Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 1252, Danmark; Dronning.

Notes:

Occupation:
Margarete Sambiria av Pommern (født ca.1230, død 1.desember 1282) var dronning og hustru til kong Kristoffer 1 av Danmark og fungerte som regent for sin sønn Erik Klipping.

I Danmark er hun også kjent som - Margrete Sprenghest - et tilnavn hun fikk fordi hun red en hest til døde under en rask forflytning av en hær, eller kanskje på grunn av sin kraft og energi.
I danske sagn kalles hun også for - Sorte Grete - antagelig på grunn av sitt sorte hår.

Margarete ble født en gang i 1230 som datter til fyrst Sambor 2 av Pommern fra den herskende familien i Vendern i dagens Kaschubisch og hans hustru Mechtild av Mecklenburg. Foreldrene hadde et fyrstedømme i Gdansk Pommern.
Hennes besteforeldre på morsiden var Mestwin 1 av Pomerelia og hans hustru Swinislawa.
Mer interessant fra dansk synsvinkel var hennes besteforeldre på morsiden som var Henrik Burwin 2 av Mecklenburg, fyrste i Rostock, og hans hustru Kristina fra Skåne.

Margarete fikk sitt fornavn, den gang sjeldent i nordlige Tyskland og Polen, for å ære hennes slektninger på morsiden i Sverige. Navnet Margarete er opprinnelig et gresk navn, men synes introdusert i Sverige og resten av Norden fra slutten av 1000-tallet med familien til kong Inge Stenkilsson den eldre.

Margarete ble i 1248 gift med prins Kristoffer, den yngste sønnen til kong Valdemar Sejr og Berengária av Portugal. Kristoffer ble valgt til konge etter at Abel av Danmark døde i kamp mot friserne i 1252, og Margarete ble kronet sammen med Kristoffer. Hans overtagelse av tronen var ikke uten strid, og han måtte kjempe mot Abels sønn Valdemar Abelson som hadde støtte i Holstein. Han lå også i strid mot Sverige og Norge.

Kristoffer fikk 3 barn sammen med Margarete:

Matilda (død 1311).
Gift med Albert 3, markgreve av Brandenburg.

Margarete (død 1306).
Gift med fyrst Johan 2 av Holstein-Kiel.

Erik 5 av Danmark, kalt Erik Klipping, ca.1249–1286.

Den 29.mai 1259 døde Kristoffer 1 brått i Ribe. Ryktene ville ha det til at han ble forgiftet av abbed Arnfast fra Ryd kloster på vegne av erkebiskop Jakob Erlandsen.

Sønnen og arvingen Erik Klipping var mindreårig, og Margarete ble gjort til regent i hans sted, en posisjon hun hadde i årene 1259–1264.
Hun fortsatte ektemannens strid med erkebiskop Jakob Erlandsen, Valdemars bror Erik Abelson og holsteinerne. Etter nederlaget i slaget på Lohede syd for Danmark i 1261 ble hun sammen med sin unge sønn tatt til fange og holdt fengslet av holsteinerne i 9 måneder i Hamburg, men kom seg til slutt fri ved hjelp av hertug Albrecht 1 av Braunschweig og gjenvant initiativet. Man antar at hun beholdt en del av styringen av riket selv etter at sønnen ble myndig.

Den endeløse rivaliseringen mellom Erik og hans støtter på den ene siden og etterkommerne til tidligere kong Abel fikk Margarete til å henvende seg direkte til pave Urban 4 i Roma en gang i 1262 eller 1263 og ba ham tillate at kvinner kunne arve Danmarks trone for således gjøre det mulig for en av Eriks søstre til å bli tronarving i tilfelle den unge kongen skulle dø før han fikk barn. Paven skal tilsynelatende ha sagt seg enig.

Margaretes egenrådige politikk skaffet henne mange fiender innen adelen, men hun hadde et omdømme som en meget kompetent regent.

I 1266 gikk enkedronningen - ut i pensjon - mot å få Estland og Virland overført til sin kontroll på livstid. Hun flyttet til Nykøbing slott på Falster. Der kontrollerte hun sine eiendommer i det sørlige Danmark og sine interesser ved Østersjøen, deriblant som visekonge i Estland.
Hun utnevnte en stattholder som regjerte i Estland på vegne av den danske kronen og visekongen i Nykøbing.
Enkedronningen ble en sterk maktfaktor i Østersjøsregionen og gikk endog til krig mot Novgorod i det østlige Estland. Hennes personlige østersjøsimperium varte fram til hennes død.

