Zinow Genealogy Website

The history of the Norwegian Zinow family, and their connected families of Lorentzen, Hugaas, Schøyen, Møller, Skrogstad, Høyem, Reitan, Brinchmann, Sværen, Harbo, Bernhoft, Hiorth, Linge, Tjomsaas, Cudrio, Borlaug, Husabø, Børsheim, Coucheron, Irgens etc. ...and for our beautiful long-haired dachshund; Tina

Share Print Bookmark

Carl Carlsen Schøyen

Male Bef 1803 - 1861  (> 57 years)


Generations:      Standard    |    Compact    |    Vertical    |    Text    |    Register    |    Tables    |    PDF

Generation: 1

  1. 1.  Carl Carlsen Schøyen was born before 02 Oct 1803 in Søndre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; was christened on 02 Oct 1803 in Aker, Oslo, Norge; died in 1861 in Kristiania, Oslo, Norge.

    Other Events and Attributes:

    • Residence: 1815, Øvre Schøyen, Vestre Aker, Oslo, Norge; Arvet halvparten av farsgården.
    • Confirmation: 1818, Aker, Oslo, Norge
    • Residence: Bef 1834, Lambertseter, Østre Aker, Oslo, Norge
    • Residence: 27 Apr 1838, Ullern, Vestre Aker, Oslo, Norge; Kjøpte Øvre Ullern (b.nr.1) ved skjøte 27.april 1838.
    • Residence: 1 Nov 1851, Lilleaker (Øraker), Vestre Aker, Oslo, Norge; Øraker (b.nr.26) kjøpt av proprietær Carl Carlsen.

    Notes:

    Residence:
    Carl Carlssøn og broren Johannes Carlssøn overtok hver sin like halvpart av farsgården ved skiftet etter faren 11.mars 1815. Husene ble funnet for små og for dårlige til 2 familier, slik at Johannes beholdt den søndre del, mens Carl fikk tømmer og penger til å bygge seg et nytt gårdstun lenger nord - altså der hvor nå Øvre Skøyen eller Hovedgården ligger.
    Som eksempel på grenseangivelse kan nevnes delingen av gården mellom Johannes og Carl:

    Delelinien gaaer fra det nordre eller øvre Hiørne af Hovedbygningen lige i øst over til en Steenmure, Graaten kaldet, og derfra i Nord nordøst til Frognerdeelet.

    I 1820 ble det foretatt en mindre rettelse, da det viste seg at uthusene på den søndre del kom til å ligge på nordre del:

    Den nye linie skal tage sin begyndelse lige imod det søndre eller sydøstre loft av Ladebygningen hos Gaardmand Hans Schøyen i lige linie østefter til en paa en Høj eller Biergryg opsæt Pæl og derfra i lige linie til den søndre Grindstolpe af Landgierdegrinden og derefter langs med gierdet af Winholdts Løk(ke?)...

    Edvard Frantz Arentz, kjøpte Carl Carlssønns part 2.januar 1837. Bankier Nicolai A. Andresen d.e. kjøpte Arentz' part allerede 11.januar 1838 for 7.000 speciedaler, samt at han senere også kjøpte Maschmanns part.

    I skjøtet av 11.januar 1838 nevnes at det hviler følgende panteheftelser på eiendommen:

    - til Krigshospitalscassen, 500 speciedaler.
    - til enken Pernille Jonsdatter, 779 speciedaler, 2 ort, 30 skilling.
    - til hennes datter Anne, gift med garver Kent, 84 speciedaler, 2 ort, 21 skilling.
    - til Carl Carlsen Schøyen, 1.935 speciedaler, 3 ort, 21 skilling.

    Det lå da et panelt hovedhus på eiendommen. Sønnen, bankier og russisk konsul Nicolai August Andresen jr. overtok gården i 1861, og fikk oppført en sommerbolig i senklassisistisk stil, tegnet av G.A. Bull. Bankieren kjøpte etter hvert de tilstøtende gårdene Mellom- og Nedre Skøyen, og gården blir deretter kalt Skøyen Hovedgaard.
    Gamlekonsulen døde i 1894, og sønnen Nils August Andresen Butenschøn, som året før tok sin mors etternavn, overtok. Villaen ble nå tatt i bruk som helårsbolig. Victor Nordan tegnet i tillegg til veranda med hagetrapp og tårn en vestfløy, der spisesalen hadde overlys, og en buet vinterhave mot øst, som senere er revet. Da bygningen sto ferdig, hadde den 40 værelser og en grunnflate på 860 m2, inkludert veranda.

    I 1884 strakk eiendommen seg fra Hoffsbekken til Madserud og fra Vestre Gravlund til Drammensveien. Gården hadde eget badehus ved Bestumkilen til midten av 1920-årene. Malurtskogen var en del av gårdens eiendom.
    Hageanlegget Skøyenparken (Den engelske park). Parkanlegget foran hovedbygningen er anlagt som en romantisk park inspirert av engelsk stil. Hovedbygningen fra 1856 er bevart.

