Fredrik married Anna Maria Nilsdatter Larsen before 1734. Anna was born in 1709; died before 09 Jan 1760; was buried on 09 Jan 1760. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
1732?

Died:
Hun var 77 år gammel da hun døde.

Anna married Hans Eriksen Steenbuch about 04 Sep 1760. Hans (son of Erik Pedersen Leganger and Anna Henriksdatter Sylvius, "Leganger") was born on 08 May 1722 in Veøy, Molde, Møre og Romsdal, Norge; was christened on 13 May 1722 in Veøy, Molde, Møre og Romsdal, Norge; died on 29 Jul 1800 in Melhus, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 14 Aug 1800 in Melhus, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Døde 72 år gammel på Klæbu prestegård.

Notes:

Died:
Hun var 37 år gammel da hun døde.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 1779, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge
• Education: Bef 1782, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Deponeret fra Throndheims skole, exam.artium.
• Education: 1783; Exam.philos.
• Education: 1785; Exam.theol. og dimmispreknen.
• Occupation: 21 Apr 1786, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge; Pers.kapellan.
• Occupation: 12 Sep 1798, Bolsøy, Molde, Møre og Romsdal, Norge; Sokneprest i Molde og Bolsøe prestegjeld, og prost i Romsdal.
• Residence: 1801, Molde, Møre og Romsdal, Norge; Udpaa Gaden No 80 - Ræstadgaarden.
• Occupation: 08 Apr 1820, Møre og Romsdal, Norge; Prost til Romsdals provsti.
• Illness: Abt 1831

Notes:

Birth:
Født på prestegården.

Occupation:
To av hans taler er trykt; talen ved amtmann Hammers grav i 1800 og talen ved Universitetsfesten i Molde Kirke 11.desember 1811 (i anledning av det norske universitetets stiftelse 2.september samme år), så han synes å ha vært en veltalende mann.

Når byens (Moldes) skoleungdom var alt for nærgående mot stedets originaler, ble det sendt bud på prest Steenbuch, som da innfant seg på skolen og holdt en tordentale til de unge - Skjelmsmestere.

Residence:
Ræstadgården kjøpte Steenbuch av provst Dreyers enke.

Under folketellingen i 1801 bodde i Romsdals amt i Molde Prestegield, Udpaa Gaden No 80:

Friderich Christian Steenbuch, 38 år, huusbonde og sognepræst ib - bulsøe præstegjeld.
Maren Johanna Krogh, 23 år, hans kone - begge i første ægteskap.

En datter:
Anna Bergetha 1 år.

Tjenestepikene var:
Ingeborg Christophersdatter, 33 år og ugift.
Karen Pedersdatter, 32 år og ugift.
Ingeborg Iversdatter, 13 år.

Fra 1801 bodde Steenbuchs i egen gård, matr., nr. 90 i Molde og i denne gården var det at datteren Hana Gabrielles bryllup med dr. Hoffmann stod 13.april 1825. Gården som omtales ble senere kjent som Ræstadgården, og brente under bombingen i 1940.

Occupation:
Prosten tok avskjed 20.august 1831, med årlig pensjon 300 Speciedaler, hvorav 200 Speciedaler av embedet og 100 Speciedaler av Oplysningsvæsenets Understøttelsesfond.

Han døde 10.september s.å. etter flere års svakelighet, som det het i dødsannonsen.

Illness:
Kræft i Lungen, som hindret han i å forette det siste kvartæret han var i stillingen.

Died:
Han led siste halvåret av et smertelig Tilfælde i Tungen, der hindrede ham fra selv at være Religionens Tolker for den Menighed, hvor han i en tid af 32 Aar har tilbragt sine Dage...

