inneholder notater over de - scholarerne - som ble regnet som trengende, og som fikk bidrag fra skolen til bekledning.

Peter kan derfor antas å ha hatt nogenlunde velsituerte foreldre, sannsynligvis i Bergen.

Education:
Som dimitert fra Bergens skole, ble - Sch.Bergensis, Petrus Henrici - innskrevet ved universitetet i København.

Occupation:
Om hans første år som prest kan det siteres hva Peter Henrichsen Arentz selv skrev i Kvinnherad eldste bevarte kirkebok. Den var opprinnelig hans egen eiendom, og han innleder den da også med inskripsjonen:

Hic liber meus est / qvi rapit fur est / si liliget christum / non rapit ostum / si qvis furetur / In tubus linguis pendetur / Petia dedit Petris Petio sic nomiePetrus / Petrus Hendricij meæ...

1661 den 14 martii blev jeg ordineret i Bergens Domkirke til det hæderlige prekeembede, nemlig at være den hederlige Mand hr Ottis (Otto Jonassen) medtjener til Askevold, hvilket jeg med Guds naade forrettet i 3 aar og 13 uker. Kom saa 1664 hit til Kvindherred den 12.juni og blev 14de samme maaned fest (trolovet) md min kjæreste Sara Hansdatter. Vort bryllup stod 10.juli s.a. paa Malmanger prestegaard.


Occupation:
Peter Henrichsen Arentz tjente først som kapellan hos svigerfaren, Hans Taraldsen, til dennes død 8.mai 1668. Dog hadde hjelpeprest Peter allerede den 22.mai året før ansøkt om å bli svigerfarens etterfølger som sokneprest i Kvinnherad.

Residence:
Om gårdsdriften på Snilstveit får vi vite at gården fødde 2 hester, 24 storfe og 20 smålog, og at de høstet 21 tønner havre.

I fortegnelsene over fadderne til Peter og Sara's barn, kan vi få et inntrykk av den posisjonen de hadde i Kvinnherad. Foruten medlemmer av Saras familie og Peters familie (hans mor i 1668, søster Berithe samme år, søster Anne i 1671, og omegnens geistlige (presten Abraham Jørgensen fra Tysnes, sokneprest Rasmus Pedersen fra Strandebarm) og medlemmer av disses familie, finner vi i 1666 kirkepatronen, baron Ludvig Rosenkrantz på Rosendal, fogd over Søndfjordlen Jørgen Pedersen i 1670, fru Karen Mowat, Elisabeth Galtung, dronningens forvalter over Halsnøy kloster og Hardanger, Johan Frimann, byskriveren i Bergen, Thomas Christensen, samt baron Rosenkrantz' fullmektig Michel Pedersen.

Occupation:
Peter søkte om å bli svigerfarens etterfølger som sokneprest i Kvinnherad. Ansøkningen ble anbefalt av biskop Randulf den 13.juni, som attesterer at kapellanen har hatt - store labores og ringe innkomster - og at han selv er en skikkelig, flittig og velbegavet mann. Ansøkningen var også i brev til biskop Randulf anbefalt av godseieren, baron Ludvig Rosenkrantz, som hadde jus patronatus til kallet. Det var datert Hatteberg den 23.mai 1667 (det var egentlig en annen som var påtenkt i embetet).

Om Peter er det skrevet at han ikke så imellom fingrene på at folk holdt seg borte fra kirken, og at han var en lempelig skatteskriver.

Kongelig suksesjonsbevilling ble også gitt.

Fra Norske Kongebrev 1667-68 finner vi datert 23.juli 1667: Norske Aabne Breve. Norske Register XI:

Ekspektansebrev for Peder Henriksen, som i 8 år har vært kapellan i Kvinnherad, på sokneprestembetet samme sted etter den nåværendesokneprest Hans Tarelsens død.

