Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1945, Malm, Verran, Nord-Trøndelag, Norge; Lastearbeidar i Fosdalen gruver.
• Education: 1945, Kongsberg, Buskerud, Viken, Norge; Statens Bergskole.
• Occupation: Aft 1947, Malm, Verran, Nord-Trøndelag, Norge ; Stiger ved Fosdalen gruver.

Notes:

Occupation:
Kolbjørn var uvanleg evnerik, både praktisk og teoretisk.
Som lastearbeidar i Fosdalen gruver i Malm var han kjend som uvanleg sterk, effektiv og gløgg.

Education:
På Statens Bergskole på Kongsberg 1945-47 var han den desidert beste.

Occupation:
Etter Bergskolen jobba han ei stund på kraftanlegg, men fekk nokså snart stilling som stiger ved Fosdalen gruver i Malm, ei stilling han hadde til han gjekk av med alderspensjon.

Kolbjørn var svært allsidig interessert og engasjert, og var lenge med i kommunestyret. Hovudinteresser, i prioritert rekkefølgje:
Indremisjonen, fråhaldssaka, målsaka, oppteken av utvikling og framsteg innan teknikk og vitskap.

Died:
Nekrolog i Trønder-Avisa, fredag 14.oktober 1994:

Kolbjørn Vada er gått bort i en alder av 83 år. Et arbeidsrikt liv er sloknet. Kolbjørn var rammet av en lei sykdom den siste tiden og det visste vi, men likevel ga han ikke opp. Beskjeden om hans bortgang syntes likevel å komme brått. Hans livsmot og sterke viljestyrke var også her fremtredende. Vi som var så heldige å få samarbeide med Kolbjørn, vil huske ham som en person med stor viljestyrke og mot. Han hadde et minne som det sjeldne. Ja - nærmest et levende leksikon. Han fulgte med alt som skjedde inntil det siste og var engasjert i det pulserende liv og orientert om alt. Kolbjørn hadde flere perioder i kommunestyret og skolestyret, hadde vært formann i edruskapsnemnd og menighetsråd, for å nevne noe. Jeg tror neppe noen til fulle forstår verdien av hans innsats innenfor edruskaps- og sosialomsorgen. Han var meget samfunnsorientert. Mange var det som søkte ham for hjelp i vanskelige livssituasjoner Han var alltid klar til å hjelpe. Misjonsarbeidet var en av hans hjertesaker og som han tok meget alvorlig. De som har hatt gleden av å ha Kolbjørn som arbeidskamerat, uttrykker sin store respekt for ham. Han sparte seg aldri selv. Selv har jeg hatt gleden av å ha Kolbjørn som samarbeidskamerat i organisasjonsarbeid og det har vært en fornøyelse. Han var alltid å stole på og ga alltid en uvurderlig hjelp til det beste i alle saker. Hans eksempel er til etterfølgelse. Takk, kjære Kolbjørn, for det du var. En viktig plass står tom, bare minnene står tilbake. Jeg lyser fred over Kolbjørns minne.