Other Events and Attributes:

• Occupation: 10 Oct 1650, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Borgermester til 1660.
• Occupation: 14 Sep 1652, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Lagmand i Gulathings lagdømme.
• Occupation: 29 Dec 1665; Kongelig commissarius og assessor i høyesterett.
• Occupation: 20 Feb 1667; Overhofretsassessor.
• Occupation: 09 Jan 1669, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Amtsforvalter.
• Event-Misc: 26 May 1676; Adlet Lillienskiold.

Notes:

Occupation:
Den 20.februar 1667 meddelte statholder Gyldenløve ham bestalling som assessor i Norges overhoffrett.

Kilde:
Personalhistorisk tidskrift, Udgivet af Samfundet for Dansk-Norsk genealogi og personalhistorie ved Gustav Ludvm Wad. 5. BIND. Kjøbenhavn. I Commision hos Rudolph Klein. 1884.

Occupation:
Kilde:
Svend Aage Mørkvig: Mechlenburg - Patricierslægt gennem 500 år (1986), s.98.
Personalhistorisk tidskrift, Udgivet af Samfundet for Dansk-Norsk genealogi og personalhistorie ved Gustav Ludvm Wad. 5. BIND. Kjøbenhavn. I Commision hos Rudolph Klein. 1884.

Event-Misc:
Hans Hansen Schmidt d.e. ble adlet Lillienskiold (patent av 26.mai 1676), og samtidig ble hans barn, svigerdatteren Maria Lem, og barnebarna ble alle opphøyet i den danske adelsstand. Bakgrunnen for adelstittelen er nok dels de mange tjenestene han hadde ytt Kongen.

Allerede på 1660-tallet var han plassert i rang jevnt med de adelige stiftamtmennene. Men adelstittelen kostet ham nok ganske sikkert også en betydelig sum penger.

I Danmarks Adels Aarbok finner vi en beskrivelse av våpenskjoldet:

26 Mai 1676 blev Kommissarius og Assessor i Overhofretten i Norge Hans Hansen Smidt med Navnet Lillienschiold og hosstaaende Vaaben der i Adelsbrevet beskrives saaledes:
Skjoldet er delt udi tvende Parter, i den første og øverste Part er tvende røde Stjerner udi Sølv- eller helhvidt Felt; oven paa det store Skjold staaer en aaben adelig Taurerhjelm, hvoraf opstiger tvende Vesselhorn, i den første fra venstre Haand er Halvparten oventil af Sølv- eller hvid Farve og Halvparten nedentil af rød Farve, den anden fra højre Haand (!) er Halvparten oventil af rød Farve og Halvparten nedentil av Sølv- eller hvid Farve, midt imellem begge disse Vesselhorn staaer en hvid Lillie. Efter Sigende blev han adlet, fordi han ved en Grændsekommission med en Hob Fiskere afslog en planlagt svensk Overrumpling.

Han eide Losne gods og deler av Giske.

Hans sin sønnesønssøn, Hans Christoph, Major og Generaladjudant, havde 4 Sønner:

1. Den ældste, Peter Carl, traadte i preussisk Tjeneste.

2. Den yngste, Jacob Anton, Capitain ved de vestindiske Tropper, døde ugift.

3. Den 3die, Anton Jacob, f.1734, d.1818, var Kammerherre, Oberst og Chef for det russiske Hof i Horsens; hans Afkom paa Sværd­siden uddøde 1830 med Carl Gustav, f.1791, til Williamsborg, Kammerjunker.

