Other Events and Attributes:

• Education: 1851, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Elev ved Levanger borgerskole.
• Confirmation: 25 Sep 1853, Alstadhaug kirke, Levanger, Nord-Trøndelag, Norge; Det står at Johannes var født på Stavern i Alstadhaug.
• Education: 20 Sep 1858, Stavanger, Rogaland, Norge; Telegrafskolen. Uteksaminert som Telegrafist af 1ste Klasse (karakter 12,2 av 15).
• Occupation: Bef 1861, Veblungsnes, Rauma, Møre og Romsdal, Norge; Telegraffunksjonær.
• Occupation: Bef 1864, Tønsberg, Vestfold, Norge; Telegrafist/telegrafbestyrer.
• Occupation: Abt 1870, Tønsberg, Vestfold, Norge; Bistilling som formannskapssekretær i kommunen.
• Occupation: 1870, Tønsberg, Vestfold, Norge; Bistilling som redaktør i Tønsberg Blad.
• Occupation: 1875, Tønsberg, Vestfold, Norge; Telegrafist & Skibsreder.
• Residence: 1875, Tønsberg, Vestfold, Norge; Logerende i forts. af Kongegade 270.
• Occupation: 1880, Haugesund, Rogaland, Norge; Telegrafbestyrer.
• Event-Misc: 12 Sep 1880, Avaldsnes, Karmøy, Rogaland, Norge; Gudfar for sin nevø Sofus Kristian Reitan.
• Event-Misc: 1882, Bømlo, Hordaland, Vestland, Norge; Oppdaget gull på Bømmeløy.
• Occupation: 16 Mar 1882, Haugesund, Rogaland, Norge; Bestyrer og Formand af Haugesunds Trankompagni.
• Residence: 1885, Haugesund, Rogaland, Norge; Strandgaden 2den.
• Event-Misc: 17 Sep 1887, Haugesund, Rogaland, Norge; Forlover ved sin datter Karens bryllup.
• Event-Misc: 2 Apr 1888, Haugesund, Rogaland, Norge; Fadder for sin datterdatter Aslaug Blomberg.
• Event-Misc: 9 Aug 1888, Drøbak, Frogn, Akershus, Norge; Johannes var blant søkerne til Postexpeditør- og Telegrafbestyrerstilling.
• Occupation: 1892, Kristiania, Oslo, Norge; Telegrafbestyrer. Fuldm(ektig). Rigstelegr(ist).
• Residence: 18 May 1892, Kristiania, Oslo, Norge
• Event-Misc: 11 Apr 1898, Uranienborg kirke, Oslo, Norge; Faddere for sin sønnedatter Eva Reitan.
• Residence: 1899, Kristiania, Oslo, Norge; Underhaugsveien 7, 2.etasje.
• Occupation: Bef 04 Apr 1899, Kristiania, Oslo, Norge; Drev eget firma.
• Event-Misc: 22 Oct 1899, Gamle Aker kirke, Oslo, Norge; Gudfar for sin sønnesønn Egil Reitan.
• Residence: 1902, Kristiania, Oslo, Norge; Schultzgate 18, 2.etasje.
• Residence: 4 Oct 1904, Kristiania, Oslo, Norge; Rosenborggaten 12, 2.etasje.
• Residence: 1910, Kristiania, Oslo, Norge; Hjelmsgate 2 B.

Notes:

Education:
Levanger borgerskole var ny i 1851, og startet lørdag 12.januar dette året. Førstelærer Balchen skriver i sin årsrapport i Amtstidende 30.juni 1851 at - dette første Halvaar har baaret preg mere af en Forberedelse end en Begynnelse.

Alle barn, som skulle opptas som elever ved skolen, skulle ha foreldre eller verger bosatt i Levanger by, eller fra omegn (andre steder) som skolelokalet og andre forhold tillot.

De almindelige Skolepenge for hvert Børn udgjøre 12 Speciedaler aarlig i de tre øverste Klasser, 8 Speciedaler i nederste Klasse samt 6 Speciedaler i Staveklassen.

Skoleferierne ere, foruden de almindelige Søn- og Helligdagersferier, 14 Dagers Juleferier, 7 Dagers Påskeferier, 4 Dagers Pintseferier og 4 Ugers Sommerferier samt enkelte andre Fridage efter de i Reglementet nærmere givne Bestemmelser.

Blant registrerte drengebørn i 1851 finner vi blant skolens første 62 elever (25 pigebørn og 37 drengebørn), 11,5 år gamle Johannes Reitan.

Skolen var for begge kjønn, men jentene fikk et pensum og en undervisning som ikke bragte dem like langt som guttene i teoretiske fag.

Første eksamen som det finnes melding om er i 1852. De 3 klassene som da var i gang hadde eksamen i:

Forberedelsesklassen:
Regning, forstandsøvelse, håndarbeide, lesing, religion, skriving og tegning.

Drengeklassen:
Norsk stil, tysk stil, norsk, tysk, naturlære, tegning, skriving, regning, historie og geografi, religion og matematikk.

Pigeklassen:
Regning, håndarbeide, skriving, naturlære, religion, norsk stil, tegning, norsk, tysk og historie og geografi.

Et omfattende eksamensreferat var karakteristisk for skolen. Alt foregikk i full offentlighet.

Løverdagen den 31. Juli om Eftermiddagen kl 3 blive Elevernes Charakterer oplæste og Skoleaaret sluttet paa en høitidelig Maade.

Egne eksamenssanger ble laget. Disiplinen var hard, og det var en tradisjon med offentlig overhøring (på kirkegulvet).

Kilde:

Levanger historielags småskrifter: Levanger borgerskole: En pionerskole i Nord-Trøndelag, av Per Anker Johansen 1988.

Education:
Johannes Reitan tilhørte et av de første kull av telegraffunksjonærer her i landet, og gjennomgikk Telegrafskolen i Stavanger.

Han var blant seminaristene som ble uteksaminert 20.september 1858.

Fra Aftenbladet 27.september 1858:

Stavanger den 20de September. Ved den her i disse Dage afholdte Examen for Telegrafister er 14 Elever udexaminerede, nemlig som Telegrafisteraf 1ste Klasse...

Her nevnet Seminarist Johannes Reitan med oppnådd karakter 12,2. Høyeste karakter var 15.

Etter skolen tjenestegjorde han i Romsdalen.

Occupation:
Etter å ha tjenestegjort i Romsdalen, kom Johannes Reitan til telegrafstasjonen i Tønsberg i 1861.

Johannes ble i 1880 forfremmet til telegrafbestyrer i Haugesund.

Occupation:
Fra Norsk presse gjennom 200 år. Allverdens aviser. Utstilling i Universitetsbiblioteket 30-9 til 9-10 1960, av Norsk Presseforbund, Norske Avisers Landsforbund i samarbeid med: Universitetsbiblioteket og A/S Narvesens Kioskkompani:

Tønsberg Blad ble grunnlagt i 1870 av boktrykker H.J. Hansen med redaktør telegrafist Johannes Reitan.

Da Tønsberg Blad så dagens lys 3.august 1870 hadde det som undertittel - Avertissementsblad for Byen og Omegn - og som utgiver sto M. Hansen og som trykker J.P. Hals.
Avisens grunnlegger var Hans Jürgen Magnus Hansen fra Plön i Holsten, og avisen utkom første gang på hans 41-årsdag. Han hadde fått borgerbrev som bokbinder og trykket snart avisen selv også (fra 12.august 1871).

Det kan ikke være rett at Hansen bare hadde telegrafist Johannes Reitan ved siden av seg i redaksjonen gjennom avisens 2 første år. Ved siden av sin stilling som telegrafist var Johannes Reitan også formannssekretær i Tønsberg, og var dermed avskåret fra å legge noen personlig aggressivitet for dagen i lokalpolitiske spørsmål. Man merker i noen redaksjonelle innslag på det politiske plan som verken kan skyldes den unge Reitan eller den fredsommelige Hansen i skrivemåten.

Som nevnt hadde Johannes Reitan bistilling som formannskapssekretær i Tønsberg, og derved kunne han skaffe avisen førstehånds kommunestoff og orientering om kommunens anliggender. Dette bærer Tønsberg Blad snart tydelig preg av.
Det kan ikke sees at han noensinne trådte frem under navn i bladet, og det har ikke vært mulig å utpeke han som forfatter av noe polemisk stoff i det hele tatt.
Man står sannsynligvis overfor en pliktoppfyllende og dyktig offentlig funksjonær, lojal og uklanderlig i sin ferd.

Bare noen få nummer etter oppstarten inneholder avisen et inserat med oppfordring til utgiveren om å vie byens indre anliggender særskilt oppmerksomhet, og å gi påtale, råd og vink til - Politivæsenet, Brandvæsenet, Veivæsenet, Havnevæsenet - og dem som ellers måtte trenge det. Innsenderen tilføyer at hvis han ikke er feil underrettet, så er det nok ganske sterk misnøye med flere av disse - hersens Væsener - og særlig anbefaler han brannvesenet til grundig behandling.

Redaksjonen svarer i samme nummer at den nok vil interessere seg for byens anliggender, men det er tydelig at redaksjonen ikke finner innsenderens omtale av - vesener - berettiget. Den vil tvert imot rose de menn som forestår byens forskjellige anliggender. Vanskelighetene skyldes den anstrengte økonomien, og gjelder i høy grad både brann- og vannvesenet.
Den redaksjonelle replikk er tydelig preget av kommunalt syn, og dette er ett av de få tilfeller, som temmelig tydelig peker hen på den fungerende formannskapssekretær Johannes Reitan som avisens talsmann. De kommunale anliggender og andre lokale saker blir gjenstand for regelmessig orientering og behandling i avisen, men gjennomgående i lojalitet overfor kommunens ledelse og i fordragelighet overfor de - hersens Væsener.

