Notes:

Christened:
Faddere var Endre Olsen Fossum og Gunild Gønnild.

Died:
Oppgitt alder ved død 75 år.

Siri married Arne Ingebrigtsen Hugås on 01 Apr 1750 in Soknedal kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge. Arne (son of Ingebrigt Arnesen Hugås, "Hogaasen" and Guru (Gurru) Olsdatter Aasen, "Hugås") was born before 22 Sep 1726 in Hugås, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 22 Sep 1726 in Soknedal kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died on 10 Apr 1807 in Hugås, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was buried after 10 Apr 1807 in Soknedal kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Christened:
Fadder var farfar var Ingebrigt Arnesen Hogaasen.

Died:
Død 32 uker gammel.

Other Events and Attributes:

• Residence: 03 Feb 1773, Hugås, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Residence:
Skjøte fra faren Arnt Ingebrigtsen til Ingebrigt Arntsen på Hugaas 1 øre 9 marklag for 80 riksdaler. Datert og tinglyst 3.februar 1773, ca. 7 år før Ingebrigt giftet seg med sin Klara fra Solberg.

Ingebrigt Arntsen Hugaas døde trolig i april 1791, etter vel 11 års samliv med Klara Arntsdatter.
Skiftebrev etter Ingebrigt der Hugaas 1 øre 9 marklag er utlagt til sønnen Arnt Ingebrigtsen for 116 riksdaler, er datert 3.mai og tinglyst 29.juli 1791.

Ingebrigt married Klara Arnesdatter Solberg, "Hugås" on 26 Apr 1780 in Soknedal kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge. Klara (daughter of Arne Estensen Solberg and Olaug (Oloug) Olsdatter Berg, "Solberg") was born before 25 Jan 1756 in Utistu, Nord-Solberg, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 25 Jan 1756 in Soknedal kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died on 14 Sep 1848 in Hugås, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 24 Sep 1848 in Soknedal kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Siri Arntsdatter Vagnil død 59 år gammel.

Buried:
Begravet av Heltberg 10de P.T.

Siri married Tron Olsen Sundli, "Vagnild" in 1778. Tron was born in 1753 in Sundli, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died in 1831 in Vagnild, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Christened:
15.Trinitatis.

Family/Spouse: Audun Bersvendsen Holte. Audun was born in 1763; died in 1843. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
Død 24 uker gammel.

Other Events and Attributes:

• Residence: Aft 1810

Notes:

Christened:
14. p. Trinitatis.

Residence:
Siri ble gift 1810 med Rolf Olsen Fossum, Nordbakken, født 1779.

De flyttet til Frosta i 1821. De døde der begge to, og to av barna deres kom tilbake til Nordbakken i 1830.

Siri married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Olaug married Ellev Kristoffersen Kjøttrø in 1804. Ellev (son of Kristoffer Jensen Nyhus, "Kjøttrø" and Anne Erichsdatter Solberg, "Kjøttrø") was born in 1773 in Kjøttrø, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died in 1849 in Kjøttrø, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Abt 1811, Hugås, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Christened:
Faddere var Ole Øgdal og Berit Lille-Bordal.

Residence:
Faren Ingebrigt Arntsen Hugaas døde trolig i april 1791. Skiftebrev etter han der Hugaas 1 øre 9 marklag er utlagt til sønnen Arnt Ingebrigtsen for 116 riksdaler, er datert 3.mai og tinglyst 29.juli 1791.

Panteobligasjon fra Arnt Ingebrigtsen Hugaas til stefaren Peder Arntsen Hugaas for 300 riksdaler 33 skilling 1.prioritets pant i Hugaas 407, 1 øre 9 marklag. Datert 30.mars 1813, tinglyst 3.desember 1804. Avl. 3.februar 1825.

Skjøte fra Peder Arntsen Hugaas til stesønnen Arnt Ingebrigtsen Hugaas på Hugaas 407, 1 øre 9 marklag, før 1000 riksdaler. D.Cour. Datert 4.november, og tinglyst 4.desember 1811. Kårbrev datert likeså.

1816 sølvskatt til Norges Bank 25 sølv specier.

I 1825 var folketallet på Hugaas 7 husfolk og 3 tjenere. Dessuten hadde de 2 hester, 11 kuer og ungdyr, 12 sauer og 1 gris på gården.

Obligasjon fra Arnt Ingebrigtsen Hugaas til Jens Jensen Fossum for 300 speciedaler, pantsettes Hugaas 407, 1 øre 9 marklag. Datert og tinglyst 3.februar 1825. Transp. til Jens Jensen lodgaarden, datert 8.januar, tinglyst 23.februar 1827. Avl. 20.september 1827. Kvittert 30.juli 1827.

