Other Events and Attributes:

• Education: Bef 1626, København, Sjælland, Danmark; København skole.
• Occupation: Bef 1631, Brabant, Belgia; I den tysk-romerske keiserrikets hær.
• Occupation: 1631, København, Sjælland, Danmark; Øverste hører ved København skole.
• Education: 1632, Leiden, Zuid-Holland, Nederland; Stud. math.
• Occupation: 1635, Kristiania, Oslo, Norge; Sokneprest i Trefoldighetskirken.
• Education: 12 May 1635, København, Sjælland, Danmark; Magister.
• Occupation: 1641, Ullensaker, Akershus, Norge; Sokneprest. Han hadde i krigen 1644-1645 militær befaling.
• Occupation: 1643; Stattholder Hannibal Sehesteds kammerraad.
• Occupation: 1647; Prost over øvre Romerike og Solør.

Notes:

Education:
Kjeld gikk skole i Landskrona og Slagelse, og gikk ut av København skole i 1626.

Occupation:
I den tysk-romerske keiserrikets hær, og avanserte til ingeniørkaptein i keiserlig krigstjeneste i Brabant, men tok avskjed i 1631, da han begynte å studere i København.

Occupation:
Etter et par år dro Kjeld utenlands, til Nederlandene og Frankrike, nå som informatør for den norske adelsmann Gunde Langes barn, og dessuten understøttet av Ove Gjedde.

Senere som informatør for stattholder Christoffer Urnes barn.

Occupation:
Det Kristiania som kom til å bli arbeidsstedet for denne vår første utøver av Gutenbergs kunst, var en ganske ny og fersk by, bare 19 år gammel og uten synderlig rikt kulturliv. Innen den kirkelige verden rådet kiv og splittelse, og noen bokproduksjon utenom den religiøse var det lite tale om. Skolevesenet var riktignok i 1636 blitt styrket ved opprettelsen av et gymnasium, hvor bl.a. en jyde, teologen Niels Svendssøn Chronich, ble ansatt som lektor noen år seinere.

I årene 1635–1641 var Kjeld Stub byens sokneprest, men han ble forvist til Ullensaker etter en strid med borgermesteren Laurits Ruus, og etter ham kom Trugels Nilssøn i sokneprestembetet.

Niels Chronich var en ivrig sekterisk taler og trådte opp mot prestene med kritikk og angrep. Med Trugels Nilssøn lå han i strid i hele 10 år, delvis beskyttet av Hannibal Sehested, kong Christian 4's svigersønn, som ble stattholder i Norge i 1642.

Almanakken 1644: Norges 1. boktrykk:

I februar 1643 søkte Tyge Nielssøn Stattholderskapet i Norge om

...at hand motte forløffuis Almanacher effter denne Elevationen folj saa och gemeene Schole-Bøgger at trøche.

Hannibal Sehested svarte at det skulle forholdes etter den kongelige missive i sakens anledning. Hva dette inneholdt vites ikke. Men i 1644 utga Tyge sin almanakk uten innsigelse fra noen kant, så man kan gå ut fra at det privilegium han hadde søkt om, var blitt ham bevilget.

I den første tiden etter ankomsten til Norge trykte han - Aggershusiske Acters Første Quartals Summariske Beskriffelse paa nerverende Aar 1644 flitteligen samlet og forfattet - Norges første trykte nyhetsblad. Disse var høyst sannsynlig redigert av presteobersten Kjeld Stub og fortalte om de norske krigsbegivenheter under Hannibalfeiden.
Den fulle tittel på hans almanakk som utkom i 1644 lyder:

En Ny Allmanach paa det Aar effter Jusu Christi Fødsel 1644 - med - Et lidet Prognosticon - eller - Practica paa det Aar effter vor Frelseris oc Saligjøreris Jesu Christi Naaderige Fødsel, 1644. Med Flid paa Danske udsat oc tryckt udi Christiania aff Tyge Nielszøn.

I Europa var det bare det tyrkiske rike som i 1643 fremdeles var uten boktrykker. Men i 1643 kom den danske boktrykker Tyge Nielssøn fra København til Christiania og satt opp sitt boktrykkerverksted der. Hit var han kalt av den aktive og meget skriveglade sokneprest i Romedal på Hedmarken, Christen Steffensøn Bang som trengte en mann til å trykke sitt litterære storverk Postilla Catechetica.

Da det omsider var ferdig i 1662 var det blitt et verk på 8 digre bind i kvartformat med tilsammen godt over 9.000 sider. Lenge hørte det til vår litteraturs mest omfangsrike, og kanskje minst leste, storverk.

Det ble imidlertid ikke dette verk Tyge Nielssøn kom til å begynne med. I sitt første arbeidsår i Norge gjorde han ferdig 3 små trykk, et sørgevers på 7 sider, en vise om den ytterste dommedag på 8 sider og endelig, som det viktigste av de 3 trykk, En Ny Allmanach paa det Aar effter Jesu Christi Fødsel, 1644. Også almanakken var et beskjedent lite trykk på 48 upaginerte sider, og formatet var ikke større enn 10 * 7,5 cm. Men det er like fullt det første norske trykk vi kan kalle en bok.