Occupation:
Johannes Reitan betegnes som formannskapssekretær i Tønsberg kommune, men sannsynligvis har han vært assistent, idet H.G. Wang først trådte tilbake fra sin formannskapssekretærstilling i 1877-1878.

Residence:
Familien i Tønsberg i 1875:

Johannes Reitan og hustru Hanna Marie Reitan, samt barna Karen Nikoline Reitan og Ole Nikolaus Reitan.

De hadde en Tjenestepige, Henriette Hansdatter født 1855 i Tønsberg.

Hanna Maries brødre, ugift Contorist Oscar Hytten og ugift Skibskaptein Markus Hytten, er logerende på samme adresse.

Occupation:
I 1880 gikk Ole Amundsen Norshuus av som stasjonsbestyrer av telegrafen, og bestyrerstillingen ble overtatt av Johannes Reitan.

I 1892 ble Johannes avløst av Dorius Amandus Lied.

Event-Misc:
I 1882 ble det oppdaget gull på Bømlo. Finnerne var telegrafbestyrer Johannes Reitan og telegrafist Andreas Hansen fra Haugesund og skolelærer og telegrafist Rasmus Bødal fra Bremnes. De fant gullet mes de lette etter kobber, og det nye funnet vakte oppsikt og førte til livlig virksomhet. Skjerpefeberen gikk som en farsott over distriktet og fram til 1885 ble det anmeldt over 1.000 anvisninger på gull og andre metaller bare på Bømmeløy, heretter kalt Gullkysten.

Skolelærer Bødal hadde funnet kobberkis 12.mai 1881 i utmarken på gården Uren i Bremnes herred på Bømmeløy. Han trådte i forbindelse med de ovennevnte 3 andre navngitte personer, og de satte i gang forsøksdrift i Storhaugens Grube.
En dag året etter, i 1882, som telegrafist Hansen arbeidet ved gruven, og nettopp hadde kløyvet en stein med kobberkis, la han merke til at steinens 2 deler fortsatt hang sammen. Det viste seg at det var rent gull i steinen.
Ingen av de 4 interessenter var kapitalsterke, og måtte ha assistanse, så de henvendte seg til firmaet Smith & Thommesen og til den mineralogiske ingeniør John Daw jr., som hadde drevet Bøilstad Kobberverk. De inngikk interessentskapskontrakt 5.desember 1882 og 12.mars 1883. Den 10.mai, 12.oktober og 31.desember 1883 ble det inngått kontrakter med grunneierne som solgte hele utmarken og sin rett til gruvene og utbyttet derav for i alt kr. 10.400,-.

Forsøksdriften som firmaet forskutterte viste bra resultat og forhåpningene var store. En sten som ble sendt til England høsten 1883 viste seg å inneholde gull for over kr. 1.600,-. Den engelske interessen ble vekket, og 24.november 1883 solgte interessentskapet gullgruvene og eiendommene på Bømmeløy til John Henry Murchinson i London. Forutsetningen var at han skulle søke å danne et stort gruveselskap, hvilket lykkes.
Av gullet som ble funnet ble det blant annet laget en prektig ring til kong Oscar 2., og med hans tillatelse fikk selskapet navnet The Oscar Gold Mining Company Limited, London. Selskapet ble stiftet med en aksjekapital på 75.000 pund, fordelt på aksjer á 1 pund.

Det norske interessentskapets utlegg utgjorde:

Kjøpesum til grunneiere (januar 1884): Kr. 10.400,-.
Til forsøksdrift m.m. (november 1882-juli 1883): Kr. 13.300,-.
Til juridisk assistanse (juni 1886): Kr. 1.000,-.

De 4 opprinnelige interessenter bar tilsammen 3/6 (altså hver kr. 3.088,-), Smith & Thommesen 2/6 (kr. 8.233,-) og hr. Daw1/6 (kr. 4.115,-).
Hertil kom for Smith & Thommesendiverse utlegg til salgsprovisjon (september 1886 til hr. Murchinson kr. 1.800,-) og reiseutgifter (kr. 1.018,-), og for hr. Daw halvparten derav. Firmaets samtlige utlegg utgjorde således kr. 10.000,-, og hr. Daws utlegg kr. 5.000,-. For firmaets vedkommende kom hertil utlegg for preferanseaksjer (oktober 1885) 300 pund eller kr. 5.400,-.

I salgssum skulle interesseselskapet ha 17.500 pund i kontanter og 17.500 pund i aksjer.
Kontantene ble utbetalt terminvis, og fordelt således:

Bødal, Reitan, Hansen og Nøkling, hver kr. 31.690,-, tilsammen 27/60: Kr. 126.760,-.
Smith & Thommesen 22/60: Kr. 103.286,-.
John Daw jr 11/60: Kr. 51.643,-.

I nettofortjeneste fikk således hver av de 4 opprinnelige interessenter kr. 28.600,-, Smith & Thommesen kr. 87.900,-, og hr. Daw kr. 46.600,- i kontanter.
Aksjene kom hertil:
Bødal 1.969, Nøkling 1.969, Reitan 1.969 og Hansen 1.968. Tilsammen 7.875 aksjer.
Hr. Murchinson i kommisjon 1.200, Smith & Thommesen 5.583 og hr. Daw 2.792.
Tilsammen 9.625 aksjer.

The Oscar Gold Co. overtok gruvene 1.januar 1884, og begynte driften i april samme året med et belegg på 74 mann. Hovedgruven (Storhauggruven eller Oscar gruven) var da 20 meter dyp. Driften ble stadig utvidet og flere gruver kom i drift. Gjennomsnittlig arbeidsstokk var i 1884-1885 på 100 mann.

Det var imidlertid vankeligheter med betalingsterminen 1.oktober 1885, da de gamle interessentene skulle hatt en termin på 3.000 pund, men fikk bare 2.000 pund, og da Smith & Thommesen måtte skyte til 300 pund som preferanseaksjer. Situasjonen forverret seg følgende vinter og vår, og slekapet måtte stanse våren 1886, da selskapet manglet kapital til å fortsette driften og til å betale den resterende del av kjøpesummen 8.450 pund.
Det gikk mot mulig oppløsning og rekonstruksjon av selskapet.

I juni 1886 ble det i Kristiania etablert en ordning hvor selgeren ga avkall på 1.950 pund av salgssummen, og at selskapet skulle rekonstrueres under navnet The New Oscar Gold Mining Co. De gamle aksjene skulle ombyttes med nye, og fordeles noe annerledes. Det nye selskapet ble dannet således at de gamle aksjer ble stående, og at nye aksjer ble tegnet for 25.000 pund. Aksjekapitalen var dermed på 100.000 pund.

Ingen av aksjene hadde noensinne gitt utbytte, og i mars reiste Smith til London for å selge dem. Det lykkes han å oppnå 1/6 pund, altså circa kr. 3,- per aksje, og 11.mai 1887 fant sluttoppgjøret sted med remisse:

Bødal, Nøkling, reitan og Hansen hver kr. 5.900,-, tilsammen: Kr. 23.600,-.
Smith & Thommesen: Kr. 16.700,-.
Hr John Daw jr, Åmdal verk: Kr. 8.350,-.

Omtrent 10 år senere, i 1896, fant en ny rekonstruksjon sted. Den dypeste gruven var nesten 150 meter dyp, og omtrent 100 mann arbeidet i den. Så ble driften helt nedlagt.

Kilde:
Handelshuset Thommesen-Smith, av Olav Anton Aalholm, utgitt 1983.

Occupation:
Annonse i Karmøysundposten 21.mars 1882 offentliggjør at Haugesuns Trankompagni er opprettet - for Fangst af Haakjærring paa Ishavet og Trankogning paa Island. Det nystertede selskapet skulle ha - sit Kontor her paa Stedet og bestyres af Johannes Reitan som Formand - og ble innført i firmaregisteret for Haugesund 17.mars 1882.

I 1883 deltok galeas Isafold og jakt Fremad på havkalv- og håkjerringsfangst ved Island. Fremad var på 26 tonn og tilhørte Haugesund Trankompani, bestyrer Johannes Reitan.

I 1885 ble jakten Fremad dansk eiendom.

Residence:
Familien i Haugesund 1885:

Telegrafbestyrer Johs. Reitan og hustru Hanna Marie Reitan.

Barn (født i Tønsberg):
Karen Nikoline Reitan, f.1867.
Ole Nikolaus Reitan, f.1870.

Tjenestepige Bertha Evensen, f.1858, Jelse.

Event-Misc:
Ifølge annonse i Stavanger Amtstidende 9.august 1888, var Telegrafbestyreren i Haugesund, Johannes Reitan, blant søkerne til Postexpeditør- og Telegrafbestyrerstillingen i Drøbak.

Occupation:
Fra 1892 forfremmet til telegraffullmektig i hovedstaden, og senere vaktsjef.

Johannes Reitan fungerte gjentatte ganger og ofte i lengere tid som telegrafinspektør i Kristiania distrikt, og han hadde tillittsverv såvel i som utenfor etaten.

I 1908 feiret han 50-års jubileum i Telegrafvesenets tjeneste, og han ble berømmet såvel for sin plikttroskap og dyktighet, som for sin rettlinjede karakter.