4. Den næstældste Søn, Hans Gustav v. Lillienskjold, f.1727, d.1796, til Lilliendal, Høfdinghus og Skuderupgaard, Commandeur, Kammerherre, Hvid R., gift:

1) 1759 med Elisabeth de Malerrulle, f.1740, d.1768.
2) 1769 med Mette Cathrine de Cederfeld, f.1746, d.1770.
3) 1771 med Sophie Charlotte Heltzen, f.1753, har efterladt Afkom, der har udbredt sig her i Landet.
Af hans Døttre bleve gifte:

a. Pauline Karen, f.1773, d.1842, med Major Paul v.Gersdorff.
b. Mette Cathrine Elisabeth, f.1774, d.1854, med Apo­theker Marchmann i Norge.
c. Annette Christine, f.1775, d.1842, med Kammerherre, Oberst Leuenbach.
d. Juliane Marie, f.1783, med Generallieutenant v. Wildenradt, Kammerherre.

Hans Sønner (2 døde ugifte):

e. Hans Christopher, f.1762, d.1837. Kammerherre, Regjeringsraad. Havde af Ægteskabet med Maria Mette v. Moth, f.1778, d.1821, gift 1793, 5 Døttre, hvoraf 2 døde ugifte:

-.Elisabeth Gertrud, f.1808, blev gift med Kammerherre, Baron Lucas Peter Bretton,
-.Louise Auguste, f. 1811. med Justitsraad Koefoed,
-.Emma Ottilie, f. 1807, d. 1867. med Herredsfoged, Kammerherre Haxthausen,

og for­uden 5 Sønner, der døde unge, 2 Sønner:

-.Hans Christopher, f.1801, d.1866, Overauditeur, Herreds­­foged, Kammerherre, R. af D., gift med Christina, Char­lotte Augusta Wildenradt; foruden 2 Børn, der døde unge, 1 Søn:
Hans Peter Julius, f.3.mars 1843, Forstcandidat,
og 2 Døttre:
Christine Maria Juliane, f.1836, i Vemmetofte og Thaarupgaard,
Julie Emma Pauline Cathinka, f.1848, gift med Forpagter Glud.

-.Carl Anton, f.1814, d.1870. Kammerjunker, Oberst, IL. af D., gift med Emma v. Gyldenfeldt, f.1835, bene­ficeret med Pensionsplads i Vallø; 9 Børn.
Døttrene:

-.Johanne Elisabeth, f.1853, gift 1878 med Dr. med. Laub.
-.Caroline Marie, f.1857.
-.Emma, f.1860.
-.Christiane, f.1861.
-.Emilie Auguste, f.1863.
-.Ebba Julie, f.1865, ere i Vemmetofte Kloster.

Sønnerne:

-.Carl Christian Hartvig, f.1855.
-.Hans Christopher, f. 1858.
-.Rudolph, f.1866.

f. Jan, f.1766, d.1801, Capitain, gift med Sophie Kaas, havde en Søn:

-.Hans Gustav, f.1800, d.1876, gift:
1) med Signe Høier.
2) med Dorothea Wanser.
Den ældste Søn, Hans Gustav, f.1829, er Læge og Apotheker i New­ York.
Døttrene:
Charlotte Sophie Frederikke Emilie, f.1833, gift med Toldforvalter Hans Gustav LillienskjoId.
Tagea Dorothea, f.1842, gift med Fritz Hald, Eier af Abigaelsminde.

-.Henriette Ottilia, f.1810, ikke gift.
Sønnerne:

I. Carl Sophus, f. 1831, Eier af Larsgaard, gift med Margaretha Lorentzen. Barn:
Villiam August, f.1856, Carl Gustav, f.1859, Kristine Dorothea, f. 1861, Hans Gustav, f. 1864, Emma, f.1865, Julie, f.1867, Herman Rudolph, f.1869.

II. Jan Poul Gersdorff, f. 1835, gift:
1) med Sigrid Mørch, d.1865.
2) med Henriette Jørgensen.
Barn:
John Gersdorff; f.1864, Carl Gustav, f.1865, Harriet, f.1871, Montagne Gersdorff, f.1873.