I en obligasjon fra Arnt Ingebrigtsen Hugaas til Bernt Nielsen Frøset, pantsettes Hugaas, matrikkelnummer 407, for 300 speciedaler. Gårdsnummer 57, bruksnummer 1, løpenummer 106 a. Denne tinglyst 20.september, og datert 25.september 1827.

I 1835 var der fortsatt 7 husfolk og 3 tjenere, i tillegg var der nå 7 husmannsfolk og 1 inderst / fattiglem.
Dette året var det 2 hester, 12 kuer og ungdyr, 12 sauer og 1 gris.
Avlingene dette året var 1/8 tønne rug, 1 1/8 tønne bygg, 5 tønner blandingskorn og 2 1/4 tønne poteter.

Ifølge Branntakstkommisjonen 1842 sto følgende hus på Hugaas:

Hovedbygningen bestående av 2 stuer og 1 sidekammer: 350 speciedaler.
Fjøset med høylem: 180 spd.
Småfehuset: 35 spd.
Hestestallen med høybod: 30 spd.
Kornladen med underhus: 120 spd.
Gammelstallen: 20 spd.
Det søndre stabbur: 25 spd.
Det nordre stabbur: 10 spd.
Størhuset med tilføyd vedbod: 13 spd.
Melkeboden: 3 spd.
I alt 786 speciedaler, redusert med 1/3 til 524 spd.

Rundt disse tider ble Hugaaslien, senere kalt Solberglien, gitt bort som faddergave til Gjerdet på Nord-Solberg ifølge tradisjonen.

I 1845 var det 12 husfolk, 1 tjener og 4 husmannsfolk på Hugaas.
Avlingene i 1845 var på 1 tønne bygg, 6 tønner blandingskorn og 3 tønner poteter.

Deling og skyldsetting der løpenummer 106, Hugaas, er fradelt det halve. Solgt til Ole Anfindsen Vagnild. Løpenummer 106 b av skyld 1 daler 2 ort 18 skilling. Arnt Ingebrigtsen Hugaas sitter igjen med løpenummer 106 a skyld 1 daler 3 ort 11 skilling. Datert 22.oktober 1851. Tinglyst 5.februar året etter.

Ole Vagnild kjøpte halve gården i 1852. Han og kona Siri var barnløse. Deling og skyldsetting der løpenummer 106 er fradelt det halve, solgt til Ole Anfindsen Vagnild, løpenummer 106 b av skyld 1 daler 2 ort 18 skilling. Arnt Ingebrigtsen sitter igjen med løpenummer 106 a skyld 1 daler 3 ort 11 skilling. Datert 22.oktober 1851. Tinglyst 5.februar 1852. Ditto deling mellom løpenummer 106 a og c. Datert 27.januar, tinglyst og avheimlet 5.februar 1853.
Skjøte fra Arnt Ingebrigtsen til Ole Anfindsen Vagnild for 850 speciedaler m.m. er datert og tinglyst 6.desember 1852.

Det er nevnt en gammel sætervold beliggende inden i et Eiendommen tilhørende Engeslette. Fra delingsforretningen er både Sætervoll og engeslætt full eiendom til gården.

I 1865 var der 8 husfolk, 2 tjenere, 7 husmannsfolk og 7 inderster, samt 2 hester, 13 kuer og ungdyr, 32 sauer og 2 griser på de to Hugaas-gårdene.
Dette året var avlingene 1 1/2 tønne bygg, en tønneblandingskorn, 3 tønner havre og 12 tønner poteter. Dette gjelder for to brukere.

I 1867 var tallene; 2 hester, 13 kuer, 1 ungdyr, 22 sauer og 2 griser.
Avlingene var på 12 mark rug, 2 1/4 tønne bygg, 4 tønner blandingskorn, 7 tønner poteter, 4 lod nepe, 24 bismerpund lin og 2267 vog høy. Også dette for to brukere.

Died:
Kaarmand Arnt Ingebrigtsen Hugaas 74,5 Aar.

Arnt married Marit Erichsdatter Solberg, "Hugås" on 17 Jun 1822 in Soknedal kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge. Marit (daughter of Erich Larsen Solberg and Kari (Karie) Nielsdatter Støver, "Solberg") was born before 9 Aug 1801 in Nord-Solberg, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 9 Aug 1801 in Soknedal kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died on 09 Nov 1869 in Hugås, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 28 Nov 1869 in Soknedal kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Christened:
Gudfar var onkel Esten Arnesen Solberg.

Other Events and Attributes:

• Residence: 1834, Verdal, Nord-Trøndelag, Norge

Notes:

Residence:
Flyttet til Vuku i Værdal i 1834.

