Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1690, Kristiania, Oslo, Norge; Skreddermester.
• Event-Misc: Jan 1697, Kristiania, Oslo, Norge; Dømt for lovstridig ågerhandling.
• Event-Misc: 28 Sep 1702, Vår frelsers kirke, Oslo domkirke, Oslo, Norge; Anthoni Brinchmand var fadder for Johanne Marie Rødder.
• Event-Misc: 1721, Kristiania, Oslo, Norge; Stevnet av bokholder Kiølle for ikke å ha tilbakebetalt lånt.
• Probate: Aft 04 Mar 1740, Kristiania, Oslo, Norge

Notes:

Birth:
Slekten Brinchmann er høyst sannsynlig en tysk slekt. Stamfaren i Norge, Antoni B., er muligens født i Slesvig-Holstein (Rostock og Hamburg har også vært nevnt som mulige fødebyer). Fødselsår er oppgitt til 1646 i - Norske Slægter 1912 - og bekreftet fra Statsarkivet.

Navnet Antoni skrives forskjellig i kirkebøker, tingbøker osv.:

Ant(h)oni, Ant(h)onj og Antonius.

Også Brinchmann er skrevet forskjellig:

(Bri(e)nchman(d), Brin(c)kman(n)(d).

I Norge og Danmark har navnet Brinchmann tidligere kun fremtrådt enkelt og spredt, men i inneværende århundre fremstiller en oppblomstrende slekt her til lands, kanskje av tysk opprinnelse.

I Hans Barlows Deutsches Namenlexikon angis Brin(c)kmann som den tyske måte å stave navnet på, utledet av - am Brink wohnend. I - Duden Familiennamen –
Herkunft und Bedeutung - står det om Brinchmann:

Ableitung auf –mann zu Brink. Brink:
1) Wohnstättennamen zu dem in Norddeutschland sehr häufigen Flurnamen Brink (zu mnd. Brink, Hügel, Abhang, auch Rand, Rain, Grasanger, Weide.
2) Herkunftsnamen zu dem in Norddeutschland häufigen Ortsnamen Brink.

En adelig familie Brinchmann (Brinkman) levde i Sverige gjennom flere generasjoner. Den døde ut med baron Carl Gustaf von Brinkman, (f.1764 i Nacka, d.1847), ugift. Han var forfatter og diplomat. Medlem av Svenska Akademin. Oppholdt seg mye i Tyskland. Esaias Tegnérs venn og intime korrespondent.
Hans foreldre var advokat og sekretær Hans Gustav von Brinkman, (1728-1816), gift med grevinne Beata Christina Leijonsted. Hans fetter var herredshøvding m.m. Gustav Anton von Brinkman, (d.1822 i København), barnløs, gift med Sophie Charlotte Kåhre, (1770-1849) i Karlskrona. Hans Gustavs far var Anton Henrik von Brinkman (1690-1745), pasje hos hertugen av Holstein-Gottorp.
Anton Henriks farfar, stamfaren fra Østerrike, het også
Anton Henrik von Brinkman. Han var født i Ostfriesland og major i tysk keiserlig tjeneste.

Iflg. Anreps - Svenska Ättartafler – H.A. Koefoeds Lex. Suppl.

Occupation:
En gang på siste halvdel av 1600-tallet kom den tyske skredderen Antonius Brinchmann til Norge.

Antoni B. var skreddermester i Kristiania, og han ble angivelig utvist fra Tyskland for ågervirksomhet. Det fortelles at han først kom til København og senere slo seg ned i Kristiania.

Det er uvisst når Skrædderen og familien først bosatte seg i Kristiania, men Skrædderen figurer i manntallet over byskatten i Søndre Qvarter i 1701, men ikke i 1683. Han er derfor trolig kommet til Kristiania en gang mellom 1683 og 1690, da han giftet seg første gang.

Med referanse til - Extract ofver nu Verende JndQvartering J Christiania den 12 September Anno 1690 - hadde Anthonnj Brinchmand innkvartert 3 soldater i sitt hjem i Søndre Qvarter i Kristiania.

Han er oppført i tilgjengelige Manntall for Byskatten i Kristiania i perioden 1695 til 1730.

Han var første gang gift med Agnete Poulsdatter Rødder som døde i 1708. De giftet seg i 1690, hun 28 år og han 44 år gamle. De fikk 12 (?) barn, hvorav 9 døtre og 1 sønn levde opp.
Etter hennes død i 1708 avholdtes skifte 16.juni 1710, 10 dager før han gifter seg på nytt, denne gang med Dorothea Stub.

Den 26.juni 1710 søkte Antoni om å få gifte seg med Dorothea Hansdatter Stub uten forutgående trolovelse og lysning fra prekestolen. Vielsen fant antagelig sted like etter.
Finnes ikke i kirkebøkene.

Boet eide 3 gårder hvorav 2 brente i - den ulykkelige ildebrann - (Tollbugata 8?). Den tredje gården ble taksert til 700 riksdaler.
Boets formue var 1.096 riksdaler og gjelden 863 riksdaler og 14 skilling.
Konens begravelse kostet 200 riksdaler, men av hensyn til barna ville han ikke kreve noe vederlag. Kfr. Kristiania skifteprotokoll 1707(?), s.94.

I kopi av - Riss av Kvadraturen i gamle Christiania, utarbeidet av komm. arkivar Finne-Grønn. Panteregisterets nr. er påført. De respektive eiere er påført. Kfr. Panteregisteret i arkivet - side 26, fremgår at Antoni Brinchmann bodde og eide bolig i Tollbugata (som den gangen het Waterstrædet eller Vater-strædet) på søndre side av Tollbugata, på hjørnet mellom Dronningens gate og Skippergata, nåværende Tollbugata 8.

Han står som eier 1706, 1715 og 1734 av en bolig der Adam Snekker bodde i 1661, David Warnich i 1705 Jørgen Samuelsen Fane senere, og der Peter Leuch står som eier 1736 og 1744.

Ut fra skifteprotokollen (se ovenfor) kan det tyde på at Antoni eide de 3 boligene 200, 201 og 212 (de siste 2 slått sammen – kanskje hadde han sitt skredderverksted her?), hvorav altså 2 gikk med i brannen 1708. Bolig 200 ble bygget opp igjen av stiftsamtsskriver Claus Hansen for 2.800 riksdaler.
Antoni eide bolig 212 i 1734, men i 1736 eies den av Peder Leuch, og Antoni leier av ham.
Antonis enke Dorothea bodde i bolig 212 i 1744 og leiet da av Peder Leuch.
I samme kvartal bodde (eller eide bolig) James Collett, Peder Leuch, Søren Løchstør, bispinne Munch, oberst Dilleben, oberst Wilster.

Etter at Oslo brant i 1624 og Christian 4. beordret gjenoppbygging av en ny by i mur og stein, håpet kongen å unngå nye, større bybranner.
Oslo, som hadde vært en by vesentlig bestående av trehus, hadde lett blitt offer for flammenes rov flere ganger. Siden 1137 hadde byen brent 8-9 ganger, ofte med fatale utfall.
I 1686 ble Kristiania rammet av sin første brannkatastrofe. Murtvangen var ikke gjennomført konsekvent, særlig ikke i den fattigste delen av byen i nord. En tredel av byens hus ble offer for flammenes rov. På 1700-tallet ble det gjort alvorlige anstrengelser for å forhindre nye brannkatastrofer. Vi ser da at byens styre i større grad enn før engasjerte seg i kampen mot ildebrann. Fra begynnelsen av 1700-tallet finnes flere eksempler på at byens magistrat ytret bekymring for den brannfare sjøbodene representerte. De var bygget i tre, og de lå tett i tett.
Den 10.oktober 1708 gikk det galt. 60 sjøboder og pakkboder og 40 beboelseshus i byens nederste 2 kvartaler brant ned. Brannen stoppet ikke før den nådde den solide murbebyggelsen fra Christian 4's dager.
Denne brannen, og et 2-3 mindre etterfølgende branner førte til at Kongen fastsatte en brannordning av 24.februar 1714, som ga detaljerte forskrifter om byggemåte, branntjeneste og brannredskap. Murtvangen ble utvidet til å gjelde 200 meter rundt bykjernen, og byen fikk et fast brannkorps. Men både i 1720 og 1721 herjet ilden i Kristiania.
I 1733 godkjente kongen nye og mer restriktive regler for brannvesenet i Oslo, særlig ble straffene for uaktsom omgang med ild skjerpet. Piper som var mye i bruk, skulle feies opp til 6 ganger i året. Det ble forbud mot bruk av levende lys, blant annet på loft og i stall, og tjenestefolk fikk ikke tenne lys eller legge i ovn eller peis uten herren eller fruens samtykke. Utenfor hver gård skulle det dessuten stå en tønne med vann.
I 1787 utarbeidet magistraten en fortegnelse over alle gårder i byen og hvilke brannredskaper hver enkelt gård skulle være oppsatt med. I følge Brannanordning av 24.februar 1714 skulle utstyret følge huset, ikke eier. Jo større gården var, jo flere bøtter og spann skulle den ha.
Omtrent samtidig ble det vanlig med faste brannvakter om natten i byen. 10 vektere gikk rundt og patruljerte, klar til å slukke eventuelle branntilløp.

James Collett og hustru, som er nevnt flere ganger som faddere til Antoni og Agnetes barn, var trelasthandler og fra 1.desember 1703 kommerceråd James Collett, (1655-1727). James Collett var stamfar til den norske Collett-slekten. Han innvandret fra England 1683 og ble gift 21.juli 1686 med Karen Leuch (1666-1745), datter av Peder Nielsen Leuch (Leuck) (1636-1693).

Peder Nielsen Leuch var skreddersvenn, kramkar, trelasthandler og rådmann i Kristiania, og som ved første ekteskap med Anne Mortensdatter Heide (1661-1684) ble eier av Bogstad.
Andre ekteskap med Alhed Johansdatter Krefting (1653-1729), datter av Bærums Verks eier Johan Krefting (1618-1674).
Peder Nielsen Leuchs far var Niels Pedersen (d.1675), lavettmaker på Akershus. Peder Nielsen Leuch tok navnet etter Conrad Lauritzen Leuch (d.ca.1632), som var hans mor Karen Thomasdatters første mann.

Peder Nielsen Leuchs sønn Morten Leuch (1665-1717) overtok Bogstad, var stadskaptein og god venn av kommerceråd James Collett (og også fadder for Antoni og Dorotheas barn).
To av Mortens sønner var Niels Leuch (1700-1760) og Peder Leuch (1692-1746) og 4 døtre. Den eldste av døtrene, Karen Leuch (1694-1765), ble gift med Iver Eliæsen.
Peder Leuchs sønn, trelasthandler Morten Leuch d.y. (1732-1768), ble 1758 gift med Mathia Collett (1737-1801), hans tremenning og søster til James Collett 3. Morten Leuch overtok Bogstad og gjenopplivet 1755 sin bestefars handelshus og trelasteksportfirma Collett & Leuch sammen James Collett 3 (1728-1794), gift med Karen Leuch. Hver av dem ble gift med sin kompanjongs søster. Handelshuset var grunnlagt av Peter Collett 1 (1694-1740) og Peder Leuch (1692-1746).
Ved Morten Leuch d.y.’s død 1768 overtok James Collett forretningen og i 1786 da han opptok sin sønn Peter i firmaet ble firmanavnet endret til Collett & Søn.
Leuch-slekten døde ut med Poul Leuch 1825.

Sammen med Iver Eliæsen (1683-1753) anla Morten Leuch d.y. i 1736 en mølle, Nedre Papirmølle, ved Labakkfallene i Akerselven. Nedre og Øvre Papirmølle ble drevet i fellesskap i perioden 1748-1798, den øvre kalles også Bentse Brug.
I 1798 overtok Fredrik Glad på Grefsen gård møllen som fikk sitt navn etter ham. Glads mølle er (pr.2006) den eldste av alle fabrikkbygninger langs Akerselven. I 1982 ble bygningen restaurert av Stenersens trykkeri.

Event-Misc:
I tingbøkene for Christiania byfogdembete og Rådstueprotokollen for januar-februar 1697 er det referert at Antoni Brinchmann ble dømt til å betale 150 riksdaler, halvparten til Hans Kongelige Majestet og halvparten til kirken, for lovstridig ågerhandling:

Antonj Brinchmann och hans Hustrue wbenegtelig haffþr Annammed wbillig Rente aff Aaste Jens Christensen.

Event-Misc:
I 1721 havner Anton B. igjen i retten, og tingboken for Christiania Sorenskriveri referer at han er stevnet av bokholder Kiølle for ikke å ha betalt tilbake de 50 riksdaler han har lånt.

Probate:
Formuen var ved skiftet etter han i 1740, 1.093 riksdaler, mens gjelden beløp seg til 863 riksdaler.

Died:
Anthonj Brinchmands 94 år gammel.

Buried:
1740 4de Martius. Byens Kirkegaard. Afg. Antonj Brinchmands /gl 94 aar/ Liigs Begravelse paa Byens kirkegaard med alle klokkers ringing paa eengang Jorden samt Klokkerens ringing betalt med 3 Rdr. 1 mark.

Antonius married Agnete Elisabeth Poulsdatter Rødder, "Brinchmann" on 13 Mar 1690 in Vår frelsers kirke, Oslo domkirke, Oslo, Norge. Agnete (daughter of Pauli (Pauel) Rødder and Anna Elisabeth Pettersdatter Grøter, "Rødder") was born before 9 Oct 1664; was christened on 9 Oct 1664; died on 24 Jan 1708 in Kristiania, Oslo, Norge; was buried on 1 Feb 1708 in Vår frelsers kirke, Oslo domkirke, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Antonius married Dorothea Hansdatter Stub, "Brinchmann" on 30 Jun 1710 in Kristiania, Oslo, Norge. Dorothea (daughter of Hans Lauritzen Spydeberg and Gunhild (Gunille) Kjeldsdatter Stub) was born in 1682 in Spydeberg, Indre Østfold, Norge; died after 1750 in Kristiania, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Christened:
Døbt Anthoni Brinchmand og Agnete Rødders barn Catrine.

Notes:

Birth:
Foreldrene nevnt som Antoni Brinchmand og Agnethe Rødder.

Anna married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Buried:
Begravelse i Bykirken av Anthoni Brinchmanns barn.

Petronelle married Johannes Olsen in 1725 in Bragernes, Drammen, Buskerud, Viken, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Begravelse i Bykirken av Antoni Brinchmanns barn.

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 1731, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Eksamen i 1731.
• Occupation: Aft 1731, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; 3die Lectie-Hører i Throndhjems Skole.
• Occupation: 26 Jul 1737, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Residerende kapellan. Bosted Skaarvolden.
• Occupation: 27 Apr 1753, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest.
• Residence: Bef May 1775, Grøtte, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge
• Occupation: 21 Jun 1775, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest til Ørkedalen.