III. Theodor Frederik Tage, Cand. Pharm f.1837 gift, med Jansine Camilla Hald. Barn:
Hans Gustav, f.1869, AbigaelDorothea Theodore, f.1871, i Vemmetofte, Maria Tagea, f.1873, i Vemmetofte.


g. Peter Karl, f.1767, d.1839, Commandeur i Søetaten, bekjendt fra sin hæderlige Kamp med en engelsk Kaper 1799 og sit tappre Forsvar i Slaget paa Rheden 1801, gift med Pauline Lederes.
Hans Sønner:

-.Major Carl Gustav, f.1801, have ei Afkom.
-.Anton Christian, f.1805, d.1830, have ei Afkom.

Af Døttrene bleve gifte:

-.Elisabeth, f.1802, med daværende Landfoged Adler i Brested.
-.Charlotte Emilie, f.1803, d.1840, med Kammerjunker, Auditeur Thorkelin.
-.Frede­rikke Antoinette Constance Marie, f.1812, med Postmester Brinck-Seidelin.

h. Anton Christian, f.1778, d.1843, Oberst, Kammerherre, R. af D. og Dmd., gift med Christiane Louise Pauline v. Stemann, f.1785, d.1864.
7 Børn:

-.Eleonore Dorothea Isabelle, f.1813, d.1865, blev gift med Jægermester Frederik de Lichtenberg til Løystrup.
-.Sophia Charlotte, f.1815, er i den Thaarupgaardske Stiftelses 2.Afdeling.
-.Louise Antoinette, f.1817, indskreven i Estvadgaards Stiftelse, gift med Oberst Carl Christian Wegener. Af -.Hans Gustav, f.1811, Toldforvalter, gift med Charlotte Sophie Frederikke Emilie Lillienskjold, for­uden 2 Døttre, der ere døde, 1 Datter, Dorothea Henriette Louise, f.1868, indskr. i Roeskilde Kloster.
-.Christian Ludvig Montagne, f.1819, der er Forpagter af Serritslev­gaard og gift med Emilie Caroline Adler, f.1834, ind­skreven i Estvadgaards Stiftelse, Børn:

I. Sophie Louise Elisabeth, f.1855, er gift med Professor Valdemar Styhr.
II. Clara Auguste, f.1858, i Vemmetofte.
III. Elisabeth, f.1861, i Thaarupgaard og Roeskilde, Sophie Amalie, f.1863, i Roeskilde.
IV. Cathrine Emilie, f.1868, i Roeskilde.
V. Anton Christian, f.1857.
VI. August Vilhelm, f.1859.
VII. Frederik, f.1867.
VIII. Holger, f.1873.

-.Adam Valdemar, f.1827, Ritmester, R. af D., gift med Sarah Catrine Bagger, f.1832, indskr. i Estvadgaards Stiftelse: 11 Børn, hvoraf 4 ere afgaaede ved Døden:
I. Axel, f.1861.
II. Eigil Emanuel, f.1863.
III. Tage. f.1865.
IV. Bent Asger, f.1868.
V. Eleonore Cornelia. f.1866, i Roeskilde.
VI. Signe Ingeborg, f.1869, indskreven i Roeskilde.
VII. Ingrid Octavia, f.1874.

i. Frederik Nicolai Hieronymus, f.1780, d.1827, Capitain. R. af D., gift 4.januar 1815 med Catharine Elisabeth Lillienskjold, f.1782, d.1852 (1 Datter døde ugift); 1 Søn Peter Alexander Montagne, Høiesteretsassessor, R. af D.. gift:
1) med Susanne Catharine Friis, f.30.mars 1855.
2) med Josephine Mathilde Friis;
Børn:

-.Cathrina Elisabeth Alex­andra, f.19.februar 1851, i Vemmetofte.
-.Frederik Sannes, f.22.oktober 1854, cand. juris.

Kilde:
Personalhistorisk tidskrift, Udgivet af Samfundet for Dansk-Norsk genealogi og personalhistorie ved Gustav Ludvm Wad. 5. BIND. Kjøbenhavn. I Commision hos Rudolph Klein. 1884.