Arnt married Siri Ingebrigtsdatter Øgdal in 1825. Siri (daughter of Ingebrigt Olsen Øgdal and Randi Pedersdatter Hanshus, "Øgdal") was born in 1802 in Økdal, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died after 1834 in Verdal, Nord-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 13 Aug 1837, Soknedal kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge
• Event-Misc: 2 Nov 1856, Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Gudfar for sin nevø Sivert Johnsen Snøan.
• Event-Misc: 3 Jun 1860, Lade kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Gudfar for brorens sønn Johan Arnt Pedersen Hugaas.
• Residence: 1865, Hugås, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge
• Residence: Aft 1867, Hospitalet, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Hospitalsstiftelsen.
• Occupation: 1891, Hugås, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Ugift dagarbeider.
• Event-Misc: 25 May 1902, Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Gudfar for sin brors datterdatter Clara Amalie Olsen.

Notes:

Residence:
Ingebrigt Arntsen, født 1822, forble ugift. Som odelsgutt overtok han farsgården Hugås.

Under folketellinga i 1865 er den 44 år gamle Ingebrigt nevnt som Husfader på Hugåsgården. Han er Gaardbruker og selveier og ugift.
På gården er det 1 hest, 5 stort kveg, 18 får, 2 svin, 0,5 bygg, 2,5 havre og 6 poteter.

Det er flere på gården, blant annet moren, 65 år gamle Marit Eriksdatter, nevnt som Føderaadskone og enke, samt hans 19 år gamle ugifte søster, Kjersti Arntsdatter.

Dessverre ble gården frasolgt han ved tvangsauksjon i 1867 for 560 speciedaler med kår. Ny eier var Ole Rasmussen Røe. Datert 27.september, tinglyst 14.oktober 1871.
Dermed var en lang slektsrekke med eie i Hugåsgården brutt.

Ingebrigt flyttet deretter til Trondheim.

Residence:
Etter å ha mistet Hugåsgården flyttet Ingebrigt etterhvert til Trondheim, hvor han står nevnt under folketellingen i 1900:

Ingebrigt Hugaas, Hospitalslem f.1822 i Soknedalen, Ekstrahusholdn. på Hospitalsstiftelsen.

Han døde på Hospitalet i 1915.

Died:
Forhenværende gårdbruker døde ugift på Hospitalet av alderdomssvakhet.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 1840, Soknedal kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge
• Event-Misc: 14 Sep 1884, Lade kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Gudmor for brorens sønnesønn Petter Marius Hugaas.

Klara married Anders Johnsen Metlie, "Medlie" on 20 Dec 1859 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Anders was born on 02 Aug 1817 in Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 17 Aug 1817 in Soknedal kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 23 Oct 1842, Soknedal kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge

Notes:

Christened:
Faddere var Ellev .... og Marit Solberg.

Died:
Kaarenke Kari Arntsdatter døde av lungebetennelse.

Kari married John Sivertsen Dragset, "Sneen" on 06 Jul 1854 in Soknedal kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge. John (son of Sivert Johnsen Dragset and Olaug Jensdatter Hoff, "Dragset") was born on 17 Apr 1828 in Dragset, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 27 Apr 1828 in Soknedal kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died in 1887. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 20 Oct 1844, Soknedal kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge
• Event-Misc: 2 Nov 1856, Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Gudmor for sin nevø Sivert Johnsen Snøan.
• Event-Misc: 26 Sep 1858, Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Gudmor for nevøen Arnt Johnsen Snøan.
• Occupation: Bef 1859, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Seterjente.
• Occupation: 1900, Frøset, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Inderst Husgjerning, sommerbudeie.

Notes:

Occupation:
Marit ble nevnt som ugift seterjente da hun i 1859 fikk et uekte barn, en jente (Kari) med Sivert Evensen Moshaug.

Denne Kari dro til Amerika i 1867.

Occupation:
Marit er nevnt under folketellinga i 1900:

På Frøsetgården bor hun, Marit Arntsdatter Hugaas, ug Inderst Husgjerning. Sommerbudeie f.1829.

Died:
Forhenværende budeie Marit Arntsdatter Haukås bodde hos Sivert Johnsen Sneen i Støren da hun døde av alderdom. Opphold av sin bror fhv. håndv.sersjant.

Family/Spouse: Sivert Evensen Moshaug, "Sneen". [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Christened:
Hjemmedøpt.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 14 Oct 1849, Soknedal kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge
• Education: 1852, Klæbu seminar, Klæbu, Sør-Trøndelag, Norge; Lærerskole. Opptatt i 1852.
• Occupation: 1855, Lade, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Skolelærer på Leren.
• Event-Misc: 26 Sep 1858, Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Gudfar for nevøen Arnt Johnsen Snøan.
• Occupation: 1863, Steinaunet skole, Strinda, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Skolelærer.
• Illness: Abt 1876, Steinaunet skole, Strinda, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Epilepsi.
• Residence: Abt Sep 1876, Meråker, Nord-Trøndelag, Norge; Meråker militærleir.
• Event-Misc: 7 Sep 1876, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Bevilget pensjon på kr.120,- (kilde: Fædrelandet avis 24.mars 1877).
• Residence: 1885, Baklandet, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Indherredsveien 56 i bydel Baklandet og Lademoen.
• Residence: 1889, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Fjæregata 3.
• Residence: 1891, Lademoen, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge
• Event-Misc: 1892, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Skattbar inntekt 600, skatteklasse 3.
• Residence: Bef 1895, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Grænsen.
• Residence: 1897, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Kleistsgate 8.
• Residence: 1900, Steinkjer, Nord-Trøndelag, Norge; Bor hos sønnen Martin på Hjørnet af Torv & østre Gade.
• Residence: 1905, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Vollabakken 17.