    Skøyen hovedgård, med den tilhørende parken Skøyenparken, ligger på en høyde like nordvest for Frognerparken. Den bygningsmessige kjernen i dagens anlegg ble tegnet av Homansbyens arkitekt Georg Andreas Bull i senklassisistisk stil og stod ferdig oppført i 1871. Søylebåret veranda/vinterhage med dobbel hagetrapp i marmor og tårn i 3 etasjer i italienskinspirert nyrenessanse ble tilføyd i 1895 for generalkonsul August Andresen Butenschøn, og er tegnet av arkitekt Victor Nordan. Vinterhagen ble revet i 1946.

    Gården gården ble omkring 1980 omkransa av bybebyggelsen på Skøyen Vest. Skøyen er idag et bolig- og industristrøk i bydel Ullern i Oslo. Det har navn etter Skøyengårdene, og ligger innafor eidet mellom Frognerkilen og Bestumkilen.

    Gårdstunet til Søndre Skøyen ligger ved enden av Prinsessealléen, som er den gamle oppkjøringen til gården (og ligger på Skøyen i Oslo, Bydel Ullern). Det er en villavei fra Drammensveien til Askeveien, tilstøtende til Thorvald Erichsens vei. Alléen fikk navn i 1934 etter prinsessene Astrid og Ragnhild. Den fører opp til eiendommen Solbakken, der kronprinsfamilien bodde under gjenoppbyggingen av Skaugum 1930-1932, og hvor prinsesse Astrid er født.

    Andre kilder:

    Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget, Oslo 2010.

    Residence:
    Enken Sara Marie Brochmann fortsatte å sitte med gården Lambertseter etter sin første mann, Eilert Eilertsens død. Etter at hun hadde giftet seg med Carl Carlsen Schøyen i 1831, kalte han Lambertseter for sin - eiende og påboende gård - alt i 1832.

    Fra Manntallet 1834 under Lambergsæther:

    Carl Schøien 30 med kone og 2 børn.

    I 1835 hadde Carl Schøyen 2 forpaktere i tillegg til 6 husmenn med jord, og 5 tjenestefolk. Gårdens utsæd var 21 5/8 tønne havre, 4 1/8 tønne blandkorn, 9/16 tønne bygg og 1/8 tønne hvete, samt 3/8 tønne erter og 28 tønner poteter. Det var 5 hester, 27 storfe, 14 sauer og 3 griser på gården.

    Tallene fra 1845 var 18 tønner havre, 3 tønner bygg og 1/2 tønne rug, og dessuten 29 tønner poteter. Besetningen dette året var på 4 hester, 37 storfe, 7 sauer og 2 griser.

    Det eldste tinglyste skjøtet på Lambertseter for proprietær Carl Schøyen, som er kjent, er først fra 18.august 1846. Likevel var han nok siden giftemålet med Sara Marie Brochmann vært gårdens reelle eier som sto for alt praktisk omkring gårdsdriften. At tinglysningen av skjøtet tok tid var trolig mer et økonomisk spørsmål. AT han gjorde det så i 1846 var kanskje fordi han planla å selge gården.

    I 1846 var gårdens skyld 12 speciedaler 4 ort 7 skilling.

    Lambertseter ble solgt av Carl Carlsen Schøyen i februar 1847 til Martinius Bratlie, Hans Hagerup og Bastian Schulerud. Summen var på 14.750 speciedaler.

    Andre kilder:

    Opsahl, Erik og Sekne, Ivar: Fra bønder til blokker. Historien om Lambertseter - Norges første drabantby, 1993.

    Residence:
    Carl Carlsen kjøpte Øvre Ullern (b.nr.1) ved skjøte 27.april 1838 av bakermester B.P. Bordoe. Etter Carls død solgte enken, Maren Carlsen, gården til daværende løitnant, sener oberst og hoffsjef, Herman Severin Løvenskiol, ved skjøte 2.januar 1866.

    Residence:
    Del av Lilleaker (Øraker) (nå bruksnummer 26) solgte grevinne Karen Wedel Jarlsbergs bo til proprietær Carl Carlsen ved skjøte 1.november 1851, og ved skjøte av 2.januar 1866 solgte Carls enke, fru M. Carlsen, gården til løitnant, senere oberst og hoffsjef Herman Løvenskiold.

    Carl married Sara Marie Brochmann, "Ellertsen"/"Schøyen" on 17 Dec 1831 in Oslo hospital, Kristiania, Oslo, Norge. Sara was born about 1790. [Group Sheet] [Family Chart]



This site powered by The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 14.0, written by Darrin Lythgoe © 2001-2024.

Maintained by Tor Kristian Zinow.