Other Events and Attributes:

• Education: Bef 1882, München, Bayern, Tyskland; Juridisk embetseksamen.
• Occupation: Abt 1890, Kristiania, Oslo, Norge; Publisist.
• Occupation: 1899; Ekspedisjonssjef og sjef for avdelingen
• Occupation: 21 Apr 1902, Stockholm, Sverige; Statsråd ved den norske statsrådsavdelingen i Stockholm.
• Occupation: 22 Oct 1903, Stockholm, Sverige; Norges statsminister til 11.mars 1905.
• Occupation: 1906, Haag, Zuid-Holland, Nederland; Medlem av voldgiftsdomstolen.
• Residence: Bef 1910, Ullevål, Oslo, Norge; Sole.

Notes:

Birth:
Sigurd Ibsen var sønn av dramatikeren og forfatteren Henrik Ibsen (1828-1906) og Suzannah Daae Thoresen (1836-1914). Faren var allerede i Sigurds barndom en verdensberømt dramatiker.

De første 30 årene av sitt liv tilbragte Sigurd Ibsen hovedsakelig utenlands sammen med sine foreldre, først og fremst i Italia og Tyskland. Mulighetene til å møte norske jevnaldrende var dermed små, og hans norsk ble blottet for lokalt særpreg. På dem som ikke kjente ham, kunne han derfor fremstå som upersonlig. Til gjengjeld fikk han tidlig inngående kjennskap til europeisk politikk og åndsliv, noe som ga ham en frigjorthet i meninger som hans samtidige i Norge bare kunne oppnå i langt mer moden alder. Hans italiensk og tysk var flytende, og fransk, engelsk og svensk behersket han også godt.

Gjennom oppveksten hadde folk høye forventninger til Sigurd Ibsen, og han måtte streve hele livet for å nå mål andre satte for ham.

Education:
Ibsen studerte rettsvitenskap i München og Roma. Han hadde juridisk embetseksamen fra München og tok juridisk doktorgrad i Roma i 1882 på en avhandling om overhusets stilling i det representative styringssystem.

Ibsen ser på denne tiden ut til å ha vært i tvil om valget av løpebane. Til tross for hans juridiske doktorgrad fra Italia, stengte mangelen på norsk embetseksamen både for en hjemlige embetsbane og – så det ut til – for en hjemlig vitenskapelig karriere. Etter en tid i Indredepartementets handels- og konsulatkontor i Kristiania fra 1884, ble det naturlig for ham å følge en svensk oppfordring til å gå inn i diplomatiet. Den norske regjering ga ham straks attachéstipendium.

Sigurd Ibsen hadde begynt sin karriere i tjenesten i 1885 på et 4-årig attachestipend, som han fikk bl.a. etter intervensjon fra sin far, Henrik Ibsen.
Ibsen ble i 1885 ulønnet attaché i Utenriksdepartementet i Stockholm. Deretter tjenestegjorde han ved Sverige-Norges legasjon og generalkonsulat i Washington DC 1886-1888, og ved legasjonen i Wien 1888-1889.
Ved stipendiets utløp ble han imidlertid ikke tilbudt ansettelse, men bare videre arbeid som ulønnet attaché, noe han avslo.

Samarbeidet mellom Ibsen og hans svenske overordnede var imidlertid ikke knirkefritt, da Ibsen i utpreget grad følte seg som nordmann og ikke nærte samme beundring for svensk styre og stell som andre unge nordmenn i tjenesten gjorde. Etter årene i Washington DC ga han uttrykk for at han ikke ønsket seg tilbake til departementet i Stockholm, og han tillot seg også å skrive på norsk når han forberedte utkast til sin svenske sjefs rapporter hjem til Stockholm. Etter å ha fått vite at han ikke kom til å bli forfremmet av sin overordnede i Stockholm, valgte han å forlate tjenesten.

I Utrikesdepartementet var man fullt klar over den virkelige grunn til at Ibsen ble feiet ut: Han var unionsfiendtlig, norskpatriotisk og en farlig mann for etaten, skriver Lars Roar Langslet i sin biografi (2004: 83).