Notes:

Education:
Klæbu seminar ble etablert i Klæbu i 1839. Det var mye strid om hvor denne lærerskolen skulle ligge, og Strinda var lenge en tung kandidat. Sogneprest Hans Jørgen Darre (27.september 1803- 1874) sto sentralt i etableringen. Klæbu prestegård fikk ny hovedbygning i 1839 med klasserom og boligrom for elevene/seminaristene ved skolen. Den første opptaksprøven begynte 4.januar 1839. 13 seminarister begynte med undervisningen 7.januar 1839.

Peder Arntsen Hugaas ble opptatt på Klæbu seminar i 1852. Senere ble han omgangsskolelærer på Strinda med årslønn 100 speciedaler uten kost.

Omgangskolene på 1800-tallet var ikke faste skolebygg. Opplæringen fant sted på gårdene. Den alminnelige folkeskolen (almueskolen) var basert på at ambullerende lærere, omgangsskolelærerne, reiste rundt og underviste elevene på disse gårdene.

Klæbu semninar utdannet mange lærere fram til det ble nedlagt 28.juni 1892. Etter at 45 stortingsmedlemmer stemte for at skolen skulle flytte til Strinda, og 69 for flytting til Levanger, var tiden ute for Klæbu som skolested.

Occupation:
I tidlige tider var skolene sterkt underlagt kirken, tilnærmet religionsskoler med konfirmasjonen som hovedmål. I 1827 var det viktigste å skaffe skolen forsvarlige husrom og brukbare lærere. I hvert prestegjeld skulle det ligge minst en fast skole, men loven krevde også en fast skole ved alle bruk og verker med minst 30 arbeidere. Forøvrig fikk man hjelpe seg med omgangsskoler. Fortsatt var målet for undervisningen at hvert barn skulle få såpass med kristelig kunnskap at presten med god samvittighet kunne konfirmere dem. Undervisningen var i religion, lesning, skrivning, regning og salmesang. Hvert barn skulle ha minst 2-3 måneders undervisning i året, fra 7-8 års alderen og frem til konfirmasjonen. Lærerlønnen lå på omkring 80 kroner i året, fri kost og pleie der hvor han holdt skole. For å skaffe dugelige lærere ble det satt i gang lærerskoler, i Trøndelag ble det Klæbu seminar, som kom i gang i 1838. Til disse lærerskolene måtte skolen sette sine største håp for fremtiden, for uten dyktige lærere kunne ingen av de ovennevnte mål nås. Skoleholderne som før hadde gått noen timer hos presten, fikk nå mulighet til å dyktiggjøre seg for gjerningen sin ved seminaret. Dette var et viktig fremskritt for skolen. Skolens overhode var Skolekommisjonen, bestående av presten, lensmannen, medhjelperne og prestegjeldets valgmenn, og Overtilsynet. Skolekommisjonen forsto å verdsette seminaristen. Flere ganger ble det gitt rentefrie lån til den fra bygden som gjennomgikk et kurs ved Klæbu seminar.

Ut gjennom 1850-årene ble kravet om en ny skolelov for landsbygdene sterkere og sterkere. Loven av 1827 krevde for lite. Skolen skulle ikke lenger bare være en religionsskole, men måtte også gi lærdom i borgelige fag. En almendannende skole hadde folket nå krav på.

Peder Hugaas startet som lærer i 1855 i Leren skoledistrikt (nytt i 1843) i Lade sokn. Omgangsskolelærer på Strinda med 100 Speciedaler uten kost (heter det i WikiStrinda/Klæbu seminar).