Friderich married Maren Johanna Krogh, "Steenbuch" on 01 Aug 1799. Maren (daughter of Nicolai Christian Krogh and Anna Johanna Kjerulff, "Krogh") was born on 13 Apr 1778 in Meldal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; was christened after 13 Apr 1778 in Meldal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; died on 08 Aug 1828 in Molde, Møre og Romsdal, Norge; was buried on 15 Aug 1828 in Bolsøy, Molde, Møre og Romsdal, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 1785, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Student ved Throndhjems skole. Dimmiterte i 1785.
• Education: 17 Jan 1793; Teologisk eksamen.
• Occupation: 19 Apr 1793, Melhus, Sør-Trøndelag, Norge; Personel kapellan.
• Occupation: 18 Jun 1802; Residerende kapellan til Tunø i Agershuus Stift.
• Occupation: 23 Sep 1808, Eidanger, Porsgrunn, Telemark, Norge; Sokneprest.

Erich married Anne Hermine Hammond, "Steenbuch" on 08 May 1799 in Melhus, Sør-Trøndelag, Norge. Anne was born on 13 Jun 1777. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1788, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Officier.
• Occupation: 1808, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Capitain.
• Occupation: 04 Jul 1823; Ridder af Sværdorden.

Notes:

Occupation:
Fenr à la suite ved 3. Trondhjemske nasjonale Infanteriregiment 23.oktober 1788.
Overført 2. Trondhjemske med samme grad og posisjon 29.mai 1789.
Sekondleutnant ved samme regiment’s Vigske kompani 10.mai 1793.
Forflyttet til 1. Gevorbne grenaderkompani 30.desember 1795, derfra til Opdalske kompani 1806 og endelig til Børsenske kompani fra 1807.

Occupation:
Kapteins karakter (grad uten stilling og lønn) fra 28.januar 1808.
Mobilisert og disponert som premierleutnantr i GrenBn Ræders 2. Divisjon vinteren 1808.
Utnevnt til kaptein og sjef for Hevnske kompani 4.juli 1808 (etter at Kapt Dreyer som hadde kompaniet falt i april, og kompaniet formelt ble ledig??). Stod ved dette kompani fortsatt i 1814.
Ble ved hærordningen av 1.januar 1818 satt ved Trondhjemske Infanteribrigade, og stod i 1823 ved Surendalske kompani.

Lovise married Jacob Hersleb Darre on 24 Mar 1795. Jacob was born on 29 Nov 1757 in Overhalla, Nord-Trøndelag, Norge; died on 15 Dec 1841 in Klæbu, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 1793, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Student ved Throndhjems skole. Tok examen artium ved latinskolen i 1793.
• Education: 1801, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Jusstudent.
• Occupation: 1813, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Prokurator ved kongelig bevilling, først i Helsingør, deretter i Trondheim.
• Occupation: 25 Mar 1816, Kristiania, Oslo, Norge; Lector juris ved Norges Universitet.
• Occupation: 12 Feb 1818, Kristiania, Oslo, Norge; Professor juris ved Norges Universitet.
• Occupation: 1826, Kristiania, Oslo, Norge; Professor juris., statsrevisor og publisist.
• Occupation: 1827, Kristiania, Oslo, Norge; Stortingsmann for Kristiania i 1827 og 1828.

Notes:

Education:
Han tok latinsk juridisk Examen 1810 med karakter Laud, både i den teoretiske og praktiske eksamen.

Occupation:
Fra 1816 til sin død var Steenbuch virksom ved Det juridiske fakultet ved det nyopprettede universitetet i Kristiania, først som lektor fra 1816, siden som professor i lovkyndighet fra 1818.

Å besette de nye stillingene ved Det juridiske fakultet hadde vist seg vanskelig. Steenbuch fikk også først ansettelse etter åpen invitasjon. Han var ikke et selvsagt valg og var – som C. N. Schwach samtidig konstaterte – ikke forberedt til at beklæde en akademisk Lærestoel. Men gjennom sin lange karriere ved fakultet og universitet bidrog han til oppbyggingen av den nye institusjonen.