Fra dødsfallsmeldingen i Morgenbladet 27.juni 1911:

I sine forskjellige Stillinger ydet han et udmerket Arbeide, som skaffet ham hans Overordnedes udelte Anerkjendelse.

Residence:
Det bor mange i dette Vaaningshuset i 3 etasjer med 13 leiligheter. I 5 av leilighetene er det 4 værelser og kjøkken, 1 leilighet har 3 rom og kjøkken, og 7 leiligheter har 2 rom og kjøkken.

Blant de som bor her finner vi i 2.etasje:

Telegrafbestyrer Johannes (Johs) Reitan, født i Skogn i 1839.
Hans hustru Hanna Marie, født Hytten, født i Tønsberg i 1847.

Datterdatter Astrid Blomberg, født 1888 i Haugesund.

Tjenestepike er Anna Svendsen, f.1874 i Sverige.

Disse er registrert både i den kommunale folketellingen omkring 31.desember 1899, og i den landsomfattende folketellingen i 1900.

Occupation:
Firmaet syntes å ha blitt eiet sammen med Alf Frantzen.

I bekreftelse datert 4.april 1899 skriver Johs. Reitan:

Für die richtige Abrechnung für das meinem Sohn, Herrn O.Reitan... der Firma Frantzen & Reitan... übertagen vom... Herrn C.Ludwig Dressel... garantire ich für einem Betrag bis Kr. 5.000,00 Fünf Tausend Kroner.
Christiania, 4.april 1899
Johs Reitan.

For å få et innblikk i hva de drev med:

Brev à 19.april 1899, til Henriksen, Konnerudkollen pr Drammen:

Fra mine tidligere Forbindelser i England er fremkommet Forespørgsel om jeg kan skaffe Kobbergruber. Min Søn har anbefalt mig at henvende mig til Dem, som Eier af de gamle Konnerudgruber...
I den anledning tillader jeg mig at forespørge om Deres Gruber er disponible... De kunde tenke Dem at ville stille for et eventuelt Salg... beder jeg Dem velvillig tilsende Karte over Feltet...
Johs Reitan, ...bestyrer.

Sønnen Ole følger opp senere for deres engelske forretnings-venner for overtakelse, som han skriver 27.april:

...maa vi have grubene fast paa haanden for mindst 1/2 aar à 9 mdr... først reise hid for at besiktige grubene og saa danne selskab til overtagelse af disse... Da jeg 19 ds telefonerede med Dem forstod jeg Dem derhen, at De vilde give os den fast paa haanden for 1 aar. Skulde De ikke ville haandgive grubene for mindst 1/2 aar beklager vi meget at have foraarsaget Dem saa meget bryderi. I modsat fald bede vi Dem... meddele hvem der sist eiede grubene, hvorfor de blev nedlagt, samt om mulig kobbergangens bredde... og bedes De da eventuelt opgive de nøieste betingelser ved et muligt salg...

Residence:
I den kommunale folketellingen som ble holdt i hovedstaden omkring 31.desember 1902 er telegraffuldmægtig Johs Reitan, hustru Hanna Reitan og barnebarnet Aslaug Blomberg registrert boende i 2.etasje.

Bygården består av 12 leiligheter fordelt på 4 etasjer. Det er 4 leiligheter med 4 værelser og kjøkken, og 8 leiligheter med 3 værelser og kjøkken. I disse leilighetene bor det i alt 46 personer.

Det er en ny kommunal folketelling året etter. De 3 personene i Reitan-familien står her nevnt med en tjenestepike, Hilda Nilsen (f.1877).

I alt bor det 50 personer på denne adressen omkring 31.desember 1903.

Residence:
Omkring 31.desember 1905 ble det holdt en kommunal folketelling i Kristiania. I Rosenborggaden 12 registreres det 43 beboere fordelt på 9 leiligheter i denne 3 etasjer høye bygården.

Husfar og telegraffuldmægtig Johannes Reitan, husmor Hanna Marie Reitan og deres datterdatter elev Aslaug Blomberg, samt en tjenestepike, Johanne Kristine Carlsen (f.1884 i Fredrikstad), er registrert boende i 2.etasje til venstre.

Det nevnes at Johs, Hanna og Aslaug bodde her for 1 år siden også.

En ny kommunal folketelling ble gjennomført omkring 1.februar 1907. Da bor det 39 personer i Rosenborggaden 12.
Vi finner de samme 3 personer i Reitan-familien. Det opplyses at de flyttet hit fra Schultzgate 18 den 4.oktober 1904.
De har den samme tjenestepiken som tidligere.


Residence:
I 1910 bor Pensionist Johannes Reitan og hustru (H)Anna Marie Reitan i Hjelmsgate 2 B i Kristiania.

Hos dem bor også deres datterdatter, Midlertidig Kontorassistent hos Grosserer F. C. Balling, Aslaug Blomberg, født 29.februar 1888 i Haugesund.

De har også en tjenestepike tilhørende denne adressen, ugifte Agnethe Johannesen, f.16.desember 1891 i Ringsaker.

Died:
Bostedsadresse ved død: Hjelmsgate 2 B. Døde av Bronchit chronica.

Søndags morgen kl.6 den 25.juni 1911 døde Johs Reitan.

Som sønnen Ole skriver i et brev den 28.:

St.Hansaften blev min far saa syg, at vi forstod han ikke havde mange dage igjen at leve...
Søndags morgen kl 6 den 25 ds døde min far, og da nu min mor ingen anden har at holde sig til end mig, er hun allerede flyttet hjem til mig.

Fra dødsannonsen i Aftenposten lørdag 1.juli 1911:

Min kjære Mand, vor Far og Svigerfar og Bedstefar Telegrafbestyrer Johs. Reitan døde stille og fredfuldt idag 72 Aar gammel.
Kria. 25.Juni 1911.
Hanna Reitan, født Hytten.
Karen Blomberg, født Reitan, Otto Blomberg.
Ole Reitan, Livy Reitan, født Hoff.
Barnebarn.

Begravelsen foregaar paa Vestre Gravlund Lørdag 1ste Juli Kl.2.

Buried:
Etter begravelsen skrev familien i Aftenposten den 4.juli 1911:

Hjertelig Tak for al Deltagelse. Johs. Reitans Efterladte.

Johannes married Hanna Marie Hytten, "Reitan" on 03 Jun 1866 in Tønsberg, Vestfold, Norge. Hanna (daughter of Ole Hansen Hytten and Necoline Lovise Lorentzen, "Hytten") was born on 31 Jul 1847 in Tønsberg, Vestfold, Norge; was christened on 29 Aug 1847 in Vår frue kirke, Tønsberg, Vestfold, Norge; died on 22 Dec 1932 in Oslo, Norge; was buried on 28 Dec 1932 in Vestre gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 3 Apr 1921, Gamle Aker kirke, Oslo, Norge; Faddere for sin sønns datter Karen Margrethe Blomberg.
• Residence: 1927, Oslo, Norge; Enkefru Karen bor i Sofienberggaten 2A, 1.etasje.
• Residence: 1933, Oslo, Norge; Pilestredet 48B, 1.etasje.

Notes:

Christened:
Faddere var Madame Nikoline Hytten (mormor), Konen Thrine Kristiansen, Økonom Ole Hytten (morfar), Garver Carl Lorentzen og Faderen.

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten 18.mai 1937:

Vår elskede mamma, vår svigermor og vår bestemor Karen Blomberg født Reitan sov stille inn idag.
Oslo, 15.mai 1937.

Aslaug Blomberg.
Signe og Karl Halvorsen.
Johannes og Else Blomberg.
Maia og Bjarne Sørum.
Astrid Relander Blomberg.
Barnebarn.

Dagen etter, den 19.mai, er det tillagt i annonsen:

Begravelsen foregår på Vår Frelsers gravlund torsdag 20.mai kl. 13.45.

Karen married Otto Bertrand Rylander Blomberg on 17 Sep 1887 in Haugesund, Rogaland, Norge. Otto was born on 1 Mar 1864 in Kristiania, Oslo, Norge; was christened on 24 Jul 1864 in Vår frelsers kirke, Oslo domkirke, Oslo, Norge; died on 28 Mar 1925 in Ullevål sykehus, Oslo, Norge; was buried on 2 Apr 1925 in Vår frelsers gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: 2 Apr 1888, Haugesund, Rogaland, Norge; Gudfar for sin niese Aslaug Blomberg.
• Occupation: Bef 1898; Var yrkesfotograf i noen år før han gikk over i forretningslivet.
• Residence: 1898, Kristiania, Oslo, Norge; Agent.
• Residence: 11 Apr 1898, Kristiania, Oslo, Norge; Majorstuveien 4.
• Occupation: Bef 1899, Kristiania, Oslo, Norge; Disponent, handelsreisende (Christiania skofabrikk og Drammens skofabrikk) og ingeniør.
• Residence: 1899, Kristiania, Oslo, Norge; Sofies gade 15, 4 etasje.
• Residence: Bef 13 Sep 1902, Kristiania, Oslo, Norge; Rosenborggade 12, 2.etasje.
• Residence: 03 Apr 1903, Drammen, Buskerud, Viken, Norge; Øvre Storgade 53, deretter nummer 16.
• Anecdote: 14 May 1903, Drammen, Buskerud, Viken, Norge; Stjålet pipe.
• Residence: Bef 18 Oct 1904, Drammen, Buskerud, Viken, Norge; Øvre Storgate 74.
• Residence: 18 Oct 1904, Professor Dahls gate 17, Oslo, Norge
• Residence: 1913, Havna, Skåbu, Nord-Fron, Oppland, Innlandet, Norge
• Event-Misc: 29 Jan 1927, Garnisonmenigheten, Kristiania, Oslo, Norge; Forlover for sin datter Agnes når hun ble viet til Reinhold Ziegler.