I 1859 leverte Hartvig Nissen inn et fullstendig utkast til ny skolelov, som i det vesentligste ble vedtatt ac Stortinget, og loven om almueskolevesenet på landet ble vedtatt 16.mai 1860. Den nye loven brøt med den gamle ordningen. Ved siden av religionsundervisning, skulle utvalgte stykker av leseboken gi kunnskap i geografi, historie og naturfag. I 1862 utkom den nye leseboken under tittelen Lesebok for folkeskolen og folkehjemmet. Videre skulle det undervises i regning, skrivning og sang, om mulig håndgjerningsskole for jentene og gymnastikk. Fagkretsen brøt også med omgangsskolene, og hver bygd skulle deles inn i skolekretser, med fast skole om skolekretsen hadde minst 30 elever. Fortsatt var skoleplikten fra 8-årsalderen og frem til konfirmasjonsalderen. Minst en av lærerne i hver skolekommune skulle ha fri bolig og et jordstykke stort nok til å fø på 2 kyr. Lærerlønnen ble fastsatt av Amtsformannskapet, og til grunnlønnen kom 2 alderstillegg, opptjent etter henholdsvis 7 og 15 års tjenestetid.
I Strinda skolekommisjoner ble lovutkastet diskutert i et fellesmøte 21.januar 1857, og de fant at den foreslåtte administrasjon av skolen ville bli både tungvint og lite effektiv. De var redde for at den nye ordningen ville føre til at skoleledelsen ikke kunne utøve slik kontroll som presten hadde etter den gamle ordningen. Likevel var det å erstatte omgangsskolen med fastskolen allerede i det store og hele blitt gjennomført i distriktet. Lærerne skulle nå holde skole hver dag i uken, fra mandag morgen til lørdag middag. Det skulle også være tilsynsmenn, ifølge den nye loven, som skulle hjelpe lærerne med å se til at uvillige barn virkelig møtte opp på skolen. Skoleforsømmelse hadde i lengre tid vært en stor plage både for skolen og lærerne.
Målet i den nye skolen ble også mest mulig klassedeling, men det fantes også på denne tiden skoler der alle barna gikk i samme klasse.

Da Steinaunet skole ble tatt i bruk i 1863 ble Peder Hugaas lærer der. Så lenge som skolen hadde bare en klasse, var han også lærer ved skolen på Leira (Leren).

Occupation:
En del lokale skoler ble lagt til gårder i skolekretsen. Steinaunet ble lagt til Blakkli gård. Generelt står det at det i kretsene ble leid lokale for skolene på gårdene, og det var en komite som skulle finne ut hva gårdeierne ville ha i leie for lokalet, og hva de forlangte for kosten til læreren. Erstatningen for kosthold ble satt til 1 Speciedaler per uke, og lokalleie ble betalt 4 ort. Denne ordningen kom i gang fra høsten 1861.

Sammen med budsjettsframlegget for 1862 sendte skolekommisjonen til formannskapet et motivert krav om at det måtte bli kjøpt inn 40 mål skolejord for 2 skolesteder, og at det måtte bli bygget 3 skolehus, hvorav 1 i nærheten av Steinaunet. Ved bygging av skolehus opp ved Steinaunet kunne skolen både på Stubban og Stendahl legges ned, og leie for 2 skolerom kunne spares inn.
Kommunestyrelsen gikk med på å kjøpe inn jord oppe ved Steinaunet, og å bygge skolehus både der og på Byåsen. Forhandlingen med eieren av Steinaunet, Nils Olsen Blakli, om kjøp av skolejord kunne starte. N.O.Blakli gikk med på å selge 8 mål jord for 495 Speciedaler, og brukeren av skolejorden skulle ha fri rett til hamning i utmarken til gården for de kyrne jorden kunne fø på. Skjøtet ble tinglyst i 1862. Parsellen ble skyldsatt til 2 ort 8 skilling og fikk løpenummer 22 b. Det ble så vedtatt å bygge uthus der snarest råd var, da det var nødvendig å sørge for plass til avlingen før vinteren kom. Det ble oppført for 200 Speciedaler, og ble ferdig høsten 1862. Lærer Peder Arntzen Hugaas kunne glede seg over å ha den første avlingen av skolejorden velberget i hus.
Selve skolehuset på Steinaunet ble bygget året etter, 12 meter langt, 7,3 meter bredt og 6 meter høyt. Bygningen inneholdt et klasserom og en leilighet på 2 rom og kjøkken til læreren. Inngangen til klasserommet og leiligheten var felles gjennom en liten forgang. På kvisten skulle det senere bli gjort i stand et lite soverom. Byggingen av skolehuset på Steinaunet kostet 730 Speciedaler, og selve innvielsen skjedde 27.september 1863.

Høsten 1863 ble altså Peder Hugaas den første lærer ved Steinaunet skole i Lade sokn, og familien flyttet inn i leiligheten i skolebygningen. Han var også lærer ved verksskolen på Leira, så lenge Steinaunet bare hadde en klasse. Ettermannen hans på Leira ble lærer Jens Rønning.
Det var stiftsdireksjonen (amtmannen, biskopen og skoledirektøren) som tilsatte lærerne etter 1860, men det var skolekommisjonen som mottok søknadene og som sendte sin innstilling videre til tilsetningsmyndighetene. I 1860 var det 8 lærere i Lade sokn, hvorav Peder var en av dem. Lærerlønnen til Peder Hugaas lå på omkring kr.400,- med et gratiale på kr.60,-. Familien bodde i bodelen på skolehuset og disponerte litt jord der også (kilde: Ei norsk bygd - Strinda, av H.N.Osnes).

