Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 1544, Aalborg, Jylland, Danmark; Oksehandler.
• Occupation: 1573, Aalborg, Jylland, Danmark; Rådmann og borgermester.

Notes:

Occupation:
Han blev gildebroder i Guds legemes lav i 1543 og borger i Aalborg 1550, 1 års tid efter faderens død.

Han er antagelig født mellem 1515-1520.

I 1545 efter broderen Niels forsvinder ud af historien, sikkert død omkring 1545, ses at Hans Lambertsen havde overtaget faderens oksehandels firma og havde endnu større okseflokke end nogen af hans brødre.

Han tager borgerskab i Aalborg og etablerede sig som selvstændig erhvervsdrivende, blev hans okseflokke kendeligt mindre, end da han ledere faderens firma. Om det var forsigtighed eller rådmandsarbejde eller måske alder er ikke til at sige, men må have været circa 60 år, da han indstillede oksehandlen helt i 1578 efter en karriere på 34 år som aktiv oksehandler.

Occupation:
I 1573 blev han rådmand i Aalborg og nævnes som borgmester i 1579 og 1588.

Family/Spouse: Sille Hansdatter. [Group Sheet] [Family Chart]

Ane married Tønnes (Thomas) Balchenborg before 1580. Tønnes was born before 1546 in Aalborg, Jylland, Danmark; died after 1601. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: NN Buch. [Group Sheet] [Family Chart]

Ingeborg married Thure Fredriksen in 1603 in Aalborg, Jylland, Danmark. Thure was born about 1570 in Aalborg, Jylland, Danmark; died in 1614 in Aalborg, Jylland, Danmark. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 1599, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Teologistudent.
• Occupation: Abt 1599, Aalborg, Jylland, Danmark; Res.kapellan ved Frue kirke.
• Occupation: 1602, Skørping, Jylland, Danmark; Sokneprest, prost ca.1640.

Notes:

Education:
Gisbert Balchenborg (Gisbertus Antonii Alburgensis), hadde 1599 kommunitet ved Københavns universitet hvor han da studerte, altså senest født omkring 1580, mulig ennå tidligere, da han ca.1599 skal ha vært nevnt som res. kapellan ved Aalborgs Frue kirke.

Notes:

Died:
Sille Tønnesdatter Balchenborg, født St.Mortens Aften 1581 i Aalborg, død 19.juli 1661, bisatt 2.august s.å. i Vor Frue Kirke, København.

Hennes 80 år lange liv er detaljert skildret i foran nevnte likpreken. Om hennes ungdomsår sier likprekenen:

Hun gik i skole til hun var paa hennes 16de aar (omkring til 1597), kom da i tjeneste hos velbyrdig Frue Mette Hardenberg som var Christian Friis til Borreby, fordum K. M. Cantzler og Danmark Riges Raad, hans hustru, hvor hun med al flid og troskap tjente dem i 13 aar og 3 maaneder (omkring til ca.1610 eller like til sitt bryllup).

Dette hennes høye herskap hadde 1583—1589 vært lensherre i Trondheims len, men dette kan ikke ha medvirket da hennes bror, som vi siden skal se, ble deportert til Norge, først til Oslo, derpå til Sundalen i Trondhjems len.
Kansleren døde nemlig allerede i 1616, hans hustru i 1617. Christian Friis var også universitetets kansler og tok seg meget aktivt av dettes anliggender. Det sies av hans biografier at også hans hustru tok aktiv del i mannens affærer, dog uten at dette sies å gjelde også Universitetet. Men noe besynderlig virker det å se at Sille Balchenborg, da i kanslerens frues tjeneste, er vel kjent i universitetskretser. Da nemlig hennes noe viltre, yngre bror trekkes for Consistoriet i 1608 betegnes han flere ganger i Consistoriets akter bare som - Sillae frater — Silles bror, og dette før hun selv var blitt gift med Jesper Brochmand, dengang enten i utlandet eller rektor ved Herlufsholm skole.

Sille married Jesper Brochmand on 23 Jun 1611 in København, Sjælland, Danmark. Jesper was born on 05 Aug 1585; died on 19 Apr 1652. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: 1607, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Student.
• Occupation: 1618, Oslo, Norge; Skolemester, rektor.
• Occupation: 1619, Sunndal, Møre og Romsdal, Norge; Sokneprest.
• Education: 12 May 1635, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Magister.

Notes:

Education:
Bestemt for den lærde bane er han omkring 1607 blitt student, vel fra Aalborg skole, og har i 1607 Friis' legat ved universitetet i København.