Notes:

Occupation:
Fra adressebøkene i Kristiania:

1903, reisende Chr.a. Skofab.
1905, 1906 reisende Drammens Skofabr.

I et brev datert 27.mars 1899 skriver Ole Reitan til Axel Holmstrøm i Helsingfors:

...har jeg modtaget Deres meget venlige skrivelse og har jeg i anledning heraf sendt Dem melprøve no 1, som jeg haaber De har modtaget... tillader jeg mig sende Dem prøve af Professor Waages fiskemel i haab over, at De kan gjøre nogen forretning i den vare. Som De ser af medfølgende brugsanvisninger kan se er det ren fisk, der kun er brøvet vandet og med tilsetning af dette faar man igjen fisken lige frisk. Det er saaledes en concentreret - næring - der bruges ombord i skibe, paa expeditioner, hvor det gjælder om at have meg en næring forenet med liden vægt. I de indrelandsdele, hvor fisk er vanskelig at faa fat paa vil det ogsaa være af stor nytte.
Hvis jeg kommer østover til sommeren kommer jeg antagelig at sælge det i Rusland. Tror De forresten at forholdene i Finland bliver saa .....at det gaar an med fordel at reise der...

Prisene paa fiskemelet er:

I løsvægt i Tønde à ca 80 kilo netto netto netto Kr 2.50 pr kilo netto incl. fad.
Prisen i Boxer à 1/2 kilo Kr. 175,00 pr 100 Boxer
Prisen i Boxer à 125 gr Kr. 65,00 pr 100 Boxer.
Prisen i Boxer er -20% rabat f.o.b. Christiania...

Ole Reitan nevner at han - blev saa grundig snydt i min forretning... medens jeg var i Finland saa jeg arbeider noksaa tungt for tiden.

Han skriver også om en konkurs, Stevenson & Corvie Leith and Bones, hvor han tapte hele provisjonen for 1898, men han synes det er synd å klage så lenge han er frisk. Denne saken kom opp i - Christiania Byret - skriver han til Scott i Edinbourgh 5.august.

I senere brev går det fram at Ole er ingeniør, og driver med salg av gruver, bl.a. salg av gruvene ved Langø ved Kragerø til ingeniør Bergmann i mai 1899.

I brev til Erik i Ekersund datert 20.juni samme år forteller han videre:

...Jeg har ventet paa resultatene af boringen, men for tiden er det ikke godt at gjøre forretning herinde, da folk er opskræmte af de siste dages begivenheter. Jeg har dog solgt en grube... siden jeg kom hjem og ligger i medforhandlinger om salget af nok en - faar nu se hvordan det gaar... Hjærtligste hilsener fra Din Ole.

Han hadde kontakter i Tyskland, Finland, Russland, Sverige, Sveits, Skottland, England og Frankrike vises det av korrespondansene hans.

Ole hadde også - endel vandfald med styrke fra 500-12.000 hestekræfter og beliggende i det sydlige Norges skovrige egne - som han skriver 21.juli 1899.

I september 1899 tilbyr Ole Reitan flere ting for en forretningsforbindelse i Zurich:

Fyrstikker:
Jeg har sat mig i forbindelse med eieren af patentet og kan De anse som afgjort ifølge hans utrykkelige løfte, at De kan dette paa haandenfor Kr. 10.000... Det er compositionen som er patentert, ikke fremstillingsmethoden, hvilket jo vil bevirke, at det er lettere at hemmeligholde.

Fiskemel.

Selskinn (Sælskind, raa saltede).

Oljer, til brug i garverier, grubelamper, smørelse af maskiner samt sæbefabrikationen. Prisen er Kr. 0.33 pr Kilo netto f.o.b. Kjøbmandskjør cash againstbill of lading.

Hvaloljer.

etc etc.

I samme brev ber Ole om agentur på vin:

Hvordan gaar det saa med vinen? Tror De at kunne skaffe mig agentur eller helst commisionslager af denne vare? Jeg skulde være taknemmelig for at modtage en prøve. Jeg bereiser aarlig hele Norge og eventuelt ogsaa Sverige, saa jeg vil kunne love en glimrende omsætning, saafremt kvalitet og pris viser sig at være i forhold til anden vare, som bringes i markedet.

I mars 1900 skriver han også en adresse under sin underskrift:

Sofies gate 15 IIII, i Christiania.

Denne brukte også hans kone Livy i brev på samme tid.

Samme måned bekrefter han i brev at han ved salg av fosser og gruber skal ha 5% av salgssummen i provisjon.

Senere nevnes også at han tilbyr skotøy, som agent for 2 norske fabrikker.

I desember 1901 holder de tydeligvis til i Rosenborggata 12 II, som han skriver under sin signatur.

I januar 1902 er adressen Helgesens gate 12, og Rosenborggata 12 II.

I april 1902 bekrefter Ole i et brev at han bor i Rosenborggata.

I brev til English Rubber Manufactories c/o The British Consulate General, Kristiania skriver Ole:

I have for several years been travelling over almost the whole Norway and Sweden. I am well introduced with the wholesaledealers and the greater retailers, so that I hope I should be able to sell a good deal of your goods, if these as well as the prices and conditions can compete with those of other manufacturies.
At present I am the sole agent for the Kristiania Skofabrik Ltd, Helgesens gade 12 in this city and the Fjeldsaa Filtfabrik Ltd. Flekkefjord (som han har korrespondert med lenge), to which manufacturies I beg to refer.
A leading American Rubber Manufactury has just offered their agency to me, but if you could make me quite as profitable an offer I should prefer an English agency to an American one, on account of the shorter distance.

Svar fikk han, for i mai 1902 skriver han til Chas Macintosh & Co i Manchester.

I brev av 6.november 1916 beskriver Ole seg som - reisende ved A/S De forenede Skofabrikker i Drammen - hvor han lønnes - med fast gage og provision af mit salg.

Ole skriver videre:

Mit reisedistrikt var i 1914 - kysten søndenfor Thjem, fabrikken var indtil januar 1914 representeret i Nordland ved et grossererfirma i Thjem.
I Paa forsommeren 1915 overtog jeg ogsaa reiserne i Nordland og fik fra 1/7 1915 et gagetillæg Kr. 500. p.a. Med den utvidede reiserute forøgedes mit salg og derved ogsaa min provision.

Residence:
Ved sønnen Egils dåp 22.oktober 1899 er adressen Sofiegd. 15.

Folketallet i Kristiania skulle registreres omkring 31.desember 1899. I Sofies Gade 15 er det 4 etasjer med 11 leiligheter, hvorav 9 av dem har 3 værelser, pigekammer og kjøkken, 1 har 1 værelse og kjøkken, og 1 har 1 værelse med bukk og kjøkken.

Familien Reitan bor i 4.etasje i dette leilighetskomplekset på denne tiden. De er:

Agent Ole Reitan og hustru Livy Reitan, samt barna Eva og Egil.

De har også en tjenestepike, Anette Martinsen, f.1871 i Svelvig, og en tjenestegutt, Thorvald Sørum, f.1884 i Kristiania.

Residence:
Familien Reitan har adress Rosenborg Gade 12 ved sønnen Haakons fødsel 13.september 1902.

I den kommunale folketellingen som ble holdt i Kristiania omkring 31.desember 1902, finner vi familien Reitan i 2.etasje i Rosenborggaden 12.
Ut fra beboelsesstatistikken består denne adressen av 9 leiligheter, 7 av dem har 4 værelser og kjøkken, mens 2 har 5 værelser og kjøkken. Det bor 57 personer her.

Familien Reitan består av handelsreisende Ole Reitan, hustru Livy Reitan og barna Eva, Egil og Haakon. Dessuten bor ugifte gartner Andrea Fleischer (f.1868) her, og de har også en en tjenestepike, Juliane Bergersen (f.1884).

Residence:
Livy nevner i sitt brev datert 31.oktober 1904 at de først bodde i Øvre Storgade 53, deretter flyttet de til nummer 16.

Anecdote:
Den 11.juni 1904 skrev disponent Ole Reitan til Styrelsen for Den norske Statskassa:

Den 14.mai 1903 blev af mig... Skulars(?) - pibe i cupeen mellem Tønsberg og Drammen. 14 dage senere erfarede jeg at den var fundet og indbragt til stationsmesteren i Drammen,... hvem jeg paa henvendelse vilde faa den utleveret.
Stationsmesteren fandt at piben var bogført som modtaget hittegods, men kunde i øieblikket trods eftersøgen ikke finde den, hvorfor han bad mig komme igjen om nogle dage.
Da jeg atter indfandt mig fortalte han, at piben var forsvundet - antagelig stjaalet af en, der var godt kjendt paa kontoret sagde han.
Sagen blev av jernbanen overgivet politiet, uten at dette kunde finde hverken piben eller tyven.
Efter gjentagende at have henvendt mig saavel skriftlig som mundtlig til den herværende stationsmester og driftsbestyrer fik jeg vedlagte skrivelse fra driftsbestyreren...
Jeg forlangte som erstatning af jernbanen Kr. 18,- for den bortkomne pibe, men... afslag.
...haaber jeg at denne ærede styrelse ikke undlader at undersøge sagen og forholdene ved Drammens station af den grund.
Driftsbestyrelsen grunder sit afslag paa at piben var efterglemt, og at banen intet ansvar har for saadane sage, men efterat piben var indbragt af konduktøren, leveret til stationsmesterens varetægt og indført i dennes bøger, kan den ikke længer ansees som - efterglemt - men som fundet gods, hvilket finderen enten har at overlevere politiet eller være ansvarlig for lige overfor eieren...