Notes:

Christened:
Faddere bl. Morten Leuch og Collett og Mad.Collett.

Occupation:
.
Avskrevet i 1959 etter originalt håndskrevt manuskript av sønnesønnen, tollkasserer Christopher Brinchmann, ca.1850. Hefte av 5 sammensydde kvartark:

...Gaarden Skaarvolden i Størens Præstegjeld paa hvilken Gaard min Farfader Hans Brinchmann fra Aarene 1737 til 1753 boede som dengang residerende Capellan i Størens Menighed.

Occupation:
I Singsåsboka står det nevnt at det i 1760 ble bygget en - Kirkestue for Almuen - og at sokneprest Brinchmann leverte gratis tømmer fra sitt Mensalgods.

Under en visitas av biskop Gunnerius i 1764 svarte ungdommen godt for seg, og de virket godt opplyst, for almuen som var samlet i et stort antall.
Samme sier biskopen i 1772.

Det var ordnet slik at soknepresten fikk 6 ort i skyss og natthold for sine turer til anneksene.

Husmennene i Singsås klaget til Stiftamtmannen over at sokneprest Brinchmann krevde mere - høstdags Arbeide - enn han hadde lov til, og de fikk medhold. Soknepresten kunne ikke tilsi flere til arbeid på prestegården enn strengt tatt nødvendig. Det måtte settes opp manntall over husmenn og -kvinner, og det skulle føres opp hvor mange han trengte hvert år.

Sokneprest Brinchmann søkte avskjed i 1775, da han ble sokneprest til Orkdal.

Gerh. Schønning skrev endel reiseskildringer fra sine reiser rundt om blant Norges bygder.
Om Sokneprest Hans Brinchmann i Holtålen skrev han:

Ved min Ankomst til Holtaalens Præstegaard 1773 17/7 blev jeg sat i temmelig Forundring, af at se, hvad jeg her saa høit oppe blandt Bjergene ikke havde formodet att se, en smuk og af Hr. Brinchmann ret artig anlagt have, besat med adskillige Blomster, som her havde vant sig til at taale Kulden og det haarde Klima, saasom Gyldenlakker, som nu stode i fuld Flor, men havde staaet den hele Vinter ude i Haven; desuden Abrod Lychnis, Negliker, Busk-Negliker, Blaaklokker, Keiserkroner og flere.
I Haven stod desuden en Hob sibirske Æbletrær, der alle vare Affødninger af tvende, som her først vare nedsatte, samt en Del Ribs-, Kirsebær- og Solbærtrær, foruden alleslags her brugelige Haveurter og Rødder, som stode her ret skjønne; men Sukkerærtene i Blomster.

I Singsåsboka nevnes det i tillegg at havebruket også omtales i 1768 i Det Kongl. N. Videnskabers Selskabs skrifter.

Residence:
Sokneprest Hans Brinchmann kom til Orkdal i 1770-årene for å begynne sin prestegjerning fra Grøtte, som var prestegården.

Om Grøtte kan man fortelle følgende:

Gården Grøtte, eller Grjotar (som den er kalt i Heimskringla), ble prestegård tidlig. Den er nevnt flere ganger i kongesagaene, og gården synes å ha hatten sentral beliggenhet i Orkdal. En sentral rolle synes gården å ha hatt etter at bygda hadde tatt til seg kristendommen. Hit ble barna båret til dåp, og her skulle de døde gravlegges.Kirkesoknet ble en tid også kalt etter gården -Grytingar sokn.
Det ser også ut til å ha vært tingsted for soknet. I 1800 var Grøtte en del av et sameie med flere gårder, og utgjorde 4.043 mål.

Før den nye presten Brinchmann holdt - synfaring - på gården 22-23.mai 1775, var det allerede i 1774 påpekt at hestestallen var rotnet, og bygda ble pålagt 79 riksdaler for å få stallen istand for den daværende presten Ole Ross. Han var død og avløst av Brinchmann i mai 1775, og istandsettingen av stallen var fortsatt ikke startet. Den nye presten ble da tilkjent 333 riksdaler til denne istandsettingen, herunder medregnet 133 riksdaler fra almuen, og 50 riksdaler for borgstugu. Krangelen kom igjen for retten, som tidligere.

Gården Geitbuan, under Kvammen, er også nevnt eiet av sokneprest Brinchmann (iallefall som et bruk under prestegården). Halvt spann av Geitbuan ble solgt på auksjon i 1789, nesten ni år etter Brinchmanns død, for 400 riksdaler til Anders Engelsen, som ble den første selveieren på gården.

Under folketellingen i 1801 bodde Ane Cath. Bernhoft, 81 år gammel, på Engen i Orkdal. Hun er husmoder, og Præsten Hans Brinchmans enke har pension.

Hennes ugifte datter Agatha, 38 år, bor der.
Hændes brordatter, Suse Brinchmann (28 år og ugift), likeså.

Occupation:
I 1775 fikk Orkdal ny sokneprest, Hans Brinchmann, (1775-1780) og senere sønnen Christopher Bernhoft Brinchmann (1780-1799).
I alle fall var Hans ingen undermålsprest. Ved prostevalget i 1770 ble han karakterisert som en meget habil mann til prosteembedet, og den skarpe prost Steenbuch gir han i 1776 vitnemål som ein duelig og nidkjær mann.

Men Hans Brinchmann var 63 år da han kom til bygda. Han hadde da sete i det harde og frostnæme Haltdalen omkring 20 år, var i ringe økonomiske kår, hadde hatt en stor barneflokk og mye motgang. Han hadde kosta 2 sønner frem til prester, og hadde i tillegg den store sorg at den eldste, som var personellkapellanen hans, ble fradømt både kappe og krage. Heller ikke andre sønnen satte noe merke etter seg det en kan se.

Det eneste kirkelige fremskrittet ble gjort i 1794. Kapellangarden Sveeggen, som etter tradisjonen ingen kapellan skal ha bodd på fordi garden var for avsides og tungvint, ble solgt, og halve Gjesvål kjøpt i steden. Før hadde kapellanene bodd snart her, snart der. Nå ble det, for noen år, slutt på denne flakkingen, til fordel både for bygda og prestene.

Died:
I bygdeboka for Orkdal, under Svorkmo, står det nevnt at sokneprest Brinchmann brådøde i sakrestiet på verkskirken på Svorkmo.

Fra Gløersens Dødsfall i Norge:

brinchmann, - hans, spr. orkedalen, t der før 5/1 1781.

Hans married Anna Catharina Bernhoft, "Brinchmann" on 27 Jun 1739 in Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge. Anna (daughter of Christopher Andersen Bernhoft and Agnethe Jørgensdatter Beyer, "Bernhoft") was born on 29 Sep 1720 in Horg, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 29 Sep 1720 in Horg, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died on 29 Mar 1801 in Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; was buried after 29 Mar 1801 in Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Buried:
Begravelse i Bykirken av Antoni Brinchmanns barn Gunhild Marie Antonisdatter.

Notes:

Christened:
I Oslo Domkirkes kirkebok for 1719 er familienavnet skrevet Brenchman. Her er det under January Maaned Anno 1719 ført opp i dåpsrubrikken:

Antoni Brenchman og Dorothea Stubes barn Antoni, fad. Christen g..., Hogne Mathiessøn, Mada. G...s, Mad Hogne Matiessøn, Anne Lisbet Brenchman.

Buried:
Begravelse i Bykirken av Antoni Brinchmanns lille barn.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 1757, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge
• Education: Bef 1759, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Student ved Trondhjems Latinskole. Dimitterte og tok ex.art. 1759.
• Education: Bef 1762, København, Sjælland, Danmark; Theologi.
• Occupation: 20 Sep 1765, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Personlig kapellan (1765) hos sin far, sokneprest Hans Brinchmann.
• Occupation: 29 Sep 1772, Åmot, Hedmark, Innlandet, Norge; Personlig kapellan.

Notes:

Christened:
Faddere:

Lieut. Ramshart, Susanna Bernhofts.

Education:
Som ung mann reiste Anton sammen med sin bror Christopher til København for å studere teologi.

Ex.philos. i 1760 (med karakter: haud illaud).

Han avsluttet studiet med theol.ex. i 1762 med brukbart resultat (karakter: non contemn), og reiste hjem til Trøndelag hvor han startet sin prestegjerning i farens menighet.

Occupation:
Ble på grunn av begått leiermål fradømt stillingen etter 3 år i 1768. Han ble dømt til å miste sitt kald, eller Præstelige Embeder... at aflægge den Geistlige habit, og maa ej bruges mere til Geistlige Forretninger, og betale sin leiermaals Bøder som til fattige Præste Enker henfalder.

Prosteretten frafalt sitt honorar, men han måtte betale til - stevningsmennene - klokker Isac Sachariassen og Christopher Olsen Mule på Byneset, 10 riksdaler og 2 ort.
De måtte innstevne han 2 ganger, i Meldalen og senere i Haltdalen.

Det var Ane Margrethe Dybdal han hadde begått leiermål med.

Senere ble Anton dog pers.kapellan til Åmot i Østerdalen hos sokneprest Kiær.

Occupation:
I 1772 ankom til Åmot en person som etter all sannsynlighet var sendt dit av sin far, Hans Antonsen Brinchman, sogneprest i Holtålen i Sør-Trøndelag. Grunnen til at sønnen Anton var sendt til Åmot var nok den noe problematiske situasjon han hadde satt seg i ved å bli fradømt sitt embete som personellkapellan i Holtålen, på grunn av leiermål (ulovlig og usædelig omgang med det annet kjønn).

Det var dansken, prost Kjær i Åmot og hans hustru som skulle se til at Anton kom inn på mer geistlige tankebaner, og dessuten var det her ingen som kjente til hans fortid.

I 1775 ble det på nytt reist sak mot kapellanen. Også denne gang på grunnlag av påstander om leiermål, og i tillegg påstander om tjenesteforsømmelser på grunn av fyll.

Per Sande og Gerhard Sanderød har skrevet en interessant artikkel i Åmot Historielags Ved Åmøtet 1995. Artikkelen er basert på en 110 siders håndskrevet rettsprotokoll fra prostretten i Østerdalens prosti i 1775.
Et innblikk i deler av protokollen fra denne prostrettsaken gir bilde av en tragisk skjebne til et menneske som etter den tidens tradisjon nærmest var født inn i en prestegjerning. Men ut fra beskrivelsen synes en også å kunne danne seg et bilde av en folkekjær person som i stor grad, til tross for et utsvevende liv, ble godtatt og endog likt blant store deler av befolkningen i hovedsognet Åmot og annekset Stor-Elvdal.
Det er nesten så en kan falle for fristelsen til å sammelikne Brinchmanns tilfelle med en prest i Midt-Østerdal fra midten av forrige århundre, som også ble utstøtt av kirken, men avholdt av store deler av befolkningen.

Prostrettsaken gikk over lang tid, og ble utsatt flere ganger på grunn av manglende frammøte fra sentrale vitner, dårlige føreforhold og liknende. Mange vitner ble framstilt og en rekke av disse uttalte seg til fordel for Brinchmann, eller de uttalte seg nøytralt.

Blant vitneutsagnene er det interessant å merke seg uttalelser fra de som hadde sett han drikke, at han kun var - på en frisk - eller han hadde - haft en liten svir - eller at bygdefolket ikke ville betrakte kapellanen som særlig påvirket når han - både kan gå og stå og stige av hesten ved egen hjelp.

Tollef Løsset uttalte seg svært nøytralt om en tildragelse som skjedde på gården hans i oktober 1773, hvor det uttales at det ble spist og drukket på kapellenens kammer fordi kjøkkenet hang fullt av slakt, at kapellan Brinchmann forsvant i løpet av natten og at han ble funnet på naboens låve, nedgravd i halmen kun iført nattdrakt. Hvordan han var kommet dit kunne ingen forklare. Andre vitner som var til stede hadde ingenting sett eller hørt utover det at Brinchmann var borte om morgenen.
En forklaring på Tollef Løssets milde uttalelser kan skyldes et nært vennskap mellom han og kapellanen, for ved gjennomgang av Anton Brinchmanns senere handlinger finner en at Tollef var forlover når Anton senere copuleres med sin Gunhild, og at han er fadder til deres eldste datter.

En nyttårsaften kom Anton til vitnet Nils Torgalsen Micklebye. Han var syk og ville at det skulle bli bedt en bønn for ham, men Nils Torgalsen ga Brinchmann en - Dosis af god Extract - og da begynte kapellanen å bli bedre.

Videre under rettsaken ble det bragt fram et forhold han skal ha hatt til Maren Helgesdatter på Gammelstu Stai. Flere av vitnene hadde observert kapellanen hjemme hos Maren, og endog i sengen sammen med henne. Maren ble gravid og da barnet ble født var Anton utlagt som barnefar. Maren mottok flere brev hvor Brinchmann skal ha lovet henne ekteskap. Men et senere vitne fortalte at han var tilstede på Gammelstu Stai da lensmannen kom med et brev med melding om at Brichmann skulle fære fri som barnefader til Marens barn, og at foreldrene måtte undertegne på dette.
Ved dåpen ble Simen Haagensen utlagt som barnefar og i kirkeboken er dette forholdet behørig anført. Marens datter, Ambjør, døde i en alder av bare 4 år.

Prostinnen på sin side var unådig i sine uttalelser og hun skal ifølge vitner ha kalt kapellanen for en horegamp og fyllehund.

Andre av kirkens tjenere var heller ikke gode vitner, der de kunne fortelle at kapellanen ved flere anledninger var kommet drukken til annekset, og at han var ute av stand til å avholde gudstjeneste. I et par tilfeller måtte klokkeren i stedet lese fra postillen.

Den 22. mars 1776 ble dommen enstemmig avsagt:

Den sigtede og saggivende Anthon Brinchmann bør have sit anbetroende præste Embede forbudt, og heretter at være uverdig til nogen præste Embede, følgelig og til at bære præste klæder.

Died:
Fra Gløersens Dødsfall i Norge:

brinchmann, - anthon, hr., t thm . 10/8 1785.

Antonius married Gunnhild (Gunille) Eriksdatter Vigen, "Brinchmann" on 10 Oct 1776 in Åmot, Hedmark, Innlandet, Norge. Gunnhild was born in 1756 in Østerdalen, Hedmark, Innlandet, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 1757, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge
• Education: Bef 1759, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Student ved Throndhjems skole. Dimittere i 1759 med ex.artium.
• Education: 1760, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Examen philosophicum til karakter: Haud illaud.
• Education: Bef 1768, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Teologi.
• Occupation: 10 Feb 1769, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Personlig kapellan hos faren.
• Occupation: 14 Apr 1769, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Ordinert som personlig kapellan hos faren.
• Occupation: 21 Jun 1775, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; Pers. kapellan for faren.
• Occupation: Aft 22 Dec 1780, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest etter farens død.

Notes:

Christened:
Dom.2 Adv.