Hans married Margrethe Jonasdatter Mechlenborg about 1640. Margrethe (daughter of Jonas Pedersen and Anna Jensdatter Mechlenborg) was born about 1620 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; died before 22 Mar 1654 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Sidsel Kaas. [Group Sheet] [Family Chart]

Else married Peder Pedersen Montagne before 1665. Peder (son of Peder Jensen and Karen Thomasdatter Ruus) was born on 25 Nov 1638 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; died on 18 Nov 1672. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 12 Nov 1678, Nordmøre, Møre og Romsdal, Norge; Amtmand over Nordmør og Romsdalen.
• Occupation: 1689, Giske, Møre og Romsdal, Norge; Kancelliraad.

Notes:

Occupation:
RENTEKAMMERETS NORSKE BESTALLINGER 1660-1814:

12.november 1678:

Lillienskiold, Jonas, amtmand over Nordmør og Romsdalen i avg. Frederik von Offenbergs sted.

Kilde:
Personalhistorisk tidskrift, Udgivet af Samfundet for Dansk-Norsk genealogi og personalhistorie ved Gustav Ludvm Wad. 5. BIND. Kjøbenhavn. I Commision hos Rudolph Klein. 1884.

Occupation:
Fikk 1689 bestalling som amtmand i Søndmør. Eier av en halvdel av Giske med tilliggende gods.

Kilde:
Personalhistorisk tidskrift, Udgivet af Samfundet for Dansk-Norsk genealogi og personalhistorie ved Gustav Ludvm Wad. 5. BIND. Kjøbenhavn. I Commision hos Rudolph Klein. 1884.

Jonas married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Kunstner, humanist og adelsmann.

Notes:

Occupation:
Hans Hansen Schmidt/ Lilienskiold den yngre ble født i Bergen rundt 1650 som sønn av daværende lagmann i Gulating Hans Hansen Schmidt og dennes første kone Margrethe Jonasdatter. Gjennom sine etterlatte manuskripter og illustrasjoner står han fram som en eksepsjonalt begavet mann og en spennende personlighet.

Hans Hansen d.e. kom fra Tønder i Sønderjylland. Han må ha lagt grunnlaget for sin fremgangsrike karriere ved hoffet i København før han kom til Bergen og ble slottsskriver på Bergenhus i 1641. På rekordtid klatret han gjennom embetshierarkiet, og bekledde i løpet av få år stillingene som rådmann i Bergen, så borgermester samme sted, lagmann i Gulating, befalingsmann for Trondhjems len og Overhoffretsassessor, før han endte som Stiftsamtsforvalter for Bergenhus. Ved siden av sine betydelige embetsbedrifter gjorde Hans Hansen d. e. det eksepsjonelt godt som forretningsmann, og hadde på kort tid bygd opp en formidabel formue, som han først og fremst plasserte i jordegods på Vestlandet.

Margrethe Jonasdatter var datter av sokneprest Jonas Pedersen i Korskirken.

Hans Hansen d.y. giftet seg ca. 1674 med Maria Lem (ca.1655 - 1744), datter av soknepresten Peder Lem og bispedatteren Abel Munthe. Maria Lem var morsøster til Ludvig Holberg.

Hans Hansen d.y. ble student ved universitetet i København 10.mars 1668 sammen med sin yngre bror Jonas, etter at de hadde fått sin grunnleggende utdannelse privat og hjemme i Bergen fram til utgangen av 1667. Sin studietid tilbrakte han over hele Europa.

I årene 1668-1670 vandret Hans Hansen og hans bror Jonas rundt i Europa, fra universitet til universitet, i Tyskland, Sveits, Frankrike, Italia, Belgia, Holland og England, der de fulgte forelesninger i en rekke fag, lærte språk og fremmede lands skikker, men der mye tid også ble brukt i kunst- og raritetssamlinger.

Tidlig på 1670- tallet var Hans Hansen oppasser på Bergenhus festning hos kommandanten (og svogeren) Bendix von Hatten. Under krigen mot svenskene 1676-1678 gjorde han tjeneste som løytnant i Bergenhusiske regiment.