Videre skriver Munthe:

Tyge Nielssøns almanakk er sjelden på flere måter. For hele tidsrommet frem til 1814 var det bare en gang til, i 1678, at det ble gitt ut en egen norsk almanakk.
Tyge Nielssøns almanakk var ikke noe trykkeriteknisk praktverk. Det var et nøkternt, skikkelig håndverk, trykt i to farger, svart og rødt. Tittelbladet, som også var omslag, var dekorert med den norske løve og forsynt med trykkested og boktrykkernavn. Og etter det går man over til teksten på side 2. Året 1644 blir plassert inn i den kronologiske sammenheng. Det er år 5.610 etter verdens skapelse, 83 år etter at Ditmarsken ble erobret, det oppgis å være 96 år etter kong Fredrik 2's død (noe som må være trykkfeil for 56 år), 67 år etter kong Christian 4's fødsel og 41 år etter at - den utvalgte prins - Christian ble født. Deretter følger en liste over tegn og forklaringer som er nødvendige for bruken av selve kalenderen. Denne kommer på de neste sider, en dobbeltside for hver måned. Januar måned begynner med ønsket:

Gud gi oss fred og et lykksalig år, og så får vi opplysninger om sol, måne, planeter og stjerner, henvisninger til skriftsteder i Bibelen, karakteristikk av måneden, inntil det hele avsluttes med et visdomsord.

For januar er visdommen denne:

Den som drømmer og merker at en tann har falt ut, han har i sannhet mistet en god venn.

For april har livserfaringen resultert i denne sentens:

I denne måned var daglønnerne vel tilfreds med å kunne gå hjem så snart de var møtt frem til arbeide.

Litt mer resignert er det for august:

I denne måned er det ikke godt å venne gamle barn fra å drikke øl og vin.

Noe en straks legger merke til i Tyge Nielssøns almanakk er at dagene ikke er oppført med navn, mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag, lørdag og søndag, ved siden av datotallet, slik vi er vant til. I stedet er dagene markert med små bokstaver, a, b, c, d, e og f.
Søndagen er angitt med stor bokstav trykt i rødt.

I Tyge Nielssøns almanakk for 1644 begynner året med en mandag. Den hadde følgelig fått bokstavmarkeringen a, mens den første søndag hadde fått stor, rød, G. Deretter begynte en ny uke med en liten a for mandag, b for tirsdag og så videre frem til neste søndag med en ny stor, rød G. Søndagsbokstaven står oppført i forkortelseslisten og tegnforklaringen først i almanakken.
Nå var året 1644 et skuddår, og det ga et spesielt problem. Det ble løst slikt:

Lørdagen 24.februar var oppført som skuddag og med bokstaven f. Dagen etter hadde også fått bokstavmarkeringen F, men vel og merke med stor F og rødt siden det var søndag. Deretter går tidsregningen videre med g som mandagsbokstav og F som søndagsbokstav. I et skuddår som 1644 blir det således 2 søndagsbokstaver, G for tiden før skuddagen, F for tiden etter skuddagen. Hadde året ikke vært et skuddår, ville det hatt samme bokstavering gjennom alle ukene. Denne måte å markere ukedagene på hadde vært brukt i de eldre - evighetskalendre - men her i Tyge Nielssøns almanakk for et bestemt år gjør den bare boken tungvint å bruke.

Almanakken ble avsluttet med et kapitel som inneholdt varsler og spådommer for det år som kom:

Et lidet Prognosticon, eller Practica Paa det Aar effter vor Frelseris oc Saliggiørelses Jesu Christi Naaderige Fødsel, 1644.

Særlig konkrete var ikke disse værvarsler, og om de hadde vært til noe praktisk nytte er vel heller tvilsomt. For ettertiden har de størst interesse fordi de forteller om tidens tro og erfaringsgrunnlag. Både i norske og danske almanakker gikk værvarslene for kommende år mer og mer over til å følge værrapportene fra 19 år tidligere. For da var månens stilling den samme i årets løp som for det året varslene skulle gjelde, og det var først og fremst månens stilling og gang som man trodde påvirket værforholdene. Dette var den tids langtidsvarsler.

Fuld Maane den 6. (september) gifuer god fortrøstning til bedre og varmere Vejr, men uden blest og tyct veir gaar det neppe aff.

I året 1644 ventet man 2 solformørkelser, 27.februar
...ganske fuldkommen oc skreckelig at see, og 22.august.

Almanakken hadde også gode råd å gi for folks helse. Så tidlig som i den danske univeritetslov fra 1539 ble det bestemt at 2 medisinske professorer skulle pålegges å utgi en almanakk. Bakgrunnen var den nære forbindelse man den gang mente det var mellom astronomi, astrologi og medisin.

I Tyge Nielssøns almanakk står det egne tegn for bad, koppsetting og årelating i tegnforklaringen, og følger man disse tegn får man vite når på året man skal foreta dem.