Han redegjorde for dette i en artikkelserie i Dagbladet om forholdene i tjenesten. Denne førte til skarpe reaksjoner fra svensk side. Saken gav opphav til opphetet polemikk, ikke minst fordi Ibsen allerede på dette tidspunkt med utgangspunkt i det han opplevet som svensk neglisjering av norske næringsinteresser hadde slått frempå om at Norge burde ha eget konsulatvesen.

Kilde:
https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere-regjeringer-og-historie/historiske-artikler/embeter/statsminister-i-stockholm-1873-1905/sigurd-ibsen/id440583/

Occupation:
Sigurd Ibsen kom nå til å leve som publisist de neste 10 årene, hovedsakelig i Kristiania.

I Norge hadde Ibsen sluttet seg til kretsen rundt Nyt Tidsskrift, som i 1880-årene ble utgitt av Ernst Sars og Olaf Skavlan. Her hadde han i årene 1883-1884 skrevet om statsbegrepets utvikling gjennom tidene. Artiklene røpet omfattende kjennskap til internasjonal statsrettslig og sosiologisk litteratur, en sjeldent klar fremstillingsform og et uhildet syn.

Ibsen bodde i disse årene for det meste i Kristiania, der han forsøkte å livnære familien – som etter hvert vokste til fem – ved sitt forfatterskap.

Etter at han i 1894 hadde forslått at Det Kongelige Frederiks Universitet burde få et professorat i sosiologi, bevilget Stortinget midler til forelesninger i faget. Vinteren 1896-1897 holdt Ibsen en godt besøkt forelesningsserie (som prøveforelesninger) i sosiologi. Universitetet konkluderte med å ikke anbefale ham til professoratet, og det skulle gå lang tid før sosiologi fikk noen egen lærestol i Oslo.
Avvisningen hadde sannsynligvis mer å gjøre med at Ibsen var Venstremann enn av kvaliteten på forelesningene.

Erfaringene i det svensk-norske diplomatiet gjorde at Ibsen engasjerte seg for eget norsk utenriksstyre, sterkt preget av Venstres grunnsyn. Han anklaget norske politikere for unnfallenhet overfor Sverige og for manglende evne til å hevde Norges stilling i unionen. I avhandlingen Unionen, som i 1891 ble spredd i et meget stort antall eksemplarer, la han et teoretisk grunnlag for en norsk politikk for eget utenriksstyre – fullt klar over at dette kunne sprenge unionen. Sent i 1897 startet han tidsskriftet Ringeren, som hadde som program å arbeide for en ny norsk unionspolitikk.

Kilde:
https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere-regjeringer-og-historie/historiske-artikler/embeter/statsminister-i-stockholm-1873-1905/sigurd-ibsen/id440583/

Occupation:
I 1899 ble handels- og konsulatkontoret i Indredepartementet utvidet til en avdeling for handel, skipsfart og utenrikssaker, og Ibsen ble utnevnt til ekspedisjonssjef og sjef for avdelingen. Ibsen hadde i 1890-årene ikke tilhørt dem som var bare begeistret over at konsulatsaken ble kjørt fram som viktigst i selvstendighetsarbeidet. For ham var det av nasjonale grunner hovedsaken at Norge så snart som mulig ble løsrevet fra det svenske utenriksdepartementet, og han så den isolerte aksjonen for eget konsulatvesen som en utsettelse av dette.

Som sjef for den nye avdelingen i Indredepartementet måtte Ibsen nå imidlertid håndtere spørsmålet om eget norsk konsulatvesen under det felles svensk-norske utenriksstyret. Hans utredning om dette, som kom i 1901, ble et avgjørende vendepunkt i saken. Utredningen avlivet påstandene om at en slik ordning var umulig. Etter svensk initiativ ble nå nye forhandlinger innledet om saken, og Ibsen kom med i den svensk-norske komitéen som fikk i oppdrag å utrede saken videre. Komiteens enstemmige innstilling kom sommeren 1902, og godtok i hovedsak Ibsens oppfatninger. Det var denne innstillingen som var grunnlaget for de siste rundene med konsulatforhandlinger.