Kort etter å ha avsluttet sin studier ble Hans Hansen d.y. gjort til dansk-norsk utsending til det svenske hoffet. Han fikk tittelen viselagmann i Gulating fra 1673, og overtok embetet da det ble ledig rundt 1680. Etter relativt kort tid fikk han forfremmelse, og ble utnevnt til amtmann for Finnmarken i 1684. Han forble amtmann i Finnmarken til han ble avskjediget i 1701, men fikk oppreisning da han i 1702 ble utnevnt til amtmann over Romsdal og Nordmøre.

Hans Hansen d.e. ble adlet 26.mai 1676, og samtidig ble hans barn, svigerdatteren Maria Lem, og barnebarna ble alle opphøyet i den danske adelsstand. Bakgrunnen for adelstittelen er nok dels de mange tjenestene han hadde ytt Kongen. Allerede på 1660-tallet var han plassert i rang jevnt med de adelige stiftamtmennene. Men adelstittelen kostet ham nok ganske sikkert også en betydelig sum penger.

Fra Hans Hansen Lilienskiold d.y.'s hånd er det bevart en rekke manuskripter. Fra studiereisene i Europa 1668-1670 er det bevart 2 reisejournaler, men hovedverket hans er Speculum boreale fra rundt 1698. Dette manuskriptet er bevart i 2 foliobind i Det kongelige Bibliotek i København, og ble overlevert kong Fredrik i 1701. Dette verket er en beskrivelse av liv og levekår i Finnmark, og det finnes også bevart flere forarbeider, blant annet som Finmarckens Beskrivelse. Forfatterskapet hans omfatter også Nordens Ære- Støtte fra 1699, og den ufullendte De italienske kongers historie.

Det har vært reist spørsmål ved om Hans Hansen Lilienskiold d.y. selv har tegnet og fargelagt alle de illustrasjonene som pryder manuskriptene hans, men Kristian Nissen har godtgjort at det er forfatteren selv som har vært illustratør, men i Speculum Boreale har han hatt assistanse av en annen som fargelegger. Sin store interesse for kunst og litteratur demonstrerte han allerede i reisejournalen sin.

RENTEKAMMERETS NORSKE BESTALLINGER 1660-1814:

7.januar 1702:
Lillienskiold, Hans, kancelliraad og forrige amtmand i Finmarken, amtmand over Romsdalens og Nordmørs fogderi.

Hans Hansen Lilienskiold utmerket seg som amtmann i Finnmarkens amt, der han etter kort tid gjorde seg til talsmann for en undertrykt og nødlidende allmue, og gikk til felts mot et handelsmonopol bygd opp av kjøpmenn fra hans egen fødeby. Innsatsen hans førte til mange og krasse klager fra kjøpmennene, men han ble likevel sittende i embetet som amtmann i Finnmark i 17 år, til motstanderne våren 1701 fikk ham avskjediget. Men når han samme år tiltrådte kommisjonen som skulle vurdere handelen i Finnmark, og mindre enn ett år senere på ny utnevnt som amtmann, denne gangen i Romsdal og Nordmøre, må han ha hatt stor støtte ved hoffet i København. Han døde imidlertid før han tiltrådte sitt nye embete.

Gjennom sine manuskripter viser Hans H. Lilienskiold d.y. en stor interesse for, men også betydelig evne til å iaktta og beskrive allmuens liv og levekår.

Hans Hansen Lilienskiold d.y. døde i København 12. januar 1703, og ble bisatt i Holmens kirke. Familiens store formue var da i all hovedsak borte, og familien ble sittende i moderate kår etter hans død.