Datert 7.februar 1668: Norske Aabne Breve. Norske Register XI 726a-b:

Kallsbrev for hr.Peder Henriksen på Kvinnherad kall, da den nåværende prest, Hans Tarelsen, vil avstå embetet.

Etter at presten hadde lest likpreknenen fra prekestolen under svigerfarens begravelse 8.mai 1668, gikk presten derpå etter en bønn fram og leste det kongelige brevet som sa at Peter var svigerfarens etterfølger i kallet, sokneprest i Kvinnherad. Dette kallet beholdt Peter uantastet til sin død 42 år senere.
Peter var dermed den første barontilsatte soknepresten, som følge av at baroniet ved sine statutter hadde kallsrett. Fra nå av var det baronen Rosenkrantz som krevde skyld og tiende, og presten fikk sitt fra baronen. Men Peter hadde inntektene etter arven fra kona, og det var ikke så lite.

Senere lå Rosenkrantzerne, sønnene Christian og Axel, i strid med Peter om tiende av noen gårder, og om eiendomsretten til Øyro på Malmanger.

Fra Norske Kongebrev 1670 datert 5.oktober 1670: Norske Missiver. Norske Tegnelser XII 33a-b:

Befaling til Johan Fredrik Marschalch og bispen i Bergen om å ordne med et makeskifte til videre ratifikasjon. Ludvig Rosenkrantz til Hatteberg vil makeskifte til seg garden Omb i Kvinnherad prestegjeld i Sunnhordaland. Omb som skylder 2 lauper smør 2 huder, tilhører Kvinnerad prestebol. Ludvig Rosenkrantz vil overlate prestebolet en av sine garder som heter Sørum.

Norske Innlegg:

Soknepresten i Kvinnherad Peder Henriksens samtykke, datert Malmanger 28.november 1669. Rosenkrantz har spurt han om han ville gå med på et makeskifte av ovennevnte garder. Bispen har gitt sitt samtykke, da det er til fordel for prestebolet. Sørums skyld er 2 lauper smør 3 tønner korn medbygsel over 1 våg korn mer.

Datert 6.oktober 1670: Norske Aabne Breve. Norske Register XII 260a:

Stadfesting av kallsbrev for Peder Henriksen som sokneprest i Kvinnherad prestegjeld.

Norske Innlegg:

Peder Henriksens søknad, datert Malmanger 13.juli 1670.

Fra Norske Kongebrev 1671-72 datert 1.februar 1671: Norske Aabne Breve. Norske Register XII 382a:

Stadfesting av kallsbrev for flere sokneprester bl.a. Peder Henriksen i Kvinnherad.

Som prest viste Peter Henrichsen Arentz straks den ordenssans at han opprettet kirkebok i embetet, noe som ikke var så vanlig den gang.
Under en visitas i 1668 noterer biskop Randulf:

17d Mai viviterede jeg i Quindherrit, hvor Ungdommen flittigen fremkomd oc var mesten alle hel gode udideris Læsing.

Dette var hele 80 år før omgangsskolen kom igang her, så en må gi blant annet tidligere og daværende sokneprest mye ære for dette gode vitnemålet.
Da biskopen 4 år senere igjen var i Kvinnherad, og vitnemålet hans var like godt da også. Klokkeren, Jochum Sartz, fikk også mye ære.

Rettsaker hadde Peter stadig. Allerede i hans første år i embetet, i 1669, har han tvist med noen som hadde sluppet inn feet sitt inn i hans buhage.

I 1675 stevner Peter 2 av almuen fordi de ikke ville yte han skyss til Bergen.

Peter var en streng prest, som ikke så mellom fingrene på at folk holdt seg borte fra kirken, og han var en lempelig skatteskriver.
I Sunnhordaland tingbok for 1678 står det at klokkeren, Jochum Sartz, tiltalte Anders Pile på vegne av soknepresten Peter Henrici, for at Anders en søndag - da andre Guds Børn gick til Kircken, da tog han en seck och gich ad nødderskougen. Anders nektet for at han hadde hatt noen sekk med seg. Han ville bare se til - hatlane - sine, og 2 mann vitnet at han ikke hadde mer - neter - med seg fra skogen enn de - hand gich och beed paa. Men Anders måtte ut med 1/2 mark for - helligdagsbrøde og Guds Hus forsømmelse.