Kilde:
https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere-regjeringer-og-historie/historiske-artikler/embeter/statsminister-i-stockholm-1873-1905/sigurd-ibsen/id440583/

Occupation:
Ibsens fremtredende rolle i arbeidet med konsulatsaken gjorde at han i april 1902 ble utnevnt til statsråd da venstreregjeringen ble rekonstruert under Otto Albert Blehr. Blehr skal ha tilbudt ham posten som norsk statsminister i Stockholm, men da Ole Anton Qvam ønsket denne stillingen, skal Ibsen ha gått med på å være 1 av de 2 andre medlemmene av den norske statsrådsavdelingen i Stockholm.

Til tross for at han i både svensk og norsk opinion fremsto som den egentlige bærer av norsk forhandlingspolitikk i unionssaken, spilte han likevel ikke noen dominerende rolle i de forhandlingene som i 1902-1903 foregikk mellom 4 norske og 4 svenske statsråder.

Ibsens sterke posisjon i offentligheten kom høsten 1903 til å bidra til at regjeringen Blehr ble sprengt. Ibsen var bekymret over forsvarsminister Georg Stangs steile holdning til hvordan en eventuell konflikt med Sverige burde håndteres. Ibsens linje var at unionen måtte avvikles på fredelig vis, og han mente at Blehr her måtte velge mellom Stang og ham selv. Regjeringens fall bidro til Venstres nedgang i oppslutning, noe som gjorde Ibsen nokså upopulær i partiet. Dette bidro nok igjen til at Ibsen trakk sin avskjedssøknad som statsråd, og ble utnevnt til norsk statsminister i Stockholm i Francis Hagerups andre regjering.

Kilde:
https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere-regjeringer-og-historie/historiske-artikler/embeter/statsminister-i-stockholm-1873-1905/sigurd-ibsen/id440583/

Occupation:
Etter at unionen med Sverige trådte i kraft i 1814 ble den norske regjeringen todelt, med en avdeling i Kristiania og en i Stockholm.

Norges statsminister i Stockholm var et statsrådsembede fra 1873 til 1905 i Unionen mellom Sverige og Norge. Norges statsminister i Stockholm hadde rang etter Norges statsminister i Kristiania.

Fra 1814 til 1873 hadde Norges statsminister dermed tilhold ved statsrådsavdelingen i Stockholm. I kongens og statsministerens fravær ble Norges regjering i Kristiania ledet av henholdsvis stattholderen og førstestatsråden.

Etter nedleggelsen av stattholderembetet i 1873, ble det samme år opprettet en nytt embete som statsminister i Kristiania. Rangen som Norges statsminister ble overført til dette, mens embetet som norsk statsminister i Stockholm fra nå og fram til unionsoppløsningen i 1905 fikk klarere preg av å være den norske regjeringens representant hos kongen.

Statsminister må i denne sammenheng forstås i lys av den personlige kongemakten som først begynte å se sine begrensninger gjennom den gradvise innføringen av parlamentarisme fra 1884.

Forøvrig fantes det i Sverige-Norge 1814-1905 på forskjellige tidspunkt hele 5 personer med tittel av statsminister:

Sveriges statsminister, Norges statsminister, justitie-statsministern (den svenske justisministeren), statsministern för utrikes ärendena (den svensk-norske utenriksministeren) og Norges statsminister i Stockholm.

.
Norsk statsminister i Stockholm i Francis Hagerups 2.regjering .

Ibsens hovedmotiv for å fortsette i regjering var å få løst konsulatsaken, og som statsminister i Stockholm ville han kunne lede forhandlingene fra norsk side. Imidlertid var stemningen i Sverige nå i ferd med å slå om i mindre kompromissvillig retning, mens Ibsen kom til å hevde norske standpunkter sterkere enn venstrefolk hjemme hadde tenkt seg. Ibsen mistet dermed grepet om saken, og da Hagerups regjering måtte gå av i mars 1905, havnet han på utsiden av begivenhetene.

Unionsoppløsningen ble gjennomført og forsvart langs den konsekvente linje som Ibsen hadde hevdet så sent som i februar 1905, da han var mer bestemt enn de fleste på å få unionen sprengt. Hans motstandere hevdet imidlertid at Ibsen hadde tenkt seg et mindre radikalt mål, og at hans fremgangsmåte uansett ikke ville ha ført fram til det som ble resultatet.