Faddere:

Lieut. Steen, Sorenskriver Schielde, Mr. Laur Hess, Hr. Chr. Bernhofts Hustrue, Jomfrue Medelfart.

Education:
Tok eksamen 1768 med karakter Non contemn.

Dimmispreken 17.desember samme år til karakter Laudab.

Died:
Døde meget brått Palmesøndag i sakrestiet i kirken under gudstjenesten, etter at han hadde messet for alteret og forberedte seg på å gå på prekestolen.

Fra Gløersens Dødsfall i Norge:

brinchmann, - christopher bernhoft, spr., t orke-dalen prgd . 17/3 1799, 58 år, e.: hanna sal. b. f. hammond.

Christopher married Hanna Margaretha Hammond, "Brinchmann" on 4 Jul 1781. Hanna was born on 16 Jan 1754 in Oppdal, Sør-Trøndelag, Norge; died on 26 Jan 1820 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Christened:
Fest. Visit. Marie.

Faddere:

Jørgen Bernhoft, Niels Klokker, Susanna Bernhofts, Giedske Hals, Kari Moe.

Notes:

Christened:
Dom. 4.p.Trin.

Faddere:

Amtmand Hagerup, Lieut. Schielderup, Ole Vold, Frue Schielderup, Rebecca Bredal.

Notes:

Christened:
Dom.13.p.Trinit.

Faddere:

Lieut. Røjen, Dorothea Brinchmands.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 1769, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Dom. Contate.

Notes:

Birth:
Tvilling med Susanna.

Christened:
Dom.Invoc.

Faddere:

Lieut. Schielderup, Tosten White?, Frue Schielderups, Frøken? Susanna, Lieut. Heggelund, Madme Bredal.

Died:
Død af Gigt.

Dorothea married Lars Udstad (Ulstad) on 2 Dec 1791 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Lars was born about 1759 in Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; died after 1827. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 1769, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Dom. Contate.

Notes:

Birth:
Tvilling med Dorothea.

Christened:
Dom. Invoc.

Faddere:

Lieut. Schielderup, Tosten White?, Frue Schielderups, Frøken+ Susanna, Lieut. Heggelund, Madme Bredal.

Died:
Døde hjemme hos sin bror.

Fra Gløersens Dødsfall i Norge:

brinchmann, - susanna, t 9/3 1796, br.: c. b. (avertert fra orkedalen prgd.).

Notes:

Christened:
Døpt på Fastelavnssøndag.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 19 Dec 1773, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Dom. 4 Adv.
• Occupation: Bef 1811, Baklandet, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Husbestyrerinne på Bakke gård.

Notes:

Christened:
Dom. Reminiscere.

Occupation:
Nevøen Christopher Bernhoft Brinchmann flyttet til Trondheim i januar 1811, og skrev om den tiden blant annet:

...Foruden Dorthea havde jeg ogsaa en Faster Anetha Brinchmann Huusbestyrerinde hos Regimentsqvartermester Johannes Finne paa Bakkegaard ved Trondhjem. Hende besøgte vi Søskende af og til og fandt en gjæstfri Modtagelse...

Died:
Døde ugift hjemme hos provstinne Brun i Bakke Gade i Trondheim.

Jomfru Agneta Brinchmann døde av alderdom 80 år gammel.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 29 Oct 1775, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Dom.20 a Trinit.
• Residence: Bef 1787, Røros, Sør-Trøndelag, Norge
• Occupation: Bef 1801, Røros, Sør-Trøndelag, Norge; Kontrollør og hyttemester, hytteskriver.
• Milit-Beg: 1808, Røros, Sør-Trøndelag, Norge; Premierlieutenant ved Røraas Bergcorps Compagnie.
• Residence: Bef 1828, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Bodde hos sin sønns svigerfar auktionsmester Andreas Holm.

Notes:

Christened:
Faddere var også madame Dybdahl, Jr. Olava Dybdahl og Giertrue Ole Langelandets (?) og ... Biørgum.

Residence:
I folketellingen i 1801 på Røros:

Michael Brinchmann, 41 år.
Johanne Andrea Flor, 38 år.

Barna:
Henning 10 år, Anne Catrina 7 år, Christopher 6 år og Anne Malena 2 år.

Det nevnes også 4 tjenestefolk.

.
Avskrevet i 1959 etter originalt håndskrevt manuskript av sønnen, tollkasserer Christopher Brinchmann, ca.1850. Hefte av 5 sammensydde kvartark:

...min Faders Eiendom Sjømyren beliggende ved Hittersøen og Hitterelven omtrent 1/8 Miil fra Bergstaden...

...mit Barndomsliv som tilbragtes i mine første Sommer og Høstmaaneder paa en mine Forældre tilhørende Avlsgaard, beliggende i Røraas Sogn 3/4 Mill fra Bergstaden, Wintervolden kaldet, der mod Øst og Nord grændsede til Glommen Elv som udspringer fra den i bemeldte Sogn liggende fiskerige Indsø, Aursunds Søen, mod Syd til Erlien og mod Vest til Almindingerne ved Storvartz Grube...

...Paa denne Gaard i Forening med mine Forældres førnævnte Eiendom, Sjømyren ved Røraas, kunne fødes 2 Heste og 10 Kjør...

...tog sin Sommerresidents paa Vintervolden til ud paa Høsten. Paa Vintervolden var den rigeste Anledning til at tumle i det Fri og more sig. Aarle om Morgenen var man ude og qvægede sig ved den deilige Sommerluft og Fuglesang...

...Gjennem Gaardens Ind- og Udmark løb fiskerige Bække - især den saakalte Vikebækken...

Occupation:
Under folketellingen i 1801 ble Michael Stub Brinchmann nevnt som Lieutnant ved det røraaske bergjæger corps, og controleur ved grubene/hyttemester.

Hyttemester:

Ledet smeltingen i Smeltehytta. Hadde hyttskriveren over seg.

Hytteskriver:

Øverste sjef i Smeltehytta, direkte under bergskriveren og direktøren i rang. Arbeidet som regnskapsfører for smeltehyttedriften. Under hytteskriveren var hyttemesteren som ledet smeltingen. Deretter kom garmakeren, som ledet raffineringen.


.
Kort om Røros kobberverk:

Røros kobberverk var drevet som ett partisipantskap, denne styreformen har blitt betegnet som et ansvarlig aksjeselskap.

Det vil si at partisipanten hadde personlig ansvar for verkets forpliktelser igjennom å eie en part eller kux i verket. Det produserte kobberet på Røros ble ikke solgt av verket. Alt kobber ble fordelt blant verkets partisipanter og ble fordelt etter antall kuxer man eide.

Kux var betegnelsen på en eierpart av verket. Røros kobberverk var i 1818 fordelt på 172 kuxer.

Kobberet ble fordelt etter at en tiendedel av kobberet hadde blitt overgitt til kongen og staten. Den tiende var verkets avgift for de privilegier og friheter verket hadde blitt gitt av kongen.

Ordet privilegiums betyr enerett, særstilling, forrett som hviler på rettslig grunnlag. Betydningenhar i hovedsakhandlet om særretter gitt til enkeltpersoner, befolkningsgrupper eller stender.
Privilegiebrev ble den formelle tillatelsen til å opprette og drive et bergverk. Privilegiene ga verkene tilgang til ressurser og rettigheter i sine områder gitt av bergherren. Forutsetningen av disse var betalingen av tiende og tollavgifter til staten og at verket overholdt seg til bergamtet og bergforordningen. Ble ikke disse ordningene oppfylt så kunne bergherren trekke privilegiene tilbake og kunne erklære verket for - falt i det fri - og gi andre rett til å bruke det.
Privilegier kunne av kongen begrenses. Etter innføringen av eneveldet i den dansk-norske helstaten ble det fra kongens side oppfattet at de rettigheter som av han var gitt hadde han og rett til å tilbakekalle om privilegiene ikke lengre var til nytte for staten og kongens interesse.

Røros kobberverks første privilegier ble gitt ved privilegiebrevet av Christian 4. datert 19.oktober 1646 og stadfestet av Frederik 3. i 1649.
Det første privilegiebrevet til Røros Kobberverk er faktisk ikke direkte gitt til verket i seg selv, men til et av verkets første eiere kammertjeneren Jochum Jürgens. Privilegiebrevet var gitt til Jürgens og hans medpartisipanter.

Et av de viktigste privilegiene var sirkumferensretten. Rørosloven gir Røros kobberverk enerett til å bygge og drive hytter, hammere og andre industribygg innenfor sirkumferensen.
Sirkumferensen var en sirkelformet grense som regulerte verkets driftsområde. Sirkumferensen har sitt opphav med privilegiebrevet gitt til Joachim Jürgens og hans med partisipanter i 1646. Størrelsen på sirkumferensen var en radius på ca. 4 gamle mil slått ut fra Storwartz gruve. Et område på 45.580 kvadratkilometer.
Rørosregionen var og er ett fjellandskap og mengden med skog og trevirke var begrenset, som følge av dette var det viktig for verket at privilegiebrevet ga dem enerett til å drive smeltehytter, kobberhammere og andre industrianlegg at området. Røros kobberverks privilegier var under endring igjennom hele driftsperioden til verket.

Partisipanten stod selv ansvarlig for å selge kobberet videre. Partisipanten var personlig ansvarlig for å finansiere verket. Direktøren og bergskriveren skulle gjøre en forhånds beregning på verket utgifter til det kommende driftsår og dette beløpet ble utlignet av partisipantene pro rata som innskudd.
Innskuddene kunne være både penger og varer og skulle betales til bestemte terminer. Det ble etter 1689 på Røros fordelt mellom 3 terminer. Med denne driftsmåten kunne ikke verket ha noe driftsoverskudd, men bare at utgiftene var balansert med innskuddet.

Det var etter forordning av 3.august 1689 bestemt at partisipantene fikk ansvaret for verkets proviantering. Hvert år i mai skulle partisipantene melde om hvilke varer som trengtes ved verket. Direktøren skulle ta en oversikt og fordele de trengende varene mellom partisipantene ut fra hvor mange parter de eide. Partisipantene skulle så sende disse varene enten opp på sommer eller vinterføre. Direktøren skulle ha tillatelse til å kjøpe varer som kom til verket sørfra i Hedmark Som følge av forordningen av 3.august var det de største handelsmennene i Trondheim som tok en forsørgerrolle for å få innkjøpe og oppsende proviant til verket...

Røros kobberverk kobberproduksjon var spredt bredt i fjellregionen. Gruvene lå et godt stykke fra hverandre og avstanden til smeltehyttene kunne være ennå lengre.

På starten av 1800-tallet var det 3 aktive smeltehytter ved verket:

Smeltehytta på Røros var verkets hovedhytte med den største produksjonen.

Smeltehytta på Tolga var den nest største etter Røroshytta.

Ved Ea-fossen nord for Ålen sentrum lå Dragåsen smeltehytte.

Det var også i perioden en overgang fra den eldre Femunden smeltehytte som ble nedlagt i 1822 til Drevsjømo smeltehytte. Som ble oppsatt i 1813, men ikke tatt i bruk på stor skale før 1819.

Gruvene som var i drift i 1818 var Storwartz, Kongens og Muggruva.
Storwartz gruve lå på Storwartzfeltet 1 mil nordøst for Røros.
Kongens gruve og Muggruven som begge lå på Nordgruvfeltet ca. 13 kilometer nord-nordvest for Røros...

Kilder:
Rørosloven av 1818, En undersøkelse av en særlov for Røros kobberverk, av Ole Kristian Korssjøen. Masteroppgave i historie Institutt for historie og klassiske fag NTNU Trondheim, våren 2016.

.
Kort om denne tiden på Røros:

Røros kobberverk var igjennom store deler av sin driftsperiode landets fremste kobberverk. Kobberverkene hadde sin storhetsperiode i Norge i 1770- og 1780-årene med en samlet produksjon på 4.500 skippund (720 tonn) kobber i året. Røros kobberverk sto for brorparten av den årlige kobberproduksjon av dette med en årlig produksjons på mellom 3.000 til 3.500 skippund kobber.

Deretter gikk utvinningen av kobber tilbake. Johan Herman Lie Vogt beregnet at Røros produserte til sammen 27.000 skippund kobber mellom 1800 og 1815, det vil si i underkant av 2.000 skippund per år. Fallet ble imidlertid langt på vei kompensert av økte kobberpriser. Ifølge beregningene til Vogt økte produksjonsverdien ved Røros kobberverk fra nesten 750.000 riksdaler i perioden 1780 til 1790 til 1.100.000 riksdaler i årene 1800 til 1810.

I 1750 årene lå prisen på omkring 65 riksdaler per skippund og begynte å stige i 1780-årene, og i 1806 var salgsprisen på garkobber 145 riksdaler pr skippund. Røros Kobberverks partisipanter (dette var en eierform ved at flere eide parter, deler i verket) fikk i perioden et historisk bra overskudd...

...Konfliktene på kontinentet under Napoleonskrigene stimulerte etterspørselen etter kobber, men fra 1810 steg kostnadene så høyt at verket gikk med underskudd. Det største problemet som oppstod ved verket var utgiftene til proviant.
Røros kobberverks betjenter fryktet også for at gruvene kunne bli uttømt og man innså at forbruket av trekull ved smeltingen av malmen måtte begrenses. Skogene i Rørosområdet var langt på vei uthogd.
Det var nødvendig med å gjøre grep ved driften av Røros kobberverk. Kommisjoner ble opprett for å undersøke forholdene. Verkets tidligere direktør, Bergmester Knoph sammen med bergråd Christian Anker Collett og senere med Henrik Christian Strøm befarte verkets gruver, smeltehytter og skogene ved Røros i årene 1813 til 1815.

Utfallet av deres undersøkelser og verkets søknader om hjelp av staten førte til at det ble avholdt en generalforsamling for partisipantene i Trondheim i 1816. Bestemmelsene som ble gjort ved denne forsamlingen skulle senere bli det som for ettertiden er kjent som Rørosloven av 12.september 1818...

...Røros kobberverk hadde i perioden mellom 1800 og 1807 en svært god omsetning av sitt produserte kobber. Verkets aktive gruver var Storwartz, Kongens og Muggruven. Fra 1811 var det også bryting av malm i Grøndalsskjerpet i Tydalsområdet.
Mellom 1800 og 1805 ble det ved verket brutt ut mellom 2.800-3.000 skippund kobber i året. For partisipantene i Trondheim og andre steder ga denne en god omsetning.
I 1807 var omsetningen på salg av kobber på ca. 200.000 riksdaler.
Leopold von Buch i sin reiseskildring bemerket dette ved an kommentar om at uten Røros kunne Trondheim lett miste 1/4 av sine innbyggere og sikkert en god del av sin velstand.