Kilder:

Nordnorsk magagsin 1980 Kjølnesvisa.
Nordnorsk magasin 1987 Nordnorske bilder.
Danmarks Adels Aarbog 1902, Kjøbenhavn 1902 - Eriksen, Hans Kristian. Kommentarer på egenproduserte postkort.
Thomle, E.A: Nedstammer den nulevende danske Slægt Lillienskiold paa Mandssiden fra den i 1676 adlede Hans Hanssøn Smidt?, PersonalhistoriskTidsskrift VI, Kjøbenhavn 1885.
Originalmanuskriptet Speculum Boreale er bevart hos Det Kongelige Bibliotek i København.

Om Speculum Boreale:

Forsiden er illustrert med Lillienskiolds eget våpenskjold. Den latinske teksten er speilvendt og lyder:

Qvamlibet è medijs consurgunt Lilia spiuis Sie Virtus ipsis crefelt, Onddij Malie.

Efter Sigende blev han adlet, fordi han ved en Grændsekommission med en Hob Fiskere afslog en planlagt svensk Overrumpling.

Spectum boreale, dvs. en beskrivelse af Finmarken i Nordnorge, dateret 1701. Lillienskiold var amtmand for Finmarken, og foruden atbygge beskrivelsen på selvsyn har han benyttet sig af sin adgang til amtsarkivet. Håndskriftet er flot udstyret med kolorerede billeder, hvoraf visesillustrationen til afsnittet Om Hvalfangst og Laxelver. Det er dediceret Frederik d. 4., men var som flere andre håndskrifter kommet i Thotts besiddelse fra det daværende geheimearkiv eller kongens håndbibliotek.

Kongen har Datter ene, fager var hun som Sol, det var Røsten Bendixsen, han har lovet henne tro - Enn om Dyrene uti Lunden, Ridderne pleier seg atutride.

Det var Hans Hansen Lillienskiold som skrev ned visa. Han virket som amtmann i Finnmark fra 1684 til 1701 og var onkel til Ludvig Holberg; kona til Lillienskiold var søster til Holbergs mor.
Kjølnes-visa er en av de først nedskrevne folkevisene i Norge. Lillienskiold gjenga visa i det store handskrevne manuskriptet sitt Speculum Boreale (Nordens speil), der han i et enormt materiale forteller om forholdene i Finnmark på 1600-tallet og før den tid. Selv kalte han verket sitt Speculum Boreale eller den Finnmarchiske Beskchrifwelse. Dette verket gjorde han ferdig i 1698, men det ble ikke trykket før på 1940-tallet.

Kjølnes-visa er stedfestet til Kjølnes ved Berlevåg. Det er ei nord-norsk folkevise.
Lillienskiold mente visa handlet om en konge på Kjølnes mellom Berlevåg og Kongsfjord. Han gav seg derfor til å greie ut om den gamle styringsmåten i Finnmark - og om Finne-kongernis gamble Residenze oc tilhold. Han mente Kjølnes hadde vært bosted for disse gamle Finne-kongene.

I et avsnitt i Speculum Boreale skriver han om Finnmachens urgamble Regierings-stand. Noen ruiner han hadde sett på Kjølnes, gav ham tanken om at nettopp her måtte en av de store finne-kongene ha bodd. Navn som Kongsfjorden og Kongsøyan gav næring til fantasien, og viken Kongshamn ligger like ved Kjølnes.
De gamle ruinene var det ingen som fant igjen i vår tid. Det skulle være rester etter en brønn og mur etter hus. Mange trodde kanskje Lillienskiold hadde brukt fantasien også når det gjaldt ruinene.
Vitenskapsmenn på slutten av 1800-tallet dømte fantasiene om Finne-konger fullstendig til døden. Og da den kjente nordnorske arkeologen O.M. Nicolaissen var på Kjølnes i 1891 og saumfór neset grundig uten å finne noe, gav han både visa og historien om ruinene den attest at de var fantasi-foster.
Så hendte det at arkeologen Povl Simonsen var der i 1971. Og om lag en kilometer vest for Kjølnes - i det som heter Kongshamn - fant han ruinene. Kjølnes-kongen sto opp av graven igjen, skriver Povl Simonsen i sin beretning om funnet.