Occupation:
Ved et fakultet som i lange tider bare hadde 2 ansatte lærere, måtte han også forelese i alle fag. Etter hvert konsentrerte han seg særlig om statsrett og strafferett.

Senere foreleste Steenbuch over den samtidige Karl von Rottecks naturrett, som var den tyske radikale liberalismens fremste uttrykk. I sin allmenne rettsforståelse viser dette også til den spenning som ifølge Rune Slagstad fantes mellom - normativitet og positivitet - hos Steenbuch. Og så vel intellektuelt som politisk kom han på tvers av den nye - intelligenskretsen - rundt Anton Martin Schweigaard og Frederik Stang, som begge kom inn som lærere ved Det juridiske fakultet etter 1830.

Occupation:
Verker:

1. Bemærkninger over Norges Grundlov af 4de November 1814, 1815.

Steenbuchs viktigste bidrag til norsk rettsforskning var Bemærkninger over Norges Grundlov af 4de November 1814 fra 1815. Denne boken var det nye Norges første arbeid om grunnloven slik den ble endret som følge av unionen med Sverige høsten 1814.
Boken gir først en fin innføring i den nye grunnlovens prinsipper. Her slutter Steenbuch seg til den naturretts- og opplysningstidstenkning som lå til grunn for forfatningen.
Bokens andre del gir en systematisk tolkning av Grunnlovens paragrafer. I disse tolkningene viser Steenbuch seg som en forsvarer av Stortingets stilling overfor kongemakten.

Dette preget også hans neste bok, Anmærkninger ved Constitutionsforslagerne af 1815 og 1816. Et Bidrag til Grundlovens Fortolkning.

2. Anmærkninger ved Constitutionsforslagerne af 1815 og 1816. Et Bidrag til Grundlovens Fortolkning, 1817.

3. Afhandling om hvilke Benævnelser Norges Land, Folket og dets Sprog findes tillagte, 1828 (senere utg. 1834 og 1843).

Occupation:
Steenbuch var en aktiv deltaker i den politiske debatten etter 1814. 1824 ble han vararepresentant til Stortinget, 1827 og 1828 var han fast representant for Kristiania.

I en strøm av avisinnlegg (mange anonyme) førte han den politiske og statsrettslige debatt på et moderat patriotisk grunnlag. Han var kritisk til enhver videre utbygging av den norsk-svenske unionen. Og han var aktiv i kampen mot alle forsøk på å styrke kongemakten på Stortingets bekostning. I dette peker Steenbuchs forfatningspolitiske tenkning fremover mot Peder Krabbe Gaarder og den senere venstreopposisjonens synsmåter. Steenbuchs patriotiske innstilling fikk også utløp i det historiske arbeidet Afhandling om hvilke Benævnelser Norges Land, Folket og dets Sprog findes tillagte. Han var også blant dem som tok initiativ til å gi ut de gamle norske lover. Henrik Steenbuch ble aldri en sentral skikkelse i norsk rettsvitenskap, til det var hans forfatterskap for knapt. Men han var av stor betydning i oppbyggingen av universitet og fakultet. Og i sitt doble virke som politiker og rettsforsker var Steenbuch med på å gi norsk rettsvitenskap på 1800-tallet dens særpreg.

Died:
Ugift.

Other Events and Attributes:

• Residence: 1865, Molde, Møre og Romsdal, Norge; Hovedgaden G.nr, 91.

Notes:

Residence:
1865-telling Molde Hovedgaden G.nr, 91:

Frants Ludvig Emil Mace, husfader, handelsmand, ug., 37 år. fødested Molde.

Nicoline Mace, hans moder, husmoder, e, 64 år, fødested Molde, og hennes døtre:

Ivesphine Mace, nyder Ophold hos hendes Broder, ug., 43 år, fødested Molde.
Maren Johanne Mace, nyder Ophold hos hendes Broder, ug., 39 år, fødested Molde.