Her blir han i begynnelsen av neste år trukket for Consistoriet — for en fruentimmerhistorie hvorom detaljer mangler, men hvorom Acta Consistoria inneholder følgende:

20.februar 1608:

Om Silles Broder Lambrett qui rediit hac septi-mana die Lunæ. Die Martis blef det angiffuet att Rector skulle procedere med hannem jure Academiæ. Constitutiones requirunt, ut similes ejiciantur e Republica tanquam pestis et perniciantur aliorum. Conclus: ut 14 dies detirieatur in carcere (fengsel).

2. martij:

Actum de fratre Sillæ, qui jam 14 dies custoditus fuerat. Lambret læste den forplicht hand sagde sig att villde hollde oc indgaae, oc møgett mere, om Universitetet vilde hannom paalegge, oc villde giffue tiill de Fatige tempore commodiore 12 dr. naar hand bliffuer forseet (forsørget hadde fått stilling).

Nevnte «forplicht» gikk ut på:

1. att hand vil rette og bedre sig.
2. holde sig fra det Quindfolk hand hidtil har forset sig med.
3. eller og perpetuo excluderis, om han det ej gjør.
4. og lover, naar Gud gir ham nogle vilkor, at udlegge til Universitetet 12. rdlr.

Denne forplikt lå ennå 1633 i universitetets arkiv uten at det angis hvorvidt eller når han hadde innbetalt pengene.

Ovenfor er påpekt den besynderlige måte hvorpå Lambert og Sille her omtales. Med 14 døgn i (Universitetets) fengsel, trusel om eksklusjon fra universitetet og den ikke ubetydelige mulkt må saken ha vært ganske alvorlig. Men alvorlig lærdom synes han ikke å ha tatt av den.

Ti år senere roter han seg — i Oslo — igjen opp i en lignende affære som da koster ham hans stilling.

Etter denne første affære har han øyensynlig måttet fortrekke fra København. Han oppsøker universitetet i Rostock hvor han innskrives i juni 1608 som Lambertus Balkenbergerius Danus og universitetet i Königsberg 8.september 1609 (Lambertus Balkenbergus Alburgensis Danus).

Så vet vi intet om ham før han sommeren 1617 befinner seg i Norge.

Occupation:
Sommeren 1617 befinner seg i Norge. Her har han bl.a. søkt kontakt med den lærde magister Poul Trane, sogneprest til Nes, tidligere rektor ved Oslo skole, og skriver sitt navn i dennes stambok en uke etter at biskop Glostrup hadde besøkt Trane på Nes.

Som resultat av dette kan det kanskje sees, at Lambert blir ansatt som skolemester i Oslo, og avlegger ed som sådan i mars 1618.

Det ble bare en kort tid han beholdt denne stilling.

Occupation:
Merkverdig snart etter hr. Lamberts avsettelse fra Oslo finnes han som sogneprest i Sundal på Nordmøre. Noe - Aabent Brev - om utnevnelsen foreligger ikke. Formannen her, hr. Anders Rasmussen Jentoft sies 1619 utnevnt til residerende kapellan ved Frue kirke i Trondheim.
Selv om han ennå noen år svarer visse skatter i Sundal kan dette skyldes de vanlige unøyaktigheter i fogedregnskapene som ikke hvert år korrigerte skattyternes navn.

Om vi ikke eksakt kan angi datum for hans tiltredelse her, tør det være rimelig å sette denne til året 1619. Lambert finnes i hvert fall her da han 1622, sammen med prostiets andre prester avgav et vitnesbyrd om biskop Arreboes forhold.

Om hans virke som prest har vi ingen opplysninger. Tingbøker eksisterer ikke, og i lens- og fogedregnskapene finner vi intet som belyser hans forhold til menigheten, ikke engang en rettssak mot en leilending. Lærde sysler har nok opptatt ham en del.
I vårt Universitetsbibliotek er bevart et Calendarium som har tilhørt ham, og hvor der på så godt som hver side er notiser av historisk innhold. En del av disse er ved L. Daae trykt i P.H.T. 1. II, 284.

Utslag av lærde ambisjoner er det vel også at han 28.mai 1633 tok magistergraden ved Københavns universitet, temmelig sent i sin embetskarriere og i den respektable alder av 53 år. Ifølge Menzerus Journal skal han i 1627 ha søkt lektoratet i Trondheim.

Uten reservasjon opplyser Erlandsen og etter ham sogneprest Chr. Gliikstad at magister Lambert engang skal være tilbudt Trondhjems bispestol, men at han avslo på grunn av sin alder. Dette skulle eventuelt ha vært i 1643, men da var magister Lambert dog ikke mer enn 57 år gammel.
L. Daae sier at Erlandsen hadde dette fra et folkesagn, men Daae sier:

Dette er visselig ikke rigtig.