Det ser ut til at Ibsen høsten 1905 takket nei til et tilbud om å gå inn i det nye norske diplomatiet, på grunn av uenighet med statsminister Christian Michelsen. Tilbudet ble ikke gjentatt senere, og han ble heller ikke tilbudt plass i regjeringen flere ganger. På den annen side tok han ikke selv noen initiativ til å engasjere seg i politikk eller administrasjon. Etter at han hadde arvet sin fars formue og forfatterrettigheter hadde han heller ikke noe økonomisk behov for dette.

-

Sigurd Ibsen var Norges statsminister i Stockholm fra 1903 til 1905 mens George Francis Hagerup var statsminister i Kristiania. Ibsen var en sentral person i oppløsningen av unionen mellom Sverige og Norge i 1905. Han er regnet som viktig i arbeidet med å overtale viktige personer som Bjørnstjerne Bjørnson, Arne Garborg og Fridtjof Nansen til å gå inn for monarki. Mange av disse ønsket opprinnelig republikk som styreform.

Han er kjent for sin innsats for å bygge en egen norsk utenrikstjeneste og som pådriver for konsulatsaken under unionen med Sverige, og regnes som Utenriksdepartementets far.

Ibsen var hjernen bak Venstres krav om egen utenrikstjeneste, konsulatsakens intellektuelle drivkraft og mannen som bygget det administrative skjelettet som ble til Utenriksdepartementet i 1905. Spørsmålet om en uavhengig utenrikstjeneste ble som kjent den utløsende faktor for unionsoppløsningen. Han var lite anerkjent i sin samtid og skulle bli lite kjent av sin ettertid, men er en helt sentral skikkelse både for norsk diplomati og norsk utenrikspolitisk tenkning.

Ibsen var den drivende politiske kraft for å få oppgradert utenriksanliggende fra kontor- til avdelingsnivå. I 1899 bevilget Stortinget pengene til utenrikskontor, og Ibsen ble utnevnt som dets første sjef. Ibsens tenkning bar administrative frukter i 1899, da Afdelingen for Udenrigske Sager, Handel og Søfart ble opprettet ved Kgl. Resolusjon av 8.juni, med Ibsen som ekspedisjonssjef. Avdelingen besto, slik Ibsen hadde ønsket, av 2 kontorer:

1. Utenrikskontor for konsulatvesenet og sjømannssakene.
2. Utenrikskontor for traktat- og grensespørsmål pluss korrespondanse med utenriksdepartementet i Stockholm.

Ibsen kunne innkassere nok en politisk og administrativ seier da ikke bare hans avdeling, men hele Indredepartementet som det var en del av, ved Kgl. Resolusjon av 9.september 1902 ble omdøpt til Departementet for udenrigske sager, handel, sjøfart og industri. Dette grepet var upopulært på svensk side, siden det tydet på at Norge hadde tatt et langt steg mot å løsrive seg fra unionens felles utenrikstjeneste med tilhold i Stockholm.

Kilde:
https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere-regjeringer-og-historie/historiske-artikler/embeter/statsminister-i-stockholm-1873-1905/sigurd-ibsen/id440583/

Occupation:
I 1906 ble Ibsen medlem av voldgiftsdomstolen i Haag, mens han for øvrig livnærte seg som forfatter. Hans hovedverk er essaysamlingen Menneskelig kvintessens fra 1911. Han skrev også fremtidsdramaet Robert Frank (1914) og komedien Erindringens Tempel (1917).

Da han fikk det meste av sine inntekter fra Tyskland, ble Ibsens økonomi forverret i løpet av første verdenskrig. Han solgte boligen på Slemdal i Aker (Oslo) og bosatte seg i utlandet. I 1920-årene kjøpte han en villa i Seisser Alm i Sør-Tirol (Italia), nær Gossensass der han hadde bodd som barn. Her, i Villa Ibsen, bodde han til sin død i april 1930.