Undervisningen i skolen ble hemmet ved at skolebarna var dårlig forsynt med lære- og lesebøker, og læremidlene var sparsomme. Mye penger var brukt til å sette opp skolehuset, ikke bare her, men i mange andre skolekretser i nærheten også, samt å kjøpe inn skolejord. Nødvendige eksemplarer av den nye leseboken ble kjøpt inn for skolekassens regning, men det var verre for læreren etterpå å kreve inn pengene for den hos foreldrene. Leseboken var også lærebok i historie, geografi og naturfag. Kart til bruk i undervisningen ble også kjøpt inn. Først kart over Palestina, deretter Europakartet osv. Junkers regnetabeller ble brukt ved siden av Kroghs regnebok for almueskolen. Regningen foregikk på steintavler, som hørte skolen til, med kritt, som elevene måtte holde selv. Pontoppidans forklaring måtte læres på rams av elevene, ofte med stort strev, og Bibelhistorien burde helst bli ordrett gjengitt.
Det var lærerne som i første rekke følte savnet av brukbare læremidler, og det var fra dem krav om mer hjelpemidler i skolen kom. Men, det gikk trått. Det tok tid å skaffe penger for kommunen.

Ved siden av leseskolen ble det satt i gang håndgjerningsskole for jenter. Som oftest var det hustruen til læreren som sto for denne undervisningen. Det kunne være uten betaling, og undervisningstiden var knapp, ikke mer enn 3 timer per uke fordelt på alle jentene. Senere økte dette til 2 dager i uka etter at leseskolen var ferdig med sin undervisning. Det ble undervist i strikking og søm, og elevene måtte selv stå for materialet i undervisningen.

I 1865 var elevtallet på Steinaunet skole: 46 barn i skolepliktig alder, 43 av dem gikk i fast skole, 3 var utenfor skolekretsen. På Leira var tallet 52 skolepliktige barn, hvorav 51 i fast skole og 1 utenfor skolekretsen.

Under folketellingen i 1865 er familien registrert boende på Steenaunet som Husf. og Lærer med Jord Peder A. Hugaas, 33 år, fødested Støren og Hans Kone Knerke A. Hugaas, 33 år, født i Trondhjem. Deres barn (alle med fødested Strinden) var Johan A. 6 år, Marthin 4 år og Klara 2 år.
På gården står oppført også: 1 stort kveg, 5 får, 1/4 bygg, 1/2 havre og 2 poteter.

En annen ting som tynget en stakkars, fattig lærer var familiens økonomi. Lærerlønnen var så liten at familien hadde vanskelig for å få den til å strekke til. Det var amtsformannskapet som etter loven fastsatte lavmålet av lønnen, og den ble satt til kr.6,- per uke. Dertil kom kostgodtgjørelse. Disse satsene bedret ikke lønnen for lærerne i Strinda, som etter dette tjente kr.400,- i året far 1857. For å rette litt på forholdet fikk hver lærer utbetalt et gratiale på kr.60,- i året, og hver lærer med lærerjord fikk en avsavnsgodtgjørelse på kr.48,-. Så trang som økonomien ble for lærerne var de ofte nødt til å skaffe seg ekstra inntekter, og flere lærere ble utslitte av mye ekstra arbeid. Et brev som en lærer skrev til kommunestyret om lønnsøkning gir et godt bilde av lønnsforholdene som rådet i Lade sokn. Her et utdrag:

Med den Løn som Lærerne har nu, er det umulig at klare sig, da enhver har en stor Familie paa 8-10 Medlemmer... For dette vil ikke engang Livets første Fornødenheder kunde tilveiebringes.

Fra Henrik Mathiesens håndskrevne register står det en beskrivelse av lærer Peder A. Hugaas, som En meget begavet og dykti men fattig og ulykkelig mand. HM. Vanked flere gange i ugen hos os, hvor han søgte opmuntring. Var stærkt literært interesseret nemlig (kilde: Gunnerus - Spesialsamlinger ved NTNU Universitetsbiblioteket).

I 1873 var elevtallet på Steinaunet skole: 53 barn fordelt på 2 klasser.

Fra folketellingen i 1875, krets 6 liste 21 under Matr.220 B Stenaudne står registrert Peder A. Hugaas, Husfader, Lærer og jordbruker, født 1833 i Soknedal, og Knerche A., Kone, født 1833 i Trondhjem. Deres barn, som alle var født på Hlade Strinden var de 2 døtrene Klara, født 1864, og Laura B., født 1866. Begge hjelper foreldrene. Dessuten de 3 sønnene Peder Andr., født 1868, Ingvald Høyem, født 1869 og Arne Edvard, født 1872.
De hadde også et pleiebarn, Ole Olufsen, født 1875.
Av dyr registrert på stedet var 2 kuer, 1 kalv, 3 får, og av avlinger var det registrert 1/4 bygg, 1 havre, 10 frø, 2 poteter, 1/4 rotfrukter.

