Notes:

Died:
Bjärme.

Ingrid married Jens Ketilson i Bjärme before 1500. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1557; Lagrettsmann.

Ketil married NN Andersdatter before 1562. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1539, Rödön, Krokom, Jämtlands län, Sverige; Prest.

Notes:

Birth:
Bjärme.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1524, Sunne, Värmlands län, Sverige; Sokneprest.

Notes:

Birth:
Billistad.

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Sunne

Died:
Fäxnalden, Näskott sokn.

Elisabeth married Mogens Ørjansen Schancke before 1568. Mogens (son of Ørjan Karlson Skancke) was born about 1536 in Hov, Hackås, Berg, Jämtlands län, Sverige. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Jämtlands län, Sverige; Bonde i Fäxnalden

Family/Spouse: Erik Joensen. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Olof Nilson Åkeräng. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Jämtlands län, Sverige; Bonde i Fäxnalden, Näskott, hvor han også var født.

Family/Spouse: Sara Lauritsdatter Blix. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: 1590, Helmstedt, Braunschweig, Niedersachsen, Tyskland
• Education: 23 Aug 1593, Rostock, Mecklenburg-Vorpommern, Tyskland; Tok magistergraden ved universitetet i Rostock.
• Occupation: 1594, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Rektor ved Bergen skole.
• Occupation: 1597, Innvik, Stryn, Sogn og Fjordane, Vestland, Norge; Sokneprest.

Notes:

Birth:
Jon kalte seg jemtlending (lat. Jemptus) og var sannsynligvis sønn av bonden Mogens Jonsson i Faxnälden ved Östersund.

Education:
Magister Jonas Magni Schanchius Norvegus ble promovert ved universitetet i Rostock, hvor han tok magistergraden.

Occupation:
Skolen lå under kirken.

Giftermålet på samme tid med biskopens datter Magdalene, som var enke med ett barn, kan ha vært betingelsen for at Skanke fikk stillingen.

Han klaget snart over at skolebygningen var så forfallen at det ikke gikk an å holde skole der.

Det ble snart problemer også i ekteskapet, og svigerfar biskop Anders Foss, avsatte Skanke 1596.

I 1596 ble Jon stevnet for retten for tjenesteforsømmelse ved skolen, innbrudd i bispegården og konemishandling.
Han måtte i fengsel og sone i Blå tårnet i København, og før han slapp ut igjen var han nødt for å be sin hustru og svigerfar om unnskyldning for sin voldsomme framferd.

Skankes svar var å skrive følgende (på latin) i vitnesbyrdet til en elev:

Siden skolen ødelegges av stedets kirkelige embetsmanns misunnelse, ulykksalige pedanteri og voldsomhet, om ikke tyranni, tilrår jeg at han (eleven) søker andre skoler.

Kritikken rettet seg åpenbart mot biskopen, som klaget saken inn for konsistoriet ved Københavns universitet.
I sitt vitnemål sa Foss at elever av Skanke hadde:

slæbt Bispens Hustru og Datter i Rendestenen, dernæst havde Skolemester M. Jon selv syvende gjort Gaardgang (hærverk) i Bispens Residens i hans Fraværelse.

I senere omtaler av Skanke presenteres dette partsinnlegget ofte som et faktum. Men da professorene oppfordret Skanke til å bøye seg, sa han at det da ville se ut som han var skyldig,

og tog de uærlige Sager til sig, som vare ham tillagte, saa at han neppelig derefter skulde nyse op blandt Godtfolk.

Skanke ble dømt for å ha kritisert biskopen i vitnesbyrdet, men ble forlikt med svigerforeldrene.

Snart fikk han, antakelig med svigerfars hjelp, ny stilling som sokneprest i det rike kallet Innvik i Nordfjord.

Det har vært antatt at Skanke hadde god kjennskap til det gammelnorske språk og at han oversatte landsloven. Men i Gustav Storms utgave av Norges gamle love nevnes en annen - Jonas Magni – islendingen Jón Magnússon.

Innen 1604 ble Skanke prost i Nordfjord og medlem av Bergen domkapittel. Men så kom det en storm av anklager mot ham:

Han skulle ha drevet ulovlig handel, nektet å gi sakramentet til en døende, mishandlet sin kone, ha gjort 3 kvinner med barn og gitt den ene et fosterfordrivende middel.