Tyge Nielssøns almanakk var ikke noe selvstendig, originalt arbeide. I det vesentlige var det et opptrykk av en tilsvarende dansk almanakk for samme år utført av Peder Hansen Raadstuskriver. Det er bare opplysningene om markedene og solformørkelsene Tyge Nielssøn hadde føyet til selv.
Så langt Gerhard Munthe.

Rasch fortsetter:

Den egentlige grunn til at Tyge Nielssøn overhodet ble kalt til Norge og ble skaffet muligheter til å oppholde seg her, var at han skulle trykke presten Christen Steffensøn Bangs store katekismeverk - Postilla Catechetica - planlagt i 8 bind. Dette verket skulle etter prestens uttalelser være ferdig til den 29.september 1643, hvilket ikke ble tilfelle.

Det kom i dette tilfelle til en skriftveksel mellom presten Bang og Tyge Nielssøn som resulterte i at Tyge den 20.desember 1643 tok ut stevning mot Bang. I denne anker han over at han iflg. Bangs anmodning var kommet her til landet med sitt trykkeri, hvorved han var påført store omkostninger og besværligheter som han mente Bang var pliktig til å erstatte ham i henhold til hans løfte om å komme ham til hjelp - med en anseelig Sum Penge. Dernest anker han over at Bang har brutt den kontrakt som ble opprettet dem imellom ved ikke å ha skaffet tilveie tilstrekkelig papir til den boken som skulle være ferdig til Mikkelsmesse 1643.
For det tredje påsto han at de 200 Rdlr. som Bang hadde betalt ham var et lån hvorav han skulle betale årlige renter, og ikke forskudd på honorar for trykking av Bangs bok, som Bang nå påsto.
Saken ble først foredradd for Domskapitlet den 3.april 1644, der - Erlig oc Velacht Thyge Nielssøn priviligeret Bogtrykker udi Christiania hans Wegne møtte Jens Jacobssøn.
Bang leverte motinnlegg, hvori han sier at dersom boken ikke er ferdigtrykt, forlanger han 1 eksemplar av så mange ark som er ferdige og som Tyge har fått et forskudd på honorar på, stort 200 Rdlr.
Videre forlanger han så mange ris papir - af det store Engelske (som var 40 Riis) som er beholden: Item 250 Riis andet Papir.
Ennvidere skal Tyge Nielssøn tilbakebetale de 200 Rdlr. som han har forstrukket ham med eller gi en forsikring om at han vil fortsette sitt arbeide med trykking av hans bøker.
Til slutt forlanger Bang, dersom disse hans forordninger ikke ble etterkommet:

1) sitt manuskript tilbakelevert,
2) det papir som er i behold og
3) de forskutterte pengene tilbakebetalt.

Ved konsistoriets møte den 11.mai 1644 møtte Bang personlig og fremla nye innlegg og gjentok sine krav fra forrige møte. I Domkapitlet satt 4 geistlige herrer som på forhånd neppe hadde noe tilovers for en som hadde utgitt Chronichs 12 prekener, det som hadde bevirket til at denne presten, som ble kalt datidens Søren Kierkegaard, ble - Predikestolen forbudt. Dessuten hadde han også trykt et skrift for krigerpresten Kjeld Stub, heller ingen god venn av d'herrer geistlige i Domkapitlet.
Disse ga da også Bang fullstendig medhold, og Tyge Nielssøn ble dømt til å erstatte - Hannem sine forstrackte penger saa vell som Andet Hand H. Christen Skyldigh monne være med billigh Kost och Tæringh.

Da Tyge Nielssøn etter all sannsynlighet ikke har kunnet etterkomme disse kravene, har presten Bang lagt beslag på hele trykkeriet, og dermed ble det for alltid slutt på Tyges trykkerivirksomhet.

I 1932 sa overbibliotekar W. Munthe i sin jubileumstale:

Tyge Nielssøns presse brøt vei for boktrykkerkunsten her hjemme. Det skjedde sent og det skjedde smått, men den la likevel den første sten i den grunnmur som nå bærer norsk åndsliv og opplysning, norsk kultur og fremskritt.

Etter 1644 mister vi fullstendig spor etter boktrykkeren Tyge Nielssøn.

Education:
Decanus M. Jakob Matthiesen creerede 19 Magistre bl.a. Chilianus Laurentii Stubæus.

Hentet fra H.F.Rørdams Magistre creerede ved Kjøbenhams Universitet fra Reformationen indtil 1660.

Occupation:
Stattholder, lensherre i Akershus og riksråd Hannibal Sehested ga Ullensaker-presten Kjeld Stub, under felttoget 1644-1645, ansvaret for å lede iherdig agitasjon de første månedene av feiden.
Ved siden av fikk Kjeld Stub, som hadde krigstjeneste-erfaring som ingeniørkaptein, oppdrag å lede grensebevokningen mot Sverige helt nord til Røros.

Kjeld Stub ledet byggingen av skanser langs grensetraktene i Sør-Norge.