Kravet til styrelsen var å få erstatningen utbetalt. Undertegnet med:

Ærbødigst O.Reitan. De forenede Skofabriker Drammen.

Residence:
Fra s.206 i Copi Bog funnet på Havna i Skåbu:

Kristiania 31-10-04.

Til Drammens Politikammer.

Undertegnede tillader sig herved at anmode om... at faa tilsendt Fraflytningsattest for min Mand, mig og vore Børn og vor tjenestepige. Familien flyttede fra Kristiania til Drammen 3de April 1903.. Øvre Storgade, Bragernæs), flyttede fra Drammen tilbage til Kristiania 18de Oktober 1904. Sidste bopæl i Drammen var... No.16 II, Øvre Storgade, nuværende Bopæl i Kristiania: Professor Dahls Gade 17 I.
Familiens Medlemmer er følgende:
Ole Reitan, Handelsreisende, født 18de Mai 1870 i Tønsberg.
Livy Reitan, Hustru, f. 3de Marts 1867 i Kristiania
Børnene:
Eva Reitan, f. 18de Dec.r 1897 i Kristiania.
Egil Reitan, f. 13de August 1899 i Kristiania.
Haakon Reitan, f. 13de September 1902 i Kristiania.
Agnes Reitan, f. 18de December 1903 i Drammen.
Tjenestepige: Hanna Gulbrandsen, f. 28de Mai 1881 i Sandviken.
Vedlagt følger Frimerke for Postforsendelsen af Attesten.
Ærbødigst Livy Reitan
Kristiania, Prof.Dahls Gd 17 I.

En kommunal folketelling fant sted i Kristiania omkring 31.desember 1905. I Professor Dahls Gade 17 bor det 32 personer fordelt på 6 leiligheter over 3 etasjer. De 4 familieleilighetene har 4 værelser og kjøkken, og betaler en årlig leie på 600 kroner. Det er også 2 kvistleiligheter med 1/2 kjøkken, som betaler 72 kroner i årlig husleie.

I 2.etasje bor blant annet forfatter Vilhelm Andreas Wexels Krag med sin familie.

Familien Reitan bor i 1.etasje og teller nå 6 personer:

Handelsreisende Ole Reitan, hustru Livy Reitan og barna Eva, Egil, Haakon og Agnes. Det opplyses om at alle barna er født i Kristiania, bortsett fra Agnes, som er født i Drammen. De har bodd her siden oktober 1904.

I samme etasje bor også ugift husbestyrerinde Ingeborg Flak, f.1873 i Egersund. Hun flyttet hit 26.oktober 1905.
Her bor også tjenestepike Olga Marthinsen, f.1880 i Kristiania.

Omkring 1.februar 1907 ble det holdt en ny kommunal folketelling i hovedstaden. Også under denne folketellingen bor det 32 personer i denne bygården, som eies av Ole Reitan.

Familien Reitan på 6 personer bor fortsatt i 1.etasje, og det opplyses at de flyttet hit den 18.oktober 1904, og at deres tidligere adresse var Øvre Storgate 74 i Drammen.

Det er også registrert 2 tjenestepiker hos dem, Olga Berthine Moe (f.1884 i Kristiania) og Ingeborg Gurine Thorkildsen (f.1867 i Stavanger). Begge 2 flyttet til Professor Dahlsgate 17 i 1906.

Familien til forfatter Krag bor fortsatt på samme sted.

Olivia bodde sine siste leveår i Professor Dahlsgate 17, sammen med sønnen Haakon og hans familie.

Residence:
I brev fra Ole Reitan, datert 9.november 1912, til Johs Risdal i Skåbu, nevnes det at Ole er blitt tilbudt å kjøpe Solbakken for kr.300,- (brev fra Johs den 2.).
Ole selv har da tilbudt Johs Risdal kr.200,- for Solbakken.
I og med at spriket mellom bud og krav var så stort skriver Ole at han derfor hadde fraskrevet seg Solbakken, og begynt å se seg om etter andre setre for seg.

I nevnte brev gir Ole så et nytt bud allikevel, stort kr.250,-, inklusive - den sprukne peis. Ole hadde besett eiendommen den sommeren, og i tilbudet oppgir han krav om at ingenting må røres av skog etc, samt at veirettighet fra bygdevei inngår. Jakt- og fiskemuligheter tiltalte han. Det var faktisk et krav; jakt- og fiskerettigheter, samt rettigheter til ved.

Tilbudet blir akseptert, og Ole Reitan starter planleggingen av byggingen av nytt hovedhus/hytte.

Anbud på byggingen ble hentet inn fra lokale byggere.Dette skulle komme på omtrent kr.3.000,-.

Byggingen startet i april 1913.

Den 27.mars 1916 skriver Ole Reitan at Solbakken var overdratt til Ole og Livy Reitans barn; Eva, Egil, Haakon og Agnes, for et par år tilbake.

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten 6.oktober 1931:

Disponent Ole Reitan min kjære, kjære mann og vår gode far døde inatt.
Oslo, 2.oktober 1931.

Livy Reitan.
Eva, Agnes, Egil og Haakon.

Begravelsen foregår fra kapellet på Vestre gravlund onsdag 7. ds. kl. 2 3/4.

Kisten føres fra hjemmet kl. 1.30, og de som ønsker å følge, er velkomne.

Buried:
Den 9.oktober har familien satt inn en annonse i Arbeiderbladet:

Hjertelig takk for all kjærlig deltagelse ved Ole Reitans sykdom og død.

Livy Reitan, Eva, Agnes, Egil og Haakon.

Ole married Olivia Jensine Hoff, "Reitan" on 28 Jan 1897 in Kristiania, Oslo, Norge. Olivia (daughter of Lauritz Elfred Hoff and Antonia Nilsine Marie (Antonie) Tjomsaas, "Hoff") was born on 03 Mar 1867 in Kristiania, Oslo, Norge; was christened on 26 May 1867 in Grønland kirke, Kristiania, Oslo, Norge; died on 20 Jul 1958 in Oslo, Norge; was buried on 25 Jul 1958 in Vestre gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 4 Apr 1904, Fagerborg kirke, Oslo, Norge
• Residence: 4 Jan 1919, Kristiania, Oslo, Norge; Hjemmet Gustav Jensens minne, Sporveisgaten 35.

Notes:

Residence:
Stifter og leder av hjemmet var stiftsprost ved Vor Frelsers menighet i Kristiania Gustav Margerth Jensen (1845-1922).

Ved innvielsen av hjemmets nye hus, Sporveisgaten 35, 1.desember 1892, talte stifteren og gir en del opplysninger om hjemmets begynnelse og formål:

Før hjemmets stiftelse hadde Gustav Jensen - ofte hatt leilighet til å se at der levde mange eldre damer i Kristiania, dels i vanskelige, dels endog i meget bekymringsfulle kår, og at det vilde være et gode om det kunde åpnes dem adgang til et billig hjem, hvor de f.eks. mot halvparten av den alminnelige pensonspris eller helst mindre, kunde nye et hjems, og mest et kristent hjems hygge og trygghet på sine gamle dager.

Høsten 1887 startet de opp i en leiet bekvemmelighet i Theresegate 24, hvor 5 gamle damer fikk sitt bosted.
Etter noen flyttinger endte de opp med et eget hus i Sporveisgaten 35 høsten 1892, hvor det per 1.desember 1892 hadde 21 gamle damer boende der.
Det beskrives som at damene har egne værelser, med store fellesrom til felles bruk.

Utdrag fra grunnregler for hjemmet:

1. Hjemmet er bestemt for eldre dannede kvinner i små kår. Det skal ledes i et privat kristelig hjems ånd uten preg av en offentlig stiftelse.

2. Vilkår for opptakelse var:
a. Å være over 50 år.
b. Ikke å eie mer enn høyst 15 kr/måneden over den til enhver tid fastsatte månedspris.
c. Å ha legeerklæring for ikke å lide av noen sykdom eller svakhet som krevde sykepleie.
d. Å ha et noenlunde vennlig sinn som ikke forstyrrer hjemmet.
e. Med få unntak å høre hjemme i Kristiania.

3. Hjemmet er økonomisk selvstendig og eier seg selv. Eiendommen er et 3-etasjes hus i Sporveisgaten 35, med innbo og hage, samt et mindre sykekassebeløp hvis renter bør anvendes til å hjelpe de mest trengende av hjemmets damer i sykdomstilfelle.

4. For værelse og alt i huset som i et fordringsløst dannet hjem betales omkring halvdelen, eller om mulig mindre enn halvdelen, av den til enhver tid i Kristiania alminnelige pensjonspris. Den er for tiden 30 kr/måneden. Tillegg for vask og lengere sykeleie.

Gustav Jensen tillegger - at Gud vilde velsigne hjemmet og at det måtte bli til hans ære hvem all ære tilkommer. Det største at det også må bli et hjem, hvor de som ferdes herinne, bor sammen i Gudsfrykt og fred og forenes i en felles trakten etter et evig hjem. Det gi Gud vår far i Jesu navn.