Allerede i 50-års alderen har Peter - for sin alderdoms tiltredelse og kalds nødtørftighet - bedt om å få en medtjener i kallet. Det ble den tilkomne svigersønn Claus Koren (gift med datteren Maren), som ble utnevnt som kapellan i 1683.
Claus Koren var tidligere huslærer hos baron Ludvig Rosenkrantz. Han døde i 1696.
Som neste kapellan fikk Peter da Willum Friman, som giftet seg med sin forgjengers enke, og ble også han Peters svigersønn. Friman ble også Peters etterfølger i embetet som sokneprest i Kvinnherad.

Peter ble selv stevnet i 1705 av baron Axel Rosenkrantz for etterstående tiende av flere eiendommer, og grunnleie av en sag Peter hadde på Øyri.

I 1706 forfølger Peter ved retten 2 naboer for ulovelig hogst, og i 1709 har han tvist om vannføringen i elven.

På søndre langvegg i kirken, er innfelt et epitafium med Peters og hustruen Saras initialer, fødsels- og dødsår, samt 2 våpenskjold:

Pelikanen (som Peterselv brukte i sitt segl) og Lammet.

Kilde:
Kvinnherad kyrkjebok 1669, A1. Avskrift ved Christian Arentz.

.
Sogneprest Peter Henrichsøn Arentz' selvbiografiske opplysninger og datter nr. 1's dåp:

Hic liber meus est - qvi rapit fur est - si liliget christum - non rapit ostum - si qvis furetur - In tubuis linguis penhetur - Petia dedit Petris Petio sic nomine Petrus - Petrus Hendrici m. m. - In Nomine Jesu

Anno 1633 den 14. Martij paa en tidsdag ved 10 slæt før middag - er Jeg Pitter Heneriksøn fød til denne (syndige verden) - af Erlige Ecte Forældre.

1661 den 1. Martii blef Jeg - ordineret udi Bergens Domkirke til det hæderlige ..., - nemlig att være den hederlige Mand Hr Otthis medtjener til Askevold, - hvilket (embede) Jeg med Guds naade forrettet i 3 Aar - och 13 Uger derpaa Stedet. Eftter forrettet...

Providens 1664 eftter Chj byrd kommen hid til Kvindherred den - 12. juni oc den l4 hujus var jeg fæst med min kjæreste... och gudfryctig Sara Hansdatter. Den 10. juli samme aar stod vort Bryllop paa Malmanger. Herren forune os naade velsignelse udi vores Ecteschab och sammenbinde selff voris Kierlighed och Sanndrechtighed for Christi Schyld...

Døbefaderen var Hr. Rasmus...

- 1665 den 27. juni på en bededags?... - sønns datter Maren Pittersdatter født til denne verden.

... - Abaraham Jørgensøn: Provst over Søndhord(len)... - ()Hans Tareldsøn... Thørritz Eeg... - och (...) ..Bertel datter... Magdalena Galtung... datter? .... - ... Magdele... Gud lade hende...

Datter nr. 2 og 3's samt sønnens dåp:

- 1666 den 2. Apr. paa en tirsdag? aften... - ... Er min lille datter Engel Pittersdatter - fødd. hindis døbefader var min Værfader H Hans Ana... Faderne vare velb. Ludvigh Rosenkrantz. Hr. Rasmus Pedersen af Strande(barm), min værbroder Poffvel Hansøn, Ane Pedersdatter paa Thysnæs, min værsøster Margrete Hansdatter, och Elisabeth Hamner-Aas, Gud lade vor Lille opvoxe udi Alders visdom etc.