Stub motarbeidet i flyveblad og skrifter den svenske agitasjon i Norge. Blant annet utga han - Aggershusiske acters første quartaels summariskbeskriffuelse - i 1644.

Occupation:
Norske Kongebrev 1663-1664: 10.januar 1663: Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 111a-b:

Brev til Iver Krabbe. Han har meddelt at det ikke fins personer nok i kapitlet i Kristiania til å dømme innstevnte saker, og får beskjed om å oppnevnefølgende meddommere:

Even Bårdsen, sogneprest til Løten og prost over Hadelands prosti, Kjell Lauritsen Stub, sogneprest til Ullensaker og prost over Øvre Romerike, Søren Nilsen, sogneprest til Rakkestad og prost over Øvre Borgesyssel, Augustinus Ambrosius, sogneprest til Våle og prost over Tønsbergs prosti, Christian Dop, sogneprest til Sandar og prost over Brunla og Numedal, og Jesse Madsen, sogneprest til Skien og prost over Nedre Telemark.

Died:
Sgr. Kield Stub er ved Døden afgangen Ao 1663 den 20 Aprill under Prædiken Anden Paaske dag. Liiged blev needsadt i Uldenagers Kirke.

Det finnes flere anekdoter om Kjeld Stub, som blant annet er å finne i Ullensaker, en bygdebok og i Prost Michael Stubs optegnelser om mag. Kjeld Stub og hans slekt. i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, 1948.

Kjeld married Catharina Nielsdatter Glostrup in 1636 in Kristiania, Oslo, Norge. Catharina (daughter of Niels Simonsen Glostrup and Anne Andersdatter Plathe, "Wincke" / "Glostrup") was born about 1615; died in 1641. [Group Sheet] [Family Chart]

Kjeld married Gunhild Andersdatter, "Stub" in 1644. Gunhild was born about 1615 in Fredrikstad, Østfold, Norge; died in 1648. [Group Sheet] [Family Chart]

Kjeld married Maren Michelsdatter Aalborg in 1653. Maren (daughter of Michel Andersen Aalborg and Karen Lauritsdatter Glostrup) was born in 1612 in Vang, Hamar, Hedmark, Innlandet, Norge; died on 09 Feb 1669 in Hauger gård, Kløfta, Ullensaker, Akershus, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1681, Kristiania, Oslo, Norge; Visepresident.
• Occupation: Aft 1681, Halden (Fredrikshald), Østfold, Norge; Kjøpmann og assistentråd.
• Will: 1715, Halden (Fredrikshald), Østfold, Norge; Testamenterte størstedelen av sin formue til nevøen Peder Kolbjørnsen.

Notes:

Christened:
Sahlig Mester Kield Stubs Børne Fødsel og Daabsdag, som hand aflede med hans trende Hustruer, den første
Sahl. Karen Nielsdatter hendes Børn
Niels Stub fød Ao 1637 den 2 Maij og døbt 10de Maij Døde den 24 Martij 1748.

Occupation:
Overtok gården Veden i Asak fra Knud Bildt.

Niels married Mette Meng, "Stub" in 1681. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Christened:
Dorthea Kieldsdatter fød 1638 den 10 Martj døbt den 14 Martj Døde den 6 Julij.

Notes:

Died:
Laurits Kieldsen begraven den 1ste Martj 1739!! efter hand var fød om Løverdagen nest tilforn den 27de Februarj.

Other Events and Attributes:

• Residence: 1668; Nevnt i Kongebrev datert 17.oktober 1668.

Notes:

Residence:
Kongebrevet er datert 17.oktober 1668 (Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 428b-429a).

Inneholder en befaling til stattholderen om å hjelpe Jørgen Finckenhof til å få innkassert sin fordring på Hannibal og Mathias Stub.

Died:
Haniball Stub fød den 22 Sept. Justits Secretair, Døde paa Saxegaard i Opsloe den 16de Maij 1695 og den 28 dito begraven i Agers Kirke.

Notes:

Died:
Sahl: Gunnille Andersdatters Børn vare.
Laurits Stub føed 1643 den 31te oct., Døbt den 6te Now. Død den 16 Maij 1677 paa Ullensager Præstegaard.

Other Events and Attributes:

• Residence: 1668; Nevnt i Kongebrev datert 17.oktober 1668.

Notes:

Birth:
Mathias Stub født i Fredrikstad?

Gunhild Thomasdatter Blix ble født i Fredrikstad omkring 1660. Hun døde i barselseng i 1693.

Residence:
Kongebrevet er datert 17.oktober 1668 (Norske Missiver. Norske Tegnelser XI 428b-429a).

Inneholder en befaling til stattholderen om å hjelpe Jørgen Finckenhof til å få innkassert sin fordring på Hannibal og Mathias Stub.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 22 Sep 1677, Norderhov, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge; Kapellan.

Notes:

Christened:
Sahl. Maren Michelsdatters Børn.
Michel Stub fød 1651 den 27 Aprill, og blev strax hieme døbt, døde den 25 Maij 1682 paa Nordre Hougs Præstegaard, og blev begraven den 18 Juli.