Kilde:
https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere-regjeringer-og-historie/historiske-artikler/embeter/statsminister-i-stockholm-1873-1905/sigurd-ibsen/id440583/

Residence:
Familien på Sole i 1910:

Fv. statsminister Sigurd Ibsen, født 23.desember 1859 i Kristiania, og hustru Bergliot Ibsen, født 16.juni 1869 i Kristiania. Deres barn:

Tankred Ibsen, født 11.juli 1893 i Østre Gausdal.

Irene Ibsen, født 10.september 1901 i Kristiania.

Eleonora Ibsen, født 12.april 1906 i Aker.

Buried:
I Washington Posten, fredag 25,.april 1930, står det at - de jordiske levninger blev baalført i Freiburg i nærvær av den nærmeste familie.

Sigurd married Bergliot Bjørnson, "Ibsen" on 11 Oct 1892 in Aulestad, Gausdal, Oppland, Innlandet, Norge. Bergliot (daughter of Bjørnstjerne (Bjørn) Martinius Bjørnson and Johanne Elisabet Karoline Reimers, "Bjørnson") was born on 16 Jun 1869 in Kristiania, Oslo, Norge; died on 2 Feb 1953 in München, Bayern, Tyskland; was buried on 19 Feb 1953 in Vår frelsers gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Milit-Beg: 1914, Norge; Militær karriere startet med krigsskolen i 1914.
• Occupation: 1920, Kristiania, Oslo, Norge; Flyver/gründer i flyselskapet A/S Aero.
• Residence: 1923, New York, USA; Reiste med hustruen Lillebil til Amerika.
• Occupation: Aft 1923, Hollywood, Los Angeles, California, USA; Arbeidet seg opp i filmmiljøet i Hollywood.
• Occupation: Abt 1927, Oslo, Norge; Filmregissør, manusforfatter, skribent, dramatiker.
• Milit-Beg: Aft 9 Apr 1940, Stange, Hedmark, Innlandet, Norge; Rittmester ved Oppland dragonregiment nr.2 (DR 2) under felttoget i Norge.

Notes:

Birth:
Født på gården Øvre Toft. Han var sønn av Sigurd Ibsen og Bergliot Ibsen (født Bjørnson), og var dermed barnebarn av både Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson.

Tancred Ibsen vokste opp i Kristiania, i Stockholm 1903–1905 mens faren var norsk statsminister der, og i Italia 1906–1907 etter at inntektene fra Henrik Ibsens verker ved dennes død gjorde foreldrene i stand til å bosette seg der.

Milit-Beg:
På Aars og Voss' skole og i gymnaset på Frogner viste han seg ikke som noe skolelys. Dette ble en belastning, litterært dobbeltbarnebarn som han jo var. Men, karakterene holdt i 1914 til opptak som infanterikadett på Krigsskolen hvor han fant igjen selvtilliten.

Han begynte i 1917 som flyver i Hærens flyvevesen på Kjeller, og som flyver ble han i 1918 overført til kavaleriet, der han nådde graden dragonløytnant. Han utmerket seg som en dristig flyver og satte norske høyde- og distanserekorder:

Under prøvene til militært flysertifikat, satte han skandinavisk høyderekord på 5.100 meter, en prestasjon som vel krevde mer dristighet enn dyktighet. Som instruktør på Kjeller forsøkte han en solo øvelsesflyging med et norskbygd fly til Trondheim, men i lavt skydekke endte det med nødlanding på et jorde i Romsdalen. Under luftfartsutstillingen i København våren 1919 fikk han stor oppmerksomhet som oppvisningsflyger.

Occupation:
I 1920 etablerte Tancred Ibsen flyselskapet A/S Aero (med 5 sjøfly kjøpt i Tyskland) for å tilby sightseeing over Kristiania, noe som var en kommersiell suksess et par år.

Piloter var Oskar Omdal og Tancred Ibsen selv, flyene var tyske sjøfly og virksomheten ble drevet fra Bestumkilen. Den 19.–21.juni 1920 ble selskapet det første som drev med charterflyging over lengre strekninger i Norge, da de fraktet passasjerer og avisen Nationen fra Kristiania til Norsk Landmandsforbunds årsmøte i Kristiansand.

Residence:
I 1923 fulgte Tancred Ibsen sin hustru Lillebil til USA.
I New York tilbragte han mange timer i kinosalene der han stort sett ikke ble imponert over kvaliteten. Ibsen fikk virkelig interessen for film da han så David Wark Griffiths - De to foreldreløse - i New York. Han bestemte seg for å bli værende i USA en stund for å dyrke sin interesse for film.