Hun døde i desember 1282 og ble gravlagt i klosterkirken i Bad Doberan ved Østersjøen i dagens Tyskland.

Margrethe married Kristoffer Valdemarsen av Danmark, "Kristoffer 1" about 1248. Kristoffer (son of Valdemar Valdemarsen av Danmark, "Valdemar 2" and Berengaria av Portugal) was born about 1219; died on 29 May 1259 in Ribe, Esbjerg, Jylland, Danmark. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Abt 1259, Danmark; Konge.

Notes:

Occupation:
Erik Klipping (født 1249, død 22.november 1286) var konge av Danmark i 1259–1286. Han var sønn av Kristoffer 1 av Danmark og dronning Margarete Sambiria (Sprænghest).

Fram til 1264 styrte han kun i navnet under beskyttelse av sin mor, den kompetente dronningenken Margrete Sambiria. I tidsrommet 1261–1262 var han fange i Holstein som følge av et militært nederlag, og etterpå vokste han opp i Brandenburg.

Erik Klipping ble født i Lolland. Ved farens plutselig død i 1259 hadde fyrst Jaromar 2 av Rügen sammen med hertug Erik 1 av Slesvig (sønn av kong Abel av Danmark) invadert Sjælland og inntatt København.

Etter et stort nederlag i 1261 ble både enkedronningen og Erik Klipping tatt til fange. De ble holdt i fangenskap i Hamburg, men dronning Margrete greide å skaffe seg hjelp fra hertug Albert av Braunschweig som gjorde det mulig for henne å vende tilbake til Danmark.
Her gjenvant hun initiativet og fikk hentet sin nå myndige sønn Erik hjem til en plass på tronen i 1264. Inntil da hadde hans mor, enkedronningen, fungert som hans formynder. Erik ble deretter kronet til konge, men farens uforsonlige fiende, den mektige erkebiskop Jakob Erlandsen, bannlyste etterpå alle de biskoper som hadde deltatt i kroningen.

Erik Klipping blandet seg inn i den interne striden i Sverige hvor hertugene Erik Magnusson og Valdemar Magnusson kjempet om kongesmakten mot deres eldre bror, kong Birger Magnusson. Den danske kongen støttet først Magnus og siden Valdemar. I 1277 lot han danske styrker herje langt inne på svensk område. For å finansiere disse krigshandlingene foretok kongen en myntforringelse.
Hans pussige tilnavn kan antagelig stamme fra dette.

Klipping eller Glipping stammer antagelig fra hans klipping (devaluering) av landets mynt. Myntene ble klippet eller kuttet for å indikere devalueringen. En tidligere populær forklaring skal være at Erik blunket uvanlig med øynene som et tegn på svakhet, men denne betraktes som en ren spekulasjon.

Erik forsøkte som tidligere konger å tvinge kirken og adelen under sin makt. På 1270-tallet angrep han Småland. Kong Erik gikk så langt som å ta tvangslån hos kirken. Hans konflikt med kirken ble dog ført til et tilfredsstillende resultat ved hjelp av paven. Han hadde et dårlig rykte. Han gjorde sjelden det han sa han ville gjøre og holdt sjelden det han lovte. I tillegg sprang han etter kvinner uansett alder og status.

De utilfredse stormennene tvang i 1282 kongen til å avholde årlige møter med dem, det såkalte Danehoff. Kongen ble tvunget til å underskrive et dokument, som kan betraktes som Danmarks svar på Magna Carta, og som i stor grad begrenset hans autoritet. Her forpliktet kongen seg til regelmessig å rådføre seg med stormennene, og bøndenes rett skal sikres.
Kongen skal i henhold til dokumentet innkalle - rigets bedste mænd - til danehoff og regjere landet sammen med dem. De tradisjonelle landstingene hadde således utspilt sin rolle. Det var ikke lenger bøndene som valgte kongen, men man beholdt skikken med å hylle kongen på tinget.

Erik Klipping gifte seg den 11.november 1273 i Slesvig med Agnes av Brandenburg (død 1304). Paret fikk følgende barn:

1.Erik Menved (1274–1319), konge av Danmark.

2.Kristoffer 2 (1276–1332), konge av Danmark.