Hjemmet fikk navnet - Hjem for eldre damer - men kaltes daglig for Gustav Jensens gamlehjem. Hjemmet fikk raskt stor søkning fordi mangelen hersket på slike hjem. Damene fikk et godt hjem her.

I 1908 ble prisen forhøyet til 35 kr/måneden for nye medlemmer.
I 1902 ble sentraloppvarmingsanlegg installert, og i 1913 ble det innlagt elektrisk lys over alt.
I 1903 ble det innkjøpt et eldre Brødrene Hals-flygel til fellesrommet.
I 1904 sto huset nymalt, og i årene 1904-1908 ble det lagt linoleum i gangene, i salen og i kabinettet.
Hjemmet hadde sin hage med gressplen, blomsterbed, pæretre og terrasse, til stor glede for damene som satt der med sine håndarbeider, solte seg og drakk sin kaffe i det lille lysthuset i skråningen i bakgrunnen.
I løpet av siste halvdel av 1920-årene ble det innlagt elektrisk komfyr, elektrisk varmtvannsinnretning til kjøkken og bad.
I 1930 ble hjemmet underkastet en større oppussing, og det ble innlagt toalett (w.c.) i 3 etasjer, fra 2.etasje til 4.etasje, ny kloakk og hovedvannledning.

Hanna Marie Reitan og datterdatteren Astrid Blomberg ble samtidig opptatt ved hjemmet 4.januar 1919.

1.desember 1932 feiret hjemmet sitt 40 års jubileum, og dagen ble feiret med en større fest for hjemmets damer.

Som det er ventet og ønsket arter dagliglivet på hjemmet seg rolig. Den ene dagen følger den annen, sjelden avbrutt av begivenheter. Kjærkomment er sommerturene som bringer nye inntrykk fra land og sjø. De går også til forskjellige restauranter i omegnen. Det kan være møter i hedningemisjonen, som er holdt siden hjemmets oppstart, sjømannsmisjonen, andakt av presten, høytlesning, foredrag, musikk, sang i radio i spisesalen. Også vedmodige middager holdes ved dødsfall, oftest med avdødes pårørende som gjester, en tradisjonsrik sammenkomst som gis av den avdødes etterlatte midler, om de er tilstrekkelige til det. Da blir det holdt en minnetale om den avdøde av en eller flere, og alle reiser seg og tømmer et minnebeger. Ved alle høytider heises flagget, anskaffet i mai 1914, utenfor bestyrerinnens lille stue.
Alle tror at når de kommer på - hjem - skal en få så god tid, men her lappes og stoppes det, brev leses og besvares, aviser leses og visitter skal gjøres og tas imot.

Kilde:

Hjemmet Gustav Jensens Minne gjennem 55 år. Utgitt av hjemmets styre i Oslo 1942 ved Gustav Jensen.

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten 20.mars 1956:

Vår kjære søster, vår snille tante og min gode venninne Astrid Blomberg døde stille idag 17.mars 1956.

Signy, Karl.
Johannes, Else.
Maia, Bjarne.
Astrid.
Bodil.
Nieser og nevøer.
Alice Greve.

Dagen etter står annonsen på ny, med tillegget:

Begraves fra kapellet Vestre gravlund torsdag 22.mars 1956 kl. 12.

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1910, Kristiania, Oslo, Norge; Telegrafassistent (Rikstelegraf).
• Residence: 1913, Kristiania, Oslo, Norge; Bor hjemme hos foreldrene i Sofienberggaten 2A, 1.etasje.
• Occupation: 1923, Kristiania, Oslo, Norge; Reservefunksjonær ved Rikstelegrafen.

Signe married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 6 Jun 1917, Kristiania, Oslo, Norge; Toldopsynsmad for Staten.
• Residence: 1918, Kristiania, Oslo, Norge; Fredensborgveien 18, 1.etasje.
• Residence: 1923, Kristiania, Oslo, Norge; Bjergstien 3.
• Residence: 1927, Oslo, Norge; Bjerregaardsgaten 28B, 3.etasje.
• Event-Misc: 14 Aug 1951, Oslo, Norge; Feiring av 60-årsdagen.

Notes:

Occupation:
Kristiania (Oslo) jernbanetollsted:

Leiet tollopsynsmann 6.juni 1917. Konstituert tolloppsynsmann I fra 1.juli 1920. Beskikket tolloppsynsmann 6.april 1921. Konstituert tollbetjent 1.januar 1948. Avgang 31.mars 1949.

3 år på Middelskolen.

Kilder:

Norsk Tollkalender 1935. Utarbeidet av G. Haavie-Thoresen og A. Kirkeby. Oslo 1935.
Norsk Tollkalender 1942. Utarbeidet av Kristian Fauchald og A. Kirkeby. Oslo 1942.
Norsk Tollkalender 1953. Utarbeidet av O. Brelin og A. Kirkeby. Oslo 1953.

Residence:
Familien Blomberg i Bjergstien 3 i Gamle Aker er:

Johannes Reitan Blomberg og hustru Else Kathrine Blomberg, født 30.november 1898 i Nibe i Danmark. Deres datter er Karen Margrethe, født 15.desember 1920 i Kristiania.

Residence:
Under dagens navn 14.august 1951, står Johannes nevnt med bilde som 60 år idag, og adressen er Bjerregaardsgate 28.

Den 14.august 1961 står det en liten melding i Aftenposten i anledning Johannes' 70-årsdag. Hans adresse nevnes deri som Bjerregaardsgate 28, Oslo.

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten 8.mars 1965:

Min kjære mann, vår gode far, svigerfar og bestefar, vår bror og svoger 1.tolloverbetjent Johannes Reitan Blomberg døde fredelig idag.
Oslo, 6.januar 1965.

Else Blomberg.
Vesla, Knut.
Otto, Aud.
Jan, Bjørn, Anniken.
Signy, Maia, Astrid.
Karl.

Bisettes i Vestre krematorium, nye kapell, tirsdag 12.januar kl. 12.

Johannes married Else Kathrine, "Blomberg" about 1920. Else was born on 30 Nov 1898 in Nibe, Aalborg, Jylland, Danmark. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1910, Kristiania, Oslo, Norge; Lærling i mode (hatte) forretning.
• Occupation: 1918, Kristiania, Oslo, Norge; Telefonistinde.
• Residence: 1918, Kristiania, Oslo, Norge; Bor hjemme hos foreldrene i Sofienberggaten 2A, 1.etasje.

Maia married Bjarne Sørum before 1925. Bjarne was born on 1 Apr 1896 in Kristiania, Oslo, Norge; died on 31 Jul 1957 in Odda, Hordaland, Vestland, Norge; was buried after 31 Jul 1957 in Odda, Hordaland, Vestland, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Occupation: 1918, Kristiania, Oslo, Norge; Frk. telegrafistinde.
• Residence: 1918, Kristiania, Oslo, Norge; Bor hjemme hos foreldrene i Sofienberggaten 2A, 1.etasje.
• Occupation: 1923, Kristiania, Oslo, Norge; Telegrafasistent ved Rikstelegrafen.
• Residence: 1933, Oslo, Norge; Pilestredet 48B, 1.etasje.
• Residence: 1940, Oslo, Norge; Frøken Astrid bor i Løvenskioldsgaten 12, 3.etasje.
• Occupation: 1945, Oslo, Norge; Jobber ved Rikskringkastingen.

Notes:

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten 15.juni 1898:

Vor kjære lille Fridtjof, 2mdr. gammel, gik søndag 12 ds. hjem til Jesus.

Begraves 15 ds. 1 1/2 em. paa Nordre gravlund.

Karen Blomberg f. Reitan,
Otto Blomberg, postexpeditør.

Other Events and Attributes:

• Education: 1918, Kristiania, Oslo, Norge; Eksamen artium med hovedkarakter Meget tilfredsstillende.
• Occupation: Bef 1969, Oslo, Norge; Førstearkivar i Utenriksdepartementet.
• Will: 18 Sep 1969, Havna, Skåbu, Nord-Fron, Oppland, Innlandet, Norge

Notes:

Birth:
Foreldrenes bopel: Majorstuveien 4.

Christened:
Faddere var farmor Hanna Marie Reitan, Karen Marie Hoff, Andrea Fleicher, farfar Telegrafist Johannes Reitan og morfar Ingeniør Lauritz Elfred Hoff.

Education:
Fra Det kongelige Frederiks universitets matrikul for året 1918, under Den sproglig-historiske linje med latin står Eva Reitan nevnt med eksamen artium:

Eva Reitan ved Vestheim skole. Foreldre reisende Ole Reitan og Livy, født Hoff. Karakterer:

Norsk stil: Ng.tf.
Tysk skriflig: Tf.
Matematikk skriftlig: Tf.
Latin oversettelse: Tf.
Norsk: M.tf.
Tysk: M.tf.
Engelsk: M.tf.
Fransk: M.tf.
Latin: M.tf.
Historie: M.tf.
Geografi: M.tf.
Naturfag: M.tf.
Matematikk: Tf.

Hovedkarakter: M.tf.

Will:
Frøken Eva Reitan overdro sin 1/4 av eiendommene; Solbakken, gnr.201 bnr.6 og Solbakken II, gnr.212 og bnr.19 i Fron og hennes hytte, som hun hadde oppført på Solbakken, til broren Haakon Reitans barn, for hver sin 1/4 i skjøte datert 18.september 1969.

De som overtok var Eli Backe, Ole Reitan, Øivind Reitan og Jon Reitan.