Dette var et toppunkt, for i årene etter begynte produksjonen å falle.
Direktør Erich Otto Knoph beskrev grunnen til dette til Overdireksjon at malmens mektighet ble mindre og mindre i gruvene og han fryktet at man hadde gått vekk fra hovedårene. Dette problemet med minkende uttak av malm vedvarte frem mot generalforsamlingen i 1816.

Et stort problem ved verket var mangel på proviant til arbeiderne.
I 1799 var detvanskelig å forsyne verket og Røros med proviant. Fra partisipantene ble det i årene 1802 og 1803 utdelt pengestøtte på 800 riksdaler av Angells stiftelse og 4.300 riksdaler av andre partisipanter som ble utdelt til de trengende arbeiderne.

Direktør Knoph beskrev selv situasjonen i 1805 som vanskelig for verket. Han kritiserte at forleggerne i Trondheim var sene med å oppsende proviant til Røros. Han kritiserer også bruken av brukssedler som ble sendt opp til verket som innskudd i stede for korn eller kontanter. Knoph fremla også her flere forslag om løsninger for dette. Han ba om å forhøre seg hos kongen for et kornlån til verket, for på kort sikt å sikre nok proviant. Knoph foreslo også at systemet for proviantordning må endres til at verket selv skulle ta mer ansvar for å skaffe de nødvendige varene.
Tilstanden bedret seg i 1807 og 1808 grunnet gode kornår i Sør-Norge.

Knoph ble i 1812 utnevnt til bergmester i det nordenfjelske distriktet og sluttet som direktør ved verket. Likevel var han fortsatt svært knyttet til kobberverket. Verket hadde i juni måned i 1812 søkte om kornforsyninger til verket av staten.
Det lyktes Knoph av kong Fredrik 6. å få forsikret i september at 10.000 tønner med korn (1 tønne korn = 140 liter) skulle sendes fra Aalborg. Grunnet blokaden fikk man ikke noe av dette kornet opp til Trondheim før i januar 1813. Det var ikke før etter nyttår 1815 at verket igjen fikk tilgang til forsyninger fra Hedmark og Gudbrandsdalen.

Mangel på proviant, dyre utlegg for å sikre korn og manglende utvinning av kobber førte verket ut i økonomisk krise.
I 1812 ble det oppført ved verket et samlet tap på 120.000 riksdaler. Verket henvendte seg til grev Christian Ditlev Reventlow som reiste igjennom bergstaden i begynnelsen av 1812 og hos han søkte verket om å få slippe å betale de etterhengene toll og tiendeavgiftene for årene 1810 og 1811. Denne søknaden ble ikke innvilget av kongen. I stedet tilbød kongen å kjøpe det produserte kobberet fra årene 1810 og 1811 med 400 riksdaler per skippund kobber. Dette tilbudet ble ikke fulgt opp da kobberet allerede var solgt, men det ser ut til at forholdene hadde blitt verre utover våren i 1813. Dahle henviser til at verket vurderte å søke kongen for å overta vedlikeholdelsen av verket, eller at man måte se seg nødt til å stanse deler av driften. Ved flere av gruvene stanset man vannpumpene så lenge som 11 måneder.
Verket ble av rentekammeret tilbudt et lån på mellom 150.000–200.000 riksdaler i desember 1813 mot at det ble stilt sikkerhet, men partisipantene godtok ikke forslaget da de anså summen som utilstrekkelig til å kunne gjenoppta driften og gjennomføre de nødvendige forbedringene.

Saken ble sendt til stiftsrettsadvokaten for videre betenkning, men før det var kommet til enighet om en avtale var Kielfreden underskrevet og spørsmål om lån av den dansk-norske helstat falt bort.

Som følge av verkets partisipanters forespørsel om toll og tiendefrihet ble det ved kongelig resolusjon av 20.oktober 1812 oppnevnt en kommisjon bestående av verkets tidligere direktør Knoph og bergråd Christian Ancher Collett for å gjøre undersøkelser ved hva som måte gjøres for å sikre driften ved verkets gruver som over tid hadde forfalt.
Konklusjonen av denne kommisjonen var omfattende.

Ved gruvene var det fra bergmesterne Knoph og Strøm kritikk mot at man hadde mistet malmens hovedårer og det hadde blitt drevet hard på flere av bergfestene.

Ved Storwartz gruve fremla de forslag om videre forsøksarbeid da de mente at man hadde drevet vekk fra malmåren og at det for fremtiden skulle drives flere nye orter i forsøk på å finne igjen malmåren. Videre ønsket de å forbedre sjeidingen (sjeide = manuell sortering for å skille ut den rike malmen) ved gruven. Det burde istandsettes og oppbygges nye vaske- og pukkverks hus for å utnytte den fattige tvilsmalmen som lå ved gruvene.

Ved Muggruven mente man at det burde forbedres med nye anlegg ved gruven. Ved gruven burde vannføringen forbedres da det i flere tiår hadde vært store problemer med å få vannet ut av gruven.

Ved Kongens gruve mente de man måte bryte nye orter (ort = en horisontal gruvegang som ikke går ut i dagen) for å finne malmårene igjen og innslå en ny faring for å gjøre transporten ut av gruven enklere. Og som ved Storwartz burde tvilsmalmen på ny sjeides og gjøre forsøk på svoveluttak under røstingen.

En hoved bemerkning som gikk ved alle gruvene var at antall arbeidere var for høyt. De mente i sin konklusjon at de nye driftsmåtene ved gruvene slik de foreslo ville ikke kreve like mange arbeidere og dette ville effektivisere og spare verket for utgifter.

Ved Smeltehyttene var kritikken rettet mot at det i flere tilfeller hadde blitt ved røsting blandet malm fra flere gruver og grunnet ulikheten i malmens svovel og magnetkisinnhold hadde dette gitt dårlige resultater. Mente man trengte klarere skille mellom malmen. Man mente også at nye metoder burde forsøkes på ved verkets hytter. Strøm henviste til de nyere ovners effektivitet ved svenske bergverk.
Det var også store mangler ved regnskapet for smeltehytten på Røros. Regnskapsmangelen hadde påført verket større utgifter en nødvendig. Dette hadde kommet av hyttemesteren Richard Floer ikke hadde gjort sitt arbeid. Floer ble avskjediget fra stillingen i 1815.

Kommisjonens konklusjoner ble sendt til den nye direktøren av verket Joachim Fredrik Daldorph i mai 1815.

Senere samme år fikk Røros besøk av kronprins Carl Johan og prins Oscar mellom den 21. til 23.september. Under oppholdet var kronprinsen for det meste opptatt med sitt arbeid, men Oscar besøkte både smeltehytten på Røros og Storwartz gruve.
Kronprinsen utdelte 100 tønner korn og 1.000 riksdaler til verkets arbeidere under besøket. Kronprinsen hadde tydeligvis tro på at kobberverket ville være viktig for staten. Ved kongelig resolusjon datert den 3.mai 1816 oppnevnte han en kommisjon som sammen med partisipantskapet til Røros kobberverk skulle forfatte et utkast til nytt reglement for verkets videre drift, samt de privilegier verket skulle beholde. En kopi av denne er oppført i protokollen fra forsamlingen i 1816...

...Ved generalforsamlingen i Trondheim i 1816 ble det av partisipantene utnevnt en komite som skulle utarbeide svar på kommisjonens forslag og selv komme med forslag for forsamlingen til de nye reglementene som skulle styre verket...

...Det var i generalforsamlingen spørsmål om hva man skulle gjøre med kobberhammeren ved smeltehytten på Røros. Som hadde blitt oppsatt i 1795. Blant partisipantene mente man at den burde demonteres og delen som var brukbare selges. De mente at platene var for tykke i forhold til hva det ble etterspurt om på markedet.
Georg Frederik von Krogh mente at hans oppbygde valseverk ved Leira gård utenfor Trondheim kunne stilles til verkets disposisjon til å produsere tynnere plater av verkets kobber. Etter hans død i 1818 ble valseverket overtatt av Meincke, sønner & Comp., Christian Lorck, Hans Knudtzon og HansBruun. Alle disse var store partseiere og medlemmer i Overdireksjonen i Røros kobberverk og driften av valseverket og senere kromfabrikken ved Leira kan betegnes som at verket ble knyttet tettere til de andre industriene som partisipantene var eiere i. I generalforsamlingen ville Overdireksjonen la saken avvente til en senere forsamling. Hammeren på Røros ble lagt ned i 1831...

...Ved Røros kobberverk var det i 1816 ansatt 630 arbeidere. Kommisjonen mente at verket burde for ettertiden gi flere av verkets eldre og syke pensjon for å redusere antall arbeidere ved gruven da det var for mange til at verket ble drevet lønnsomt. Overdireksjonen svarte dette ved at man allerede ved neste år ville la 40 arbeidere straks avgå og flere ville i løpet av årene pensjoneres fra sin stilling...

...Det mest diskuterte spørsmålet i generalforsamlingen var verkets ordning om salg av kobber og innkjøp av proviant...

...Den endelige løsningen som ble igjennom avstemming ble at verket selv skulle anskaffe proviant til verket og at dette skulle gjøres gjennom lisitasjon, en anbudsordning. Krutt og annet skulle av Overdireksjonen av verket anskaffes og betales av partisipantene gjennom de årlige innskuddene. Men kobberet skulle ikke verket selv få selge. Etter betalingen av tiende til staten skulle verket sende kobberet til partisipantene fordelt på deres kux-andeler. Partisipantene hadde selv ansvar for å selge kobberet videre på markedet...

...Et annet stort spørsmål i generalforsamling en var verkets rett til kull og trevirke fra egne og statsallmenningenes skoger...

...Fra kommisjonens side var kritikken klar. Verket hadde i en lengre drevet for hard på sine egne og verkets gitte statsallmenninger. Strøm mente i sin beretning at det hadde blitt for mye kull og røst-ved under smeltingen av kobbermalmen. Både smelteprosessen og skogsforbruket måte endres. Skoginspektør Ramm kunne meddele at skogene var hardt befart, men at det fortsatt var mulig å få uthentet det nødvendige trematerialet til smeltingen ved hyttene. Han mente at skogene i Alvdal og Tydalen kunne tåle å hente ut de nødvendige tremassene, men han fryktet at dette kunne føre til konflikter med områdenes bønder. Transportkostnadene for å frakte kullet til smeltehyttene kunne også bli høy...

...For ettertid måtte verket bare forholde seg til å hente ut trevirke fra egne skoger og statens allmenninger. Verket kunne ikke kreve materialer fra private skoger i området, uten avtale med grunneieren. Kommisjonen ville tillate verket å beholde rettighetene til de allmenningsskoger som allerede var gitt til verket i tidligere forordninger. Om verket trengte mer trevirke fra statsallmenningen måtte dette forhandles sammen med skoginspektøren og regjeringen...

...Om arbeidernes lønninger ble også et konfliktområde mellom partisipantene og kommisjonen...

...Kommisjonen mente at verkets betjenter skulle for ettertiden ha lønninger som var fast bestemt og at disse skulle være lik som andre kongelige embetsmenns lønninger. De begrunnet dette med at arbeidet var teknisk krevende. Det krevde et vist kunnskapsnivå og at de burde lønnes deretter. Kommisjonen mente også at det burde være en mer jevnere lønnsfordeling mellom betjentene...

... Utfallet ble ved avstemming bestemt at spørsmålet om lønn ikke ville bli bestemt ved generalforsamlingen men igjen tatt opp i en senere generalforsamling av partisipantene...

...Verket skulle for ettertiden ha et magasin i Trondheim for proviant og et distribusjonsmagasin på Røros. Kornporsjoner til verkets arbeidere ville bli fordelt etter deres posisjon, arbeidsinnsats i verket, deres familier i forhold til antall og deres alder. Porsjonene ble ifølge loven delt slik:

En betjente månedlig porsjon var: 1/2 tønne rug og 1/4 tønne bygg.
En stiger månedlig porsjon var: 1/4 tønne rug og 1/2 tønne bygg.
Bergkadett månedlig porsjonvar: 1/6 tønne rug og 1/4 tønne bygg.
Dette var porsjonene til verkets høyere arbeidsstillinger.

Verket hadde også ansvaret å distribuere korn til både arbeidere og deres familie. Deres porsjoner var:

Hytte og gruvearbeiderens porsjon var: 1/12 tønne rug og 1/4 tønne bygg.
Arbeiderens kones porsjon var: 1/24 tønne rug og 1/12 tønne bygg.
Barn av arbeidere i alderen 5 til 15 år: 1/24 tønne rug og 1/12 tønne bygg.
Arbeiderens barn under 5 år fikk også en porsjon på: 1/24 tønne rug og 1/12 tønne bygg.
En ugift arbeider fikk utdelt: 1/8 tønne rug og 1/4 tønne bygg.

Betjenter som hadde 2 embeter i verket fikk bare utdelt proviant for en stilling. Barn som fylte 15 år skulle utgå fra proviantlisten. Unntaket var ved sykdom da kunne man henvende seg til fattigkassen og få sin proviant og støtte eller det kunne i visse omstendigheter bli gitt en pensjon fra Overdireksjonen...

...Røros kobberverk varet privateid bergverk drevet av ett partisipantskap bestående av private eiere som bodde både innen og utenfor landets grenser. Man kan ikke finne noe lignende ordning for et privat bergverk i Norge i perioden etter 1814. Man kan finne bergverks som ble gitt tiendefrihet og andre avgiftsfriheter og fordeler av kongen og regjeringen i kortere tidsperioder, men man finner ikke en helt egen særlov for disse verkene. På grunn av dette kan man si at Rørosloven av 12.september 1818 er unik...