Under Blaklid gård i samme folketellingen sto lærer og gårdbruker Johan Peter og Nicoline Løhre.

Peder Hugaas ble syk og fikk epilepsi (eller nedfallssyka som de kalte det på den tiden). Han måtte slutte som lærer av den grunn. Dette skjedde trolig rett etter 1875 (folketellingen). Ifølge Strinda bygdebok sluttet han i 1876. Lærer Okstad ble ettermannen hans på Steinaunet skole.

Han fikk bevilget ved Kongelig Resolution af 18.desember 1876 årlig pensjon kr.120,- fra 7.september 1876, men han står oppført med utbetalt kr.97,70 fra 7.september 1876 frem til 30.juni 1877. Revisjon fra 1.juli 1877 (kilde: Oversigt over Oplysningsvæsenets Fonds Indtægter og Udgifter i Aaret 1877. Udgiven af Departementet for Kirke- og Undervisningsvæsenet. Christiania 1878).

Residence:
Da Peder måtte slutte som lærer pga epilepsi - nedfallssyka - søkte Knerche Amalie arbeid/post ved Meråker militærleir. Dit flyttet de, men dit fikk de ikke ha med barna, så de ble plassert ut, hist og pist, på gårder i distriktet som pleiebarn.

Martin kom til Ranheim. Her ble han sparket av en okse, og ble halt - låghalt.

Klara og Laura måtte gå fra Meråker og inn til byen. Underveis lå de over på Ranheim en natt. Sent neste kveld kom de frem til Blakkli gård, hvor Klara skulle være. Laura dro videre dagen etter.

Laura skulle til et sted ut i fjorden til en prest. Dette var en - faens prest (et uttrykk Klaras datter Ruth sikkert hadde hørt av moren når historien ble fortalt) - som ikke lot henne være i fred, så Laura så seg nødt til å flykte til byen når hun var 15 år gammel.

På Blakklia var Klara til hun var 16 år. Her jobbet hun som budeie, passet kuene og sønnen i huset. På grunn av tungt arbeide og mange tungeløft, ble hun svak i ryggen og mer og mer bøyd. Hun fikk ikke sko, så i kalde perioder måtte hun fly fra den ene kuruka til den andre for å holde varmen på føttene. I 15-16 årsalderen forsto Klara at hun ikke ville få være i fred for herren på gården, Løhre het han. Som datteren Ruth sa det: De trodde de kunne gjøre hva de ville med slike jentunger. Som sin søster Laura, valgte Klara også å flykte til byen.

To av de andre guttene reiste til slutt til Malmø, hvor en av dem, Ingvald, ble gift med en vertinne på et hotel der.

Residence:
Forhenværende Skolelærer Peder Arntsen Hugaas og hustru Knerke Amalie Hugaas er registrert boende i Indherredsveien 56 på Bakke/Lademoen i Trondheim kjøpstad under folketellingen i 1885.

Her bor de sammen med barna (født i Strinden):

Laura Bernhardine Hugaas, f.1866.
Arne Edvard Hugaas, f.1872, midlertidig boende her.

Aagot Pauline Graven, f.1883, er nevnt som datter, men er datterdatter. Aagot Pauline var Laura Bernhardines første barn, født utenfor ekteskap.

Deres kommende svigersønn er også registrert på denne adressen, Oscar Bernhard Olsen, f.1861 i Trondhjem, Skomager og Hvalfanger. Han giftet seg med datteren Laura Bernhardine i november året etter.

Residence:
Her sto Peder oppført som forhenværende lærer.

Residence:
Under den kommunale folketellingen i 1891 er Peder og Knerche Amalie registrert boende i Lademoen krets. Der bor de sammen med datteren Laura Bernhardine og hennes mann d/s fyrbøter Oscar Olsen, og deres barn:

Aagot Pauline og Karl Birger.

Residence:
I Steinkjer finner vi under folketellingen i 1900 på Hjørnet af Torv & østre Gade:

Martin Hugaas, Bagermester for egen Regning, født 1862 i Strinden.
Johanne, hustru, født 1859 i Ørsten.

Barn:
Endre, født 1887 på Grong.
Peter, født 1889 på Grong.
Margy, født 1892 i Steinkjer.
Øistein, født 1896 i Steinkjer.
Olaf, født 1898 i Steinkjer.

No. 1s Fader førsørges af Sønnen:
Peter A. Hugaas, født 1833 i Soknedalen, og Alethe (feil skrevet) Hugaas, født 1833 i Trondhjem.