Verdien av gaven ble satt til kr.27.000,-, hvorav eiendom kr.24.000,-, andel i inventar og løsøre kr.1.000,- og samme i hennes hytte kr.2.000,-.

Hun forbeholdt seg retten til å bruke eiendommen uten vederlag når hun ønsket det.

Skjøtet er signert av advokat Christian Rynning, samt medeiere i Solbakken og Solbakken II; hennes søsken Egil Reitan, Haakon Reitan og Agnes Ziegler.

Died:
Døde ugift.

Fra dødsannonsen i Aftenposten 20.desember 1984:

Vår alles kjære Eva Reitan døde idag.
Oslo, 18.desember 1984.

Erika Reitan.
Nieser og nevøer m/familier.

Bisettes i Vestre krematorium, nye kapell, torsdag 27.desember kl. 13.30.

Other Events and Attributes:

• Confirmation: 6 Dec 1914, Uranienborg kirke, Oslo, Norge
• Education: 1917, Kristiania, Oslo, Norge; Eksamen artium med hovedkarakter Tilfredsstillende.
• Education: Bef 1939; Bygningsingeniør fra den tekniske Høyskolen i Danzig (den gang i Tyskland).
• Residence: Bef 1951, Oslo, Norge
• Residence: 1954, Telemark, Norge; Hørte.

Notes:

Christened:
Faddere for Egil var Frue Ragnhilda Hoff, Frue Gina Hytten, Frøken Dagny Christiansen, Kaptein Julius Hoff, Agent Oluf Hytten og Telegraffulmektig Johannes Reitan.

Birth:
Foreldrenes bopel var Sofiesgate 15.

Education:
Fra Det kongelige Frederiks universitets matrikul for året 1918, under Den sproglig-historiske linje med latin står Egil Reitan nevnt med eksamen artium:

Egil Reitan ved Hallings skole. Foreldre handelsreisende Ole Reitan og Livy, født Hoff. Karakterer:

Norsk stil: Ng.tf.
Tysk skriflig: Ng.tf.
Matematikk skriftlig: Tf.
Fysik skriftlig: M.tf.
Norsk: M.tf.
Tysk: Tf.
Engelsk: M.tf.
Fransk: M.tf.
Latin: M.tf.
Historie: Tf.
Geografi: Tf.
Kemi, fysiologi, biologi: Tf.
Fysik: M.tf.
Matematikk: Tf.
Gymnastik: Ng.tf.

Hovedkarakter: Tf.

Residence:
I et brev skriver svigerinnen Erika at Egil har kjøpt et sted i Hørte mellom Gvarv og Bø. Han skal sette huset i stand og begynne virksomhet der. Det er verksteder i 1.etasje og beboelsesrom i 2.etasje.

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten 23.august 1982:

Min kjære far, svigerfar og Beppe Egil Reitan sovnet stille inn idag.
Oslo, 19.august 1982.

Erik, Elisabeth.
Cecilie.
Øvrige familie.

Bisettes i Vestre krematorium, nye kapell, torsdag 26.august kl. 13.30.

Egil married Annie Helene Wold, "Andersen" / "Reitan" before 1948 in Rådhuset, Oslo, Norge. Annie was born on 07 Oct 1907; died on 03 Jun 1978 in Oslo, Norge; was buried before 10 Jun 1978 in Vestre gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: 1918, Kristiania, Oslo, Norge; Student på Christiania Kathedralskole.
• Confirmation: 12 May 1918, Uranienborg kirke, Oslo, Norge
• Anecdote: 1919, Kristiania, Oslo, Norge; Redaktør sammen med Ernst Motzfeld i avisen til Hegdehaugen Gymnas.
• Anecdote: Abt Apr 1920, Kristiania, Oslo, Norge; Formann i gymnastsamfunnet ved Hegdehaugen Gymnas våren 1920.
• Education: Bef 21 Jun 1921, Kristiania, Oslo, Norge; Eksamen artium.
• Education: Aft Aug 1921, Kristiania, Oslo, Norge; Medisinstudent.
• Milit-Beg1: 1922; Infanterist 2.sanitærkompani og rekruttskolen.
• Occupation: 1 Jul 1928, Tromsø, Troms, Norge; Assistentlæge ved Tromsø sykehus i 1 år.
• Occupation: 1 Jan 1930, Bergen, Hordaland, Vestland, Norge; Kandidat (14 måneder) ved Bergen kommunale sykehus' røntgenavdeling.
• Occupation: Abt Dec 1930, Rikshospitalet, Oslo, Norge; Assistentlæge ved Rikshospitalets røntgen-radiumsinstitutt.
• Event-Misc: Abt May 1931, Universitetet, Blindern, Oslo, Norge; Tildelt Dr. Gereon Ludvig Mordts legat kr.500,-.
• Residence: Aft 1931, Oslo, Norge
• Occupation: Apr 1932, Stavanger universitetssykehus, Rogaland, Norge; Radiolog/Røntgenlege ved Stavanger kommunale sykehus og ved Rogaland fylkessykehus.
• Occupation: 1 Sep 1932, Bærum sykehus, Gjettum, Bærum, Akershus, Norge; Kandidat ved sykehusets medisinske avdeling.
• Residence: Abt 1933, Stavanger, Rogaland, Norge
• Occupation: 1 Mar 1935, Rikshospitalet, Oslo, Norge; Reservelæge ved Rikshospitalets radium- og røntgeninstitutt.
• Residence: 1938, Havna, Skåbu, Nord-Fron, Oppland, Innlandet, Norge; Reitans kommer hjem fra Skåbu.
• Occupation: 6 Jul 1938, Telemark, Norge; Røntgenlæge ved Telemark fylkessykehus.
• Occupation: 5 Sep 1938, Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus, Oslo, Norge; Overlege og sjef for røntgenavdelingen.

Notes:

Milit-Beg1:
Nr. 4021 Reitan var i infanteriet og tok rekruttskolen i 1922.

Eksempelvis under forøvelsene på rekruttskolen for Gevær (karabin) oppnådde Haakon under hovedskytingen:
- avstand 200 meter med anleggstilling l.m.st. på 4 skudd, 4 treff, hvorav 3 i første ring. Kravet var 4 og 2.
- avstand samme, anleggstilling l.u.st. på 4 skudd, 4 treff, hvorav 2 i første ring. Samme krav.

Oppnåelse under skyting på skoleskive, hovedskyting:
- avstand 200 meter, 3 skudd, anleggstilling l.u.st., 3 treff, 2 innenfor sirkel 2.
- avst. samme, 3 skudd, anl.st. kn.v.a.st., 3 treff, 1 innenfor sirkel 2.
- avst. samme, 3 skudd, anl.st. st.frih., 2 treff innenfor sirkel 2.

Deretter siste skyteøvelse igjen, omskyting, greide Haakon:
- kn.v.a.st.; 3 treff, en innenfor sirkel 2, deretter 2 treff, 2 innenfor sirkel 2, igjen.
- kn.v.a.st.; 2, 2, 3, 2.
- st.frih.; 3, 1, 3, 2.

Avstand 300 meter ble også brukt, samt skyting på figur. Haakons resultater sto til godkjent og god.

Kilde:
Håndbok for infanteristen for 4021 Haakon Reitan av 2.sanitær kompani.

Event-Misc:
Fra Aftenposten 29.mai 1931:

...Doktor Gereon Ludvig Mordts legats renter er av Det medisinske fakultet tildelt cand. mag. Haakon Reitan med 500 kroner til en reise for å studere kreft, røntgendiagnostikk og radiumbehandling...

Occupation:
Publisert følgende arbeider, Haakon Reitan:

Røntgenbehandling av artroser og spondyloser.
Tidsskrift f..D. n. lægefor.1938, nr.10.

Residence:
I et brev fra tante Louise Brinchmann, datert 13.september 1938, skrives følgende:

Forrige mandag kom altså Reitan sine tilbake. (mrk: fra Havna/Skåbu) Knut skulde jo ha begynt på skolen 1ste september, men så blev det altså ikke mulig å komme frem. Ingenting hørte vi jo heller, for det gikk jo ikke post, og brudd på telefonlinjen, som jo ikke er noe å skryte av på forhånd. Fru Reitan hadde forresten telefonert med overlæreren på Majorstuen, og Håkon fulgte Knut på skolen den første dagen, først til overlæreren og siden inn i klassen, og alle kameratene hadde klappet da han kom, og så måtte han fortelle om flommen. Jeg tenker han har lagt ut!

Hun fortsetter videre med:

Ole er tykk og god og brun, men Erika synes han er liten i forhold til Reinholdt. Men han ser ut til å befinne sig utmerket og er god og blid som altid. Han likte sig ikke riktig i byen til å begynne med, forresten, blev redd for sterke lyder som trikker og biler, han var jo ikke vant til slikt på Havna. Erika fortalte at Knut en dag sat med ham på fanget og sang gravalvorlig:
Aa dumpeli-dumpeli dusken, å sola skinner på slusken.

Occupation:
Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus (Akersbakken 27) åpnet 1938, og var spesialsykehus for pasienter fra hele landet med revmatiske sykdommer.

Fikk felles styre med Rikshospitalet 1994, fra 1995 slått sammen med Rikshospitalet.

Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus (OSR) var Nordens første revmatismesykehus. Sykehuset ble bygget og drevet av Oslo Sanitetsforening, den første pasienten ble mottatt 15. september 1938. Det var formannen i Oslo Sanitetsforening, Anna Dahl som startet det hele. Foreningen drev et elevhjem for sykepleiere i Akersbakken, tomten der var stor og der ble prosjektet realisert. Det var en felles innsats fra alle landets sanitetskvinner som bidro til at Norge fikk Nordens første spesialsykehus for revmatikere. Andreas Tanberg ble sykehusets første overlege, i 1963 overtok Erik Kåss denne stillingen. I 1966 ble Jan Pahle ansatt som revmakirurg. Kåss og Pahle utgjorde i nærmere en mannsalder et solid faglig tyngdepunkt i revmaomsorgen i Norge.

Den 1.januar 1962 inngikk sykehuset faglig samarbeid med Rikshospitalet, og ble med dette en universitetsklinikk, der sykehusets leger var ansatt ved Rikshospitalet og hadde Revmatismesykehuset som tjenestested. I 1966 ble et professorat i revmatologi knyttet til sykehusets overlegestilling.

Sykehuset var i 1970 Norges største spesialsykehus for revmatikere med 147 sengeplasser.Sykehuset tok på den tiden imot pasienter med komplisert sykdom fra hele landet, og skilte seg fra de øvrige spesialsykehusene i at 80-90% av pasientene led av betennelsesaktige revmatiske sykdommer, og et tilsvarende lavt belegg med pasienter med degenerative sykdommer.

Driften ble nedlagt 1.mars 2000, og ansvaret for pasientbehandlingen overført til de revmatologiske avdelingene ved Diakonhjemmet sykehus og Rikshospitalet.

Died:
Generelt sett i alle brev fra hustruen Erika gikk det frem at Haakon arbeidet veldig mye. Han holder stadig foredrag, har konsulentoppdrag for nye sykehus og avdelinger etc.

Det at Haakon Reitan arbeidet så mye og så intenst, var gjenstand for bekymring hos hustruen Erika:

..diverse tilstelninger med taler, og det tar jo alltid tid med forararbeide, ialfald for Haakon, og så blir han ustanselig satt til å holde fordrag, så når jeg hører det ordet, ser jeg rødt!, skrev hun i mars 1971.

Allerede 4.mai 1972 skrev Erikas søster Louise til søsteren Therese i Frankrike om Haakons første hjerteinfarkt:

Haakon ligger på Ullevål med hjerteinfarkt! Heldigvis er det et lett tilfelle, og legen er fornøyet med tilstanden, men allikevel. Erika siger hun har vært forberedt på dette de siste 2 årene, for han har jo brent lyset fra begge ender. Men det har vært et sjokk for henne - de hadde gått søndagstur på Bygdøy og var nesten hjemme, på hjørnet ved Berles skole, da han plutselig grep fatt i gjerdet og seg sammen på gaten. En forbipasserende dame, som antagelig kunde førstehjelp, løste opp i halsen og trykket forsiktig så han fikk pusten igjen med et gisp, og to unge gutte ringte efter ambulanse, som kom i løpet av ca. 10 min. Som sagt ser det ut til at alting går fint, men han er aldeles umulig - vil ikke ligge der de foreskrevne 3 ukene og vil ikke høre tale om sykepermisjon, men vi håper da at legene der oppe er strenge mot ham. Det er jo særlig byggearbeidene på revmatismesykehuset som plager ham, for det er han som greier opp der, for direktøren er mer forsker enn praktisk administrator.

Erika nevnte det i sitt brev á 12.mai til søstren Hanna Elisabeth, Vesla, som stelte for søsteren Therese som lå for døden i Frankrike:

Av Louise har du jo hørt om Haakons besvimelse, til å begynne med bagatelliserte han det jo fullstendig, men nu skjønner han nok at det var mer alvorlig. Men det går fremover med ham, nu får han sitte oppe 1 1/2 time 2 ganger daglig, og han har hatt besøk av Kåss og anleggsingeniøren flere ganger, så han er blitt beroliget med hensyn til byggevirksomheten på sykehuset, for det hvilte nok hardt på ham at det skulde gått no galt med den. Så jeg går i fast rute mellem Revma og Ullevål med papirer og tegninger.

Haakons død er også nedskrevet i hytteboka for Havna, hvor han døde.

Fra dødsannonsen i Aftenposten morgen 5.september 1973:

Vår kjære lege Håkon Reitan døde idag.
Oslo, 2.september 1973.

Erika Reitan.
Eli, Arne Chr.
Ole, Berit.
Øyvind, Rigmor.
Jon.
Barnebarna.

Bisettes i Vestre krematorium, nye kapell, mandag 10.september kl. 13.30.

Vennligst send ikke blomster til hjemmene.

Haakon married Erika Hiorth Brinchmann, "Reitan" on 05 Jan 1929 in Uranienborg kirke, Oslo, Norge. Erika (daughter of Christopher Bernhoft Brinchmann and Erika Wilhelmine Hiorth, "Brinchmann") was born on 24 May 1906 in Hønefoss, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge; was christened on 19 Aug 1906 in Hønefoss, Ringerike, Buskerud, Viken, Norge; died on 10 Jun 1998 in Smestad sykehjem, Smestad, Oslo, Norge; was buried on 18 Jun 1998 in Vestre gravlund, Oslo, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Education: 1918, Kristiania, Oslo, Norge
• Confirmation: 12 Dec 1920, Garnisonmenigheten, Kristiania, Oslo, Norge
• Event-Misc: 1952, Skutevik, Gumøy, Kragerø, Telemark, Norge; Agnes og guttene er nevnt som besøkende på Skutevik i 1952.

Notes:

Birth:
Foreldrenes bosted: Øvre Storgade.

Buried:
Bisatt fra Haslum krematorium, store kapell, mandag 26.januar kl.13.00.

Gravsted på Lesja.

Died:
Fra dødsannonsen i Aftenposten lørdag 24.januar 1970:

Vår inderlig kjære mor, bestemor og svigermor Agnes Ziegler døde fra oss idag.
Blommenholm, 20.januar 1970.

Reinhold, Aase.
Tor Harald, Lise.
Geza, Kamilla.
Barnebarn.
Øvrige familie.

Bisettelsen finner sted i Haslum store krematorium mandag 26.januar kl. 13.00.

Agnes married Reinhold Ziegler on 29 Jan 1927 in Garnisonmenigheten, Kristiania, Oslo, Norge. Reinhold was born on 3 Sep 1893 in Molde, Møre og Romsdal, Norge; died on 4 Nov 1964 in Blommenholm, Bærum, Akershus, Norge; was buried after 4 Nov 1964 in Lesja, Oppland, Innlandet, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Notes:

Birth:
Født på Kvinneklinikken.

Christened:
Faddere var farmors mor Hanna Reitan, farmor Karen Blomberg, farfar Otto Blomberg og grosserer Eivind Johannessen.

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: Abt Aug 1936, Oslo, Norge; Tante Therese på Oslobesøk.
• Anecdote: 1948, Oslo, Norge; Frognerrevyen.

Notes:

Birth:
Født i Stockholm ifølge farmor Livy Reitans notater i fødselsdagsboken.

Anecdote:
Knut opptrådte som forfatter av flere scener i revyen dette året.

Died:
.
Fra dødsannonsen i Aftenposten 10.januar 1949:

Vår kjære Knut døde i dag.
Oslo, 3.januar 1949.

Erika og Håkon Reitan.
Eli, Ole, Øyvind og Jon.

Bisettes i Det nye krematorium mandag 10.januar kl. 12.10.

Other Events and Attributes:

• Event-Misc: May 1949, Paris, Ile-de-France, Frankrike; Søsken og søskenbarn-treff i Paris.
• Education: Bef May 1951, Oslo, Norge; Gymnasiast på Frogner. Eli var russ i maidagene 1951.
• Education: Aft 02 Aug 1954, Oslo, Norge; Den kommunale husmorskolen.
• Occupation: Bef Nov 1955, Oslo, Norge; Jobb på Husfliden.
• Residence: Aft 04 Jan 1958, Professor Dahls gate 17, Oslo, Norge
• Residence: Aft 09 Apr 1964, Kolbotn, Oppegård, Nordre Follo, Akershus, Norge; Wessels vei 24.
• Event-Misc: Abt Jul 1982, Skutevik, Gumøy, Kragerø, Telemark, Norge; Eli og mamma Erika på Skutevik.
• Residence: Bef 1996, Gjettum, Bærum, Akershus, Norge; Ingeniør Hoels vei 46.
• Event-Misc: 25 Sep 2018, Havna, Skåbu, Nord-Fron, Oppland, Innlandet, Norge; Ole og Eli overdrar sine eierandeler til brødrene Jon og Øyvind.

Notes:

Education:
Høsten 1954 begynte Eli på den kommunale husmorskolen i Oslo.

Residence:
Her bodde de til de hadde kjøpt tomt på Kolbotn, og begynte å bygge huset sitt der. De flyttet fra Professor Dahlsgate 17 den 9.april 1964

Buried:
Bisatt fra Haslum krematorium/kapell. Gravsted på Vestre gravlund i Oslo.

Eli married Arne Christian Backe on 04 Jan 1958 in Uranienborg kirke, Oslo, Norge. Arne was born on 11 Sep 1928 in Eidsfoss, Hof, Holmestrand, Vestfold, Norge; was christened on 6 Jan 1929 in Eidsfoss, Hof, Holmestrand, Vestfold, Norge; died on 24 Feb 2007 in Bærum sykehus, Gjettum, Bærum, Akershus, Norge; was buried on 05 Mar 2007 in Haslum, Bærum, Akershus, Norge. [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]

Family/Spouse: Living. [Group Sheet] [Family Chart]

Living married Living [Group Sheet] [Family Chart]