Occupation:
Fra Norske Kongebrev 1676-1680: 22.september 1677:
Norske Aabne Breve. Norske Register XIII 228a-b:

Kallsbrev for Mikkel Kjelsen Stub som kapellan hos sokneprest Otte Jacobsen i Norderhov. Han må først bestå sin eksamen for det geistlige embete. Han skal bli sokneprest Otte Jacobsens etterfølger.

Notes:

Christened:
Catharina Stub fød 1653 den 5te Juli, Døbt den 10de Ditto.

Buried:
Anno 1731, den 27de Aprill Er Catharina Sal. Colbiørn Tostensen udj Herren hensoven paa Friderichshald.

Hendes Alder 78 Aar mindre end 2 Maanederog 8te Dage, blev sammesteds needsadt den 5te Maj udj Emanuels Kirke.

Katharina married Kolbjørn Thorstensen Arneberg on 18 Jul 1673. Kolbjørn was born on 24 Aug 1628 in Solør, Hof, Hedmark, Innlandet, Norge; died on 31 Oct 1720 in Sørum, Lillestrøm, Akershus, Norge; was buried on 07 Nov 1720 in Sørum, Lillestrøm, Akershus, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Probate: 29 Oct 1718; Skifte avholdt.

Notes:

Christened:
Gunnille Stub fød 1654 den 27 Xbr. Strax hiememdøbt Død in Sept. 1717 og begraven den 4 oct. i Spydeberg Kirke.

Died:
Haltorp

Gunhild married Hans Lauritzen Spydeberg before 1676. Hans (son of Lauritz Lauritzen Spydeberg and Gjertrud Andersdatter) was born in 1634 in Spydeberg, Indre Østfold, Norge; died in 1695 in Spydeberg, Indre Østfold, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Christened:
Tosten Colbiørnsen fød 1674 den 28 febr. Om Morgenen jmellem 3 og 4 slet, og strax derefter hiemedøbt.

Døde den 18 Maij 1691 i Christiania.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1716, Halden (Fredrikshald), Østfold, Norge; Kjøpmann i Fredrikshald.
• Residence: Bef 1716, Halden (Fredrikshald), Østfold, Norge; Flyttet fra Halden etter brannen i 1716.
• Residence: Aft 1716, Sørum, Lillestrøm, Akershus, Norge; Bestyrte familiens skog og sagbruk på Romerike.

Notes:

Christened:
Kield Colbiørnsen fød 1675 den 8 Martj om afttenen Kl. 10 slet og Døbt den 14 Ditto.

Kjeld married Maren Larsdatter Lemmich in 1703 in Halden (Fredrikshald), Østfold, Norge. Maren (daughter of Lars (Laurits) Henningsen Lemmich and Maren Madsdatter Tyrholm) was born in Jul 1673 in Fredrikstad, Østfold, Norge; died before 17 May 1741 in Sørum, Lillestrøm, Akershus, Norge; was buried on 17 May 1741 in Høland, Akershus, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Residence: Bef 1726, Ås, Akershus, Norge; Fron gård.
• Occupation: 1733; Oberstløytnant.

Notes:

Christened:
Hans Colbiørnsen fød 1676 den 27 Aug. om Afttenen Kl. 10 og døbt den 10 Sept. – blev Obriste Leiutenant den 1733.

Hans married Dorothea Ernstdatter Foeg in 1703 in Halden (Fredrikshald), Østfold, Norge. Dorothea died in 1716. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Karen Knudsdatter Stang. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Christened:
Ole Colbiørnsen fød den 7 Janu. 1679 om Afttenen Kl. 10 Døbt den 10 do. Død den 16 aprill om Morgenen Kl. 4 samme Aar begraven den 23 dito.

Notes:

Birth:
Niels Colbiørnsen fød 1681 den 10 Janu. Som indfaldt paa en Søndag om Afttenen Kl. 8, og døde den 18 ditto.

Other Events and Attributes:

• Occupation: Bef 1748, Møre og Romsdal, Norge; Toller.

Nils married Anna Hedevig Pragt before 1748. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1733; Oberstløytnant.

Notes:

Christened:
Peder Colbiørnsen fød 1683 den 5 Juli Kl. 10 slet om afttenen, døbt den 11te ditto.

Blev givet Obriste Lieutenants Caracter den. 1733 og Døde den 17Martj 1738, blev needsadt i sin Kielder under Emanuels Kirke paa Friderichshald den 28de Ditto.

Peder married Hilleborg Søffrensdatter Dund on 09 Oct 1720, and was divorced in 1729. Hilleborg was born about 1705. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Christened:
Ole Colbiørnsen fød 1685 den 19 Juni om Morgenen Kl. 7. døbt den 24. Død 10 Uger gammel.

Notes:

Christened:
Karen Colbiørnsdatter Krabbe fød 1687 den 20de Martz Kl 10 slet om afttenen som indfaldt paa Søndag, døbt paa SkierTorsdag.