En Hans Smed var i 1684 beskikket til å behandle en rettstvist mellom Hans Christophersen Hjort og borgermesteren i Bergen, Laurits Sørensen, om noen eiendommer.

Cathrine married Casper Georg Bruneck in 1684 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef Jul 1690, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Lieutnant.
• Occupation: Bef 12 Mar 1693, Hordaland, Vestland, Norge; Kaptein.
• Occupation: 1694, Hordaland, Vestland, Norge; Oberstløytnant.
• Residence: 1694, Handeland, Fjelberg, Kvinnherad, Hordaland, Vestland, Norge

Notes:

Birth:
Peder ble oppdratt av sin morfar, og tok hans etternavn Lillienskiold.

Født 3.september 1676 med foreldre Hans Lillienskiold og Marie Helene Lem?

Occupation:
Nevnt i protokoll som Lieutnant Montaigne Lillienschiold.

Occupation:
Nevnt som cap. ved sønnen Uldrich Fredrichs dåp 12.mars 1693.

Peder married Abel Cathrine Hjorth, "Lillienskiold" about 1690. Abel (daughter of Hans Christophersen Hjorth and Anna Marie Heideman, "Hjorth") was born about 1675 in Stend hovedgård, Fana, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 9 Jun 1721; Hofjunker.
• Occupation: Bef 1725; Militær offiser.

Notes:

Occupation:
RENTEKAMMERETS NORSKE BESTALLINGER 1660-1814:

9.juni 1721:
Lillienskiold, Christian Sigfrid, hofjunker.

Occupation:
Kaptein (Løytnant 1717).
Sjef Etneske kp, 2.Vest.lenske nat. infanteriregiment.

Christian married Margrethe Malene Jacobsdatter Matheson, "Lillienskiold" on 22 Sep 1717 in Vinger, Kongsvinger, Hedmark, Innlandet, Norge. Margrethe (daughter of Jacob Matheson and Margaretha Sofie Stenner, "Matheson") was born about 1698 in Tråstad, Vinger, Kongsvinger, Hedmark, Innlandet, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1735; Kaptein.

Uldrich married Anne Kristine Smed before 1735. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1728, Hedmark, Innlandet, Norge; Kapteins rang.
• Occupation: Bef 1767; Major, generaladjudant.

Notes:

Occupation:
Den 5.september 1728: Christopher Johan Mohrsen (I12569) ble ihjelstukket av kaptein Hans Christoph Lillienskiold på hjemveien fra et middagsselskap hos løytnant Ole Blichfeldt på Hedmark.

Hans married Christine Sophie Magdalene von Ferber, "Lillienskiold" before 1726. Christine was born about 1694; died on 15 Mar 1736 in Strömstad, Västra Götalands län, Sverige. [Group Sheet] [Family Chart]

Hans married Agnethe Strömdal, "Lillienskiold" after 15 Mar 1736. Agnethe was born about 1694; died in 1780. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1782, København, Sjælland, Danmark; Priorinne ved Harboeske Frue kloster.

Notes:

Occupation:
Henriette var trolig faster til Friedericha Lovisa Lilliensciold, som overtok etter henne som priorinne.
Henriette var priorinne iallefall i året 1782.

Det Harboiske Frue-Kloster, beliggende i Stormgaden, er en mild Stiftelse for Enker af adelig Stand, hvis Mænd have tient Kongen og Fædrenelandet, men ikke efterladt dem det, hvoraf de kunde leve utrængende til anden Hielp. Dette Kloster bærer Navn af sin Stifterinde, afgangne Geheimeraad Jens Harboes Enkefrue, Geheimeraadinde Christiana Harboe, fød Baronesse Fiuren, som gav ved et Testamente sin her paa selvsamme Sted beliggende og iboende Gaard til et Enke-Frue-Kloster, saa og alle sine anseelige Midler med alt sit Efterladenskab, tillige med sit Baronie Støfringgaard i Jylland, at deles i lige Dele for at oprettes af disse Hendes Midler baade dette Enke-Frue- Kloster i Kiøbenhavn, saa og Jomfrue-Klosteret Støfringgaard i Jylland.