Den 4.august 1617 avsatte domkapitlet ham fra stillingen og oppløste ekteskapet hans.
På bakgrunn av anklagene dømte tingretten Skanke fra livet; halve boet skulle gå til kronen. Hans avhugne hode ble satt på stake, og han ble gravlagt utenfor kirkegården.

Skankes siste tid ble gjenstand for bygdefantasien, om - Utro-Malene - som nektet sin mann et glass vin på retterstedet; han ble gjort til martyr.
Biskop Pavels' oppfatning i 1820 er at hun var - en slem Quinde - og han - en moralsk slet Mand.

Forholdene tatt i betraktning klarte parets mange barn seg uventet godt:

Mogens ble sokneprest i Luster.
Theophilus ble sokneprest i Egersund.
Zacharias ble sokneprest i Seljord.
Hans ble kapellan i Bergen.

Det er ting som er uavklart i Skankes livshistorie, og hans skjebne kan fremdeles fengsle, slik den har gjort siden 1600-tallet.

Occupation:
Heller ikke i Innvik klarte Meistar-Jo å leve et kristent, rolig og sederlig liv. Han ble flere ganger stevnet for retten for konemishanling og utroskap.

Den 11.september 1613 stevnet tjenestejenta Ragnhild Torsteinsdotter presten inn for domskapitlet i Bergen for usømmelig omgang, men oppnådde selv å bli stemplet som både tjuv og hore.

To år senere mottok Herr Jon en kraftig advarsel fra slottsherren og bispen.

Til sist leverte prestekona og kirkelyden inn et nytt klagemål på presten til futen i Nordfjord, Jakob Andersson Foss.

Herr Jon ble stevnet for hele 3 forbrytelser:

1. Ulovlig handel og æreskjending av futen, hvilket han fikk en stor bot for.
2. Forsømmelser i embetet, som han ble frikjent for.
3. Voldsbruk og troskapsbrudd mot sin hustru.

Dr.Peder Alvson førte saken for kona og menigheten og lyktes i å få Herr Jon fradømt sitt embete, og kona fikk rett til å ta ut skilsmisse.

Presten påkjærte avgjørelsen til Christian 4, og lensherre Knut Urne ved Bergenhus fikk i oppdrag å etterforske saken.

Undersøkelsen førte til en enda mer alvorlig anklage mot presten, og den endelige dom lød på halshugging.

Died:
Henrettet ved halshugging.

I sagnene som fortelles om Herr Jon rettes anklagene i stedet mot hustruen, og henrettelsen forklares med at det var hun som hadde forrådt sin mann og løyet på ham.

Av bygdehistorikeren Peder Fylling fikk Henrik Ibsen høre sagnet om Meistar-Jo da han i 1862 samlet folkeminner på Sunnmøre. Som kriteriumsmotiv tjener stedsnavnet Mordskogen, som er en bjørkeskog like nedenfor prestegården, hvor Jon i følge sagnet påstås å ha blitt henrettet.

Folketradisjonen hevder således at presten var uskyldig dømt og ble halshugd på stedet, og at prestekona selv var den som beordret eksekusjonen i det samme hun så båten stevne inn fjorden med benådning fra kongen i København.

Historien om benådning må være diktet opp for å styrke holdningsaspektet ved sagnet.

Jon ble anklaget for:

1: Ulovlig handel og ærekrenkelser av futen Jacob Andersen (Foss) som selv ble avrettet 1623.

2: Vanstyre og forsømmelser i embetet.

3: Ekteskapsbrudd og vold mot sin hustru.

På det første punktet ble han dømt til 1.000 Riksdaler i bøter, på det andre punktet ble han frikjent.
Det ble verre med det tredje punktet der 2 kvinner i bygden anga ham.

Dødsdommen over Magister Jon Mogenssøn Skanke ble fullbyrdet på Nordnes ved Bergen i 1618-1619.

Jon married Magdalena Andersdatter Foss, "Schancke" in 1595 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge. Magdalena (daughter of Anders Hansen Foss and Marie (Marine) Robertsdatter Geizpuscher, "Foss") was born before 1574 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; died in 1637. [Group Sheet] [Family Chart]