3.Margrete Eriksdatter av Danmark (død 1341), kalt for Märta, gift med kong Birger Magnusson av Sverige (død 1321).

4.Rikissa Eriksdatter av Danmark (død 1308), gift med fyrst Nikolaus II av Mecklenburg-Werle (død 1316).

5.Katarina Eriksdatter (død som spedbarn 1283).

6.Elisabet Eriksdotter (død som spedbarn 1283).

7.Valdemar Eriksson (død 1304).

Died:
I løpet av en jakttur den 22.november 1286 (St.Cecilias natt) søkte kong Erik og hans følge ly i en låve i den lille byen Finderup nord i Jylland.
Han ble myrdet av ukjente gjerningsmenn ved Finderup Lade.

Mordet skapte stor uro i Danmark, som i det siste århundret hadde opplevd flere kongemord. Rykteflommen gikk, og kilder fra tiden etter drapet fortalte at flere av kongens mest betrodde menn skal ha vært involvert. Ifølge ryktene skulle morderne ha kommet til åstedet forkledd som munker og drept kongen med 56 knivstikk før de satte låven i brann og red vekk.

En teori er at det var hertug Valdemar av Slesvig (bror av hertug Erik av Slesvig) som sto bak mordet. Da Erik Klipping var død, kunne hans unge sønn Erik Menved, som allerede i 1276 var blitt hyllet som konge, umiddelbart tiltre som konge. Erik Menved var dog kun 12 år gammel i 1286.

Kilder i samtiden viser at mordet ble gitt stor oppmerksomhet i de fleste nordiske og nordtyske annaler og krøniker på denne tiden. De eldste av disse er årbøkene fra Ryd kloster og årbøkene fra erkebispesetet i Lund. I sistnevnte heter det kortfattet at kong Erik ble St.Cecilie natt drept på sitt leie av sine egne menn. Årboken for Ryd kloster skriver det samme, men tilføyer at kongen ble drept av 56 knivstikk.
Senere overleveringer blir gradvis fyldigere, og en årbok fra Lübeck fra tidlig på 1300-tallet heveder at Erik Klipping ble drept av sine menn for sin ukyskhets skyld.

Det som synes klart er at dynastiets motstandere hadde dermed en gyllen mulighet til å fremtvinge et regimeskifte.

Etter drapet på kongen hadde enkedronning Agnes av Brandenburg raskt tatt styringen som formynder for sin 12 år gamle sønn Erik Menved. De mest betrodde menn fra tiden under kong Erik Klipping ble hurtig fjernet og nye menn kom til. Blant annet fikk nettopp hertug Valdemar av Slesvig en sentral posisjon.

Ved domsmøtet i Nyborg pinsen 1287 sto den mektige grev Jakob av Nord-Halland, kongens tidligere marsk Stig Andersen Hvide og flere andre stormenn, som alle hadde vært sentrale i kretsen rundt kongen, på tiltalebenken. Om disse egentlig hadde noe å gjøre med mordet eller ikke er uklart. Stig Andersen Hvide flyktet fra landet og som lovløs ga han seg på piratvirksomhet. De dømte fikk ved domsavsigelsen heller ikke mulighet til å sverge seg fri, slik de ifølge loven hadde anledning til. På dette grunnlaget nektet både den norske kongen Eirik 2 Magnusson og erkebiskopen i Lund, Jens Grand, å anse dommen som rettskraftig. Historikeren Erik Arup har derfor argumentert for at dommen i Nyborg var et justismord. Mange av de danske stormennene søkte tilflukt i Norge i tiden etter dommen.

Erik Klipping ble gravlagt i krypten i Viborg domkirke. Etter kirkens brann i 1726 ble kongens jordiske rester overført til en muret grav bak alteret.

Family/Spouse: Unknown. [Group Sheet] [Family Chart]

Richitza married Nikolaus av Werle, "Nikolaus 2" before 1303. Nikolaus was born before 1275; died about 18 Feb 1316 in Güstrow, Mecklenburg-Vorpommern, Tyskland. [Group Sheet] [Family Chart]

Sophia married Gerhard av Holstein-Rendsburg, "Gerhard 3" before 1317. Gerhard was born about 1292; died on 01 Apr 1340 in Randers, Aarhus, Jylland, Danmark. [Group Sheet] [Family Chart]