I et prestegjeld skulle kirkenes tilstand kunne si en del om presten, hans påpasselighet og foretagsomhet, enten han selv var kirkeverge eller ei.
I Sundal var der i hans tid 4 kirker, hovedkirken Løken og annekskirkene på Musgjær (Muskjer), i Øksendalen og på Hof, alle med bygdens menn som kirkeverger.

Om disse kirkers tilstand året før magister Lamberts død, og etter at han hadde sittet 30 år i sitt embete har vi et tingvitne av 7.desember 1649.
Her hører vi at hovedkirken er forråtnet på nordsiden, svalen på sydsiden likeså. Klokkene holder på å falle ned, må ha nye bjelker og jern - messehagelen duer til intet.
Et par år tidligere holdt kirken på å blåse ned, men med et mannskap på 28 karle lyktes det å - opveie kirken saa den kom i lage og ret at staa. Musgjær kirke må ha nytt kor, det gamle er forråtnet.
Øksendalen kirke: Koret for litet, nytt skal bygges. To store stolper må settes under tårnet. 5 nye karlestoler skal anskaffes. Hadde noen år i forveien fått ny prekestol og 13 nye stoler nede i kirken. Likeså nytt våpen-hus.
Hof kirke var brent ned 6. mai 1647. Ny korskirke er bygget. Magister Lambert gav, 8 av 45 kjøpmannsbord som bl.a. trengtes. Mangler ennå 1649 prekestol, gitter foran koret, alle stoler i kirken, skriftestol og degnestol, døpefont, våpenhus, klokkehus og kirkeklokker. Den var altså ennå ubrukelig.

Denne kirkenes tilstand kan neppe sies å geråde den velstående magister Lambert til synderlig ære, spesielt i denne landsdel hvor så mange av prestene personlig ofret atskillig på sine kirkers utsmykning.
Sønnen viser seg senere langt mer generøs overfor de kirker han sognet til enn magister Lambert her viste seg overfor de kirker han selv betjente.

Som privatmann opparbeidet magister Lambert dels gjennom sitt ekteskap, dels ved personlig aktivitet ganske raskt en solid økonomisk posisjon. Han kom etter hvert til å disponere anselig jordgods, både ved fjordbunnen ved Sundalsøra og utover mot Tingvoll, og opp gjennom den trange Sundalen helt opp til Opdal.

I 1650, året han døde, skatter han av 13 gårder eller gårdsparter i Sundal, 8 gårder i Opdal, som hørte til Orkedals fogderi, foruten gårder spredt rundt omkring i andre fogderier og tinglag.

Han eide og drev, vesentlig for egen regning, flere sagbruk, og har nok skaffet seg rimelig utbytte av disse. Om ett av dem heter det riktignok:

Sandvik sag, drives med stort besvær fordi tømmeret mestendels må hentes fra Opdal. Dessuten står sagen på en ubeleilig plass, så at skipperne ikke gjerne vil seile dit inn, medmindre de får varer (trelasten) for en ringe pris.

Allikevel svarer han like meget i skatt av denne som de fleste andre måtte betale, 20 riksdaler.

Blant jordgods som sønnen etterlot seg i 1681 nevnes et par gårder i Hellum herred, Jylland. Det er sannsynlig at han hadde disse fra faren, og det er vel heller ikke urimelig å anta at magister Lambert selv hadde disse fra sine foreldre.

Blant dem vi vet at magister Lambert hadde særlig forbindelse med, kan vi her nevne fogden Baltzer Karde. Denne har etter inskripsjon på titelbladet skjenket magister Lambert det foran nevnte Calendarium — Lambertus Balkenburgius hunc librum ex dona-tione Balthasaris Karde praefecti olim Nordmørensis, possidet.
Magister Lambert har også lånt penger til denne - den beryktede bondeflåeren - (som Arne Odd Johnsen karakteriserer ham), men synes snytt på de sikkerheter han skulle ha. Pantegodset var allerede pantsatt også til andre, og magister Lamberts sønn strever ennå 1653 og 1657 med å få klarlagt eiendomsforholdet til gårder som Vagnild og Hogseng i Opdal.

Education:
Decanus M. Hans Hansen Resen creerede 29 Mag. bl.a. - Dn. Lambertus Balkenburgius, Mystes Sundallinus - og - Janus Petri Scelderup Nort., Rector Scholæ Lundensis.

Kilde:
H.F.Rørdams: Magistre creerede ved Kjøbenhams Universitet fra Reformationen indtil 1660.