Kilder:
Rørosloven av 1818, En undersøkelse av en særlov for Røros kobberverk, av Ole Kristian Korssjøen. Masteroppgave i historie Institutt for historie og klassiske fag NTNU Trondheim, våren 2016.
Vogt, Kobberets Historie I Fortid Og Nutid Og Om Udsigterne for Fremtiden: Med Særligt Hensyn Til Den Norske Bergverksdrift Paa Kobber, 66, 153, 163.
Knut Mykland, Fra Søgaden Til Standgaten 1807-1880, vol. 3, Trondheims Historie 997-1997 (Oslo: Universitetsforlaget, 1996), 18.
Knut Mykland, Kampen Om Norge 1784-1814, vol. 9, Norges Historie (J.W. Cappelens Forlag, 1978), 118.
Knut Mykland, Fra Søgaden Til Standgaten 1807-1880, 3, 88.
Leopold von Buch and Robert Jameson, Travels through Norway and Lapland, During the Years 1806, 1807, and 1808(London:Printed for Henry Colburn, British and Foreign Public Library, 1813), 110.
Gunnar Brun Nissen, Røros Kobberverk 1644-1974, 134, 138, 141, 143.
Direktør Knophs Beskrivelse over Røros Verks Proviantering Dens Manger Og Forsalg Til Disse Avhjelpning, in 12.89.109 Privatarkiv 211 Røros kobberverk.
Dahle, Røros Kobberværk: 1644-1894, 268, 280-281, 288-290, 292.
Øisang, Røros Kobberverks Historie, 183-184, 186, 193.
Bergmester Knophs Skrivelse Til Direktør Daldorph Angående Gruvernes Fremtidig Drift. 27.mai 1815, i privat arkiv Røros kobbeverk.
Bergmester H. C. Strøms Forslag Til Nye Anlæg Ved Verkets Gruber, Som Ere Nødvendige for Deres Fremtidige Drift Samt Til En Hensigtsmæssigere Arbeidsmethode I Det Hele, i privatarkiv Røros kobberverk.
Henrik Christian Strøm, Beretning Om Røros Kobberværk, ed. Gunnerusbiblioteket (1816).
O. A. Øverland, Karl Johan I Norge 1815 Og Andre Fortællinger(Kristiania: Cammermeyer, 1898), 35-38.
Arild Stubhaug, Jacob Aall I Sin Tid (Oslo: Aschehoug & Co, 2014).
Sverre A. Ødegaard, Smeltehytta På Røros, Fjell-Folk 9 (1985).
Gjenpart Av Protokoll Ført Ved Forhandlingene Mellem Den Kgl. Kommisjon Av 3.mai 1816 Og Røros Verks Participanter I Anledningen Rørosloven Av 1818.
Ida Bull, De Trondhjemske Handelshusene På 1700-Tallet, Slekt, Hushold Og Forretning, vol. 26, Skriftserie Fra Historisk Institutt (Trondheim: Historisk Institutt, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet NTNU, 1998), 63.

Milit-Beg:
.
Avskrevet i 1959 etter originalt håndskrevt manuskript av sønnen, tollkasserer Christopher Brinchmann, ca.1850. Hefte av 5 sammensydde kvartark:

Nok en Beskjæftigelse jeg havde som Barn, i Krigsaaret 1808 - maa ogsaa omtales...

...i mine Forældres Huus, hvor der holdtes en Militair-Klub eller ugentlig Samling af Officerer for at læse Aviser, spille L'hombre og politisere og synge, især krigerske Sange. De yngre Officerer deeltog ogsaa i Keglespil som foregik i min Faders Gaard.

Det var ikke liden Militairstyrke som var garnisoneret paa Røros bemeldte Aar. Foruden Røraas Bergcorp's 2de Compagnier, som gjorde Tjeneste under Krigen - og ved hvilket min Fader stod som Premierlieutenant - var flere Compagnier af Gevorben og Nationale derunder Skiløbercompagni indqvarterede hos Indvaanerne paa Stedet.

Died:
Død 68 år gammel.

Michael married Johanna Andrea Henningsdatter Floer, "Brinchmann" on 14 Nov 1786 in Røros kirke, Sør-Trøndelag, Norge. Johanna (daughter of Henning Henrichsen Floer and Anne Magdalene (Anne Malene) Christophersdatter Normann, "Floer") was born on 17 Mar 1763 in Røros, Sør-Trøndelag, Norge; died on 22 Oct 1815 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 02 Nov 1815 in Røros, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1801, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; Engen.

Notes:

Residence:
Under folketellingen i 1801 bodde Ane Cath. Bernhoft, 81 år gammel, på Engen i Orkdal. Hun er husmoder, og Præsten Hans Brinchmans enke, har pension.

Hennes ugifte datter Agatha, 38 år, bor der. Hændes brordatter, Suse Brinchmann (28 år og ugift), likeså.

Anna married Anders Jonsen Lemundal, "Gjølmeslie" on 22 Oct 1795 in Orkdal kirke, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge. Anders was born in 1736; died in 1829. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Død 4 uker gammel.

Buried:
Begravet palmesøndag?

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: 1813, Østerdalen, Hedmark, Innlandet, Norge

Notes:

Died:
1871?

Christopher married Margreta Hansdatter Strandstuen before 1801. [Group Sheet] [Family Chart]

Elen married Johan Bernhardus Nepomoc Getz on 23 May 1815 in Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Johan was born in 1773 in Tyskland; died on 25 Sep 1824 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: 1801, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Realskolen. Hans Brinkmand, 14 år, Logerende i Munke Gaden Hus 7.
• Milit-Beg1: Bef 1806, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Militær karriere.
• Occupation: 1819, Nesna, Nordland, Norge; Kjøpte Strand med handelsleie og gårdsbruk av sin svigerfar, Anders Dass.
• Occupation: Bef Dec 1826, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Toldbetjent (Undertollbetjent (1834)).
• Occupation: 10 Aug 1835, Skudeneshavn, Karmøy, Rogaland, Norge; Overtollbetjent. Tok avskjed 29.august 1849.

Notes:

Milit-Beg1:
Hans sto som Sekondløytnant ved 2. Trondhjemske Nasjonale Infanteriregiments 2. Tjenestegjørende grenaderkompani den 16.mai 1806, dog uten ansiennitet til han hadde fått eksamen.

Mobilisert vinteren 1808 til GrenBn Ræder.

Premierleutnant 5.mars 1808 utnevnelsen var antagelig til Gagnatske kompani.

Plassert ved Størenske kompani fra 27.mars 1810 og ved Eritsfjordske kompani fra 1811.

I januar 1811 flytter hans bror Christopher til Trondheim, og skriver:

Medio Januar 1811 overtog jeg min Tjeneste som Kontorbetjent hos Sorenskriveren i Guldalen, vice Landsdommer Hans Nansen - Ætling af den berømte Borgermester Hans Nansen i Kjøbenhavn - som paa den Tid boede i Maler Skjølbergs Gaard i Bratøer-Veiten i Trondhjem.
I min Fritid fra Forretninger paa Contoret, fornemmlige Helligdagene, havde jeg den Glæde, at kunne være sammen med mine ældre Brødre, Hans, dengang Premierlieutenant og Adjutant hos General Greve af Schmettauw og Henning dengang Fuldmægtig hos Byfoged Udbye i Tronghjem. Ofte besøgte vi da vor Faster Dorthea Brinchmann, gift med Tømmermand Lars Ulstad, der boede i Taraldgaards-Veiten i Trondhjem.

Befordret til det sivile 10.august 1835. Hadde da stått på vartpenger (redusert lønn uten tjeneste) antakelig fra hærens omorganisering 1.januar 1818.

Som offiser bodde Hans på Strand i Nesna, som han eide en stund.

Occupation:
Strand i Nesna, borgeleie, gjestgiveri, handel og jektbruk.

Beliggende sydvendt mot Ranafjorden, noen kilometer fra Nesna sentrum. Eieren, Anders Dass, solgte i 1819 Strand med handelsleie og gårdsbruk til sin svigersønn, løytnant Hans Brinchmann, for 1.800 riksdaler.

Løytnant Hans Brinchmann solgte igjen Strand i 1821 til Hans Abraham Meyer for 3.600 riksdaler, flyttet deretter sørover og endte opp som tollbetjent i Bergen.

Occupation:
Ved datteren Lovise Christine Bernhoft Brinkmanns dåp 17.desember 1826 i Nykirken i Bergen, er faren Hans Brinkmann nevnt som Lieutenant og Toldbetjent.

Occupation:
Fra Norske Rigstiende, tirsdag 4.september 1849:

Afgang.

Under Finants-Departementet. Under 29de August sidstleden er Overtoldbetjent i Bergens Tolddistrict Hans Brinchmann forundt Afsked i Naade fra bemeldte Embede med en aarlig Pension af 400 Spd...

Died:
Døde på Bergen sinnssykehus (Mental Sygehuset).

Fra dødsannonsen i Morgenbladet, fredag 18.april 1856:

Dødfald.

Herved bringes til fraværende Slægtninges og deeltagende Venners Kundskab, at min kjære Mand, forhenværende Lieutenant og Overtoldbetjent Hans Brinchmann efter flereaarige Sindslidelser bortkaldtes i Bergen ved en stille Død den 27de Marts i hans Alders 69de og vort Ægteskabs 44de Aar.

Skudesnæshavn, den 1ste April 1856.

Aletha M. Brinchmann, født Dass.

Hans married Alette Marie Dass, "Brinchmann" in 1812 in Nesna, Nordland, Norge. Alette (daughter of Anders Pedersen Dass and Ingeborg Anna Juel Hansdatter Bernhoft, "Dass") was born on 22 Aug 1790 in Nesna, Nordland, Norge; was christened on 29 Aug 1790 in Nesna, Nordland, Norge; died on 25 Jan 1874 in Skudeneshavn, Karmøy, Rogaland, Norge; was buried on 31 Jan 1874 in Skudeneshavn, Karmøy, Rogaland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Aft Jan 1811, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Fuldmægtig hos Byfoged Udbye.
• Education: 1818, Universitetet, København, Sjælland, Danmark; Juridisk eksamen.
• Occupation: 1818, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Procurator ved Over- og Underretterne.
• Occupation: 1821, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Konstituert byfogd.
• Occupation: 1829, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Konstituert borgermester til 1831.
• Occupation: 1845, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Skattefogd.
• Event-Misc: 23 May 1856, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Auksjon holdt etter rekvisisjon fra Magnus Høyem.

Notes:

Occupation:
I januar 1811 flytter hans bror Christopher til Trondheim, og skriver:

Medio Januar 1811 overtog jeg min Tjeneste som Kontorbetjent hos Sorenskriveren i Guldalen, vice Landsdommer Hans Nansen - Ætling af den berømte Borgermester Hans Nansen i Kjøbenhavn - som paa den Tid boede i Maler Skjølbergs Gaard i Bratøer-Veiten i Trondhjem.
I min Fritid fra Forretninger paa Contoret, fornemmlige Helligdagene, havde jeg den Glæde, at kunne være sammen med mine ældre Brødre, Hans, dengang Premierlieutenant og Adjutant hos General Greve af Schmettauw og Henning dengang Fuldmægtig hos Byfoged Udbye i Tronghjem. Ofte besøgte vi da vor Faster Dorthea Brinchmann, gift med Tømmermand Lars Ulstad, der boede i Taraldgaards-Veiten i Trondhjem.

Occupation:
Notat vedr. Kongens gate 22, Trondheim. Eiendommen ligger via a vis Trondheim Torg. På denne eiendommen lå tidligere Brinckmannsgården og Schivegården. Brinckmannsgården er nr 22 og Schivegården er nr 24.
Den ble i 1828 overtatt av skattefogd, prokurator Henning Floer Brinchmann. Hans etterkommere eide gården til 1923.

Event-Misc:
Fra Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger, tirsdag 22.april, torsdag 24.april og torsdag 22.mai 1856:

Fredagen den 23de Mai førstkommende, Kl.11 Formiddag, bliver efter Reqvisition fra M.Høyem som Dom- og Erecutionshaver, Auction afholdt i og over Halvor Nielsens Husebygninger i Forstaden Ihlen. Det bemærkes, at den nye Bygning er opført i dette Aars Vinter. Creditorerne og Panthaverne i de gamle Bygninger varsles herved om ved Auctionen at iagttage sit Tarv. Conditionerne erfares ved Auctionen, hvortil Lievhavere indbydes.

Throndhjem, den 21de April 1856.
Henn. Brichmann.

Henning married Anne Elisabeth Holm, "Brinchmann" on 15 Dec 1825 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Anne was born on 4 Apr 1802; died on 25 Aug 1872 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 30 Sep 1872 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Anne married Isach Jørgen Coldevin Dass, "Onøen" on 09 Nov 1815 in Nesna, Nordland, Norge. Isach (son of Isak Jørgen Christensen Dass and Cornelia Floer Strøm, "Dass") was born on 28 Apr 1795 in Lurøy, Nordland, Norge; was christened on 17 May 1795 in Lurøy, Nordland, Norge; died on 29 Nov 1849 in Lurøy, Nordland, Norge; was buried on 7 Dec 1849 in Lurøy, Nordland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: Aft 1796, Røros, Sør-Trøndelag, Norge; Barndomshistorier fortalt/nedskrevet av Christopher selv.
• Education: Abt 1802, Røros, Sør-Trøndelag, Norge; Fast almueskole da han var 7-8 år.
• Occupation: Abt 1807, Røros, Sør-Trøndelag, Norge; Bergkadett ved Røros kobberverk ut året 1810.
• Event-Misc: 1808, Røros, Sør-Trøndelag, Norge; Fortelling fra krigsåret 1808.
• Confirmation: 08 Apr 1810, Røros kirke, Sør-Trøndelag, Norge; Karakter i kundskab: God.
• Occupation: Jan 1811, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Kontorbetjent hos sorenskriver Nansen i Guldalen sorenskriveri, med kontorer i Trondheim.
• Occupation: 1812, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Kontorbetjent hos sorenskriver Nansen i Guldalen sorenskriveri, boende på Skårvoll gård.
• Education: 1818; Prælim. eksamen.
• Occupation: 1 Apr 1818, Kristiania, Oslo, Norge; Copist i den Konglige Norske Regjerings Statssecretariat.
• Occupation: 1 May 1823, Kristiania, Oslo, Norge; Fuldmægtig i det Konglige Revisions-Departement.
• Event-Misc: 06 Aug 1824, Akershus slottskirke, Oslo, Norge; Gudfar.
• Occupation: 1 Jun 1832, Molde, Møre og Romsdal, Norge; Tollkasserer.
• Residence: 1835, Molde, Møre og Romsdal, Norge; Strandgaden 149.
• Occupation: 1837, Molde, Møre og Romsdal, Norge; Moldes første ordfører etter formannskapslovens innføring i 1837.
• Occupation: Dec 1839, Molde, Møre og Romsdal, Norge; Medlem av den første direksjonen i Molde Sparebank.
• Event-Misc: Bef 1849, Molde, Møre og Romsdal, Norge; Musikkliv, spilte fiolin.
• Anecdote: Abt 1864, Molde, Møre og Romsdal, Norge; Christopher skrev ned sin livshistorie.
• Event-Misc: 5 Sep 1867, Molde, Møre og Romsdal, Norge; Avdøde Toldkasserer Brinchmann og Frues Boes Gaard selges av sønnen Alexander.
• Probate: 29 Jun 1868, Molde, Møre og Romsdal, Norge; Skifte etter tollkasserer Brinchmann og kone.

Notes:

Birth:
Avskrevet i 1959 etter originalt håndskrevt manuskript av tollkasserer Christopher Brinchmann ca.1850. Hefte av 5 sammensydde kvartark:

Toldkasserer Christopher Bernhoft Brinchmann var født ved Femunds Hytte, i verdslig Henseende under Tolgens Præestegjeld, He­demarkens Fogderi og Hedemarkens Amt, men i geistlig Henseende un­der Røraas Præstegjeld Guldals Fogderi og Søndre Trondhjems Amt.
N.B. 62. 34. 15. Ø.L. 29.19.

Min Fader Michael Stub Brinchmann Hytteskriver ved Røraas Kobberværk, var Søn af Sognpræst Hans Brinchmann i Ørkedalen og min Moder Johanne Andrea Floer var Datter af Oberstiger ved Røraas Kobberværk Henning Floer.