- 1668 den 20. Decemb. paa en Søndag bleff min Lille datter Birrethe Peters datter fød bleff formedelstt Svaghed første Juledag døbt av mig selff. Fadderne vare Anders Axelsøn, Hans Engebrichtsøn, min Sl. Moder min søster Berite och Inger Eeg, - Døde faa dager effter fødselen nemlig paa Nytaars dag om morgenen ved 9 slætt udi hendes alders 3de dag. Gud forlene hende med alle Gudz vdvalde en glædelig opstandelse for Chjsti schyld.

- 1670 den 24. Maj som indfalt paa 3die pintzedag er min lille Søn Hans Pittersøn fød til denne syndige verden. Hans døbefader var Her Rasmus Pedersøn, Sogneprest til Strandebarmen's prestegield, Fadderne var Niels Resen Kongl. Majtt. Foget offuer Søndhordlen Jørgen Pedersøn Poul Hamner-aas. Velb. fru Karen Mouat, Elisabeth Galtung och Magdalena Rasmusdattr, Gud lade hannem tiltage, ligesom I alder saa och i Vijsdom yndeste oc naade baade hos Gud och mennischer

Datter nr. 4's dåp:

1671 den 28. des. på en Lørdag efterm... var 3 bleff min lille datter Riborg fød til... denne verden... Hennes døbefader var Hr. Rasmus Pedersøn. Faddere vare Hr. Christopher Garmann sogneprest til Oust, Johan Frimand
ombudzmand offuer Halsnøe Closter oc Hardanger Thommis Christensøn, Byschrifuer i Bergen, oc Michel Pedersøn vlb. Baron Luduig Rosencrantz' fuldmægtig, Magdalena Hr. Rasmusis, min søster... Ane, Margaretha Hr. Jørgens paa Tysnæs, Elen Rasmus datter. Gud lade henne oppvoxe Gud till ære oc hendis fattige forældre till glæde oc sig self til salighed for Chjsti schyld.
Amen.

Residence:
I noen av Peters siste leveår som sokneprest i Kvinnherad, bodde han og Sara på Malmanger prestegård (som lå så farlig til for skred, at en senere prest som bodde her måtte flytte vekk fra gården).

Peter og Sara hadde ikke så lite jordeie. De eide gårder som Lusstveit, Uskedal, Røssland, Landa (som han og Sara arvet), Øyjord og Bjelland, samt 1/4 av Nedre Fet i Kvinnherad.
Dessuten er også Øvre Sandvik nevnt, som vel tilhørte sokneprestembetet (Fet-navnet tyder på våtmark, særlig ved en elv).

At Peter interesserte seg for mer enn teologien, viser det at han fikk løyve av baron Rosenkrantz til å lede vann til et sagbruk på prestegården. Denne bygde Peter seg i begynnelsen av 1670-åra, kjøpte inn tømmer og skar årlig 400-500 bord. De hadde en tid 3 drenger og 3 tauser på gården.

Residence:
Ved sin manns død i 1710, skal Sara vært utlagt gården Indre Fet i Kvinnherad. Imidlertid hadde hun kausjonert for sin svigersønns, Peder Jenssen Smith, fogdoppebørsler, og derved ha mistet rådigheten over gården. Dog har hun vel bodd her til sin død.

Died:
Skrives også Indre Fedt.

Peter married Sara Hansdatter Taraldsen, "Arentz" on 10 Jul 1664 in Malmanger prestegård, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge. Sara (daughter of Hans Taraldsen and Maren Povelsdatter Alstrup) was born on 03 Mar 1644 in Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge; died on 19 Jun 1720 in Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge; was buried on 17 Jul 1720 in Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 13 Aug 1675, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Borger i Bergen.

Notes:

Occupation:
Nevnt i Kvinnherad 1664 og i Bergen 1676 (Sollied).
Tok borgerskap i Bergen 13.august 1675.
Flyttet fra Norge og tok ut lysning i utlandet på 1670-tallet.