Nevnt er også:
Bagersvend Edvard Solberg (f.1875, Værdalen).
Bagerlærling Thormod Lorvig (f.1882, Sparbuen).
Tjenestepige Mathilde Forslund (f.1881, Inderøen).
Butikjomfru hos No 1, Edvarda Lyseth (f.1881, Byaasen).
Tjenestepige Dorthea Verdal (f.1870, Inderøen).

Residence:
Her bor skolelærer P. Hugaas, ifølge adressebøkene for Trondheim.

I 1910 er enke Amalie Hugaas registrert på denne adressen.

Died:
Fra Adresseavisen 21.desember:

Anmeldte døde i Ugen fra 14de - 21de Marts...

Skolelærer Peder Hugaas, 72 Aar...

Peder married Knerche Amalie Høyem, "Hugaas" on 16 Dec 1859 in Lade kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Knerche (daughter of Jonas Willman Høyem and Jentine Cathrine Moss, "Høyem") was born on 18 Dec 1833 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 26 Feb 1834 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 09 Jan 1912 in Ytterøya, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; was buried on 15 Jan 1912 in Ytterøya, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 07 Nov 1852, Soknedal kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge
• Event-Misc: 2 Nov 1856, Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Gudmor for sin nevø Sivert Johnsen Snøan.
• Event-Misc: 26 Sep 1858, Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Gudmor for nevøen Arnt Johnsen Snøan.
• Event-Misc: 21 Dec 1863, Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Gudmor for niesen Marit Johnsdatter Snøan.

Siri married Sivert Jonsen Gorset on 05 Nov 1863 in Soknedal kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge. Sivert was born in 1835 in Gorset, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died after 1879 in Ålesund, Møre og Romsdal, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Sigrid married Knut Knutsen Vestad on 29 Nov 1861 in Byåsen, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. Knut was born on 25 Jun 1829 in Bud, Fræna, Møre og Romsdal, Norge; was christened on 9 Aug 1829 in Bud, Fræna, Møre og Romsdal, Norge; died on 14 Jun 1875 in Bud, Fræna, Møre og Romsdal, Norge; was buried on 19 Jun 1875 in Bud, Fræna, Møre og Romsdal, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 26 Sep 1858, Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Gudfar for nevøen Arnt Johnsen Snøan.
• Event-Misc: 23 Mar 1862, Lade kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Gudfar for brorens sønn Martin Karelius Hugaas.
• Occupation: 1870, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Håndtverkssjersant, nevnt som sersjant.
• Emigration: 1871, USA
• Occupation: 1875, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Skræddermester eget Verksted.
• Residence: 1875, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Vestregade 14.
• Event-Misc: 14 Sep 1884, Lade kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Gudfar for brorens sønnesønn Petter Marius.
• Occupation: 1891, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Skrædder, sergeant.
• Residence: 1891, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Aasveien 88.
• Residence: 1900, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Dyrborg.
• Event-Misc: 20 May 1900, Vår frue kirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Gudfar for brorens dattersønn Gustav Charles Birger Olsen.
• Residence: 1917, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Nyveibakken 2.
• Probate: 4 Apr 1924, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Testamente av 4.april 1924.
• Residence: 1925, Baklandet, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Singsakerbakken 25.

Notes:

Christened:
Faddere var Michel Solberg og Kari Støver.

Emigration:
Tjenestedreng Erik Hugaas, 30 år, fra Soknedalen står nevnt i emigrantprotokollene i 1871.

Residence:
Familien Hugås i Aasveien 88 i Trondheim under den kommunale folketellingen i 1891 var:

Skredder og sersjant Erik Hugås, hustru Marine og datter Helga, ugift butikkjomfru.

Residence:
Under Dyrborg finner vi:

Erik A. Hugaas, Haandværksergent og ..., født 21.desember 1841 i Soknedal.
Hustru Marine, født 1.august 1851 i Trondheim.

Daterdater og Skolebarn, Kaja, født 9.mai 1894 i Trondheim.

Residence:
Under Singsakerbakken 25, som er eiet av Marine Hugaas, på Baklandet finner vi pensjonist Erik og hustru Marine Johanne Hugaas.

Erich married Marine Johanne, "Hugås" in 1874. Marine was born on 01 Aug 1851 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; died on 24 Sep 1944 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was buried on 11 Oct 1944 in Tilfredshet kapell, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 18 Sep 1859, Soknedal kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge
• Event-Misc: 6 Oct 1861, Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Gudfar for sin niese Olaug (Oline) Johnsdatter Snøan.

Notes:

Died:
Død ungkarl Arnt Arntsen, gaardmandssøn på Hugaas, av tæring.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 26 Oct 1862, Soknedal kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge
• Event-Misc: 21 Dec 1863, Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Gudmor for niesen Marit Johnsdatter Snøan.

Kjersti married John Olsen Lyseth before 1870. John was born in 1845; died in 1921. [Group Sheet] [Family Chart]