Karen married Mads Mortensen Wærn on 07 Nov 1709 in Sørum, Lillestrøm, Akershus, Norge. Mads died on 25 Sep 1717 in Halden (Fredrikshald), Østfold, Norge; was buried on 4 Oct 1717 in Halden (Fredrikshald), Østfold, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Karen married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Christened:
Maria Colbiørnsdatter f?d 1690 den 7de Julj, og samme dag døbt.

Maria married Thomas Andersen Blix, "de Blixenskiold"Halden (Fredrikshald), Østfold, Norge. Thomas was born about 1689; died on 10 Jan 1757. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Christened:
Kristine Colbiørnsdatter fød 1693 den 17 Decbr. Kl. 10 om afttenen som indfaldt en Søndag døbt den 19 ditto.

Family/Spouse: Peder Mortensen Wærn. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Christen Thomesen Varberg. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Died:
4.febr 1737?

Ingeborg married Amund Barhow before 1695 in Spydeberg, Indre Østfold, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 08 Oct 1706, Grytten, Rauma, Møre og Romsdal, Norge; Pers.kapellan.
• Occupation: 07 Jun 1720, Skjerstad, Bodø, Nordland, Norge; Residerende kapellan.

Notes:

Occupation:
Den 17.juli 1716 av lektor Thomas v. Westen innsatt til første - Missionair - til Varanger, Tana og Porsanger,
Den 21.november 1718 - Missionair - til Ibbestad og 7.juni 1720 res.pastor til Skjerstad.

Occupation:
I Hammonds Miss. Hist. s. 641 og 729-736 er hans Levnetsløb anført, samt at han med Nidkjærhed arbeidede i Missionens Tjeneste, og at han paaegen Bekostning holdt en Skolemester for Finnerne i Skjerstad.

Family/Spouse: Ingeborg Andersdatter Lem, "Stub". Ingeborg was born in 1683. [Group Sheet] [Family Chart]

Kjeld married Anna Pedersdatter Schjelderup, "Hagerup" / "Stub" / "Rasch" in 1721 in Skjerstad, Bodø, Nordland, Norge. Anna (daughter of Peder Nielsen Schjelderup and Inger Hartvigsdatter, "Schjelderup") was born in 1676 in Skjerstad, Bodø, Nordland, Norge; died in 1741 in Rørstad, Sørfold, Nordland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
1688 ?

Died:
1751 ?

Laurentia married Eiler Bertelsen Kongel in 1708. Eiler was born in 1665; died in 1750. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1700, Haderslev, Jylland, Danmark; Prest.

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 04 Sep 1731, Vår frelsers kirke, Oslo domkirke, Oslo, Norge; Gudmor Mad. Anthonj Brinchmans.

Notes:

Event-Misc:
Fadder for Procurator F.Lerche og Kirstine Hansdaater Hiertums barn: Hans. Her kalt Mad. Anthonj Brinchmans.

Dorothea married Antonius (Anthoni) Brinchmann on 30 Jun 1710 in Kristiania, Oslo, Norge. Antonius (son of Johann Brinchmann and Catharina, "Brinchmann") was born about 1646 in Schleswig-Holstein, Tyskland; died before 04 Mar 1740 in Kristiania, Oslo, Norge; was buried on 04 Mar 1740 in Vår frelsers kirke, Oslo domkirke, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 31 Jul 1720, Statsbygda, Rissa, Indre Fosen, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest.
• Occupation: 1740, Statsbygda, Rissa, Indre Fosen, Sør-Trøndelag, Norge; Prost over Fosen.

Notes:

Occupation:
Michael Stub etterfulgte Hans Petersen Arentz som sokneprest til Statsbygda, og giftet seg også med sin forgjengers enke, Susanna Schreuder.

Presten hadde i de tider avgjørende innflytelse på almuens opplysning, både i åndelig og bokelig henseende. Arentz ettermann, Michael Stub skriver herom i 1743 i innberetning til København blant annet:

Indvaanerne her ere temmelig fredsommelige, faa eller ingen Processer føres mellem Bønder, ey heller ere de opsætsige imod Øvrigheden, naar man undtager, at de endnu ej har faaet ind i Hovedet med gode at ville contribuere noget til det høy fornødne Skolevæsen, hvortil dog deres Fattigdom erstørste Aarsag...

Hvad deres Tilstand i det aandelige angaaer, da ere der kuns ganske faa, som jo ere boglærde. Den største Deel har og Bibler, Postiller, Psalmeboger etc. i deres Huuse. De besøge og flittig Kirken, endskiønt deres Kirkevei er besværlig baade tillands og Vands. Man maa dog i alt dette, Desværre !tilstaae, at mange er vankundige, som man idelig har arbeyde nok med.

Det tørre og skadelige Opus Operatum, der er ligefrem Mennesket med fød, er haardt at udrydde, og ganske faa vide, hvad det er at tiene Gud i Aand og Sandhed. Vi sukke dagligen derover og hiertelig ønske, at der dog kunde engang udfindes tilstrekkelig middel til Skolevæsenets rette etablissement,uden hvilket vi komme ingen Vey med de vankundige især paa disse Steder, som ligge saa adspredte.