Occupation:
Tancred Ibsen opprettet en del kontakter i USAs og Hollywoods filmmiljø, og endte først opp som kabelbærer og elektriker på settet til Victor Sjöströms - Tower of Lies. Senere ble han forfremmet til altmuligmann på settet til King Vidors film - His Hour - og i 1924 ble han en del av manusskriptavdelingen hos Metro-Goldwyn-Mayer Studios Inc. (MGM).

MGM er et amerikansk filmselskap grunnlagt i 1924 da forretningsmagnaten og filmpioneren Marcus Loew skaffet seg kontroll over Metro Pictures Corporation (grunnlagt 1916), Goldwyn Picture Corporation (grunnlagt 1917) og Louis B. Mayer Pictures (grunnlagt 1918).

Men prosjektene viste intet utpreget talent for å skape meningsfylte historier og skikkelser, og Tancred Ibsen fikk avskjed i unåde.

Occupation:
Etter å ha returnert til Norge, skrev Tancred Ibsen en rekke artikler om film og arbeidet med å få støtte til egne filmproduksjoner.

I 1927 laget Ibsen i samarbeid med George Schneevoigt en lang dokumentarfilm, en propagandafilm om Norge beregnet på det utenlandske markedet, kalt Norges-Filmen.

Han debuterte med spillefilmen - Den store barnedåpen - i 1931 etter Oskar Braatens skuespill, som også regnes for å være Norges første lydfilm. Tross lavt budsjett, kummerlige innspillingsforhold og uprøvd teknologi ble denne ildprøven vendt til stor suksess på kinoer over hele landet. Ibsen og medregissør Einar Sissener lyktes kanskje først og fremst i å motivere skuespillerne, som var hentet fra Nationaltheatrets oppsetning, til bevisst innsats i dette nye mediet.

Med sine filmer i 1930-årene startet hans mest produktive tid, og han satte standarden for norsk film og bidro til en bra økning av antall norske spillefilmer mot slutten av denne perioden. Han regisserte da en rekke spillefilmer både i Norge og Sverige.

AB Irefilm i Sverige henvendte seg til Ibsen med ønske om en nyinnspilling av filmen - Synnøve Solbakken - i 1934. Etter den svenske produksjonen Synnøve Solbakken, som ble tatt opp i Vågå, og lystspillet - Du har lovet mig en kone! - laget han sammen med regissøren og skuespilleren Ragnar Arvedsson 4 lette komedier for Ire-film i Stockholm, alle lansert i løpet av 18 måneder 1935–1936.

I mellomtiden hadde Norsk Film fått sine atelierer på Jar i Bærum, og her ble Ibsen sentral i det som har vært kalt en gullalder i norsk film.

Av nazi-regimet fikk Tancred Ibsen tilbud om sjefsstillingen på Nationaltheatret, men han takket nei. I 1943 ble han, som mange andre norske offiserer, arrestert og internert i fangeleir i Polen frem til freden.


Filmografi:

1931 – Den store barnedåpen (regi) – Den første norske lydfilmen.
1933 – Vi som går kjøkkenveien (manus, regi).
1934 – Synnøve Solbakken (regi) – Første svenske filminnspilling av Ibsen.
1934 – Op med hodet (regi).
1935 – Kanskje en gentleman (regi).
1935 – Du har lovet mig en kone! (manus, regi, klipp).
1936 – Er vi gifte? (manus, regi).
1936 – Stakkars millionærer (manus, regi).
1936 – Spøkelset på Bragehus (regi).
1937 – Fant (regi).
1937 – To levende og en død (manus, regi, klipp).
1939 – Valfångare (regi).
1939 – Gjest Baardsen (manus, regi).
1940 – Tørres Snørtevold (regi).
1942 – Den farlige leken (regi).
1943 - Som du vil ha meg (maus).
1946 – Et spøkelse forelsker seg (regi og manus).
1948 – Den hemmelighetsfulle leiligheten (regi og manus).
1950 – To mistenkelige personer (regi og manus) – Etter Gunnar Larsens bok om det såkalte lensmannsmordet 1926. Den yngre av gjerningsmennene, som hadde sonet sin dom, anla sak for å få stanset filmen. Et visningsforbud ble stadfestet i Høyesterett.
1951 – Storfolk og småfolk (regi).
1952 - De VI Olympiske Vinterleker i Oslo 1952 (regi) - dokumentarfilm om vinter-OL i Oslo.
1955 - Savnet siden mandag (regi). Inkluderer en del opptak fra To mistenkelige personer (se 1950).
1959 - Kampen om Ørnefjellet (regi og manus).
1960 – Venner (regi).
1963 – Vildanden (regi) - en konvensjonell utgave av farfarens skuespill Vildanden, ble Tancred Ibsens siste.