Christened:
Avskrevet i 1959 etter originalt håndskrevt manuskript av tollkasserer Christopher Brinchmann ca.1850. Hefte av 5 sammensydde kvartark:

Efterat være hjemmedøbt af Faderen udførtes den egentlige Daabsattest af Provst og Sognepræst Thomas von Westen Hammond i Røraas Kirke den 9 August 1795 hvori jeg erholdt Navnet Christopher.

Fadderne vare Øverste Michael Wide, Lieutenant Feltmann, Lieutenant Hammond, Provstinde Hammond, Madame A. Margrethe Mølman og Jomfru Ædle Kofod.

Røraas Ministerialbog No.49. Jfr. Døbe­attest No.1.


Event-Misc:
.
Avskrevet i 1959 etter originalt håndskrevt manuskript av tollkasserer Christopher Brinchmann ca.1850. Hefte av 5 sammensydde kvartark:

At Barneaarene har udgjort den 1ykkeligste Deel af mit Liv kan let forklares af Enhver som har naaet den modnere Alder. For mit Vedkommende kan bemærkes at jag som Barn var sund og frisk og deelte Barnets uskyldige Glæder i mine Forældres Huus med ældre og yngre Sødskende og deeltog med mange andre Barn i selskabelige Fornøielser hos Bergstadens Familier baade blandt de dannede og, om man saa vil kalde det, de lavere Klasser.

I Julehøitiderne var Børnebal gjængse For(nøielser?). Til andre Tider af Vinteren var af og til Børneselskab, hvor man morede sig ved at udføre forskjellige Lege, saaaom at sidde paa Forundringsstoel, lege Blindebuk, give og opløse Gaader o.d.l. og ofte blev en gammel Kortstok benyttet til at spille Rakker, Marjas, Svælte, Svarteper, Skidden-Anders og Dragkulue m.m. Ellers samledes man om Vinteren for at løbe paa Skøyter, Ski og Kjelke, kaste Sneebold, bygge Sneehuse og Sneekjærring m.m.

Om Sommeren foregik Børnelegene, deels paa aaben Mark ved at slaae paa Ringen, slaae Sissen, kaste Bold og lage Enkemand og Enke, deels paa aabne Pladse i Staden og i Gaardsrum, ved at lege Hund, Jæger og Hjort, Bones, Gjemsel, gjemme Kule, ved at slaae Sinke og Kegler og ved at spille paa Stikka og kaste Krone og Mynt, spille Klink, om Knappenaale og Knapper. Knappene havde en bestemt gangbar Værdi eller Cours. Saaledes var de heelstøbte Knapper de bedste, hvoraf, efter Størreleen, nogle indeholdt 8, andre 6, 4 og 2 Point. Knapper med tilloddene Maljer eller Hemper var af ringere Værdi. Knapper med løse Meljer gjaldt 1 og den hvis Kant var brækket, gjaldt kun 1/2 Point.

Den som bedst forstod at skyde tilmaals og komme Stikken nærmest med sin Slant - almindelig de saakaldte Christian den 7des Kobberskillinger af 1771 — havde Ret til at slaae først og de Andre i den Orden deres Slant kom Stikken nærmest. Samtlige i Spillet Deeltagende maatte derpaa sætte hver sin Knap paa Stikka - en flad Træfliis som vippedes over en liden Træpinde - Alla de Knapper, som ved denne Overvipning faldt paa Jorden med Meljen iveiret blev Spillerens Gevindst. De Knappe derimod hvis Melje vendte nedad bleve derefter af de efterfølgende Spillere behandlede som de første og som oftest naaede ikke Touren til at prøve sin Lykke for dem som havde det sidste Slag.

Krone- og Mynt—Spillet, eller at spille Klink, foregik paa den Maade, at man paa en forud vedtaget Afstand skjød tilmaals med en Kobberpenge mod en opsat Mærkesteen og i den Orden som man kom Mærket nær bleve da Pengene hævede op i Luften med Tilkjendegivende af enhver Spillende om Aversen eller Reversen - Krone- eller Skriftsiden - af Pengene som kom i Dagen, skulde gjælde for Gevindst eller ei. Her var naturligviis ogsaa størst Kans at vinde for den som først kastede og saa fremdeles. Gjenstanden, hvorom der spilledes var enten Knapnaale eller Knapper, der som Indsats havde sin Plads i Nærheden af Maalsmærkestenen.

Disse Spil om Knapper og Knapnaale var meget gjængse i min Barndom blandt Drengebørn paa Røraas om Søndagseftermiddagene efter endt Gudstjeneste. Der dannedes Partier flere Steder i Staden og ældre Mennesker af begge Kjøn vare ofte Tilskuere af deres Bedrift. De voxne Mandfolk havde ogsaa som Børn fornøiet sig paa samme Maade og derfor fandt de Interesse i at overvære de Unges Kamp. Den Dreng som vandt de fleste Knapper eller Knapnaale var ikke lidet stolt af sit Udbytte. Mange af de ældre Gutter mødte frem til Spillet med sine forud vundne Knapper, træd treradet paa en Traad eller Snor, og Knapnaalene vare indsatte i deres Veste og Trøier som garnering i Kanten af Klæderne. Jeg deeltog ogsaa i disse Spil men uden Held.

Engang havde jeg spillet Bankerot og for at kunne optage Forretningerne paany skaffede jeg mig Ressourcer paa den Maade, at jeg sprettede 6 ny blanke polerede Metalknapper af en nye Buxe som tilhørete en af mine Forældres Tjenestedrenge, Jacob Andersen. Eieren fordrede ingen Skadeserstatning for sit Tab eller Afstraffelse for den begaaede Forseelse, men det kom omsider for mine Forældres Øren og da var det ingen Pardon at vente. Jeg maatte knappe ned min Buxe og fik saa vældige Slag af Birkeriset, at jeg ikke kunne sidde paa min Ende de første Dage og slig en Straffetale og Advarsel, saa at jeg tabte Lysten til at gjentage en saadan ulovlig Handling. En Afstraffelse som senere har staaet levende for min Erindring gjennem Livet, ligesom al anden Tugt, der blev mig tildeelt i fuldt Maal som Barn har været mig tjenlig og hvorfor jeg altid af et taknemmeligt Hjerte har lovpriset mine kjære Forældre, siden jeg kom til Modenhedsalderen. Vel fandt jeg som Barn mangengang at være for haardt straffet, men mine Forældre indsaae bedre hvad der tjente til mit Bedste og paa dem kan den Sætning - Den som elsker sin Søn, tugter ham tidlig - med Sandhed anvendes.

Foruden de foroven anmærkede gaves mange andre Fornøielser for Børn om Sommeren, saaledes for Ex.: vandrede vi ud paa Markerne deels for at plukke Blomster saasom Soløie, Guulkold, Prestekrave, Røllik, Blaaklokke o.d.l., deels for at plukke Bær, saasom Krækling, Blaabær, Skindtryde, Tyting, Multe og Bjørnebær. Vi pyntede os da ud med Blomsterkrandse og Perlebaand og vare sjæleglade.
Vi byggede ogsaa Huse af Steen, Leer og Sand saa store at Børn deri kunne holde Huus, det vil sige, snart var den Ene, snart den Anden Vært og de Andre Gjæster og der beværtedes da med selvgjorte Rætter, saasom Kager, bagte deels af rød og deels af hvid Muldjord med Sand og Vand. Undertiden blev der trakteret med Bær og enkelte Gange holdtes stort Gjæstebud naar man var saa heldig at kunne træffe sammen med opsparte Mellemmad - Smørrebrød eller Kringler o.d.l. Vi havde i Almindelighed godt Drikkevand og vi fortærede vor Kost i de smaa Boliger, der bestode af et Værelse med Kjøkken, hvori var Skorsteen eller Ildsted og udemom Huset var anlagt Have og om det Hele var opført et Steengjærde med Indgangsport. Jeg var en utrættelig Arbeider ved disse Bygge-Arbeider og havde en særlig Interesse for et Anlæg som udførtes paa min Faders Eiendom Sjømyren beliggende ved Hittersøen og Hitterelven omtrent 1/8 Miil fra Bergstaden hvor der var god Anledning til at fiske, især den saakaldte Blindsild hvoraf der var en stor Mængde og i Nærheden deraf var en Mængde Bær at finde især Krækling, Blaabær og Skindtryte og tildeels Multebær.

Paa denne Eiendom var jeg om Vinteren med at fange Ryper i Snarer, hvortil den tætvoxede Smaaskov af Birk gav fortrinlig Anledning. Jeg synes endnu at det skjær mig i Hjertet naar jeg tænker paa hvor grusomme vi var mod disse deilige Ryper, som vi toge deels levende og deels qvalte, ud af Hestehaarssnarerne.

Jeg har nu længe dvælet ved at meddele Efterretning om de uskyldige Barndomsglæder som saa rigelig er faldt i min Lod, men førend jeg forlder denne Materie, vil jeg heller ikke undlade at give en Beretning om mit Barndomsliv som tilbragtes i mine første Sommer og Høstmaaneder paa en mine Forældre tilhørende Avlsgaard, beliggende i Røraas Sogn 3/4 Mill fra Bergstaden, Wintervolden kaldet, der mod Øst og Nord grændsede til Glommen Elv som udspringer fra den i bemeldte Sogn liggende fiskerige Indsø, Aursunds Søen, mod Syd til Erlien og mod Vest til Almindingerne ved Storvartz Grube.

Det var stor Glæde paa mig og mine Sødskende naar den Tid kom at Kreaturerne skulde flyttes til Havning paa Vintervolden. Paa denne Gaard i Forening med mine Forældres førnævnte Eiendom, Sjømyren ved Røraas, kunne fødes 2 Heste og 10 Kjør. Det var en Lyst at følge med naar de godt staldfodrede og kaade Kreaturer skulde til Sæters som vi kaldte det. Jeg erindrer godt hvilken Glæde der var paa Kjørens naar de bleve slupne af Baasene og kom ud paa Gaardspladsen, da var det ikke raadeligt for Børnene at være ude i Gaardsrummet, men efter at Fjøset var bleven tomt og Kreaturerne havde raset fra sig og udkjæmpet Striden indbyrdes ved alskens Brydning og gallopperende Sprang og Kaadheder for endeel havde lagt sig, bar det afsted til Sæters. Budejen i første Række med Bjeldkoen og et Par andre rolige Dyr under Ledning af Tjeneste Drengene, de øvrige gik løse. Folkene havde stor Møie for at følge Kjørene, som godt skjønnede hvorhen Touren gjaldt. Sveden pressedes alvorlig ud paa de Folk som skulde styre Toget i en saa hurtig Marsch. Naar Besætningen vel var af Gaarde, saa kom Efterfølget afsted kjørende, nemlig mine Forældre og Børnene, som da tog sin Sommerresidents paa Vintervolden til ud paa Høsten.

Paa Vintervolden var den rigeste Anledning til at tumle i det Fri og more sig. Aarle om Morgenen var man ude og qvægede sig ved den deilige Sommerluft og Fuglesang. Frit var det ikke at man ogsaa enkelte Gange fandt Behag i at plyndre et og andet Fuglerede for Æg, uagtet Forældrenes Forbud derimod. En Sommer kan jeg erindre at der var en talrig Mængde Lamænder i Skov og Mark paa Vintervoldens Jorder, men hvilken Glæde var det ikke for os børnene naar vi kunne tirre disse modige Dyr og hvilken Fortvivlelse de kjæmpede med Hunden indtil denne havde faaet Bugt med deres Liv.

Paa denne smukke Eiendom var Anledning baade til Jagt og smaat Fiske. T Glommen var mange Fiskesorter, saasom: Øret, Mar (Bor), Siig (Sik), Lake og Gjedder, der toges deels med Garn og deels med Not og endnu oftere ved Stangfiske. At kunne være tilstede ved saadanne Anledninger var en kostelig Fornøielse. Gjennem Gaardens Ind- og Udmark løb fiskerige Bække - især den saakalte Vikebækken hvor ogsaa vi Børnene trak mangen vakker Fisk, Kjøt eller Smaaøret og de Ældre fiskede tildeels med Ljuster om Høstkveldene og jeg satte stor Priis paa at kunne være med som Tilskuer ved slig Leilighed og see hvorledes de stak og fangede Fisken med den jernbeslagne Agncrer beslagne Skulterstang.

Naar Multebærene vare modne da droge vi afsted med vore smaae Daller og Næverskrukker for at sanke Bær paa Multefloerne eller Multemyrerne, der syntes som at de vare bedækkede med et rødt Klæde. O hvilken Fryd og Glæde var det ikke at komme til saadanne Bærsteder, hvor vi ei alene paa Stedet kunne proppe vore Maver, men kunne ogsaa hjembringe saamegen Bær til Fortæring, at vi deraf kunne gjøre os tilgode de paafølgende Dage. Ellers var der og Anledning til at kunne sanke flere Bærsorter af de ovennævnte Slags og desuden Tei- eller Taagbær, samt paa et enkelt Sted, endog faa Jordbær.

Vi fandt stor Fornøielse i at kunne efterligne Landmandsvirksomheden. Saaledes indhegnede vi smaae Jordestykker med Gjærde af Steen eller af smaae selvgjorte Grinder af Træe, opførte derpaa smaae Huse af Steen; lavede Smør, Ost og anden Mad af diverse Raastoffer - fornemmelig af Muld og deslige. Holdt en i Tal ikke liden Gaardsbesætning af Kjør, Gjeder, Sauer og Sviin, som tilveiebragtes ved hist og her at samle beenknokler af de nævnte Slags Dyr og Formen af disse Been gjorde Udslaget med Hensyn til hvilken Klasse Huusdyr de skulde henføres.

Men var største Glæde og Fornøielse indtraf i Høbjergningstiden da vi fik deeltage med Høstfolkene i Indhøstningen. Vi havde vore smaae malede og navnede River og indbildte os at gjøre megen Nytte ved at brede, vende og sammenhobe og sæde Hø, men det turde nok hende, at vi mere laae iveien for de egentlige Arbeidsfolk end gavnede dem noget ved vor Geskjæftighed; dog hjalp vi af og til vedvor Iver i at frambringe Roer og Krager - Hesjemeed - til de Steder paa Engen hvor Høhesjerne skulde opføres.
Den største Moro havde vi naar Høet skulde kjøres ind i Laden. Vi fik da Lov til enten at kjøre Hesten eller at sidde paa Hølasset og naar Høsleden kjørte tom tilbage fik vi altid sidde paa og vexelviis holde Tømmerne. Naar et større Qvantum velbjerget Hø var kommet i Huus fik vi atter en fornøielig Beskjæftigelse ved at Deeltage i Arbeidet med Høets Ombringen og Nedtrappen i Laden. Her gjorde vi da mangt et Hop og Kast fra Ladens øverste Bjelkelag ned i Høstaalet - Hødyngerne. Vi benyttede ogsaa Høet til at bekrige, ja jeg kan gjerne sige, til at begrave hverandre, saa at, naar Dagværket var endt, vi havde den største Møie for at rense os for Høe, som overalt var trængt ind i Klæderne og paa selve Kroppen.