Lambert married Karen Rasmusdatter, "Balchenborg" about 1618. [Group Sheet] [Family Chart]

Lambert married Anna Christensdatter Lund, "Balchenborg" after 1619. Anna was born in 1590 in Aalborg, Jylland, Danmark; died in 1675. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 08 Oct 1662, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Rådmann.

Notes:

Occupation:
Tage Lambertsen Balchenberg, levde allerede 1661 i Bergen hvor han 8.oktober 1662 utnevnes til rådmann, men han sies å ha resignert 1666 (Delgobe) — vel som følge av reduk-sjonen dette år av rådmennenes antall.

Må ha vært en ganske entreprenant herre.

I 1671 har han sammen med Hans Troelsen Falck innsendt andragende om å få inspeksjonen over tollstedene i Bergenhus og Trondhjems amter, men stattholder Gyldenløve som 24.august pålas å avgi betenkning herover, har neppe anbefalt dette.

Den 13.februar 1672 faller der kongelig resolusjon om at tilbud fra de samme om å føre inspeksjon med ulovlig tømmerhugst og sagbruk i Norge - ikke kan mottas, da en sådan inspeksjon anses for overflødig.
Men da Tage Lambertsen sammen med Peter Kasper Hube hadde innsendt fornyet andragende om å få inspeksjonen med tollen i Bergen og Trondhjem får Skattkamret ordre om å kalle dem for seg - vise dem plat af - og advare dem - at de skal lade Kongen være i Ro (for slike prosjekter).

Tage married Bodel (Boel) Sørensdatter Brochmand, "Balchenborg" before 1655. [Group Sheet] [Family Chart]

Anna married Torkild Sommerfeld before 1661. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1680, Tingvoll, Møre og Romsdal, Norge; Proprietær på gården Gjul.
• Probate: 29 Nov 1681, Tingvoll, Møre og Romsdal, Norge; Skifte holdes på gården Gjul.

Notes:

Died:
Døde på Gjul.

Jesper married Dorte Henriksdatter Rytter, "Balchenborg" on 5 Sep 1664 in Tingvoll, Møre og Romsdal, Norge. Dorte (daughter of Henrik Mogensen Herdal, "Rytter" and Elen (Else) Michelsdatter) died on 13 May 1689. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Hennes plass i søskenrekken er usikker.

I likprekenen anføres hun foran sine søsken.

I optegnelsene sies det uttrykkelig at hun var eldste datter. Her sies det også at hun var opnævnet efter bispinde Jesper Brochmand og derfor i spæde år kom her til Danmark for at være i denne hendes Fasters Huus.

I 1660-årene har hennes mann, daværende kapellan i Kirkehelsinge Thomas Kingo skrevet et kjærlighetsdikt - Chrysillis du mit Verdens Guld — det er på seksten 20 linjers vers og fyller 15 sider i Kingos - Samlede Skrifter - utg. 1945.
Av dette, som tydelig er skrevet til hans hustru, kan man om henne lese:

Hun er en hyrdes (o: en prests) datter (v. 2), hun har fulgt sin far rundt i bjergsognet (— kan passe på den trange Sundalen —), hun har minner fra fiskernes handel med fangsten som blir kjøpt av handelsmenn (v. 3) — hvilket passer på Sundalsøra. — Hun har også gode minner om en kjærlig mor, og det sies i vers 7 at hun straks i ugdoms vår (o: ung, men ikke i spede år) reiste fra sitt hjem over havet.

Det er i diktet så mange detaljer, også om jakt og annet, at det er stor sannsynlighet for at Kingo her vesentlig må ha bygget på det hans kone har fortalt fra selvsyn i sine første ungdoms år i Sundal. Det tør derfor settes et stort spørsmålstegn ved optegnelsene spæde år.

Sille married Peder Jacobsen Worm in 1648 in København, Sjælland, Danmark. Peder died in 1668. [Group Sheet] [Family Chart]

Sille married Thomas Kingo on 21 Jul 1669. Thomas was born on 15 Dec 1634; died on 14 Oct 1703. [Group Sheet] [Family Chart]

Else married Laurits Jensen Barsøe before 1648. Laurits was born about 1619; died about 1653. [Group Sheet] [Family Chart]

Else married Christopher Sebastiansen Withe after 1654 in Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge. Christopher (son of Sebastian Withe and Ingeborg Audunsdatter på Veien (Veidholmen), "på Aspa" / "Withe") was born about 1633 in Åsgård, Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge; died on 03 Mar 1688 in Stangvik, Surnadal, Møre og Romsdal, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]