Priser:

1955 – Aamot-statuetten.
1961 - Utnevnt til Ridder av St.Olavs Orden.

Bok:

1976 - Tro det eller ei - Selvbiografi med uttrykk for atskillig bitterhet overfor Norsk Film og NRK, som ikke lot ham realisere nye prosjekter og som han mente behandlet den kunstneriske arven etter tre generasjoner Ibsen lemfeldig.

Milit-Beg:
Norge ble med i 2.verdenskrig da Tysklands angrep på Norge, operasjon Weserübung, begynte 9.april 1940. Angrepet ble ledet av general Nikolaus von Falkenhorst. Etter at tyske styrker hadde gått i land og okkupert flere av de største byene i Norge 9.april, begynte de militære kampene 12.april. Kampene mellom tyske og norske soldater i Sør-Norge pågikk fra 12.april til begynnelsen av mai 1940.

Da det tyske angrepet på Norge kom 1940, drog Tancred Ibsen i tråd med sin mobiliseringordre til Hamar. Som Rittmester ved Oppland dragonregiment nr. 2 (DR 2), ledet han en eskadron under kampene i Gudbrandsdalen, delvis i samarbeid med de britiske avdelingene som var kommet til hjelp. Han var involvert i kampene ved Strandlykkja og Tangen (i Stange kommune i Innlandet fylke).

I1943 ble han i likhet med de øvrige norske offiserer arrestert og satt internert i Schildberg (Ostrzeszow) i Polen til freden kom. På hjemveien via Luckenwalde sør for Berlin opplevde han det tyske sammenbruddet på nært hold.

Tancred Ibsen ble senere tildelt Military Cross for sin innsats.

-

Kampene ved Strandløkka/Strandlykkja.

De varte fra den 14. til 17.april 1940, da de norske styrkene trakk seg tilbake. Dette var de første oppholdende kampene som ble åpnet under den tyske framrykkingen opp gjennom Hedmarken mot Gudbrandsdalen.

Den 10.april 1940 fikk kaptein Sigvardt Pran kommandoen over 20 militærarbeidere. Disse var egentlig ikke-stridende, men hadde kvelden før fått en kort instruksjon i våpenbruk, og hadde tidlig på morgenen deltatt som stridende i kampen ved Midtskogen. Pran og hans folk ble så sendt til Strandløkka for å kontrollere togtrafikken.
Den 11.april ble jernbanetunellen ved Bøn sprengt, og togtrafikken ble blokkert. Samme dag ankom løytnant Sven Holmsen med 25 kadetter.
Den 13.april ble kadettene sendt nordover og ble erstattet med 38 dragoner, men Holmsen ble igjen.

Den 14.april kom de siste norske styrkene sørfra, de ble liggende ved veisperringene ved Strandløkka, og man ventet på den tyske framrykkingen.
Den kom omtrent kl.18.00, og tyskerne gikk uten videre til angrep langs veien og jernbanelinjen. Holmsen lå med en mitraljøse i framskutt stilling ved Mostue, og ble nødt til å trekke seg et stykke tilbake. Fra nye stillinger holdt de tyskerne nede og framrykkingen stoppet opp. Ca. kl.21.00 trakk tyskerne seg bakover.