Dette Harboiske Frue-Kloster blev indrettet Aar 1741. Men da Bygningen var for liden til sin Bestemmelse, blev Aaret 1758 opført en anden nye til alle Sider grundmured Bygning, som var parallel med den gamle, men begge Bygninger bleve sammenføiede ved en lavere Forbygning, saa at begge Cops de Logis forestille et Par store Pavillons.
Hver af disse to Hoved Fløie eller Pavillons ere tre Etager høi og sex Fag bred. Udi hver Pavillon ere Logementer til sex Fruer og deres Piger, saa og sex Kiøkkener i en Linie. I hver Etage ere fire Værelser til to Fruer og det femte til deres Piger. Hver Frue har et Kiøkken, et Spisekammer paa tre Fag alt i en Linie. Derforuden har hver Frue sine Kieldere i samme Bygning.

Imellem disse to Pavillons er Mellem-Bygningen, som er to Etager høi og sex Fag bred med en Altan over, ziret med Sandsteens Lendeverk og Stifterindens Vaaben ud til Gaden.
I den anden Etage af Mellem-Bygningen er Priorindens Værelser og den Sal, hvor Prædiken og Bøn holdes. Saa og Directeurens Værelse, hvori giemmes Klosterets Obligationer, Brevskaber og Protocoller.
Under denne Bygning ere Kieldere til Priorindens og Directeurens Brug.
Neden under er et Kiøkken og Pigekammer for Priorinden, saa og en Stue til Portneren. Samme Portner nyder aarlig Løn 60 Rdlr. og 10 Rdlr. til Ildebrand.

Ved Stiftelsen er et Vaskerhuus og to Material-Huse. Ligeledes ogsaa en smuk liden Hauge, som kom i Stand Aar 1760.
Paa Bygningen ere tre Porte, nemlig en Port ved hver Ende, hver paa to Fag, og en Hoved Port i Mellem-Bygningen som er Hoved-Indkiørselen.

Dette Frue-Kloster er en Stiftelse for en Priorinde og 12 Enke-Fruer, hvis Mænd have været af de fem første Classer i Rangen. Priorinden nyder foruden fri Logemente aarlig i Pension 260 Rdlr. og hver af de 12 Fruer foruden fri Logemente nyder aarlig 160 Rdlr.

I dette Kloster prædiker hver Sønog Helligdag en Student, som derfor nyder aarlig 60 Rdlr. Løn og med Tiden mere, saa og Offer af Conventualinderne.

Der findes tvende Skilderier, som er Salig Geheimeraad Iver Harboes og Frue Christina Fiurens, §. 18. Grev. Holstein Lethr. Hotel. §. 19. Kalleboe-Kanal. 89 med nogle af deres Familiers Skilderier, hvorom dog ingen Oplysning haves formedelst deres Ælde og Ukiendelighed.

Frue Geheimeraadinde Harboes Fundats paa Enke-Frue Klosteret er dateret den 23 Nov. Aar 1735, og er at læse i H. de Hofnmnns Samling af Fundatser og Gave-Breve, Tom. 10. pag. 5.

Aftegningen paa dette Harboiske Frue-Kloster findes i Pontoppid. Atlas Dan. Tom. II.

Henriette married Anthony Jacob Coucheron on 20 Jun 1727 in Vang, Gudvangen, Aurland, Sogn og Fjordane, Vestland, Norge. Anthony (son of Wilhelm (Willum) Coucheron and Blancheflor Sophia Due, "Coucheron" / "Brochenhuus") was born on 21 Apr 1682 in Bergenhus, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; was christened on 28 Apr 1682 in Korskirken, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; died on 02 Oct 1736 in Vik, Sogn og Fjordane, Vestland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]