Paa samme Aarstid som Høbjergningen foregik, vare Næperne komne saa vidt, at vi kunne besøge Næpraderne og gjøre os tilgode med denne — efter vor Smag - deilige Frugt, den vi fortærede enten i hele Stykker eller ved at skave og udhule Skallet. Den sidste Maade medførte den Fordeel, at man af Skallene fik brugbart Huusgeraad saasom Kelkebunker og Fade i Smaapigernes Dukkestue. Af de større Næper fabrikerede vi forskjelligartede Dyr og andre smaae Gjenstande, som vi for en kort Stund kunde more os med, men Enden paa Legen var som oftest at vi fortærede disse Fabrikata førend vi skiltes ad. Det maa ellers bemærkes, at denne Forsyning af Næper ofte var en ulovlig Handling, som foregik paa Steder fjernet og useet fra Gaardens Huse, men vi fandt, at den forbudne Frugt, som sagt, smagte godt.
Den opskavede Næpe havde ingen Lighed i Smag med den Sevje som vi paa Forsommeren udvandt af Birketræet medens dette var saftfuldt.

Education:
Avskrevet i 1959 etter originalt håndskrevt manuskript av tollkasserer Christopher Brinchmann ca.1850. Hefte av 5 sammensydde kvartark:

En gammel Kone ved Navn Bente lærte mig at kjende Bogstaverne og min Moder lærte mig at stave og læse i Bog indtil jeg i en Alder af 7 a 8 Aar blev optaget som Discipel i den faste Almueskole paa Røraas, hvor Ole Reimertz var min Lærer i Læsning og Johannes Skan­cke min Lærer i Skrivning og Regning.

Klokkeren ved Røraas Kirke, Student Ola Dahl ledede Sangundervisningen i Skolen. Denne ud­mærkede Sanger skylder Røraas Menighed for at dens Kirkesang endnu
den Dag idag, er, saaatsige, den bedste i Landet.

Fra 15de October 1804 til 20 Feb. 1806 deeltog jeg hos Stedets Præst, Sognepræst, Ridder af D. O. Peter Schnitler Krag i den Un­derviisning som denne gav i Historie, Geographi og Norsk m.m. Disse Underviisnings Gjenstande ophørte ved Sognepræstens Forflyttelse til residerende Capellan ved Domkirken i Trondhjem, hvortil han ud­nævntes den 18 October 1805 og forlod Røraas i Begyndelsen af Aaret 1806.

Se Karakterbogen No.2.

Occupation:
Christopher var bergkadett fra han var 12 år gammel. Han arbeidet først i smeltehytta, så med minering i Storwartz-gruven, og til slutt med kontor- og regnskapsarbeid på oberstigerens og hytteskriverens kontorer. Slik skulle den unge bergkadetten dyktiggjøres til høyere stillinger i verkets tjeneste.

Christopher interesserte seg for tegning, maling og modellering.

I Storwartz-tiden kjøpte han ruller med skråtobakk som han solgte ut i smått, og tjente på denne måten ekstra til pensler og farger.

Etter 3 år sluttet Christopher i lære etter eget ønske. Han var da 15 år.

.
Avskrevet i 1959 etter originalt håndskrevt manuskript av tollkasserer Christopher Brinchmann ca.1850. Hefte av 5 sammensydde kvartark:

Fra 1807 til Udgangen af Aaret 1810 anfarede jeg som Bergcadet ved Røraas Kobberværk, i hvilken Egenskab jeg deels forrettede Pligtsarbe1de ved Hytten i Bergstaden og deels udførte Minerings­arbeide i den 3/4 Miil fra Staden liggende Storvartz-Grube og endelig ved Deeltagelse i Hytteskriverens og Oberstigerens Contoirforretninger og Rægnskabsvæsen.

Se Støps Attæst No.3.

I den Tid jeg som Bergcadet forrettede Tjeneste ved Storvartz Grube foregik Touren om Vinteren over de islagte Vande Hittersøen, Stikkelen og Djubsøen paa Ski og om Sommeren benyttedes Landeveien for for endeel gik langs disse Vande. Jeg var iført samme slags Klædsdragt som de almindelige Grubearbeidere og paa Ryggen maatte jeg bære den Kiste som tiltrængtes i Løbet af en Uge. Udnistingen bestod i Bygmeel, Søndmørs Spegekjød og Tørfisk, Fladbrød og en liden æske Smør forvaret i en Madsæk af Skind samt en Kagge med tyk Mælk. Vi maatte selv koge og lave vor Mad og jeg fik megen Roes som Kok. Naar Oberstigeren besøgte Gruben og reisende Familier kom der for at bese sig, var jeg den der maatte koge og lave deres Kaffe og var altid med nede i Grubene for med Fakler at lyse og vise de Fremmede til de rigeste og smukkeste Malmleier.

Heller ikke vil jeg forbigaae at bemærke, at jeg drev en liden Binæring ved Gruben. I Bergstaden kjøbte jeg en Rul Tobak og denne udhøkrede jeg igjen og solgte til Arbeiderne i qvartviis og i større Maal indtil en Alens Længde. De skillinger jeg saaledes kunne tjene paa en Tobaksrul anvendte jeg til Indkjøb af Pentsler og Farver og andre smaae Fornødenheder. Med et Par andre Arbeidere javde jeg et lidet Værelse til Beboelse paa Gruben og der udførte jeg i min Fritid adskillige Arbeider, saasom at modelere Dyr og Bryststykker af Mennesker, hvortil en fortrinlig Art Jord og Leer fandtes ved Gruben. Disse Figurer beleve derefter indsatte med Farver.

Videre beskjæftige jeg mig med Tegninger. Saaledes havde jeg aftegnet Krigsfolket som i Krigens Tid opholdt sig paa Røraas med de forskjellige Uniformer og Vaaben efter de forskjellige Vaabenafdelinger og efter dertilerholdt Mønstre havde jeg tegnet Billeder af de nordenfjeldske Indbyggere - Mand og Kone - iførte deres brugelige Klædedragter, som var forskjellige i hvert enkelt Kirkesogn og mærkelig afvigende var Søbonden fra Landbonden, og denne igjen eftersom han enten var Fjeldbonde eller Dalebonde og var hvert enkelt Billede afbildet med et Særkjendetegn af deres Virken og de respective Producter. Med mine originale Afbildninger af de Militaire høstede jeg almindeligt Bifald især fordi man i flere af Portraiterne gjenkjendte de Personer som jeg havde søgt at skildre. Billederne af Nationalnød, tilligemed de andre Tegninger den Ære at blive ophængte paa en Væg i mine Forældres Storstue blandt Malerier som der forefandtes og jeg var ikke lidet stolt af mit Arbeide naar jeg hørte dette at blive fordeelagtig bedømt af fremmede Gjæster.

Jeg vedblev i min Stilling som Bergcadet indtil Udgangen af Aaret 1810.

Event-Misc:
.
Avskrevet i 1959 etter originalt håndskrevt manuskript av tollkasserer Christopher Brinchmann ca.1850. Hefte av 5 sammensydde kvartark:

Nok en Beskjæftigelse jeg havde som Barn, i Krigsaaret 1808 - maa ogsaa omtales. Krigen medførte, at Indførselen af Sydfrugter udeblev og Citroner kunne ikke tilveiebringes naar der skulle laves Punsch. Jeg blev da anvist paa hvilken Maade man kunne erholde Myr-Edikke, som kunde bruges som Punschsurt istedenfor Citronsaft. Flere Gange indfandt jeg mig ved Myrstuene i bemeldte Aars Sommer og Høst for deraf at udvinde Edikke.

Experimentet foregik paa den Maade, at man heldede kogende Vand i en Spilkum ned i den samme hvorpaa Myrerne krøb op og saasnart Kjæppene vare fyldte bleve disse optagne og slagne med hinanden saa behændig at Myrerne faldt i det kogende Vand. Dermed fortfaredes hurtigst muligt indtil Edikken var færdig.

Dette Surrogat blev oftere benyttet i mine Forældres Huus, hvor der holdtes en Militair-Klub eller ugentlig Samling af Officerer for at læse Aviser, spille L'hombre og politisere og synge, især krigerske Sange.
De yngre Officerer deeltog ogsaa i Keglespil som foregik i min Faders Gaard.

Det var ikke liden Militairstyrke som var garnisoneret paa Røros bemeldte Aar. Foruden Røraas Bergcorp's 2de Compagnier, som gjorde Tjeneste under Krigen - og ved hvilket min Fader stod som Premierlieutenant - var flere Compagnier af Gevorben og Nationale derunder Skiløbercompagni indqvarterede hos Indvaanerne paa Stedet.

Confirmation:
Avskrevet i 1959 etter originalt håndskrevt manuskript av tollkasserer Christopher Brinchmann ca.1850. Hefte av 5 sammensydde kvartark:

5te Søndag i Faste den 8de April 1810 blev Jeg confirmeret i Røraas Kirke af den til Sognepræst sammesteds den 28de Marts 1806 udnævnte Provst Svend Aschenberg, senere geistlig Medlem af Nordstjerne Ordenen.

Se Røraas Ministerialbog for 1810 pag:253.

Efter saaledes at have givet en Fremstilling af mit Barndomsliv, vil jeg nu forsøge at give et Omrids af mit Ungdomsliv. Med Digteren kan jeg udbryde:

De svandt de svandt de lykkelige Barndomsdage
Nu har jeg kun Erindringen tilbage
Gud lad mig aldrig aldrig tabe den.

Ungdomslivet troer jeg at burde regne fra den Dag af, at jeg offentlig aflagde min Troesbekjendelse og fik min Daabspagt bekræftet, der, som ovenfor berettet, foregik i Røraas Kirke 5te Søndag i Faste den 8de April 1810.

Occupation:
I denne tiden nøt han stor nytte og glede i sine mange slektninger i byen. Etter 2 år flyttet kontoret til Støren.
Nansen og Christopher fikk etterhvert et nærmest far-sønn forhold, og Nansen lot den unge betjenten få det fulle ansvar for en del av kontorets forretninger.

Avskrevet i 1959 etter originalt håndskrevt manuskript av tollkasserer Christopher Brinchmann ca.1850. Hefte av 5 sammensydde kvartark:

Landsdommeren var ogsaa en Glædens Ven der ved Skjemt og Vitterligheder, Ironi og Poesi var Mand for at oplive den Selskabskreds hvorudi han befandt sig. Var han indbuden til et Geburtsdagslag eller til et Selkab som var anrettet for at hædre en Mand, var man altids vids paa, at Nansen havde en Vise eller et Digt med i Anledning af Høitideligheden. Han gjorde ikke mange Forberedelser men paa staaende Fod fik han et Digt istand og medens han klædte sig paa for at gaae i Selskab faldt det ham ind at producere en Vise. Mangengang raabte han til mig - Brinchmann tag Pen, Blæk og Papiir og kom hid. Det gjaldt at skrive efter hans Dictat. Den første Gang jeg udførte et saadant Arbeide staaer endnu levende for mig. Sognepræst Bull i Støren med Familie var kommet til Trondjem, for hvem Svogeren Kjøbmand P.A. Hansen holdt Selskab. Medens Nansen barberede sig dicterede han mig følgende Vise:

Mell. Det hendte sig Jæfta en galias Mand.

Det hendte sig Præsten i Støren, Hr. Bull
Spagfærdig i Alt uden Tonen x)
Af Spas og af Løier og Munterhed fuld
Han reiste til Trondhjem med Konen
Og hvad ham var meer
Da Børn saa kjær
De fulgte saamænd med Personen.

Han blev der i Dage han blev der i tre
ja fem, sex, syv, otte til Ende
Modtaget med Kanefart, Bal, Assemblee
Han glemte tilbage at vende
Dog huskte han paa
Paa Søndag Du maa
De Syndere atter omvende.

x) Præsten var bekjendt for sit Høimæle og han skreg saa høit i Kirken naar han prædikede at man hørte ham paa lang Afstand fra Kirken.

De paafølgende Vers kan jeg ikke erindre, som og kan være ligegyldigt thi hverken er Poesien af den Beskaffenhed at den fortjener at opbevares eller Meddelelsen deraf kommer den Sag ved, hvorom her berettes, uden forsaavidt Nansens Maade at leve paa har havt Indflydelse paa min egen Person. Fra den første Tid jeg kom paa Nansens Kontor fattede han megen Godhed for mig og viste mig en Tillid, som gjorde at jeg ikke kunde andet end elske og høiagte Manden.

I mit 17de Aar, at Pr. Maaneder efter at jeg overtog min Tjeneste hos ham, overdrog han til mig at incassere hans Embeds Sportler m.m. og at besørge Udtællinger til hans Huusholdning og at bestride Udgifterne paa hans Embedsreiser saasom for Skyds, til Laugrettesmænd, for Localer til offentlige Forretninger o.d.l. Allerede i det første Aar fulgte jeg med paa Embedsreiser og assisterede min Principal med Protocolførelse og Documenters Skrivning m.v. Da jeg havde fyldt mit 17 Aar anbetroede min Principal mig, at udføre de ved Sorenskriverembedet forefaldne Forretninger og fra 1.Januar 1813 bestyrede jeg Kontoret som Fuldmegtig. Saavel i Aaret 1812 og 1813 blev jeg antaget som Incassator ved Stærvboauctionerne paa Wallum, Moum, Tilseth, Børseth, Solbergbakken, Sveum, Søberg, Forseth, Krogstad. Soknæs, Folstad og Bjerke. Udbringendet ved disse Auctioner beløb sig til flere Tusinde Daler (Se Auctionsprotokollen).
Nansen gjorde alt muligt for at uddanne mig til en duelig Forretningsmand. Ikke mindre omhyggelig var han for at gjøre mig Livet behageligt i enhver anden Henseende. Naar vi var sammen paa Reiser behandlede han mig mere som en elsket Søn end som en Betjent. Jeg deelte i Almindelighed Værelse med ham og naar Dagenes Forretninger vare tilhendebragte var der altid paa en eller anden Maade Anledning til Adspredelse og morsomt Tidsfordriv - Tildeels besøgte vi...

Da Nansen søkte sørover, ble Christopher fullmektig under hans etterfølger, Dessen, blant annet skulle han være politimester på Røros. Da han var 22 år gammel sa han opp og reiste til Kristiania for å søke mer fordelaktig stilling der.