Michael married Susanne Ottosdatter Schreuder, "Arentz" / "Stub" on 16 Jul 1721 in Statsbygd kirke, Rissa, Indre Fosen, Sør-Trøndelag, Norge. Susanne (daughter of Otto Hansen Schreuder and Anna Jensdatter Schjelderup, "Schreuder") was born before 30 May 1675 in Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; was christened on 30 May 1675 in Nykirken, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; died in 1742 in Statsbygda, Rissa, Indre Fosen, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Michael married Anna Benedicta Jensdatter Hveding, "Stub" in 1744. Anna was born before 9 Aug 1721 in Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 9 Aug 1721 in Nidaros domkirke, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Anna married before 1754. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1730, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Tjener hos biskop i Nidaros, Eiler Hagerup.
• Occupation: 1743, Høyland, Sandnes, Rogaland, Norge; Sokneprest.
• Occupation: 1756, Arendal, Aust-Agder, Norge; Sokneprest.
• Occupation: 1773, Ribe, Esbjerg, Jylland, Danmark; Biskop i Ribe stift.
• Occupation: 1774, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Biskop i Bjørgvin.
• Occupation: 1778, Kristiansand, Vest-Agder, Norge; Biskop i Agder og Telemark.

Notes:

Occupation:
I 1730 ble han tjener hos Eiler Hagerup som var biskop i Nidaros. Her fikk han også undervisning av Hans Hagerup de Gyldenpalm (1717–1781), den senere amtmann i Kristiansand.

Eiler tok navnet Hagerup mens han studerte teologi i København og tok magistergraden i 1740.

Occupation:
Eiler ble dr.theol. 5.oktober 1774.

Eiler married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: Bef 1731, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; Eksamen i 1731.
• Occupation: Aft 1731, Trondheim, Sør-Trøndelag, Norge; 3die Lectie-Hører i Throndhjems Skole.
• Occupation: 26 Jul 1737, Støren, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Residerende kapellan. Bosted Skaarvolden.
• Occupation: 27 Apr 1753, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest.
• Residence: Bef May 1775, Grøtte, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge
• Occupation: 21 Jun 1775, Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; Sokneprest til Ørkedalen.

Notes:

Christened:
Faddere bl. Morten Leuch og Collett og Mad.Collett.

Occupation:
.
Avskrevet i 1959 etter originalt håndskrevt manuskript av sønnesønnen, tollkasserer Christopher Brinchmann, ca.1850. Hefte av 5 sammensydde kvartark:

...Gaarden Skaarvolden i Størens Præstegjeld paa hvilken Gaard min Farfader Hans Brinchmann fra Aarene 1737 til 1753 boede som dengang residerende Capellan i Størens Menighed.

Occupation:
I Singsåsboka står det nevnt at det i 1760 ble bygget en - Kirkestue for Almuen - og at sokneprest Brinchmann leverte gratis tømmer fra sitt Mensalgods.

Under en visitas av biskop Gunnerius i 1764 svarte ungdommen godt for seg, og de virket godt opplyst, for almuen som var samlet i et stort antall.
Samme sier biskopen i 1772.

Det var ordnet slik at soknepresten fikk 6 ort i skyss og natthold for sine turer til anneksene.

Husmennene i Singsås klaget til Stiftamtmannen over at sokneprest Brinchmann krevde mere - høstdags Arbeide - enn han hadde lov til, og de fikk medhold. Soknepresten kunne ikke tilsi flere til arbeid på prestegården enn strengt tatt nødvendig. Det måtte settes opp manntall over husmenn og -kvinner, og det skulle føres opp hvor mange han trengte hvert år.

Sokneprest Brinchmann søkte avskjed i 1775, da han ble sokneprest til Orkdal.

Gerh. Schønning skrev endel reiseskildringer fra sine reiser rundt om blant Norges bygder.
Om Sokneprest Hans Brinchmann i Holtålen skrev han:

Ved min Ankomst til Holtaalens Præstegaard 1773 17/7 blev jeg sat i temmelig Forundring, af at se, hvad jeg her saa høit oppe blandt Bjergene ikke havde formodet att se, en smuk og af Hr. Brinchmann ret artig anlagt have, besat med adskillige Blomster, som her havde vant sig til at taale Kulden og det haarde Klima, saasom Gyldenlakker, som nu stode i fuld Flor, men havde staaet den hele Vinter ude i Haven; desuden Abrod Lychnis, Negliker, Busk-Negliker, Blaaklokker, Keiserkroner og flere.
I Haven stod desuden en Hob sibirske Æbletrær, der alle vare Affødninger af tvende, som her først vare nedsatte, samt en Del Ribs-, Kirsebær- og Solbærtrær, foruden alleslags her brugelige Haveurter og Rødder, som stode her ret skjønne; men Sukkerærtene i Blomster.

I Singsåsboka nevnes det i tillegg at havebruket også omtales i 1768 i Det Kongl. N. Videnskabers Selskabs skrifter.