Died:
Efter flere Aars Svaghed, het i dødsannonsen.

Nicoline married Lorents Augusté (Laurence Augusté) Macé on 13 Sep 1822 in Molde, Møre og Romsdal, Norge. Lorents was born on 09 May 1796 in L'Orient, Bretagne, Frankrike; died on 09 Mar 1856 in Molde, Møre og Romsdal, Norge; was buried on 17 Mar 1856 in Molde, Møre og Romsdal, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Døde i barselseng, 3 uker etter nedkomst med en velskapt sønn, som det het i dødsannonsen.

Anna married Peter Johan Tonning on 18 Jan 1838 in Molde, Møre og Romsdal, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 1821, Bolsøy, Molde, Møre og Romsdal, Norge

Notes:

Died:
Døde i Kongensgate 21 av gulsot og tarmblødning.

Hanna married Jacob Ludvig Hoffmann on 13 Apr 1825 in Bolsøy, Molde, Møre og Romsdal, Norge. Jacob (son of Justinianus Gottfried Hoffmann and Anna Margrethe (Anne Magdalene) Abelbom, "Melbye" / "Hoffmann") was born on 08 Feb 1795 in Sør-Odal, Hedmark, Innlandet, Norge; was christened on 20 Mar 1795 in Strøm kirke, Sør-Odal, Hedmark, Innlandet, Norge; died on 07 Feb 1869 in København, Sjælland, Danmark; was buried on 13 Feb 1869 in Helligånds kirke, København, Sjælland, Danmark. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Aft 1849, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Teolog og biskop i Nidaros bispedømme.

Notes:

Occupation:
Hans Jørgen Darre ledet lærerseminaret i Klæbu i dets første ti år (1839–49) og gjorde det til et viktig pedagogisk sentrum. Deretter var han biskop i Trondhjems stift til 1861.

Den begavede Darre skulle imidlertid få utfordringer ut over sin prestegjerning. Da det i 1830-årene ble aktuelt å opprette et lærerseminar for stiftet, fant stiftsdireksjonen at Klæbu pekte seg ut. Sognet var lite, lå avsides og hadde en dyktig ung prest med interesse for skolesaken og vilje til å påta seg ekstraarbeid. Ved kgl.res. av 2.februar 1838 ble seminaret opprettet i Klæbu, og 7.januar 1839 startet skolen med 12 elever. Undervisningen foregikk i prestegården, hvor elevene også fikk losji. Først 1843 stod en skolebygning klar, og lærerstaben kunne utvides til 3.
Darre skulle være seminarets bestyrer og førstelærer, med 18 ukentlige timer i religion, historie, geografi og morsmål. Hans gasje ut over presteembetet ble satt til 300 spesidaler.

Det skulle vise seg at Darre hadde særegne evner som pedagog. Hans elever skildrer ham som en lærer med et usedvanlig intellekt og sjelden klarhet i tanken. Hans fortellerevne hevet seg ofte til stor kunst, krydret med lune, vidd og poesi. Darre er - den merkelegaste mannen som har arbeidt i den norske lærarskulen - hevder skolehistorikeren Torstein Høverstad, og han - gjorde Klæbu seminar til det pedagogiske sentrum for meir enn ein mannsalder.

Darres forbilde var fremfor alt den danske presten og folkeopplysningsmannen N.F.S. Grundtvig, folkehøyskoletankens far. Det levende Ord, den inspirerte muntlige fortelling, stod sentralt i hans undervisning. Klæbu seminar ble i Darres tid en - grundtvigiansk planteskole - og et arnested for folkelig opplysningsarbeid. De fleste som gikk ut herfra som lærere, var bonde- og husmannsgutter med bedre forutsetninger for å vekke allmuens sans for opplysning enn noen prest. Store nybrottsmenn i norsk folkereisning som Ole Vig, Anders og Jon Reitan og Embret og Fredrik Hougen fikk alle sin åndsdåp på Klæbu seminar.