.
Avskrevet i 1959 etter originalt håndskrevt manuskript av tollkasserer Christopher Brinchmann ca.1850. Hefte av 5 sammensydde kvartark:

Jag var hjemme hos mine paa Røraas boende Forældre - der opdrog mig strængt i Tugt og Herrens Formaning - indtil jeg, 15 1/2 Aar gammel, blev antaget som Contoirbetjent paa Guldals Sorenskriver-Contoir hos Sorenskriver, vice Landsdommer Hans Nansen, der dengang boede i Trondhjem men som i Marts Maaned 1812 flyttede til Gaarden Skaarvolden i Størens Præstegjeld paa hvilken Gaard min Farfader Hans Brinchmann fra Aarene 1737 til 1753 boede som dengang residerende Capellan i Størens Menighed.
I Nansens Tjeneste forblev jeg indtil Landsdommeren fratraadte Guldals Sorenskriver Embede for at overtage sit ny Embede som Sorenskriver i Jæderen Dalerne.

Se Nansens Attest No.4.

Jeg var imidlertid engageret som Fuldmægtig hos hans Eftermand Regimentsqvartermesterog Auditeur Mads Møller Dessen, der ved sin Udnævnelse blev paalagt at tage Bopæl paa Bergstaden Røsaas, da han, foruden at være beskikket til Sorenskriver i Guldalen, tillige udnævntes til Politimester paa Røraas og til Udøvelse af de øvrige judicielle Forretninger i Bergstaden, som før den Tid administreredes af Bergværksdirecteuren paa Røraas.
I min Stilling som Fuldmægtig hos Dessen forblev jeg til Udgangen af Aaret 1817 da jeg havde fattet den Beslutning, at begive mig til Christiania for der at søge en fordeelagtigere Ansættelse for min Fremtid...

Se 8a Dessens Attest No.5.

.
Avskrevet i 1959 etter originalt håndskrevt manuskript av tollkasserer Christopher Brinchmann ca.1850. Hefte av 5 sammensydde kvartark:

Medio Januar 1811 overtog jeg min Tjeneste som Kontorbetjent hos Sorenskriveren i Guldalen, vice Landsdommer Hans Nansen - Ætling af den berømte Borgermester Hans Nansen i Kjøbenhavn - som paa den Tid boede i Maler Skjølbergs Gaard i Bratøer-Veiten i Trondhjem.

I min Fritid fra Forretninger paa Contoret, fornemmlige Helligdagene, havde jeg den Glæde, at kunne være sammen med mine ældre Brødre, Hans, dengang Premierlieutenant og Adjutant hos General Greve af Schmettauw og Henning dengang Fuldmægtig hos Byfoged Udbye i Tronghjem. Ofte besøgte vi da vor Faster Dorthea Brinchmann, gift med Tømmermand Lars Ulstad, der boede i Taraldgaards-Veiten i Trondhjem. Sammenkomsten der var hjertensvenlig og som forøgedes i høi Grad naar min Broder Hans medtog sin elskværdige Kjæreste Aletha Marie Dass, med hvem han da nylig var forlovet. Naar Husets Datter Elisabeth, som havde antaget Moderens Binavn Brinchmann, var hjemme tilligemed sin Kjæreste Schweitseren Getz - senere Trakteur og Klubvært i Trondhjem - da var det muntert i disse Møder hos Faster Dorthea, thi der manglede ikke paa Sang og Skjemt og alskens Slags Historier som enhver af Gjæsterne gav til Bedste og der meddeeltes mangen Historie fra Værtfolkene om Hexeri og Trolddom og underjordiske Væsener som fandt megen Tiltro i deres Ungdom - deriblandt vil jeg nævne Hexen eller Troldqvinden Lisbeth Nypen paa Leinstranden der for sin Trolddomskunst ifølge Rettergang og Dom levende brændtes paa Gaarden Nypen ikke langt fra Trondhjem.
Foruden Dorthea havde jeg ogsaa en Faster Anetha Brinchmann Huusbestyrerinde hos Regimentsqvartermester Johannes Finne paa Bakkegaard ved Trondhjem. Hende besøgte vi Søskende af og til og fandt en gjæstfri Modtagelse. Forøvrigt nød jeg megen Hygge og Venskab blandt fjernere Beslægtede i vor Familie og bladt mine Brødres Venner og Omgangsfamilier i Tronhjem.

Derimod savnede jeg aldeles Familielivets Behageligheder i min Principals Huus - som nærmest maatte tilskrives hans unge og uerfarne Kone, en meget lærd og alsidig dannet Dame, opdraget i Kjøbenhavn, hvor hendes Fader var Hofbogtrykker Møller. Hun forstod sig lidet eller intet paa Huusholdningsvæsenet eller skjøttede ikke derom men overod Bestyrelsen af Huset til en Huusholderske medens hun selv syslede med sine Broderier, Stads og Pynt - som mange af Nutidens Damer - og tog ivrig Deel i de private og offentlige Selskaber, hvor hun altid blev beundret for sin Smag og sine Talenter og selv paa Scenen i det dramatiske Selskab gjorde hun Lykke. Hverken hendes Stedsønner Alberth og Anker Nansen eller Kontorbetjentene havde Adgang til Herskabets Bord enten de var alene eller havde Gjæster hos sig. Vi maatte tage tiltakke med at faa vor Middagsmad af Kokkepigen i dennes Pigekammer nede i Gaardsrummet. Vor Kost var simpel og tarvelig, forskjellig fra de lækkrere Retter som serveredes for Herskabet. Over Kosten fandt jeg ingen Grund til at klage efterdi jeg som Barn var vænnet til tarvelige Spiser, men da den Fædrenehjemmet herskede Orden og Stilhed under Maaltidets Nydelse her savnedes følte jeg mig aldrig vel tilmode, thi som oftest blev der af mine Spisekammerater Alberth Nansen og Contorbetjent Nils Christian Wahl - som Toldbetjent i Tronhjem - yppet Klammeri og Rift om den fremsatte Mad. Da jeg engang beklagede mig herover for min Principal, som var Godheden selv, bad han mig om at være taalmodig da der ville blive en Forandring i Huusstellet saasnart vi kom til at forlade Byen, og det varede da heller ikke længe førend dette indtraf.

Occupation:
Avskrevet i 1959 etter originalt håndskrevt manuskript av tollkasserer Christopher Brinchmann ca.1850. Hefte av 5 sammensydde kvartark:

I Foraaret 1812 flyttede Landsdommeren med Familie sit Kontor og Bohave til Gaarden Skaarvolden i Størens Preæstegjeld og som hans eneste Betjent paa Kontoret fulgte jeg naturligvis med. Senere antog han en yngre Betjent Johan Caspar Aas - Søn af Oberstiger Diderik Aas paa Røraas og min Barndomsven - paa sit Kontor. Vi oppnaaede da det Gode, at være samlet med vort Herskab under Maaltiderne og vi havde den Tilfredshed at Alt gik sømmeligt og ordentligt for sig ved Bordet.
Nansens Ægteskabelige Lykke syntes at tiltage idet Fruen blev Moder, men Forholdet mellem Ægtefolkene var dog ei som det kunde og burde være. Dertil bidrog vel meget at Fruen ei omgikkedes sine Stedbørn med sand Moderkjærlighed. Hun søgte ofte Adspredelse og selskabelige Sammenkomster udenfor sit Huus hvorunder den oeconomiske Huusbestyrelse maate lide...

Occupation:
.
Avskrevet i 1959 etter originalt håndskrevt manuskript av tollkasserer Christopher Brinchmann ca.1850. Hefte av 5 sammensydde kvartark:

...og det lykkedes mig at blive udnævnt til Copist i den Kongelige Norske Regjerings Statssecretariat den 1ste April 1818. En Post som jeg samme Dag overtog (Se Platous Beskikkelse No.6) og som jeg først fratraadte ved April Maaneds Udgang 1823...

Occupation:
.
Avskrevet i 1959 etter originalt håndskrevt manuskript av tollkasserer Christopher Brinchmann ca.1850. Hefte av 5 sammensydde kvartark:

...da jeg den lste Mai 1823 tiltraadte mit Embede som Fuldmægtig i den Kongelige Norske Regjerings Revisions Departemant (Se Indstill. harom No.), hvortil jeg den 13de April samme Aar blev beskikket af Hans Majestæt Kong Carl Johan (Se Dept. Skr. No.7).

Jeg forrettede Tjenesta i Departementets første Revisionscontoir, hvorunder var henlagt Revisionen af Hovadkasernes og de direkte Oppebørsels-Regnskaber indtil 1ste Juni 1832 da jag fratraadte dette Embede for at begive mig til Molde...

Se Bestall. No.8.

Event-Misc:
Fuldmægtig Christopher Brinkmann var blant fadderne til Fredrik Andreas Nagel, da han ble døpt i Garnisonsmenigheten i hovedstaden.

Foreldrene var Corpslæge ved Artilleribrigaden Nicolaus Christian Fredrik Nagel og hustru Lovise Marie f.Bech i Kirkegaden.

Occupation:
.
Avskrevet i 1959 etter originalt håndskrevt manuskript av tollkasserer Christopher Brinchmann ca.1850. Hefte av 5 sammensydde kvartark:

...indtil 1ste Juni 1832 da jag fratraadte dette Embede for at begive mig til Molde og der overtage Toldkassarer Embede ved Toldstedet, hvortil jag ved kongelig Bestalling var bleven udnævnt den 10de Januar samme Aar.

Se Com. og Bestall. No.

Med Kone, 3 Sønner, Alexander, Harald og Ludvig, min Søsterdatter Cornelia Floer Dass som har været til Forsørgning og Opdragelse i mit Huus fra sit 11te Aar, 1827 og en Tjenestepige Karen Olsdatter Hagen, begav jeg mig paa Reisen overland fra Christiania Torsdagen den 7de Juni Kl.5 1/2 Efmd. og kom til Molde Løverdagsmorgen Klokken 6 den 16 Juni 1832, hvor jeg den paafølgende 20de Juni overtog Bestyrelsen af Toldkasserer Embedet — et
Embede som jeg har vedblevet at bestyre og som jeg agter fremdeles at forestaa saalænge Gud forunder mig Kræfter til at kunne opfylde de Pligter som dermed ere forbundne.

Residence:
Sønnen Alexaander skriver i 1863:

Hoffmanns flyttede nemlig to Aar efter (dvs ca.1839) ind i sin nu eiende Gaard Matr.No. 150, og blev saaledes nærmeste Nabo til mine Forældre, som fra 1835 til 1843 boede tilleie i daværende Apotheker Aas`s, nu Sagfører Paulsens Gaard Matr.No. 149.
Den ved Naboskabet og indbyrdes Venskab foraarsagede hyppige Omgang mellem Forældrene medvirkede naturligviis til den daglige Samfærsel mellem begge Familiers Børn. Det hører ikke med til disse Optegnelsers Plan nærmere at omtale, hvor nøie vi, Hoffmanns og Brinchmanns Børn i al vor Færd vare forenede...

Bilde:

Til venstre tollkasserer Brinchmanns bolig, til høyre distriktslege Hoffmanns bolig i Strandgata i Molde.


Occupation:
Valgt i 1837, 1838 og 1840.

Occupation:
Blant de institusjonene Molde fikk i 1840-årenes nydannende bevegelse var Molde Sparebank ikke den minst viktige. Den ble stiftet allerede i 1839, og mottok de første innskudd 1.juni samme år. Den første direksjonen besto av overlærer Hammer, Bastian Dahl, fogd Qvinsgaard, tollkasserer Brinchmann og apoteker Aas. Hammer ble dens første formann.

Event-Misc:
Christopher Bernhoft Brinchmann var med og stiftet Det Musikalske Selskab i Molde i 1849.

Anecdote:
Et års tid før Christopher døde begynte han å nedskrive sine erindringer. Dette ble en fyldig og velskreven beretning om livet i foreldrehjemmet, om barndommen på Røros og hans første år ute i arbeidslivet.

Dette håndskrevne manuset finnes på Universitetsbiblioteket i Oslo.

Kopi av avskriften er inkludert i denne beretning om hans liv.

.
Avskrevet i 1959 etter originalt håndskrevt manuskript av tollkasserer Christopher Brinchmann ca.1850. Hefte av 5 sammensydde kvartark:

Den algode Gud har ladet mig opleve de forskjellige Aldre, som falder i Dødeliges Lod. Enhver af disse Aldre have hver sine Glæder og Sorger, dog har Sorgens og Kummerens Dage været faa med de glade Dage, hvormed mit hele Liv have været overfyldte.

Hvad jeg har oplevet staaer meer og mindre klart for min Erindring. Imidlertid maa jeg erkjende, at Barndomsalderen udgjør Glandspunktet af dette Liv. Ungdoms- og Manddoms-Alderen har ogsaa medført megen Glæde. Oldingsalderen bar ligeledas været rig paa Trøst og Tilfredshed, men den har og hjemsøgt mig med Hjertesorg over en elsket Sønnekone som den 13de August 1863 ved Døden bortkaldtes fra 5 smaaa Børn og den fylder ofte mit Bryst med endnu større Sorg over at jeg i det forsvundne Tidsrum har levet mere for det nærværende end det tilkommende Liv og jag maa oprigtig bekjende, at det er mine begangne Synder i Forening med en svækket og nedbrudt Helbred, som medfører at Verdensglæderne ikke mere har noget tillokkende for mig, thi jeg har altfor ofte letsindigen forsømt de Anledninger jeg har havt til at udrette det Gode mod mine Medmennekser og endnu oftere har jeg undladt at efterleve Guds Ord.
Men jeg nærer dog det Haab, at jeg ved Anger over mine
Synder, et forbedret Levnet og ved i Jesu Navn at paakalde Gud om Kraft til at overvinde det Onde, kan vente Syndernes Forladelse og indgaae til den Hærlighed i Gudsrige som Guds enbaarne Søn har erhvervet Alle som tro paa Ham.

Christopher married Louise Fredrikke Friderichsen, "Brinchmann" on 22 Oct 1824 in Vår frelsers kirke, Oslo domkirke, Oslo, Norge. Louise (daughter of Bernt Fridrichsen, "Friderichsen" and Birgitte Marie Schou, "Friderichsen") was born on 22 Mar 1804 in Kristiania, Oslo, Norge; was christened on 18 Apr 1804 in Vår frelsers kirke, Oslo domkirke, Oslo, Norge; died on 23 Jun 1867 in Molde, Møre og Romsdal, Norge; was buried on 29 Jun 1867 in Molde, Møre og Romsdal, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 1835, Skudeneshavn, Karmøy, Rogaland, Norge; Anne Malene kom til Skudeneshavn, sammen med broren Hans sin familie, i 1835.

Notes:

Died:
Døde 64 2/3 år gammel som toldrorskarlskone.

Anna married Mons Andreassen in 1838 in Skudenes, Karmøy, Rogaland, Norge. Mons was born on 25 Mar 1804; died on 29 Apr 1875 in Skudeneshavn, Karmøy, Rogaland, Norge; was buried on 5 May 1875 in Skudenes, Karmøy, Rogaland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]