Residence:
Sokneprest Hans Brinchmann kom til Orkdal i 1770-årene for å begynne sin prestegjerning fra Grøtte, som var prestegården.

Om Grøtte kan man fortelle følgende:

Gården Grøtte, eller Grjotar (som den er kalt i Heimskringla), ble prestegård tidlig. Den er nevnt flere ganger i kongesagaene, og gården synes å ha hatten sentral beliggenhet i Orkdal. En sentral rolle synes gården å ha hatt etter at bygda hadde tatt til seg kristendommen. Hit ble barna båret til dåp, og her skulle de døde gravlegges.Kirkesoknet ble en tid også kalt etter gården -Grytingar sokn.
Det ser også ut til å ha vært tingsted for soknet. I 1800 var Grøtte en del av et sameie med flere gårder, og utgjorde 4.043 mål.

Før den nye presten Brinchmann holdt - synfaring - på gården 22-23.mai 1775, var det allerede i 1774 påpekt at hestestallen var rotnet, og bygda ble pålagt 79 riksdaler for å få stallen istand for den daværende presten Ole Ross. Han var død og avløst av Brinchmann i mai 1775, og istandsettingen av stallen var fortsatt ikke startet. Den nye presten ble da tilkjent 333 riksdaler til denne istandsettingen, herunder medregnet 133 riksdaler fra almuen, og 50 riksdaler for borgstugu. Krangelen kom igjen for retten, som tidligere.

Gården Geitbuan, under Kvammen, er også nevnt eiet av sokneprest Brinchmann (iallefall som et bruk under prestegården). Halvt spann av Geitbuan ble solgt på auksjon i 1789, nesten ni år etter Brinchmanns død, for 400 riksdaler til Anders Engelsen, som ble den første selveieren på gården.

Under folketellingen i 1801 bodde Ane Cath. Bernhoft, 81 år gammel, på Engen i Orkdal. Hun er husmoder, og Præsten Hans Brinchmans enke har pension.

Hennes ugifte datter Agatha, 38 år, bor der.
Hændes brordatter, Suse Brinchmann (28 år og ugift), likeså.

Occupation:
I 1775 fikk Orkdal ny sokneprest, Hans Brinchmann, (1775-1780) og senere sønnen Christopher Bernhoft Brinchmann (1780-1799).
I alle fall var Hans ingen undermålsprest. Ved prostevalget i 1770 ble han karakterisert som en meget habil mann til prosteembedet, og den skarpe prost Steenbuch gir han i 1776 vitnemål som ein duelig og nidkjær mann.

Men Hans Brinchmann var 63 år da han kom til bygda. Han hadde da sete i det harde og frostnæme Haltdalen omkring 20 år, var i ringe økonomiske kår, hadde hatt en stor barneflokk og mye motgang. Han hadde kosta 2 sønner frem til prester, og hadde i tillegg den store sorg at den eldste, som var personellkapellanen hans, ble fradømt både kappe og krage. Heller ikke andre sønnen satte noe merke etter seg det en kan se.

Det eneste kirkelige fremskrittet ble gjort i 1794. Kapellangarden Sveeggen, som etter tradisjonen ingen kapellan skal ha bodd på fordi garden var for avsides og tungvint, ble solgt, og halve Gjesvål kjøpt i steden. Før hadde kapellanene bodd snart her, snart der. Nå ble det, for noen år, slutt på denne flakkingen, til fordel både for bygda og prestene.

Died:
I bygdeboka for Orkdal, under Svorkmo, står det nevnt at sokneprest Brinchmann brådøde i sakrestiet på verkskirken på Svorkmo.

Fra Gløersens Dødsfall i Norge:

brinchmann, - hans, spr. orkedalen, t der før 5/1 1781.

Hans married Anna Catharina Bernhoft, "Brinchmann" on 27 Jun 1739 in Støren kirke, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge. Anna (daughter of Christopher Andersen Bernhoft and Agnethe Jørgensdatter Beyer, "Bernhoft") was born on 29 Sep 1720 in Horg, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; was christened on 29 Sep 1720 in Horg, Haltdalen/Holtålen, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge; died on 29 Mar 1801 in Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge; was buried after 29 Mar 1801 in Orkdal, Orkland, Sør-Trøndelag, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Buried:
Begravelse i Bykirken av Antoni Brinchmanns barn Gunhild Marie Antonisdatter.

Notes:

Christened:
I Oslo Domkirkes kirkebok for 1719 er familienavnet skrevet Brenchman. Her er det under January Maaned Anno 1719 ført opp i dåpsrubrikken:

Antoni Brenchman og Dorothea Stubes barn Antoni, fad. Christen g..., Hogne Mathiessøn, Mada. G...s, Mad Hogne Matiessøn, Anne Lisbet Brenchman.

Buried:
Begravelse i Bykirken av Antoni Brinchmanns lille barn.

Susanna married Jacob Schavland before 1788. Jacob was born on 25 Jul 1716 in Beitstad, Steinkjer, Nord-Trøndelag, Norge; died on 16 Jun 1788 in Mandal, Vest-Agder, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]