Arbeidsinnsatsen og dragkampen om bevilgninger gikk imidlertid på helsa løs. Da bispestolen i Trondheim ble ledig etter Hans Riddervold 1848, følte Darre seg fristet av den. Ved bispevalget oppnådde han flertallet av prostenes stemmer. Selv om alle bispene gikk imot, innstilte Riddervold – som nå var blitt kirkestatsråd – Darre, og 1.mars 1849 ble han utnevnt til biskop i Trondhjems stift. Samme år ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.

Det kan reises spørsmål om utnevnelsen til biskop var heldig. Darre tiltrådte embetet under dystre auspisier. Få uker etter utnevnelsen døde hans hustru, bare 38 år gammel, og han satt igjen med 4 umyndige barn. Selv var han dessuten sterkt redusert av leddgikt.

Men Darre tok fatt med ukuelig vilje. Han visiterte nesten alle prestegjeld i stiftet 2 ganger, og det var de grundigste visitaser presteskapet inntil da hadde opplevd. De var i særlig grad rettet mot lærerne og skolebarna. Etter Darres syn var folkeopplysning et vesentlig ledd i allmuens moralske oppdragelse.

I sin siste innberetning til Kirkedepartementet (1861) pekte han på at drukkenskap, løsaktighet og nattefrieri - betydeligt er aftaget - i det siste tiår. Dette bekreftes og underbygges av stiftamtmann C. P. Motzfeldts femårsberetning for 1855–1860.

Darre fortjener en stor del av æren for denne utviklingen. I sommerhalvåret mobiliserte han alle sine krefter til visitasene; på den siste fulgte datteren med som sykepleier. Vinterstid bestyrte han ofte i lange perioder embetet fra sykesengen. Seks nye prestegjeld ble opprettet i Darres tid, og 17 nye kirker ble reist.

Kong Oscar 1 døde 1859, og den nye monarken, Karl 15, kunngjorde at han ville la seg krone i Trondheim 5. august 1860.
I tillegg til leddgikten hadde Darre nå pådratt seg en ondartet blærebetennelse, og han fant tiden inne til å søke avskjed. Han ville ikke være i stand til å forestå embetet på en verdig måte ved den forestående kroning, skrev han i avskjedssøknaden, hvor han beskrev seg selv som - helseløs og næsten en Krøbling. Avskjed ble innvilget fra 11.juli 1860.

Biskop Darre har etterlatt seg et synlig minne i den vakre, nye bispegården i Trondheim (Bispegata 9a), som han fikk reist 1852–1853. Gården er fortsatt en pryd for byen, men på midten av 1900-tallet ble den for dyr i drift for dagens biskoper og ble overdratt til kommunen.

Både som prest, seminarbestyrer og biskop ble Hans Jørgen Darre den store inspirator til innsats for folkelig opplysning. Han nådde bemerkelsesverdige resultater, i heroisk kamp med en gebrekkelig kropp. Den siden av bispeembetet som tiltalte ham minst, var å fremstå som geistlig forbilde, og han unngikk å eksponere seg i den pågående striden mellom johnsonianere og grundtvigianere.

Darre fikk 13 leveår etter avskjeden og kunne nå vie seg til sin hovedinteresse, historie. I Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, som han var medlem av fra 1838, holdt han en rekke historiske foredrag. De kom til å danne grunnlaget for hans populære verk om Kong Sverre og Norge paa hans Tid (1869).

Hans Jørgen Darre døde 1874 hos sin datter i Miraflores i Spania. Først 1883 ble hans jordiske levninger ført hjem og begravet på Domkirkegården.

Hans married Ida Wilhelmine Dessen, "Darre" before 1842. Ida was born on 31 May 1811; died on 12 Apr 1849. [Group Sheet] [Family Chart]