Tidlig på morgenen den 15.april gikk Holmsen fram i sin gamle stilling ved Mostue, og sendte en oppklaringspatrulje sørover. Patruljen kom på tyskerne og trakk seg tilbake under kraftig ildgivning fra begge sider. Omtrent kl.12.00 ankom kaptein Arne Hagtvedt med et gardekompani. Han mente stillingen ved Mostue var for utsatt, og trakk Holmsen og hans menn tilbake. Tyskerne angrep omtrent samtidig med dette, men da var Holmsen allerede ute av stillingene. Kampene raste ved Strandløkka ettermiddagen igjennom, men de norske stillingene holdt. Tyskerne forsøkte med en omgående bevegelse på østsiden, men de kom ikke langt i den råtne snøen. Tyskerne trakk seg da tilbake ca. kl.22.00, men kom tilbake med et nytt angrep kl.01.00. Også dette gikk i stå.

Den 16. april gikk med kraftig tysk bombardement med bombekastere.

Den 17. april prøvde tyskerne en ny taktikk, som viste seg å virke. De gikk på isen over Mjøsa fra østsiden opp mot nordsiden av de norske stillingene. Pran hadde ikke annet å gjøre enn å trekke seg ut, men de siste norske soldatene ble liggende i stilling fram til ved femtiden om ettermiddagen.

Det var 5 norske og 17 tyske soldater som falt under kampene.

Tancred married Sofie Parelius Monrad Krohn, "Ibsen" on 25 Aug 1919. Sofie was born on 6 Aug 1899 in Kristiania, Oslo, Norge; died on 22 Aug 1989 in Oslo, Norge; was buried after 22 Aug 1989 in Vår frelsers gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Aft 1930, Danmark; Forfatter og dramatiker.

Notes:

Occupation:
Hun utgav sitt første dramatiske verk, Uten ansikt, i Danmark. I 1965 utgav hun Kysset og samme år romanen Det leende vindu.

Family/Spouse: Mario Rocco. Mario was born in 1893 in Napoli, Campania, Italia; died on 5 May 1975 in Nairobi, Kenya. [Group Sheet] [Family Chart]

Irene married Steen Andersen Christopher Josias Bille on 3 Sep 1930 in Beldringe, Vordingborg, Præstø, Danmark. Steen was born on 1 Oct 1882 in København, Sjælland, Danmark; died on 4 Dec 1961 in Hellerup, Gentofte, Sjælland, Danmark. [Group Sheet] [Family Chart]

Eleonora married Svend Borberg on 15 Jan 1932 in Helsingør, Sjælland, Danmark, and was divorced in 1945. Svend was born on 4 Apr 1888 in København, Sjælland, Danmark; died on 7 Oct 1947 in København, Sjælland, Danmark. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Aft 1945, Norge; Diplomat.

Notes:

Occupation:
Etter examen artium fra Oslo handelsgymnasium i 1939 ble han cand.oecon. i 1943 og cand.jur. i 1946.

I 1945 jobbet han for Registreringsdirektoratet med registrering av bankinnskudd og verdipapirer i forbindelse med en sanering av pengevesenet. Året etter var han forflyttet til Kirkedepartementet.

Fra 1947 jobbet han for Utenriksdepartementet (UD), stasjonert ved Kairo-legasjonen som sekretær i 1948, visekonsul i New York i 1950, sekretær i UD fra 1952, og ambassaderåd ved Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OEEC) i Paris fra 1956.
Fra 1960 var han medlem av sekretariatet til European Free Trade Association (EFTA), samtidig som han i 1960 ble utnevnt til byråsjef i UD.
I 1962 ble han ambassaderåd ved delegasjonen til EF i Brussel, i 1963 Norges faste delegat i Genève, og efter å ha kommet tilbake til Norge i 1965, underdirektør i departementet.
Han ble siden utnevnt til Norges ambassadør i Ungarn i 1968, Egypt i 1973, Kina i 1979, India i 1982 (med sideakkreditering til Maldivene, Nepal og Sri Lanka) og Hellas i 1986, og gikk av med pensjon 1989.

Han ble utnevnt til kommandør av St.Olavs Orden i 1972.

Tancred married Liv Ellinor Brandstrup, "Ibsen" in 1945. Liv was born on 11 Dec 1922; died on 13 Jun 2019; was buried after 13 Jun 2019 in Vår frelsers gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]